Mannen i Theresesgate er den mest omtalte og promoterte podkastserien i NRK for tiden. Den er laget hos oss i Gyldendal, og viser med all tydelighet at GL mestrer fortellinger i alle formater.

Mannen i Theresesgate er historien om Rustam Louis Foss, som ble skutt og drept av politiet etter å ha løpt barbeint ute og truet forbipasserende med kniv den 9. november i fjor. Foruten sviktende psykisk helsehjelp viser serien at bak avisoverskriftene finnes en hel, sammensatt historie. Og, i dette tilfellet, et helt og sammensatt menneske.

De færreste eksterne vet at Gyldendal står bak både idearbeid, utvikling og produksjon av denne serien. Og mange gyldendøler er ikke klar over at, foruten Joachim Førsund og Ragnhild Jamtveit i lydredaksjonen, har serien hentet ressurser fra både GL- og GA-redaksjoner. Det er fint å konstatere at dette huset rommer så mye energi, kunnskap og fagkompetanse.

For selv om formatet er nytt, er podkast bare en annen måte å gjøre det vi allerede er gode på i Gyldendal – å skape og formidle historier, kunnskap, og samfunnsforståelse. Og dette er bare starten. Narrativt drevne podkaster skal både ta plass og utvikles hos oss framover.

Så hvorfor NRK? Jo, fordi rikskringkasteren er en fantastisk kanal for denne typen fortelling, og de er kjent for å kjøpe kvalitetsinnhold fra mange dyktige produsenter. Nå også Gyldendal. I framtiden skal vi også samarbeide med andre kanaler som egner seg for vårt innhold.

Harald Ofstad Fougner, som er eksekutiv produsent (intet mindre!) for Mannen i Theresesgate, lover flere spennende lydprosjekter, både fiksjonsfortellinger og fortellinger fra virkeligheten, som er i planleggingsfasen hos oss. Jeg kan ikke røpe noe foreløpig, men jeg lover at vi går en spennende lydfremtid i møte!

Hør Mannen i Theresesgate, og få med deg Joachim Førsunds foredrag på dagens kompetansefredag. Der skal han fortelle om sin unike tilnærming til sitt stoff, og hvilke fortellertekniske grep han bruker i sin formidling. Gled dere!

Riktig god helg,

Arne

Pandemiens slutt har ført oss med glede tilbake til en hverdag der vi er tilbake på jobb og har aktive, sosiale liv. Vi er også tilbake til den dertil hørende kamp om tiden. Vår samarbeidspartner, Røde Kors, merker at denne gleden over en travel og sosial hverdag har hatt utilsiktede konsekvenser for deres virksomheter. De mangler frivillige på mange aktiviteter nå, selv om behovet er stadig voksende.

Heldigvis kom jeg i prat med Anja Valstad Magnussen, som til daglig jobber som markedsansvarlig i Gyldendal Undervisning, men er også frivillige norsktrener i regi av Røde Kors. Og hun ville ikke vært den erfaringen foruten.

Norsktrening er ikke et norskkurs, men et lavterskel-tilbud for innvandrere som ønsker å bli bedre i muntlig norsk. Anja tilbringer to timer annen hver mandag med mennesker fra hele verden på Deichmann i Bjørvika. Deltagere blir delt inn i grupper på fire, med hver sin norsktrener, ut fra hvor mye norsk de kan, slik at man får snakket norsk med andre på sitt nivå.

Anja og de andre norsktrenerne har fått kortfattet, men god opplæring fra Røde Kors og har tilgang på hjelpemidler som spill, temakort og kart for å få samtalen i gang. Jeg tillater meg å sitere hennes svar da jeg spurte om hvordan hun opplever det å være frivillig: «Mandagene på Deichmann er mine aller beste dager!» Denne filmen viser at hun slett ikke er alene i denne vurderingen.

Derfor oppfordrer jeg dere, kjære medarbeidere, om å bli frivillig hos Røde Kors, enten lokalt der du bor, eller digitalt fra der du er. Røde Kors mangler frivillige på mange aktiviteter, spesielt rettet mot barn og unge. Digital Leksehjelp melder om for lav bemanning i alle fagområder. Norsktrening trenger flere samtaleledere som Anja, og Fellesverkene trenger trygge voksne som kan være til stede på kveldstid.

