Arne Magnus

Takk for en flott gyldendalfestival, alle sammen! Ukens blogg bygger på samme tankegods som gårsdagens samtaler og presentasjoner. For alle våre virksomheter står i endringsprosesser nesten kontinuerlig. Dette er endringer av den gode sorten! Fordi de tar utgangspunkt i stadig bedre bruker- og kundeinnsikt som gjør at vi hele tiden justerer oss for å møte deres behov. Derfor må våre mål og strategier ta høyde for dette, og vi må bygge en felles kultur som muliggjør det.

Mirja Weston, lederen for kundesenteret, er en som virkelig har tatt dette innover seg, og hun jobber daglig med strategisk kulturbygging for å nå stadig endrende mål. Nylig ble hun intervjuet i en podkast utgitt av Kundeserviceavisen, og jeg fikk lyst til å snakke med henne om hvordan kundesenteret jobber.

Mirja, du har et fint uttrykk om strategi og kultur som vi alle bør ta innover oss. Hvordan bruker dere dette helt konkret?

Strategi er dit vi vil og kultur er det vi gjør. Det er en felles forståelse som vi skaper sammen, og som endrer seg hele tiden. God kultur lar alle jobbe med strategi, og det forutsetter åpenhet, trygghet og tillit.

For å oppnå en god kultur er det viktig å snakke sammen, ofte. For kundesenteret er det viktig at vi ikke er en støyskjerm som skåner resten av Gyldendal fra kontakt med kundene. Vi må ha kontaktflater mot alle grensesnitt i Gyldendal for å jobbe optimalt. Derfor har vi innført to viktige samarbeidsmodeller:

Det ene er faste «Support stand-up møter» der kundesenteret og alle våre interessenter på huset kan delta. Disse møtene er hyppige og korte, og målet med dem er å få opp små utfordringer før de blir store problemer for kundene våre. Det gir god oversikt for utviklingsteamene og bidrar til at vi alle blir bedre kjent med hverandre og får bedre forståelse for hverandres bidrag mot felles mål.

Det andre vi nylig har innført er utvekslinger mellom kundesenteret og utviklingsmiljøene i Skolestudio. Dette innebærer at en kundekonsulent fra kundesenteret tilbringer to uker hos Skolestudioteamet og utfører jobben sin der. Da kan vedkommende lære mer om arbeidsmetodikken deres og hvordan den utføres, mens utviklingsteamet får høre kundesamtaler og sette seg inn i hvordan tjenestene de utvikler oppleves der ute i Skole-Norge. Kort sagt, handler det om å få kunden nærmere utviklingsteamet.

Dette er jo bra for begge parter/miljøene i Gyldendal, men det er spesielt bra for brukerne av Skolestudio! Dette er strategi i praksis. Og mye lettere sagt enn gjort. Hva skal til for å få til dette som en del av hverdagen?

Det forutsetter en felles forståelse for at brukerne og kundene der det aller viktigste i alt vi gjør. Å drive strukturert forbedringsarbeid er også helt avgjørende. Dette snakket Erik Bakken som leder Skolestudioteamet og jeg om at vi ønsket å prøve ut og lære av. Om en uke eller to skal vi evaluere sammen.

For å få suksess må vi alle snakke sammen ofte. Vi må faktisk kjenne hverandre for å utvise trygghet og tillit. Det kan høres banalt ut, men det er superviktig når det gjelder kulturbygging. Det må være rom for å prøve og feile, for det er da vi lærer noe. Vafler kommer i annen rekke 😊

Ja, målet vårt må være å legge til rette for læring i alle våre virksomheter ut fra gjeldende kunde- og brukerbehov til enhver tid. Samfunns- og teknologiutviklingen påvirker kunde- og brukerbehov, som igjen påvirker oss i vårt arbeid.

Løsningsorientering er vel og bra, men det er faktisk viktigere å ha en inngående forståelse av behovene. Da blir det lettere, og noen ganger mer opplagt, hvilke løsninger som må utvikles.

