Jeg tok en prat med en av Gyldendals blideste medarbeidere i går. Hun har en rolle på huset som gjør at alle kjenner henne, men de færreste vet hva som egentlig ligger i stillingen hennes. Derfor synes jeg det var på sin plass å spørre administrasjonssjefen for Gyldendal ASA, og PA til konsernsjefen: Hva f**n, jobber du med?

Annett, du begynte som vikar for Hege Engebretsen i GNF i 2016, og jeg ble kjent med en svært engasjert og uredd dame med mye relevant kompetanse til tross for at din tidligere arbeidserfaring er fra helt andre bransjer. I tillegg hadde du jo utgitt bok før. Da vikariatet tok slutt sneiet du innom barnetrinnsredaksjonen i GU før du landet som administrasjonssjef for konsernledelsen og Tørres sin høyre hånd. Si meg, hva gjør du i Gyldendal ASA?

Det er kanskje lettere å spørre om hva jeg ikke gjør. Kort sagt holder jeg orden på konsernsjefens daglige oppgaver og på konsernledelsen, som består av 5 konserndirektører  og konsernsjef Tørres. Jeg skal først og fremst bistå Tørres i hans daglige arbeid og sørge for at alle avtaler, samtaler og gjøremål kan utføres så sømløst som mulig. Dessuten er jeg et bindeledd fra konsernledelsen til virksomhetene, og mot styret i Gyldendal og styrene i våre deleide selskaper.

Du har hatt denne stillingen i 2 år nå. Kan du si noe om hva du liker ved den?

At jeg har lært så mye i denne jobben. Om konsernet, om folk i Gyldendal, og ikke minst om meg sjøl. Det er deilig å konstatere at uansett hvor man befinner seg i organisasjonshierarkiet, så er folk folk. Alle vil bidra med sin kompetanse og alle vil lykkes i jobben sin. Jeg har dessuten alltid vært glad i å yte service og å bidra til at andre har det bra i sine jobber. Det er faktisk svært motiverende for meg.

Og du gir jo virkelig servicebegrepet et ansikt!

Jeg får jo mulighet til det fordi mange  eksterne samarbeidspartnere og henvendelser til Tørres kommer til meg. Det er hyggelig og jeg er stolt av å være Gyldendals ansikt utad på denne måten.

Du ble jo gyldendøl nesten med en gang du trådde over dørstokken, husker jeg, og jeg opplever deg som en medarbeider som er veldig glad i arbeidsplassen sin. I sted presenterte jeg deg som uredd. Synes du det stemmer? Og hva legger du i det?

Jeg fylte nettopp 50 og det er jo en alder der man gjerne reflekterer over både eget arbeid og eget liv. Og ja, jeg er nok blitt mer uredd med årene. Redselen for å feile minkes med alderen, og jeg har lav terskel for å spørre dersom det er noe jeg lurer på. Men det hjelper jo også med stor takhøyde og et godt arbeidsmiljø, som jeg i aller høyeste grad opplever at Gyldendal har.

Godt svart! Nå må jeg spørre det obligatoriske spørsmålet om hvilken kompetanse du ikke får bruk for i jobben din?

Da svarer jeg at jeg er glad i å danse og skulle gjerne vært danselærer. Og så har jeg bakgrunn fra Luftforsvaret, så jeg er ganske god på å mekke F-16 jagerfly.

Oi! Det er første gang flymekking har dukket opp i denne spalten etter 4 år med spørsmål om folks kompetanse utover jobben.

Men dersom du går rundt på huset og snakker med folk er det helt utrolig hvor mye forskjellig kompetanse folk sitter med – og hvilke fagbakgrunner de har. Jeg tror det er nettopp derfor Gyldendal er en slik spennende arbeidsplass, vi har mange folk med erfaring fra så mye.

Jeg kan ikke annet enn å si meg enig, Annett. Takk for denne Teams-praten.

Riktig god helg,

Arne

Sammenlignet med andre land gikk det bra med Norge i 2020. Og det er ingen hemmelighet at det gikk bra for bokbransjen generelt og for Gyldendal. Men hvorfor gikk det så bra i et kriseår?

Svaret er sammensatt. Kjetil Alstadheim skrev i Aftenposten på nyttårsaften at erfaringene fra 2020 har vist hvor avgjørende statens rolle er i en krise, men også hvor viktige private aktører og velfungerende markeder er. Et nært samarbeid mellom næringsliv og stat er en av pilarene i en velfungerende blandingsøkonomi. At dette samarbeidet var vel etablert var en viktig forutsetning for at samfunnsmaskineriet fungerte i et kriseår som krevde stor omstilling av oss alle.

Vår bransje er et av mange gode eksempler på dette. Det norske litterære systemet og forlagsvirksomheten for øvrig fortsatte nærmest ufortrødent bl.a. fordi avtaleverk, samarbeidsorganer og offentlige støtteordninger allerede var på plass. Våre virksomheter forholder seg til statlig regulering og støtteordninger fra Kulturdepartementet og begge grenene av Kunnskapdepartementet, inkludert forsknings- og høyere utdanning. Næringsdepartementet er også en viktig premissgiver for vår felles virksomhet.

