Nato-sjefen Jens Stoltenberg sa nylig at det er spesielt viktig å sørge for en god jul i år. For jammen er det mye som butter, både internasjonalt og her hjemme når vi ser mot slutten av 2022.

Det er skjebnetid for Europa og Norge: Putin fører en brutal krig der han gjøre vinteren til et våpen ved sine strategiske mål mot Ukrainas infrastruktur, og vi står kollektivt overfor en prøve om hvorvidt vi evner å bekjempe autoritære krefter. Intet mindre.

Likevel presiserer Stoltenberg viktigheten av en god jul.  

Men hvordan sørger vi for at jula blir god? Flosklene står i kø og butter mot hverandre når man snakker om denne årstiden, og her må hver og en finne sin egen formel. For meg handler det om å legge fra seg hverdagens trivialiteter og mas, og forsøke å sette pris på det prisverdige: nærhet og latter, hvit snø, god mat og glade barn. De små, sanselige tingene får meg paradoksalt nok opp på et litt høyere platå i erkjennelsesprosessen.  

Hvis jeg lykkes i dette årlige erkjennelsesarbeidet, blir det en god jul helt uavhengig av gavedryss, glitter og alskens materiell moro. Hyggelig er det også å vite at Gyldendal gir bidrag til gode organisasjoner som Erlik og Jerngryta til Frelsesarmeen.  

Vi kan alle gjøre vårt, og akkurat det kan føre til at jula blir god.

Måtte din bli det også,

Arne

Psykisk helse har blitt gjenstand for mye debatt her i landet de siste årene. Og vi står nå foran en høytid som er vanskelig for mange. Gledelig er det derfor å fastslå at Gyldendal bidrar til å hjelpe helsepersonell innen psykisk helsevern med et verktøy for diagnostisering og utredning.

Aina Holmén begynte i GA i 2020 og fikk ansvar for dette satsingsområdet som blant annet omfatter psykometriske tester og kliniske verktøy. Hun er utdannet psykolog, har doktorgrad fra UiO, og i forrige uke holdt hun et 2-dagerskurs for et helt helseforetak, Sykehuset Innlandet, der de første av i alt 300 behandlere fikk opplæring i verktøyet som heter SCID.

Aina, fortell mer om SCID.

SCID er et kvalitetssikret diagnoseverktøy som er essensielt for å sikre rett diagnose og dermed rett behandling. Det ruster psykologer til å bli bedre på utredning, og bidrar til at pasienter får riktig hjelp raskere. Gyldendals bidrag inn i dette er å forvalte og kvalitetssikre innhold, tilby god opplæring, samt ivareta rettighetene til opphavspersonene. Jeg synes det er veldig meningsfylt å kunne gi opplæring til helsepersonell i hvordan de bruker dette verktøyet. Det har jo ringvirkninger for både pasienter og pårørende, og bidrar til at flere får det raskt bedre.

Jeg synes det er fascinerende hvordan dere jobber i psykologiteamet i GA. Dere er alle fagpersoner og jobber helt uavhengig av format. Dere har digitalisert SCID som jo opprinnelig var en manual, dere lager opplæringskurs, temakvelder og podkaster i tillegg til analoge bøker.

Vi jobber innsiktsbasert og metodisk. Og her må jeg berømme teamet vårt, alle benytter sin faglige og metodiske kompetanse i porteføljeforvaltning og nyutvikling. Vi spør psykologer hva de trenger i arbeidshverdagen og svaret er at de ønsker kuratert, kvalitetssikret innhold i nye formater; både på lyd og som en digital verktøykasse. Jeg tror fortsatt på den analoge boka som formidlingsformat, men vi ser at profesjonsmarkedet krever faglig innhold i flere formater. Dette fordi brukerne står i en travel arbeidshverdag, med stort ansvar for pasientene sine.

Det har vært veldig fint å samarbeide med et team fra Skolestudio når det gjaldt digitaliseringsarbeidet og strukturering av opplæringen.  Per-Kristian Mosvold og hans kolleger har virkelig hjulpet oss. Deres kompetanse har vært uvurderlig og viser med all tydelighet at tverrfaglig jobbing her på huset er gull verdt for brukerne våre.

Noen synes det er litt rart at et forlag jobber med diagnostiseringsverktøy?