Budskap oppfattet. Tusen takk for praten, Mirja!

Riktig god helg,

Arne

Åtti prosent av verdens befolkning bor i land der ytringsfriheten er begrenset, og andelen er økende. Dette faktum virket på meg nesten absurd da jeg denne uken deltok på Norges største litteraturfestival, og der World Expression Forum (WEXFO) holdt sin aller første konferanse viet ytringsfrihet.

Frittalende forfattere fra inn- og utland; debatter og samtaler om fortellinger, språk, politikk og mangfold – programmet har vært både bredt og dypt i Lillehammer denne uken.

Det kjentes enda viktigere enn tidligere å ta del i, og være vitne til, samtaler om livsviktige hendelser, vårt kollektive ansvar – og om litteraturens rolle i å fremme forståelse for menneskers kamp mot rigide samfunnsstrukturer.

Som Ståle Wig, postdoktor i sosialantropologi, påpekte i Aftenposten denne uken, er autoritære krefter på fremmarsj, særlig i store, toneangivende land, som Brasil, India, Tyrkia og USA. Godt over halvparten av alle verdens land har nå et autokratisk styresett. Utviklingen går i feil retning.

FNs verdenserklæring om menneskerettigheter består av 30 artikler og har ytringsfrihet som artikkel nr. 19. Jeg tenker at av alle menneskerettigheter er ytringsfrihet den mest grunnleggende fordi den gjør det mulig å argumentere for de andre rettighetene. Det er både et virkemiddel og et mål i seg selv.

I WEXFOs program har det vært 258 deltakere fra mer enn 50 land som har diskutert ytringsfrihetens kår. Bakteppet har vært den situasjonen som vi nå står i med krig i Europa og økende totalitære utviklingstrekk også i mange vestlige land. Nettopp det faktum at den politiske viljen til å sikre ytringsfriheten er på vikende front i mange land understreker betydningen og behovet for møteplasser som WEXFO.

På konferansen deltok både den norske kulturministeren og utenriksministeren i debatter. Dersom WEXFOs ambisjonen om å bli et møtested som er like viktig for utviklingen av ytringsfriheten som World Economic Forum i Davos er for utviklingen av verdensøkonomien, må neste års konferanse få flere internasjonale beslutningstagere på banen.

Gyldendals rolle i kampen for ytringsfriheten er å bidra til at den faktisk blir brukt. Og oppmøtet fra våre medarbeidere og våre forfattere denne uken er et eksempel på dette. Det må kunne sies at vi har hatt tidenes internasjonale stjernelag med oss på Lillehammer i år: Nobelprisvinner Abdulrazak Gurnah, Bookerprisvinner Douglas Stuart, vinner av Nordisk råds litteraturpris Niviaq Korneliussen – og Augustprisvinner Elin Cullhed, i tillegg til de mange norske forfatterne våre.

Lars Mytting fikk Doublogprisen, Niviaq Korneliussen Bjørnsonstipendet, og Alexander Kielland Krag mottok U-prisen. Det er bekreftelser på at våre forfatterstemmer er sterke , relevante og nytenkende. Det gir håp for fremtiden, ikke bare sett i et Gyldendalperspektiv, men også i et ytringsfrihetsperspektiv

Fortsatt god festival og riktig god helg,

Arne.

Forrige uke ble det klart at Gyldendal har inngått et strategisk samarbeid med Aftenposten Junior skole. Dermed blir det enda enklere for lærere å gjøre undervisningen relevant, med direkte tilgang på dagsaktuelt nyhetsstoff som er spesielt utviklet for barn.

Dette er et svært gode nyheter for lærere og elever som bruker Skolestudio og Salaby. For verden endrer seg stadig raskere, og det er stor etterspørsel etter dagsaktuelt stoff som er kvalitetssikret og tilpasset barn og unge.