Les mer om tilbudene fra Røde Kors her, og meld deg inn som frivillig her. Da kan også du oppleve at dager med frivillighet er dine aller beste dager!

God helg,

Arne

Etter bare 6 ukers fartstid har Line Wesley-Holand kommet inn som en frisk pust i Gyldendalhuset med en bakgrunn og et fagfelt som ikke bare er tiltrengt, men som også passer vår organisasjon som hånd i hanske. Line er bærekraftsansvarlig for hele konsernet, med filosofi- og bærekraftsfaglig bakgrunn så vel som erfaring fra markedsføring og kommunikasjon.

Jobben hun skal utføre dreier seg hovedsakelig i å utfordre oss. Og Gyldendal liker å bli utfordret – men helst av noen som deler våre verdier, har forståelse for vårt samfunnsoppdrag, og som har god forståelse for hvordan disse står i samspill med våre forretningsområder.

Line, et litt naivt spørsmål: Vi har jo kommet godt i gang med vårt bærekraftsarbeid. Hvordan skal du hjelpe oss videre?

Jeg skal, som du påpeker, både utfordre virksomhetene, men også være en god lagspiller. Forankring og kompetansebygging er viktig. Hittil har jeg inntrykk av at bærekraftsarbeidet tas på alvor, men at det ikke er så godt integrert i den daglige driften – mye av jobben fremover vil bli å få på plass system og metodikk. Selv om vi setter egne mål med rapporteringsprosedyrer for Bærekraft skal dette ikke stå utenfor øvrige strategier, men integreres i forretningsstrategier. Vi må bygge faglig kompetanse om dette arbeidet sammen, i hver virksomhet, og på alle nivåer i organisasjonen.

Og hvilket forbedringspotensial mener du vi har?

Jeg ser med glede at Gyldendal har opprettholdt Miljøfyrtårn-sertifiseringen gjennom mange år, men at det fortsatt er en vei å gå når det gjelder et helhetlig klimaregnskap for konsernet. Dessuten bør deler av dette arbeidet løftes til et samarbeid for hele bokbransjen.

Forleggerforeningen vil i høst etablere Utvalget for lønnsom grønn omstilling i bokbransjen som skal både jobbe strategisk med temaet, og utvikle en verktøykasse for medlemmene. Dette arbeidet gleder jeg meg til!

Her på huset er jeg allerede i fin dialog med produksjonsavdelingen når det gjelder samarbeid med våre trykkerier. Der ser jeg at det har vært et godt fokus på klimautslipp og råvarer, men det gjenstår et dypere arbeid når det gjelder krav som stilles oss av Åpenhetsloven, som jeg for øvrig synes heller burde hete Menneskerettighetsloven for næringslivet, som den av flere omtales.

Gyldendal har jo allerede fått på plass en policy for bærekraftig forretningspraksis samt retningslinjer til konsernets leverandører der målet er å bli mer profesjonelle og trygge på at våre leverandørkjeder har god praksis som er i overenstemmelse med våre idealer, våre bærekraftsmål og vårt samfunnsoppdrag.

Det fine med å ha deg i denne stillingen er at du vet hva disse honnørordene faktisk betyr og hvilke tiltak som skal til for å nå våre mål. Når vi for eksempel ser at en leverandør ikke har god praksis i henhold til våre policy-krav, hva skjer da?

Avvik betyr ikke at vi kutter ut en leverandør med det samme. Det er viktig at vi i tillegg til revisjon for å avdekke avvik, har en tilnærming med sosial dialog for å utvikle og pushe leverandører i riktig retning. Vårt mål må være langsiktighet og trygghet for begge parter.

En slik holdning og et slikt arbeid krever trening og gode rutiner. Derfor er jeg glad vi nå har noen som er hundre prosent dedikert til dette. Målet er å løfte bærekraft slik at det står på lik linje med både vår økonomiske og kulturelle kapital.