Gyldendal har gode forutsetninger til å bidra til at arbeidshverdagen for psykologer blir bedre, og at pasienter får bedre hjelp. Noen reagerer på at et forlag forvalter til et diagnostiseringsverktøy som SCID, men det gir mening når man vet at det før florerte av utdaterte piratkopier på universitetene og hos helseforetak. Gyldendal er profesjonelle på både rettighetsforvaltning og kvalitetssikring av innhold. Dette kan vi.

Jeg setter pris på ditt engasjement, profesjonalitet og din faglighet, Aina, og jeg er veldig glad for at du har valgt å bruke alle tre her i Gyldendal. La oss håpe at kontrakten med Sykehuset Innlandet bidrar til at flere helseforetak i landet anvender SCID i sin nye, oppdaterte versjon.

Riktig god adventshelg,

Arne

Det sies at møtet med en bok bidrar til den gode, stille samtalen. Og hva er vel bedre å gi bort etter en hektisk førjulstid enn en stille samtale med en av våre utgivelser? Tradisjonen tro, byr jeg på mine helt subjektive men hjerteligste anbefalinger for store og små denne julen.

Til far, onkel eller bror over 60 har jeg to gode tips: Niels Christian Geelmuydens Når de døde våkner, og Atle Næss’ Det glemte århundre.

Når de døde våkner er et fantastisk prosjekt basert på en original ide der Norges mest prisvinnende portrettister gir seg i kast med våre kjente og kjære (og for lengst avdøde) forfedre. Denne samlingen med portrettintervjuer er så lesverdig og god at jeg ikke får fullrost den.

Det glemte århundre er et overflødighetshorn av fortellinger fra 1600-tallet, et århundre som dannet kimen av den Europa vi kjenner i dag, men som mange ikke kjenner så godt til. Enkeltmenneskenes historier flettes sammen med den store historien slik at 1600-tallet står levende og tydelig frem for den moderne leseren. En perle av en bok!

Til den leseglade og litteraturinteresserte mor, søster eller venn anbefaler jeg den prisvinnende De kaller meg ulven av Zeshan Shakar og Egne barn av Trude Marstein. Shakars tredje roman er blitt en snakkis i høst, og topper boklisten denne uka. Og ja, den er absolutt så god som alle hevder. Egne barn er omtalt som et familiedrama om mine, dine og andres barn og finner sted på et torp i Sverige. Den er tidvis morsom, ofte sår, har nådeløse karakterbeskrivelser, og byr på øyeblikksbilder som sitter igjen hos leseren lenge etterpå.

Til krimelskeren i alle aldre kommer man ikke unna Camilla Grebe og Åsa Larsson. Begge har sterke titler i år: Velkommen til evigheten og Fedrenes misgjerninger. Men dersom disse svenske krimmestrene er ukjente for noen anbefaler jeg å starte i begynnelsene av forfatterskapene. Da har man mange gode leseopplevelser å glede seg til!

For sportsinteresserte er Hele historien av Therese Johaug et opplagt valg dersom man vil bli med på både oppturer og nedturer i en av Norges mest oppsiktsvekkende idrettsliv. Og  Norske hoppbakker gir kulturhistorisk innsikt i hoppsportens hjemland – og alle bakkene fra nord til sør. Thor Gotaas har skrevet norgeshistorien gjennom hoppbakkene, fordi hoppsporten er noe av det eneste som virkelig er norsk, hevder han.

Årets legeroman er skrevet av Ida Hegazi Høyer (Tiden). Kirurgen har fått utrolig mange flotte anmeldelser, og det sies at hun har et helt unikt blikk for menneskelig psykologi. Og den suverene Gunnhild Øyehaug (Kolon) har skrevet essaysamlingen Hjartet i skalkeskjulet om kunst, litteratur, film, inspirasjon og skrift. Alltid en glede å lese hennes tekster.

Dersom man liker høytlesing for barn må jeg anbefale den brageprisvinnende Familien Brattbakk av Jula Kahrs. Dette er den norske arvtakeren etter Roald Dahl! Og Brillebjørns adventsbok  er en fulltreffer for mitt eldste barnebarn. Hun har akkurat kommet til den alderen hvor det virkelig er gøy å bli lest for, og som kvalitetsbevisst bestefar stiller jeg opp med bare de aller beste fortellingene!

Turid Onsumengen sendte en epost for en stund siden for å minne oss om at siste bestillingsfrist for friekskvoten er fredag 09.12.2022. Da rekker FS å få de levert i uke 50. Og har du brukt opp kvoten for i år? Da bør du komme deg til nærmeste ARK-butikk.