Selv ikke de beste digitale læremidlene klarer å levere nyheter etter hvert som de utfolder seg fra dag til dag. Aftenposten Junior er prisbelønnet for sin journalistikk, og er en motvekt til desinformasjon som spres på sosiale medier, som veldig ofte er barn og unges primære nyhetskilde.

Samarbeidet innebærer at Gyldendal overtar det kommersielle ansvaret for Aftenposten junior skole. Det vil tilbys som en del av våre digitale læringsmiljøer og som en egen selvstendig tjeneste. Innholdet vil fortsatt utvikles av den dyktige redaksjonen i Aftenposten

Nyheten om vårt samarbeid ble formidlet til deltagere på NKUL (Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring) i Trondheim sist torsdag til stor applaus fra lærere, IKT-ansvarlige, skoleledere og skoleeiere. Og la meg gratulere Kristian Harerud Aa og Jørgen Walderhaug Jensen for et inspirerende utstillerseminar! Takk også til de 35 GU-medarbeiderne som sørget for at Gyldendal var godt synlige under alle delene av konferansen og til inspirasjon for 1450 deltagere fra skole-Norge.

Sist vi var fysisk til stede på NKUL i 2019, var ikke Skolestudio i nærheten av å være ferdig, og nå, 3 år senere, er det svært mange fornøyde brukere av vårt digitale læringsunivers. Og bedre skal det bli!

Fra skoleåret 2022/23 vil Gyldendal tilby en helt ny og unik pakke til barnetrinnet bestående av Skolestudio, Salaby og Aftenposten Junior skole. Altså, helhetlige læreverk som lærere trygt kan basere sin undervisning på; frydefullt innhold i Salaby som sikrer læringsglede; og nyhets- og aktualitetsinnholdet fra Aftenposten Junior skole gjør at læreren kan undervise i dag, om det som skjedde i går.

Aller best liker jeg tanken på at vi, gjennom dette samarbeidet, bidrar til at skolebarn blir mer engasjerte i verden de er en del av og styrker deres evne til å påvirke egne liv og delta aktivt i samfunnet.

Gratulerer til GU som beviser at FNs bærekraftsmål nr 17 tas på alvor! Med profesjonelle partnere som deler vårt verdisyn kan vi nå våre mål og utføre vårt samfunnsoppdrag på en enda bedre måte.

God helg,

Arne

Daglig har jeg gleden av å stupe ned i en skattekiste av tall som gir innsikt i hvordan våre kunder responderer på det vi i Gyldendal tilbyr av produkter og tjenester. Denne øvelsen er så meningsfull for arbeidsdagen min at jeg har behov for å dele min begeistring med dere.

Jeg snakker om salgsverktøyet SAC, som gir detaljerte og skreddersydde rapporter om alt vi foretar oss. Hvorfor vie et blogginnlegg til dette? Jo, fordi jeg har en mistanke om at denne skattekista er underutforsket hos mange, samtidig som jeg vet at de aller fleste er interessert i å motta meningsfulle rapporter som gir innsikt i hvordan det vi tilbyr blir mottatt av våre kunder og brukere.

SAC drives av to svært kompetente og service-innstilte karer som heter Kevin Minh Nguyen (systemeier) og Fredrik Larsson (forretningsanalytiker). De kan sørge for at du får akkurat de rapportene som gir mening for din virksomhet, avdeling og funksjon.

Barnesykdommene som preget SAC i en tidlig fase er borte, og jeg kan love dere at Gyldendal har aldri hatt et bedre eller mer pedagogisk oppbygget verktøy som gir kontinuerlig innsikt i vår omsetningsutvikling.

Derfor denne oppfordringen:

• Slutt å bruk andre mindreverdige verktøy av gammel vane.
• Bruk tid på å sette deg inn i SAC (lenken ligger nederst til høyre under Hovedmenyen på intranettet). Søk hjelp dersom du er i villrede.
• Ta kontakt med Fredrik eller Kevin slik at du kan sikre de skreddersydde rapportene du ønsker deg.