Selv om vi i 2020 ikke hadde behov for å benytte oss av de nye støtteordningene som ble gitt av det offentlige direkte knyttet til Korona-pandemien, var vår forankring i blandingsøkonomien og vår etablerte dialog med offentlige myndigheter en viktig bærebjelke i 2020.Vi har opparbeidet tillit hos disse myndighetene og de har forståelse for den betydningen vi har i det norske samfunn.

Gyldendal har klart seg svært bra i dette mildt sagt turbulente året også takket være vår omstillingsevne og -vilje. Vi har klart å snu oss raskt og utvikle nye løsninger for innholdet vi leverer til det norske samfunnet. Som konserndirektør for innhold og forlag er jeg meget stolt av den innovasjons- og implementeringshastigheten som ble utvist når samfunnet stengte ned. Vi åpnet våre digitalplattformer og sto mannsterke til tjeneste for lærere og elever, utviklet nye opplæringsverktøy for helsearbeidere og studenter, opprettholdt en ambisiøs utgivelsestakt på allmennfeltet mens vi testet utgivelser av litteratur i utradisjonelle kanaler og utarbeidet nye forretningsområder. Bravo!

2021 er et valgår. Bransjens støtteordninger skal igjen opp til diskusjon. Sånn skal det være i et demokrati. Det er nødvendig å se ting på nytt etter hvert som omgivelsene og forutsetningene endres. 2020 har til fulle også vist viktigheten og betydningen av et åpent og meningsbrytende ordskifte med respekt for meningsmotstandere og ydmykhet på egne posisjoners vegne.

Koronatiltakene er strengere enn på lenge, og vi starter året der vi avsluttet fjoråret – på hjemmekontor. Vi fortsetter i våre virksomheter – både med business as usual, og med nye og flere utviklingsprosjekter. Jeg er ikke alene om å tenke at det blir et spennende år.

Velkommen tilbake og godt nytt år,

Arne

Dette året har vi alle kjent på hvor viktig det er å jobbe i forlag. Det har vært et innholdsrikt og utfordrende år for alle, og vi går et arbeidskrevende år i møte. Derfor er det viktig å ta en pust i bakken og kjenne på viktigheten av å ha et godt liv utenfor jobben.

«For i julen har man tid til å ha tid» skrev Asta Lie Isaachsen i 1919. Hun var datter av Jonas Lie og selv Gyldendal-forfatter som skrev under psevdonymet Colombine. 101 år senere står vi igjen i en verdensomspennende pandemi, og vi trenger tid til å reflektere, lese og tilbringe dager med våre aller nærmeste.

For gaver av tid og kjærlighet er det beste med jula.

Takk for en fabelaktig innsats i 2020,

Arne

I min folkeopplysningsserie om FNs bærekraftsmål er det på tide å ta for seg nr. 4. Nemlig «å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle». For her har vi mye å bidra med, og Gyldendals bidrag er ikke forbeholdt Gyldendal Undervisning.

Utdanning er en viktig faktor for å bli en aktiv samfunnsborger, og en god utdanning gir også bedre forutsetninger for å forstå alle de 17 bærekraftsmålene, og sørger for at mennesker lever sunnere og mer bærekraftige liv.  I Norge får vi drahjelp av fagfornyelsen som ble iverksatt høsten 2020, og som har integrert bærekraftig utvikling som et av de tverrfaglige temaer som går igjen i alle fag og på alle trinn i norsk skole.

Skolestudio, vårt digitale læringsunivers, bidrar til kvalitetssikret innhold som til enhver tid er oppdatert, og som sørger for at bærekraft som fagovergripende tema lett finnes på ett sted til alle fag i alle trinn. Dette er en kunnskapsressurs for både lærere og elever.

Utdanning innebefatter også lærerutdanning og GA sørger for pensumlitteratur av beste kvalitet, og nå også digital hjelp til bedre matteferdigheter hos lærerstudentene med eksamenstjenesten Riktig.

Skolegang er avgjørende for barn og unge som er berørt eller traumatisert av en krise. Skolen bidrar til mental støtte og en opplevelse av håp, normalitet, stabilitet og trygghet. Norge er en stor giver til det globale fondet Education Cannot Wait (ECW) som sikrer tilgang til skole for barn på flukt, og i land rammet av krise og konflikt. Og senest i forrige uke skrev utviklingsminister Dag Inge Ulstein om lanseringen av spillet Hjelpehånda som lærer ungdom emosjonell mestring i krevende situasjoner, og hvordan de kan bearbeide negative tanker og følelser. Hjelpehånda er et samarbeidsprosjekt der GA, Solfrid Raknes, Attensi og Innovasjon Norge har sørget for at dette viktige verktøyet ble oversatt til arabisk og brukes nå av ungdom i flyktningleirer, blant annet i Libanon.