Ses i Ibsenhallen i kveld!

Arne

De fleste har fått med seg at Hva Visste Hjemmefronten? er utgitt i revidert utgave som lanseres i dag. Denne utgivelsen har skapt en debatt som vil bli stående som en av de viktigste i dette tiåret.

Mange spør: Er vi ferdig med dette nå? Svaret er: Nei, heldigvis.

Jeg sier heldigvis fordi ordskiftet som har sitt utspring i denne utgivelsen, er et forbilledlig eksempel på hvordan en debatt kan føres i et opplyst samfunn. Det har resultert i ny grunnforskning, flere bokutgivelser, og ikke minst har denne debatten tydeliggjort behovet for enda mer forskning og skriving fra denne tiden i vår historie og forståelsen av jødenes skjebne i Norge under krigen.

Det har vært en svært slitsom, lærerik og, mener jeg, nødvendig prosess å ha vært gjennom. Siste ord er ikke sagt, men jeg tør hevde at denne prosessen er en berikelse for forlaget og for bransjen vår.

I den redigerte utgaven har vi rettet feil og gjort en grundig jobb med å gjennomgå all kritikk. Noen av disse feilene har vi og forfatteren også beklaget. Disse beklagelsene gjentas og spesifiseres i den nye utgaven.

Men det er vel så viktig å presisere at mye av det som er blitt utpekt som feil av kritikerne, dreier seg om tolkingen av et tidvis meget sparsommelig kildemateriale. Og her må partene fortsatt stå i det ubehaget det er å være uenig. Vi som forlag ønsker jo å gi ut bøker som skaper debatt og får frem uenigheter. Dette er jo noe av det aller viktigste vi som forlag kan bidra til.

Ressursbruken både fra forfatteren og mange i forlaget har vært formidabel i lange perioder over flere år. Det sier noe om enkeltmenneskers engasjement, men også noe om hvor alvorlig vi tar samfunnsoppdraget vårt. Det setter jeg stor pris på.

For Gyldendal er det essensen i vårt oppdrag å løfte frem slike stemmer som Michelet, som utfordrer den dominerende historieskrivingen og etablerte sannheter. For oss er det et helt sentralt prinsipp at ulike tolkninger av historien og samtiden må, og skal, stå selvstendig mot hverandre i offentligheten.

Det er et lite stykke litteraturhistorie at sakprosabøker om et smalt og uutforsket historisk felt har skapt en så intens offentlig interesse. Vi stiller oss bak Michelet og er stolte av at hun har valgt å utgi bøkene sine hos oss.

Så, kjære medarbeider, dersom du er interessert i historie og samfunnsdebatt – skaff deg alle bokbidragene i denne debatten.

God helg,

Arne

 

Etter et snaut halvår i jobben som driftssjef for Gyldendalhuset, har Bendik allerede vist seg å være et kjærkomment tilskudd. Han ivaretar en funksjon vi alle er helt avhengig av, og har vist seg som en empatisk, flink og svært driftig (beklager ordspillet) fyr.

Bendik, du og dine medarbeidere i driftsavdelingen er selve limet her i huset. Du har ennå ikke fylt 30 år og har påtatt deg en jobb som ville vært utfordrende for langt mer erfarne arbeidstakere. Det krever en oversikt så vel som en detaljkompetanse som i seg selv er betydelig. Hvilken mennesketype klarer å stå i en slik stilling?

Jeg tror jeg er ganske nysgjerrig og utforskende av natur. Jeg trives med mange forskjellige oppgaver og utfordringer, og så liker jeg folk. Jeg har reist mye og hatt gleden av å omgås folk fra mange forskjellige kulturer.

Kan du fortelle litt om dine favorittreisemål?

Det må bli Japan og Canada. Begge bød på fantastiske naturopplevelser (jeg dro til disse landene for å kjøre på ski), men også utrolige fine møter med folk fra vidt forskjellige kulturer. Reising gir en helt spesiell innsikt som er verdt å ta med seg videre i livet – og arbeidslivet!

Det er ikke lenge siden du selv satt på skolebenken. Du har en Bachelor i merkevarestrategi fra BI, og nå ivaretar du en av våre felles merkevarer – nemlig Gyldendalhuset. Kan du si litt om hva jobben din består av?