Alle som føler et økonomisk ansvar for Gyldendals omsetning – enten du jobber i redaksjon, marked, salg eller ledelse – bør bruke SAC jevnlig.

Med ønske om en tallrik arbeidsdag,

Arne

En ny undersøkelse utført av Opinion på oppdrag fra Kopinor, undersøkte hvilke hensyn som blir tatt når pensum blir besluttet ved våre universiteter og høgskoler. Et sentralt tema var fordelingen av pensum på norsk og engelsk.

Våre utdanningsinstitusjoner gjennomgår en internasjonalisering, og en naturlig og uunngåelig utvikling av dette er at forskere, ved å bruke engelsk, kan nå bredt ut og skape betydning for flere. Samtidig er det grunn til bekymring for ivaretakelsen av norsk fagspråk.

Universitets- og høgskolesektoren har et lovpålagt ansvar for å styrke og utvikle norsk fagspråk på alle fagområder, og den nye språkloven trådte i kraft 1. januar i år. Loven skal sikre norsk som et samfunnsbærende språk, det vil si et språk som brukes på alle områder i samfunnet.

Å styrke og utvikle norsk fagspråk trenger slett ikke stå i motsetning til internasjonaliseringen i våre institusjoner. Men det krever at man har to tanker i hodet samtidig.

Opinion-undersøkelsen fastslår at både studenter og undervisere foretrekker norsk faglitteratur på pensum – spesielt på bachelornivå. Norsk fagterminologi er viktig for å tenke, reflektere og uttrykke seg tydelig og forstå vanskelige begreper. Ikke minst er det viktig at studenter tar med seg norsk faginnhold og fagspråk videre til norsk arbeidsliv.

Her til lands er vi så heldige å ha fire store forlag, og flere små, som alle utvikler læremidler av høy kvalitet på norsk, og som opplever stor konkurranse om et marked som består av ca. 300.000 studenter. Dette sikrer akademisk frihet. Vi er unike i Norden i så måte, og dette skyldes et trepartssamarbeid mellom forlagene, utdanningsinstitusjonene og myndighetene.

Våre utdanningsinstitusjoner er en bærebjelke i å bevare norsk som samfunnsbærende språk. Derfor må de ha en språkstrategi som spiller på lag med den nye språkloven og intensjonene bak. I tillegg til tellekantordningen, bør det være meritterende å skrive lærebøker på norsk.

Gyldendal og andre akademiske forlag sitter på enorm kunnskap om behovene i de ulike utdanningene, og vi ønsker at utdanningssektoren bruker denne kompetansen når de utvikler sine språkstrategier. Et tettere samarbeid vil sikre vår mulighet til å produsere god, norsk pensumlitteratur for fremtidens studenter.

God helg,

Arne

Denne uken var Gyldendalhuset vertskap for TechTorget, en leverandørmesse med de mest fremtidsrettede teknologiske løsningene rettet mot advokatbransjen. Nærmere 300 besøkende og 45 utstillere var samlet til foredrag, paneldebatter og workshops.

Våre medarbeidere i Rettsdata har stått på huet for å tilrettelegge for årets arrangement, og jeg må si det var en fornøyelse å se huset vårt i bruk igjen som en levende arena for fagdiskusjoner og -utvikling etter to magre arrangementsår. Dette anser jeg som en skikkelig friskmelding.

Det er Advokatforeningen og Rettsdata som arrangerte TechTorget. Andre utstillere er Salesforce, BDO, Advisor, Lovdata, Telenor, Karnov og en rekke andre.

Mesteparten av besøkende er advokater og jurister. Og det hele ble sparket i gang av Merethe Smith fra Advokatforeningen, Peter van Dam fra TechTorget og Tom Christian Gotschalksen fra Gyldendal Tjenester og vekst. Jeg spurte Henrik Fagerholt, produktansvarlig i Rettsdata, om hvorfor et slikt arrangement er viktig for oss/dem.