Og apropos sistnevnte: Kan du som nyansatt gyldendøl fortelle hvilke bøker du leser for tiden?

Mine leseinteresser kretser også rundt dette temaet, og jeg gleder meg til å lese Maja Lundes siste bok, Drømmen om et tre, i klimakvartetten. Dessuten har jeg bestemt meg for å gjenlese Vår felles fremtid av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, ledet av Gro Harlem Brundtland i 1987. Utgitt av Tiden, forresten.

Og selv om du er et ekte bærekraftsmenneske, har du noen skjulte talenter som du ikke får brukt i jobben din?

Jeg er en såkalt supersmaker, og er følgelig utstyrt med ekstra mange smaksløker på tungen. Dermed kan jeg synes at rå laks smaker litt av grønne hasselnøtter. Dessuten er jeg er en skikkelig Yatzy-nerd med en personlig rekord på 609 poeng i Maxi-Yatzy.

Det er imponerende. Selv har jeg ikke over 589 i Maxi-Yatzy 😊 Jeg er veldig glad for å ha deg her hos oss i Gyldendal, og jeg gleder meg stort til å følge med på bærekraftsarbeidet vårt fremover.

God helg,

Arne

Gyldendal Akademisk har endret måten de jobber mot markedene sine de siste årene, og årets semesterstart er svært spennende for alle involverte etter to år med pandemi. Jeg tok en prat med den påtroppende konstituerte forlagsdirektøren, Anne Kathrine Aabel Vikanes, som i disse dager jobber med å videreutvikle strategi for forlaget.

Anne, jeg vet at du brenner for markedsfaget, og at du har vært pådriver for å endre måten vi møter markedene våre på. Kan du si noe om hva dere opplever der ute hos studentene og pensumbesluttere?

Så langt er det full fart i bokhandelen, og vi er så heldige å ha flest pensumposisjoner i landets universiteter og høgskoler.

Likevel er det vanskelig vite noe om boksalget etter pandemien, men vi tror at fremtiden består av analoge og digitale læremidler og e-bøker. Bruktbokmarkedet er spesielt stort i år etter to år med pandemi der det var vanskelig å selge brukte bøker. Nå er det mer kontakt studentene imellom og bruktboksalget øker.

Andre tendenser spiller også inn. Vi ser at studentantallet øker, og det er flere voksne studenter i jobb der ute fordi mange tar nye eller tilleggsutdanninger. Samtidig som at studentøkonomien totalt sett blir vanskeligere. Mange sliter med høye mat- og strømpriser og bor i et presset utleiemarked.

Du er nylig blitt konstituert som forlagsdirektør. Hva gleder du deg mest til de neste månedene?

Jeg skal ivareta den gode arven etter min forgjenger, og jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med de redaksjonelle miljøene og de digitale teamene. Sammen med ledergruppa og alle våre dyktige ansatte skal vi fortsette å kontinuerlig utvikle strategien, og gjennomføre de planene vi allerede har. 

Jeg er stolt av at vi har en flat struktur med korte beslutningslinjer i Akademisk, og min jobb er å tilrettelegge for at vi skal lykkes.

Riktig lykke til med arbeidet, Anne. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

God helg,

Arne

Jeg fikk være på medlytt hos Kundesenteret i forrige uke, og det var en øyeåpner. For mens vi alle kan si Vi er Gyldendal, slo det meg at denne gjengen her – De er Gyldendal, de!

Kollegaene våre på kundesenteret snakker, mailer og chatter med brukerne våre hver eneste dag, og vet hvor skoen trykker i Skole-Norge. Før jeg inntok plassen min blant dem var jeg spent fordi Gyldendal har flere brukere av både digitale og analoge læremidler enn noen gang før ved skolestart. Jeg forventet et synlig stort arbeidspress med dertil hørende kaos, og med mye armer og bein.

Men nei da. Jeg kom til en avdeling preget av ro der alle hadde full oversikt. De hadde tid til å ta seg av meg, tid til å reflektere over svarene de ga til brukerne, og ikke minst tid til å hjelpe hverandre.