Kort sagt er jeg ansvarlig for alt du kan se og røre ved i bygget. Alt det synlige, fysiske. Men jeg har også ansvar for alt som skal forbli usynlig i huset vårt, og som omfattes av drift og vedlikehold. Min jobb er å sørge for at alle som jobber her, og alle som besøker huset, skal sitte igjen med positive opplevelser og assosiasjoner knyttet til Gyldendal.

Med dette huset har vi unike muligheter til å gjøre et svært godt førsteinntrykk. I tillegg til dette snart 15 år gamle praktbygget, har vi for eksempel Oslos hyggeligste og mest imøtekommende folk som jobber i kafe-resepsjonen. Fordi møter med mennesker og kultur er så viktig for deg, kan jeg spørre hva du mener kjennetegner vår kultur i Gyldendal?

Jeg synes vi fremstår som åpne, kreative og kompetente. Vi er en sammensatt samling med folk som har forskjellige fagområder og arbeidsoppgaver, men alle er svært engasjerte og hjelpsomme.

Sistnevnte fikk jeg oppleve da jeg hadde min hittil verste dag på jobben.  Jeg skulle tilrettelegge for et stort publikumsarrangement der lydshowet bare ikke fungerte. Mens jeg sto og fiklet desperat etter en løsning i en fullsatt Ibsenhall, kom forlagssjefen for GBU, Eva Thesen, bort til meg og spurte vennlig om jeg ville ha en kopp kaffe.

Ja, å bry seg om folk er viktig. Takk for at du tok deg tid, Bendik. Jeg håper at den svært mangefasetterte jobben din blir litt lettere nå som enda flere på huset føler at de kjenner deg litt bedre.

God helg!

Arne

 

I forrige uke kåret FINN.no Norges beste kvinnelige utvikler, og Ruth Merethe Granevang gikk av med seieren. Av juryen ble det vektlagt at hun gjennom sitt arbeid påvirker den neste generasjonen av utviklere, og dermed fungerer som en svært viktig rollemodell.

Det er hun i høyeste grad, og hele Gyldendal har grunn til å være stolt av henne også fordi denne prisen viser med all tydelighet at Gyldendal er en arbeidsplass med rom for kreative tech-hoder!

Jeg tok en prat med Merethe etter støvet etter feiringen hadde lagt seg litt:

Hei, og gratulerer igjen, Merethe. Kan du fortelle om hva du har jobbet frem?

Da jeg begynte i Gyldendal for fire og et halvt år siden var det full fokus på utvikling av Skolestudio i henhold til læreplanene i Fagfornyelsen som skulle tre i kraft i 2020. Jeg ville vise barn hvor gøy det er å programmere, og jeg utviklet derfor Robi, som er en figur i et programmeringsspill i matematikkverket Multi.

Og hva er det med programmering som er så gøy?

Programmering er et verktøy der jeg får utløp for min kreativitet. Alle muligheter i verden ligger der. Og det er dette jeg ville videreformidle til yngre målgrupper. Jeg lærte selv å programmere i barneskolealder, og ønsket å gi andre muligheten til å se hvor gøy programmering kan være når man er barn. I tillegg jobbet jeg med å finne gode analogier for å lære bort programmeringskonsepter på en morsom måte. Inspirert av en gammel programmeringsbok jeg leste da jeg var ung som het «Du og Dino lærer basic».

 

Jeg må nesten spørre om hva var utslagsgivende når du bestemte deg for å søke jobb hos Gyldendal?

Det var faktisk Salaby som var inngangsporten som fikk meg til å skjønne at Gyldendal jobbet med spennende innhold på digitale plattformer. Jeg har alltid syntes at kombinasjonen av spill og læring har vært veldig spennende, og jeg så muligheten til å utforske dette videre hos Gyldendal.

Og hvordan har det vært for deg i disse årene som har gått?

Det var jo litt trått i starten av Skolestudio. Det var lite retning og mange som ville forskjellige ting. Men etter hvert ble det jo veldig bra. Jeg tror vi må tåle at ting tar tid og at kreative prosesser starter ofte med kaos. Å jobbe iterativt hjelper også når man har en god visjon om hva sluttproduktet skal bli.

Det kan jo ligne på skriveprosessen også 😊 Helt til slutt, Merethe. Gyldendal har en andel på 38 prosent med kvinnelige utviklere, og selv om det ikke er optimalt, er det jo en ganske stor andel sammenlignet med andre bransjer. Hva tror du dette skyldes?