Svaret jeg fikk var musikk for mine ører:

«På TechTorget fikk alle i Rettsdata anledning til å møte våre kunder og konkurrenter i en avslappet, men målrettet setting. Disse timene ble brukt til å stifte bekjentskap, skaffe innsikt og, ikke minst, læring. Litt som å sitte i klasserommet hos kundene, og det er til uvurderlig hjelp når vi skal utvikle de meste brukertilpassede tjenester og produkter på markedet.»

Mange bidro til dette vellykkede arrangementet, og jeg vil utrope en ekstra hurra til Elin Holtbak Kjærvoll, Katrine Valldal Eriksen fra Rettsdata marked, og Bendik Kolstad og Øivind Johansen i Driftsavdelingen, som sto for planleggingen og tilrettelegging fra A til Å. Vel overstått!

God kompetansefredag og god helg, alle sammen.

Arne

Jeg er opptatt av lyd og vil at flere skal være opptatt av strømmetjenesten Fabel. Derfor tok jeg en prat med Ann-Kristin Vasseljen, mangeårig forlagssjef i Lydbokforlaget og sjef i Fabel.

Ann-Kristin, du startet i Lydbokforlaget som 23-åring og har vært med på den eventyrlige utviklingen av lydmediet og alle transformasjonene – fra CD til lydfiler til strømmetjenester. Fabel har jo hatt en fantastisk utvikling de siste årene. Kan du si noe om hvordan tjenesten har endret seg?

Vårt kundefokus er mer spisset, og det har bidratt til at vår markedstilpasning er blitt bedre. Vi tilbyr mange typer abonnementer nettopp fordi vi ser at det er mange typer kunder. Vi har Én bok for de som har et lavt månedlig forbruk, men som likevel vil utforske lydmediet, Basis, Familie og Familie Pluss for de som ønsker flest brukertilganger.

Vi har selv vært med å bygge lydmarkedet. Dette gjelder selvfølgelig teknologi og innhold, men vi har også bidratt til å utvikle lyttervanene hos brukerne våre.

Dere har gått fra en slags monopolsituasjon i Lydbokforlaget til å være en av mange nasjonale og internasjonale tilbydere av lydstrømming. Konkurransen er beinhard. Kan du trekke frem det som kjennetegner nettopp Fabel?

Vi er kjent som den mest litterære strømmetjenesten, med en veldig bredde i katalogen. Men vi utvikler også lydinnhold uten bok som forelegg i Fabel original. Der finnes lydserier utviklet av forfattere og andre lydskapere, som for eksempel Bygda, en spenningslydserie av forfatterne Geir Tangen og Ørjan N. Karlsson. Vi ser at disse lydseriene ofte fører lytterne til forfatternes andre utgivelser, og det er jo veldig fint.

Mange synes at litteratur er best på papir. Har du noen råd til lydnoviser?

Noen bøker egner seg spesielt godt til lydformatet, og det blir litt smak og behag. Salgstallene viser at spesielt krimbøker fenger. Selv synes jeg Tante Ulrikkes vei og Hekneveven er fantastisk på lyd. Og så tror jeg at det å høre en bok du allerede har lest kan gi en helt ny opplevelse av teksten. For mange blir jo også innlesningsstemmen veldig viktig.

Ja, det er en helhetlig opplevelse som jeg og mange med meg har stor glede av. Det er viktig å påpeke at hele femti prosent av bokkonsumet nå er på lyd, og det er derfor ikke lenger som en tilleggskanal å regne.

Helt til slutt: Har du en kompetanse som du ikke har fått bruk for i jobben din?

Det må være klatring. Og helst i fjellet.

Da har du og jeg mer til felles enn vår entusiasme for lydbøker! Takk for praten Ann-Kristin, lykke til med det fabelaktige arbeidet, og riktig god helg.