Porteføljeverdien og antall produkter og kompleksiteten i dem har økt enormt, men antall henvendelser til kundesenteret er redusert med over 30%! Dette skyldes fokus og nye arbeidsmetoder og tanker om hva et kundesenter kan være.

For dersom du trodde at en slik jobb i hovedsak er preget av rutinearbeid, kan jeg forsikre om at det er det absolutt ikke. Fordi kundesenteret har en tett kobling til markedsavdelingene, redaksjonene og teknologimiljøene, kan de formidle beskjeder direkte til den som sitter med kompetanse og ansvar. Brukerne opplever derfor er at deres problemer løses en gang for alltid mens man er i dialog med oss.

Dette gjelder stort sett tekniske utfordringer, men jeg opplevde også at en elev påpekte en feil i innholdet i et undervisningsopplegg, og det ble korrigert umiddelbart. Kundesenteret oppleves derfor av våre brukere som svært dynamisk og handlekraftig.

Selv møtte jeg et miljø preget av et stort engasjement for brukerne våre, imponerende kunnskap om produktene våre, og en uttalt ambisjon om å bidra til at tjenestene våre skal bli enda bedre. Mirja Weston og hennes medarbeidere har rett og slett skapt en kultur der all får kjenne på gleden av å løse problemer hver dag, noe som gir næring til arbeidsengasjementet. Og det merkes!

Et slikt engasjement og mestringskultur får ringvirkninger fra brukere helt ned til utviklermiljøene våre: Elevene føler at det nytter å si ifra, kundesenteret slipper å svare på ting mer enn en gang, og tjeneste- og produktutviklere opplever at de får den informasjonen de trenger slik at de kan foreta endringer til glede for brukerne. For vi skal jo ha Skole-Norges aller mest fornøyde brukere.

Takk til Kundesenteret for en hyggelig arbeidsdag der jeg lærte mye. Jeg tror at flere ville ha stort utbytte av å tilbringe noen timer med denne fine gjengen, og oppfordrer flere til å ta kontakt og be om å få komme på medlytt!

Riktig god helg,

Arne

I forrige uke mottok tusen førsteårs-studenter på Det humanistiske fakultet ved UiO sitt eget eksemplar av Jan Grues Hvis jeg faller. Hvorfor? Jo, fordi fakultetet ønsker å fremme leselyst og konsentrasjon, samtidig som det vil være et felles referansepunkt som kan bidra til inspirerende samtaler og sosialt fellesskap blant studentene etter to år med pandemi.

Jeg tok en prat med Gunn Enli, prodekan for studier og utdanning og professor i medievitenskap ved HF. Her er et utdrag av samtalen vår:

Hei Gunn! Kan du fortelle om pilotprosjektet Hele HF leser og tankegangen som førte fram til det?

Fakultetet ønsket å inspirere til lesing av lengre tekster, både fordi det er en viktig forutsetning for læring og en nødvendig ferdighet for studentene våre, og fordi det kan være en kilde til glede og utvidelse våre perspektiver. Vi har alle erfart at konsentrasjonen vår er truet av digitale forstyrrelser, og at det kan være krevende å konsentrere seg. Derfor valgte vi en papirbok som alle kunne få under studiestartuken, og vi har lagt opp til tre forskjellige typer fellesaktiviteter rundt denne: Vi skal ha ha forfatterbesøk for å få dypere innsikt i teksten og temaet den tar opp. Vi skal også ha en lese-uten-mobil-kveld der alle får testet sin utholdenhet i å lese uten avbrytelser. Og til slutt skal vi ha lesesirkel på tvers av fagene i tillegg til fagspesifikke opplegg der studentene analyserer boken og trenes i akademisk lesing og skriving.

Hvorfor valgte dere akkurat denne boken?

Vi ønsket en bok som kunne inspirere våre studenter og samtidig være et utgangspunkt for faglige diskusjoner i undervisningen. Vi ønsket et tema og en tekstlig tilnærming som blant annet åpnet opp for filosofiske spørsmål omkring hva det vil si å være menneske i vår tid. Mangfold er et strategisk mål for fakultetet vårt, så perspektivene i boken er veldig relevante for oss. I tillegg ønsket vi en bok som kunne appellere bredt, og som var skrevet av en samtidsforfatter som kunne være tilgjengelig for noen av aktivitetene våre. Hvis jeg faller oppfylte alle våre kriterier og er en perfekt utgivelse for vårt formål.