Jeg tror kvinner tiltrekkes av samfunnsoppdraget her i Gyldendal. Det er meningsfullt arbeid å bidra til læring hos barn og unge, for min del. Og Gyldendal holder jo på med veldig spennende utviklingsprosjekter. For å tiltrekke oss de beste utviklerne, også de kvinnelige, må vi nettopp være synligere på det vi er gode på.

Vi skilte oss for eksempel veldig godt ut på NDC-konferansen i år. Der var Robi et gjennomgående tema. Mange entusiastiske utviklere fikk prøve seg på noen vanskelige Robi-brett, og dette fikk vi kjempegod respons på! Det var flere som kom tilbake for å prøve mer.

Tusen takk for praten og gratulerer igjen med prisen, Merethe!

God helg,

Arne

 

Vi har nettopp avsluttet den nasjonale sikkerhetsmåneden koordinert av NorSIS på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet. Og på månedens aller siste dag gikk Norges statsminister og forsvarssjef ut med nyheten om at Norge høyner sitt beredskap på første gang på flere årtier.

Myndighetene våre tar med andre ord vår sikkerhetssituasjon på alvor. Og i den forbindelse oppfordret forsvarssjef Eirik Kristoffersen den norske befolkningen om å være mer årvåken med tanke på sin egen digitale sikkerhet.

Bokbransjen og Gyldendal må også ta denne situasjonen på største alvor for at vi skal kunne fortsette å utføre vårt samfunnsoppdrag. Ytringsfrihetskommisjonen minnet i sin rapport tidligere i høst om at sårbarheter ved digital infrastruktur kan ha en klar innvirkning også på forutsetningene for ytringsfriheten.

Helt enkelt kan vi si at uten et velfungerende sikkerhetssystem, ingen ytringsfrihet.

Vår sikkerhetssjef, Christoffer Liholt, sier at det er viktig å bygge en sikkerhetskultur og jobbe forebyggende. Problemet er bare at viktigheten av en slik kultur slår ofte inn hos enkeltmennesker først når det skjer en stor sikkerhetsbrist. Og det vil vi for all del unngå.

Derfor er jeg fornøyd med foredragsrekken med forskjellige fagfolk fra NorSIS, Vipps og Sopra Steria som har blitt avholdt hos oss i Gyldendalhuset i oktober. Mange medarbeidere som deltok fikk høynet sin kompetanse. Også alle som deltar i den pågående konkurransen, Phishing League, får jevne aha-opplevelser som gjør oss bedre rustet til å takle trusler i form av phishing-mail.

Målet er å bli flinkere til å koble hendelser ute i verden til våre jobber i Gyldendal. Dette er spesielt viktig for utviklingsteamene på huset, men også for resten av oss. Aller viktigst er det å bygge en sikkerhetskultur tuftet på kunnskap heller enn frykt.

Vi må alle vurdere risikoer kontinuerlig i våre respektive avdelinger og arbeidsgrupper sammen med våre ledere. Heldigvis har vi også Christoffers kompetanse å ty til når vi er i tvil. Men det er viktig å påpeke at det ikke er han som til enhver tid skal vurdere risiko. Vi skal alle være bevisst og ta ansvar for vår egen sikkerhet og sikkerheten for våre kunder og brukere.

Jeg oppfordrer derfor alle til å jobbe forebyggende slik at vi kan fortsette å utvikle våre produkter og tjenester. Det krever tiltak i forkant, som testing og øving, i tillegg til en kontinuerlig risikovurdering. Det er viktig at vi har alt vårt på stell slik at vi kan fortsette å jobbe med det vi er aller best på uten frykt eller selvsensur.

God helg,

Arne

Hele Gyldendals lydmann, Terje Kristiansen, fyller 70 år på søndag, og hva er vel mer passende enn en lydblogg der jubilanten forteller om sine snart femti år i Gyldendal.

Ja, du leste riktig. Fem null.

Antall arrangementer som denne mannen har vært en del av er sikkert fire-sifret. Hør om disse, og om hvordan Gyldendalhuset fremsto som arbeidsplass da det bare var drøyt 100 medarbeidere; hvorfor Terje selv bodde 10 år på Sehesteds plass; og hvordan han endte på hemmelig oppdrag med en av 80-tallets mest omstridte sakprosaforfattere.

Gratulerer med de 70 år, Terje. Og takk for at Gyldendal fikk være en del av livet ditt i 50 av dem.