Arne

Det var en gledelig prisutnevnelse i Ibsenhallen i går. For første gang i historien gikk Gyldendalprisen til en sakprosaforfatter. Og alle som kjenner til Espen Søbyes publikasjoner er sikkert enige med meg om at prisen er til de grader vel fortjent.

Det har lenge vært snakk om at sakprosaen er på fremmarsj: bedre støtteordninger, tunge forlagssatsinger og en svært god fagforening for sakprosaforfattere og oversettere av sakprosa, NFFO. Begrepet virkelighetshunger er allerede mer enn ti år gammelt, og jeg mener at bevisstheten om hva som er god sakprosa har økt. Ikke minst takket være forfattere som Espen Søbye.

I mitt tidligere forlagsliv på andre siden av Sehesteds plass hadde jeg gleden av flere ganger å høre Søbyes uformelle lunsjseminarer i kantina på nittitallet. Makan til interessant kombinasjon av empirisk kunnskap og filosofisk tolkningsverktøy skal du lete lenge etter! Vi var flere som ivrig samlet oss rundt ham, og lunsjene varte gjerne en god del lengre enn vi hadde tenkt.

Geir Mork fremhevet også i sin pristale Søbyes unike tilnærming til fagstoffet, og henviste til  forfatterens bakgrunn som både filosof og mangeårig ansatt i Statistisk Sentralbyrå, «en uvanlig kombinasjon for humanistiske intellektuelle».

Forfatterskapet til Søbye begynte i 1992 med Ingen vei hjem: Arthur Omre. En biografi (Aschehoug), og rommer blant annet Folkemengdens bevegelse 1735-2014. En tabellstudie (Oktober), Kathe, alltid vært i Norge (Oktober), forøvrig kåret som en av de ti beste sakprosabøkene på 2000-tallet,  En mann fra forgangne århundrer. Overlege Johan Scharffenbergs liv og virke 1869–1965. En arkivstudie (Oktober) og fjorårets Hva vet historikerne? Om hjemmefronten og deportasjonen av jødene (Forlaget Press).

Den siste boken gjorde stort inntrykk på meg da jeg leste den. Den kom jo ut av en svært betent og tidvis høylytt debatt om sannhet, redelighet og kildebruk i Marte Michelets Hva visste hjemmefronten?. Likevel viser Søbye i sin svært gjennomarbeidede bok hvor god innestemme han har. Han er fast i sak, men mild i form i sin henvendelse til historikerne.

Søbyes evne til å møte motdebattanter med respekt, forståelse og en grunnleggende åpen holdning er noe som alle bør etterstrebe i det offentlige ordskiftet.

Gratulerer til Espen Søbye og til legatstyret i Gyldendal som viste i går med all tydelighet at sakprosaens tid er nå!

God helg og riktig god påske,

Arne

Krim og påske går hånd i hånd, men fordi Gyldendals forfattere har mottatt så mange bransjepriser i det siste, oppfordrer jeg mine medarbeidere til å være sjangerfrigjort når lektyre skal velges til de kommende fridagene. Her er mine leseanbefalinger som vil sikre en prisvinnende påske uansett hvor den tilbringes:

Årets vinner av Tarjei Vesaas’ debutantpris er Kristin Vego. De ni novellene i samlingen, Se en siste gang på alt vakkert, handler om begjær og ensomhet, om tap og tilgivelse. Men også om det vakre som viser seg i glimt, det hellige og alminnelige som åpenbarer seg blant livets tilfeldigheter. En bok for sin tid – og en god sanselig fordypning denne våren.

Før helgen ble Den norske Forfatterforeningens Ytringsfrihetspris tildelt tyrkiske Ahmet Altan. Til høsten lanseres Altans andre bok i den storslåtte kvartetten om tyrkisk historie, lovende omtalt som en tyrkisk Krig og fred.  I mellomtiden kan man lese hans krim noir fra Istanbul, Den siste leken. Den er ikke på lager hos FS, men tilgjengelig hos ARK.