Skal si dere leverer på samfunnsoppdraget deres! Gyldendal har lignende strategiske mål som en del av bærekraftstrategien vår. Vi har også et uttalt ønske om å samarbeide mer med andre samfunnsaktører. Dette prosjektet, der vi har fordelt kostnadene mellom oss, står fjellstøtt når det gjelder våre egne mål om å fremme lesing, samfunnsdeltagelse og en opplyst offentlig samtale, slik Ytringsfrihetskommisjonens nye utredning heter.

Ja, regjeringen har lovet en egen leselyststrategi, så dette pilotprosjektet blir forhåpentligvis ikke enestående. Så langt har det blitt møtt med begeistring hos studenter og kollegaer i fagmiljøene. Aktivitetene rundt Hvis jeg faller avsluttes før jul, så da gjenstår evalueringen.

Jeg synes det er et forbilledlig prosjekt. Det er offensivt, kreativt, og svarer på en reell utfordring som mange har. Jeg skulle ønske at flere utdanningsinstitusjoner gjorde noe lignende. Vi vil gjerne være med på flere slike prosjekter!

God helg,

Arne

Etter en drøy uke med særdeles vellykkede presselanseringer hos Tiden, Kolon og Gyldendal Litteratur, er det all grunn til både å gratulere med veloverstått og ikke minst å glede seg til en spennende og innholdsrik bokhøst – et ord som Anne Cathrine Knudsen en gang sa var enda finere enn både sommersol og silkeføre.

Hamsunsalen har vært svært godt besøkt av begeistrede bokfolk denne uken. Siste forlag ut var Gyldendal Litteratur med gårsdagens velregisserte presentasjon av et mangfold av titler i alle sjangre. Opplesninger fra Trude Marstein, Therese Johaug, Jenny Jordahl og Annie Ernaux (!), samt en lyttebit fra Joachim Førsunds nye podkast om Rustam Louis Foss, bidro til at litteraturen kom tett og godt på de mange tilhørerne i en tettpakket sal.

På onsdag kalte Bjørn Aagenes tekstene til Cecilie Løveid for uendelig varierte. Det samme kan sies om både prosaen og lyrikken som ble presentert på bok-Norges kanskje mest sjarmerende pressekonferanse, eller rettere sagt, Kolons litterær minifestival. Her var det opplesninger av blant andre Steinar Opstad, Gunnhild Øyehaug, debutanten Lene Berg og Øyvind Berg.  Men først ut var Tiden med presentasjoner av forfattere som Jens M. Johansson, Gaute Heivoll, Ida Hegazi Høyer, Rebecca Wexelsen og Øyvind Vågnes. Herrejemini, det er mange bøker å glede seg til.

Årets bokhøststart sammenfaller med presentasjonen av Ytringsfrihetskommisjonens utredning denne uken. Utredningen har tittelen En åpen og opplyst offentlig samtale. Og det er dette, kjære kollega, som både er målet og meningen med alt vi driver med.

En åpen og opplyst offentlig samtale er nettopp det Salman Rushdie har villet bidra til. Det har kostet ham dyrt i flere tiår, og i forrige helg ble han angrepet på bestialsk vis for sine ytringer. I kjølvannet av dette er det viktig at vi kollektivt bidrar til en åpen og opplyst offentlig samtale; at vi jobber kontinuerlig med å bidra til at meningskorridoren i våre utgivelseslister og på våre plattformer blir så bred som mulig.

Høstens lister lover godt. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

God helg,

Arne

Innerst inne i alle voksne mennesker sitter et lite barn som skal begynne på skolen i august, sa tidligere kollega, forfatter og kritiker, Janneken Øverland. Det kan vi alle kjenne på fra tid til annen.

For spenningen før skolestart er noe vi alle har til felles; elever, foreldre, og ikke minst, lærere. Noen gruer seg, andre gleder seg og, ikke minst, kan alle kjenne på den sitrende følelsen av å stå på terskelen til noe nytt.