Hør lydbloggen her

 

Riktig god helg,

Arne

 

Varm opp Vippsen for til helgen er det duket for årets store TV-aksjon på NRK. I år går innsamlingen til Leger Uten Grenser og DNDi sitt arbeid for å gi livreddende helsehjelp og medisiner til de som trenger det mest. Og for tiende år på rad sørger vår egen Salaby-redaksjon for at barn og ungdom får de beste undervisningsoppleggene tilknyttet årets aksjon.

600.000 elever i skole-Norge er heldige som får beriket sin kunnskap om verdenen gjennom Salabys opplegg hvert år. Jørgen Walderhaug Jensen, deskkoordinator, har arbeidet med TV-aksjonen i 10 år og forsikrer meg om at dette er noe av det mest givende Salaby gjør: det leverer på samfunnsoppdraget, harmoniserer med tverrfaglige tematikken i læreplanen i skolen, og gir redaksjonen mulighet til å strekke seg litt lengre hvert år med å formidle innhold på en innovativ måte.

I løpet av et halvt års tid har Salaby utviklet og levert undervisningsopplegg om veldig krevende globale tema til elever fra første til tiende klasse. Dette er et enormt spenn, og krever den aller beste pedagogiske og digitale kompetansen.

Og Salaby har bevist at de er mestere i samarbeid, både internt og eksternt. Hvert år innleder de møter med NRK og årets ideelle organisasjon, og hvert år sørger de for at en ny generasjon med barn og ungdom mottar lærerikt og inspirerende innhold om utfordringer i vårt globale samfunn.

Jeg er takknemlig og stolt av innsatsen fra våre kollegaer i 3. etasje. Gratulerer til utviklingsteamet: Hege Lind, Kristine Knapstad, Astrid Magnus Eskeland, Silje Foss Langeland, Aimee Kleiven, Finn-Olav Myrvold, Mathias Børjesson og Jørgen Walderhaug Jensen.

God helg og ta godt imot bøssebærerne på søndag!

Arne

Et av årets høydepunkter for meg er oppstarten på Gyldendalskolen. Årets kull møttes for første gang denne uken på Kleivstua, og en bedre gjeng med entusiastiske, vitebegjærlige og målrettede ledere skal man lete lenge etter.  

Gyldendalskolen har som mål å gi både personal- og fagledere bedre forutsetninger for å lykkes med lederrollen. Det handler om å bli trygg i eget lederskap og bli bedre rustet til å utvikle sitt lederskap i tråd med Gyldendals visjon, mål og strategi.  

De 15 studentene på Gyldendalskolen kommer fra hele konsernet – fra forlagene, forlagssentralen og ARK. Alle tar med seg perspektiver og erfaringer fra egne virksomheter, og i løpet av året skal de jobbe sammen i faste grupper, kalt læringsteam. De har også fått en oppgave som de skal jobbe med og som vil bli presentert ved skoleårets slutt. Underveis skal de delta på samlinger med foredrag fra interne og eksterne fagfolk. De skal støttes, utfordres og lære mye i løpet av dette skoleåret. 

Denne ukens samling handlet om å bli kjent med Gyldendal og hverandre. Styreleder Trine Must og konsernsjef Tørres Thuv gjennomgikk vår strategiske retning, eierskap, styring, samfunnsoppdrag og organisering, mens vi i konsernledelsen redegjorde for våre respektive forretningsområder.   

Men hvorfor investerer Gyldendal så mye i våre ledere? Jo, fordi det er avgjørende for våre virksomheter at vi driver riktig ledelse til enhver tid ettersom Gyldendal er i en rivende utvikling.  

Ledelse i våre virksomheter utøves ikke for sin egen skyld. Vi trenger ledere som evner å lede ved å skape mening, peke ut en retning som medarbeidere forstår og som er tydelige og tar lederansvar. De må ha mål og prestasjoner i fokus samtidig som de evner å vise tillit til egne medarbeidere. 

Å realisere Gyldendal 4.0 krever at vi identifiserer, utvikler og investerer i våre ledere. Gjennom Gyldendalskolen vil lederne våre få mer innsikt i konsernstrategien, mulighet til å reflektere over og utvikle eget lederskap i samspill med andre, samt utvikle et felles språk og forståelse for hva som kreves for å lykkes med digital transformasjon, innovasjonskultur, nye forretningsmodeller og nye plattformer. 

Og denne investeringen, kjære medarbeider, skal komme oss alle til gode.  

Riktig god helg, 

Arne