Les også en av bøkene til Kolon-forfatteren Pedro Carmona-Alvarez som vant Triztan Vindtorns pris for poesi nylig. Han har jo skrevet i flere sjangre, og jeg kan varmt anbefale Refrenger og Inventarium. Den første er en essaysamling som kretser om sanger og stemmer, lytting og litteratur, og den andre kan leses som en poetisk gjenklang av denne.

Dersom du skal ha med småfolk på hytta og trenger kvalitetslektyre, anbefaler jeg vinnerne av Kultur­departementets priser for barne- og ungdoms­litteratur utgitt i 2021: Christoffer Lamøys Hjemsøkt og Kristine Rui Slettebakkens Sommer med Jo egner seg for barn fra 9-13 år, mens kritikerprisvinneren Hilde Hodnefjelds Uppsa er årets klokeste høytlesningsbok.

Og skulle koblingen med krim og påske være for uimotståelig, anbefaler jeg en personlig favoritt: Den barmhjertige samaritan av Cilla og Rolf Börjlind er den syvende boken med politietterforsker Olivia Rönning og hennes gode venn Tom Stilton.

Bestill på friekskvota eller stikk innom nærmeste ARK-butikk og gled dere til en god lesepåske, uansett værforhold!

God helg,

Arne

Vi kan jo alle kjenne på engstelse og fortvilelse over krigen i Ukraina. Behovet for å forstå er stort – også hos barn og unge. Derfor er det gledelig for Gyldendal å kunne invitere til undervisningstimer på Zoom i regi av Røde Kors, som er til stede i konfliktområdene, og som har god kunnskap om folkerett og internasjonal humanitærrett.

Disse undervisningstimene holdes av John Harald Bondevik og Helene Lindblad Walløe i Røde Kors fra Gyldendalhuset. Nivået på informasjon er tilpasset ungdomsskole og videregående skole, og elevene deltar gjennom interaktive oppgaver der det settes av god tid til å stille spørsmål.

På onsdag ble det første av flere webinarer holdt.  Hundre skoleklasser fra ungdoms- og videregående skoler over hele landet med mer enn 700 elever deltok interaktivt. For å understreke engasjementet ble det stilt over 2700 spørsmål! Dermed ble det satt opp to live sendinger neste uke, og det er all grunn til å tro at deltagertallene da vil blir enda høyere.

Mye har blitt skrevet av enkelte foreldre og lærere som savner papirbøker i skolen, men akkurat i denne ekstraordinære situasjonen er de digitale verktøyene uovertrufne i å bringe verdenen inn i klasserommet med et brennaktuelt tema.

Ansvarlig for tilrettelegging, informasjonsarbeid og praktisk utførelse er markedsavdelingen i Gyldendal Undervisning. To år med koronatiltak har gjort denne gjengen med fagfolk til eksperter i digital formidling til både lærere og elever. Da tilbudet om live-undervisningstimer om krigen i Ukraina kom fra fagfolkene i Røde Kors, var GU marked raske med å legge til rette for dette.

Fra før er det utarbeidet undervisningsopplegg forankret i fagfornyelsen med humanitært fokus som en hjelp for lærere til å ramme inn samtaler om krigen i Ukraina. Dette opplegget lenkes inn i Skolestudio fra Røde Kors.

Ukens webinar er nok et eksempel på at vår samarbeidsavtale med Røde Kors kaster av seg og gjør at vi kan bidra positivt til samfunnet på nye måter.  Det er allerede lagt planer om å utvide og tilrettelegge dette undervisningskonseptet til flere alderstrinn.

Takk til de gode fagfolkene i Røde Kors for uvurderlig informasjon til skolene, og takk til GU marked for deres konstruktive engasjement og deres bidrag til at viktig informasjon og innsikt når ut til lærere og elever.

God helg,

Arne