GUs markedsavdeling har i disse dager en større kampanje gående der de virkelig viser at de skjønner seg på både forventningspresset og gleden som elever og lærere står i akkurat nå. Den heter Vi er klare! Der bys det på tips, inspirasjon, råd og veiledning som skal lette på den heftige planleggingsjobben som hele skole-Norge står overfor gjennom skolestarten.

Jeg tok en prat med kampanjeansvarlig Marthe Jakobsen for å få litt innsikt i hvilket arbeid som ligger bak en slik kampanje, og hva GU håper å få ut av det.

Men først, Marthe, kan du fortelle hvilke utfordringer lærere står overfor, og som dere ønsker å hjelpe dem med i denne hektiske tiden?

Skolestarten er en hektisk tid for lærerne. Vi prøver å hjelpe lærerne med klasseledelse,en økende digitalisering, og innføring i nye læremidler. Vi har, som i fjor, satt opp gode informasjonsartikler hvor vi har samlet alt de trenger for å komme i gang med et nytt skoleår med våre læremidler. Disse dekker både alle fag og alle trinne. Barneskolen, ungdomsskolen og VGS har alle forskjellige behov, naturlig nok.

Og kan du fortelle litt om hvordan dere har bygget kampanjen?

Årets skolestartkampanje er todelt; Vi har et baselag, som ligner veldig det vi gjorde i fjor, hvor vi prøver å gi lærerne det de trenger i denne perioden og gjøre ressursene så lett tilgjengelig som mulig for dem. Vi bidrar med årsplaner, lærerveiledning, opplæringsvideoer og undervisningsopplegg. Dette deler vi med lærerne via sosiale medier og nyhetsbrev. Samtidig kjører vi en overordnet, merkevarebyggende kampanje med filmer på sosiale medier. Kampanjen går til og med uke 35.

Og så har dere laget en så fin film som gjør at man kan kjenne på følelsene rundt skolestart! Hva håper dere å få ut av dette arbeidet?

Ja, den er en av flere filmer vi har laget til denne kampanjen som skal virke merkevarebyggende for Gyldendal Undervisning. Vi vil vise både at vi forstår hva lærerne, og elevene, står i og at vi er der med dem gjennom skolestarten. Med denne kampanjen går vi også mye bredere slik at vi når flest mulig innenfor målgruppen. Vi valgte å bruke elevene og miljøet i filmen til å treffe hele målgruppen, fra første klasse til videregående. Vi ville at alle, men spesielt lærerne skulle kjenne seg igjen i både følelsene og situasjonen.

Det har vært mye snakk om digitalisering de siste par årene, men skole-Norge er jo veldig differensiert når det gjelder dette. Har dere tatt innover dere den såkalte analoge rekylen etter to år med pandemi og digitalundervisning?

Absolutt! Hvor digital undervisningen er varierer veldig fra skole til skole.  All informasjon kan brukes  både til fysiske bøker så vel som til Skolestudio. Men vi lenker jo selvfølgelig inn til undervisningsopplegg og ressurser i Skolestudio.

Da avslutter jeg med å gratulere hele innholdsteamet som, sammen med Marthe, har sørget for en så fin skolestartkampanje: Anne-Marie Korseberg Stokke, Mari Lutcherath Guren og Anja Valstad Magnussen.

Under kan dere se filmen som nå vises i flere kanaler rundt om i landet.

Velkommen tilbake fra ferie og riktig god helg,

Arne

De siste månedene har vært paradoksale på mange måter. Våren har både vært preget av mye sykdom og fravær, samtidig som vi har kastet oss ut i alt det fysisk sosiale, menneskelige og konviviale vi har kapasitet til.

I postkoronaens tid har vi opplevd, og opplever fortsatt, sosialisering på speed etter to svært magre år med lite menneskelig kontakt. Samtidig er krigstrusler blitt en del av hverdagen og begrep fra min barndom – som terrorbalanse og totalutryddelse – er blitt børstet støv av. Dette gjør noe med oss.

Selv har jeg vært syk i to omganger denne våren for første gang siden jeg gikk på barneskolen. Jeg har opplevd et dødsfall i nær familie, førte min datter som brud oppover fjellets kirkegulv i Jotunheimen, og jeg skal få oppleve å bli bestefar igjen hele to ganger i år. Sjelden har jeg opplevd livet så intenst.

Er dette den nye normalen?

Det virker som om endringer og overganger skjer raskere enn før, at alle prøver å ta igjen etterslepet fra de siste årene, og at all aktivitet blir komprimert. Når turtallet i samfunnet, på jobben og hos individet øker, er det viktig å passe på at motoren ikke blir for varm.

Og folk er forskjellige, bevares. Balansegangen mellom ro og deltagelse i det livsbejaende sosiale fellesskapet må tilpasses den enkeltes livssituasjon og hvilken fase i livet man befinner seg i.

Derfor dette ønsket for alle mine medarbeidere denne ferien: Kjenn godt etter og bruk sommeren til aktiviteter som gir ro og energi etter eget behov. Vi kommer til å huske denne tiden i mange år fremover.

Riktig god ferie. Jeg gleder meg allerede til å møtes igjen til en spennende høst i Gyldendalhuset.

Arne

I forrige uke fikk vi alle en svært god presentasjon fra lydavdelingen i Gyldendal Litteratur, og i disse dager ferdigstilles fire nye lydstudioer i annen etasje. Derfor vil jeg her anbefale lydbøker til hele familien i ferien.

Det fine med lydbøker er at de kan nytes når hendene er opptatt med andre gjøremål, mens man går i fjellet eller ligger på stranda. Og så kan de nytes i bilen sammen med barna.

Derfor starter jeg min anbefalingsliste med gode bøker til barnefamilier. Til de aller yngste barna har Lillesøster-bøkene, formidlet av Inger Gundersen med musikkeffekter, virkelig tålt tidens tann og kan være en kjærkommen del av bilturen til hytta. Ellers har de flinke folkene i redaksjonen tipset meg om Beistet og Bettina og Sommer med Jo til barn mellom 9-13 år.

Dersom du er tilhenger av feelgood-sjangeren, har jeg fra svært gode kilder hørt at Bridgerton-bøkene og Jenny Colgans Den lille bokhandelen på hjørnet er en innertier for lykkelige lytterstunder uansett hvor du befinner deg i sommer.

Selv har jeg tenkt å lytte til Lars Myttings Søsterklokkene og Hekneveven som et vorspiel til høstens utgivelse av tredje bok i denne fantastiske serien. Disse er lest inn på nytt av forfatteren selv, og historiene kommer enda nærmere når Mytting legger sin dype røst og dialekt inn i stoffet han kjenner så godt.

Her er det viktig å minne om at du kan ha ekstra glede av bøker du allerede har lest, nettopp fordi innlesningen gir en ekstra dimensjon til leseopplevelsen. Og nettopp derfor er Tante Ulrikkes vei et must i lydformat, fordi da kommer slanguttrykk og stemningen i boken mye nærmere lytteren.

For den som vil fordype seg i norske klassikere, er Hamsuns Sult nylig innlest av Anders Danielsen Lie på en slik måte at skuespilleren selv har sagt at «her måtte jeg bli karakteren». Og det blir han!

Det er dessuten Kielland-jubileum i år og Tore Renberg formidler bøkene i lydformat. Han er en av de aller beste i dette faget. Bøkene er fortsatt i fastpris, men om noen har lyst til å lytte til nyheter kan du sende en epost til lyd@gyldendal.no så kan du få tilsendt lydfilen.

Jeg har hørt mange si at lydformatet egner seg spesielt godt til sakprosabøker. Og liker du sakprosa, vil jeg anbefale forsvarssjefens Jegerånden innlest av den formidable Dennis Storhøi og Kode Rød innlest av Espen Rostrup Nakstad selv.

Skaff deg et strømmeabonnement og nyt litteratur i alle formater i sommer! Siste blogginnlegg før ferien sendes ut i neste uke.

Riktig god helg,

Arne