Det sies at vi bruker de fire første skoleårene på å lære å lese, mens resten av skoletiden leser vi for å lære. Derfor er det så viktig å stimulere til leseglede tidlig i barns utvikling. Gyldendal barn og ungdom er en av Norges største redaksjoner med en gjennomtenkt, rik, og ikke minst motiverende utgivelsesliste for barn i alle aldre og innenfor alle ferdighetsnivåer.

Jeg vil også fremheve den delen av vårt samarbeid med Røde kors som bidrar til bedre utdanning for barn og voksne: leksehjelp, norskundervisning og nettverk etter soning. Disse tiltakene bidrar alle til at enkeltmennesker blir bedre rustet for arbeidslivet og får ta del i samfunnslivet.

Og jeg tror vi både kan og skal gjøre mer i jobben for å fremme bærekraftsmål nr 4, og det i alle deler av Gyldendal. Derfor tror jeg at arbeidet for «god utdanning og livslang læring» blir et helt sentralt tema i vårt arbeid med å løfte vår bærekraftstrategi til nye høyder i 2021.

Les gjerne mer om FNs 17 bærekraftsmål til helgen.

God adventshelg,

Arne

De siste ukene har vist oss hvor komplekst historieskriving er, hvor stort behovet for utfyllende undersøkelser og flere bøker er, og – ikke minst – hvor viktig en utgivers rolle er.

Jeg snakker selvfølgelig om Marte Michelets Hva visste hjemmefronten?, og den kolossale debatten den har generert: først i 2018 da den ble utgitt, og nå etter utgivelsen av motboken Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?. Antall kronikker, debattinnlegg, ledere, intervjuer, artikler, gjenfortellinger og motinnlegg er svimlende.

Som forlegger kan jeg konstatere at Michelets verk er blitt gjenstand for omfattende kvalitetskontroll før utgivelsen, med flere fagkonsulenter som leste manus. Vi har over lengre tid vært i kontakt med de etterlatte om boken, og har besvart deres innvendinger, og også rettet opp i det nye opplaget av boken på grunnlag av innspill fra dem.

Både forfatter og forlag er nå i prosess med å gå grundig gjennom de nye funnene som har kommet frem gjennom rapportboken, og vi vil følge opp alle involverte. Som jeg skrev i NRK Ytring, vil vi beklage dersom det fremkommer grunnlag for det.

For det går an å opptre rakrygget og ydmyk samtidig.

Michelets bok er et viktig bidrag til det offentlige ordskiftet, og det er en utgivers jobb å sørge for en mangfoldig og faktabasert debatt, selv om den kan virke opprivende. «For oss i publikum har det vært vanskelig å følge den ofte ondartede diskursen,» skriver Lars West Johnsen, politisk redaktør i Dagsavisen, denne uken. Han konkluderer med at punktum må settes.

Her er jeg uenig. Debatten viser tvert imot at det både skal forskes og diskuteres videre fordi så mange spørsmål fortsatt er ubesvarte. Sakprosa som utfordrer og skaper debatt har en viktig funksjon i samfunnet. Og det er uansett ikke utgiverens jobb å sette punktum. Vi skal være grundige, etterrettelige og imøtekommende. Bokdebatt er en avansert debattform og et kjennetegn på en sivilisert kultur. Dette vil vi bidra positivt til.

God helg,

Arne

Mye bedre enn Black Friday er tanken på at dagen i dag kan brukes til å planlegge bokgaver til jul. Selv bruker jeg mye tid på å finne riktig bok til ethvert familiemedlem, så jeg har derfor i all beskjedenhet laget en liste over bøker som enhver gyldendøl bør ha på gi-bort-listen i år:

Hekneveven av Lars Mytting

Dette er årets bokpotet og kan gis til hvem som helst, kanskje bortsett fra de mest ihuga asfaltindianerne under 22 år. Den andre romanen i Myttings trilogi fra Butangen er medrivende, oppdragende, rørende, og bidrar til den beste form for eskapisme – og det kan vi trenge litt av etter året vi har lagt bak oss.

Jegerånden av Eirik Kristoffersen

Dette er en svært takknemlig bok å gi til en utfordrende målgruppe som det finnes representanter for i alle familier: nemlig menn som påstår at de ikke leser bøker. Dette er en personlig bok om en lang militærkarriere, men også en bok om ledelse og motivasjon. Jeg tipper en far, onkel eller bror vil ha glede av denne svært leseverdige biografien.

Kohts bok av Joachim Førsund

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: dette er den mest overraskende og rørende boken jeg har lest i høst. Mange vil kanskje tenke at en bok som har sitt utspring i en svært alvorlig kreftsykdom ikke egner seg som julegave, men der er jeg uenig. For dette er en svært oppløftende bok. Og du verden for et utgangspunkt for gode samtaler.

Den sørgmodige bussjåføren fra Alster av Håkan Nesser

Jeg vet om tre mennesker i min umiddelbare nærhet som elsker en god, stillfaren krim med språklig eleganse, og Håkan Nesser leverer med hver eneste bok han skriver. Hvis du også kjenner noen som ikke orker heseblesende action og ualminnelig mye blod, anbefaler jeg denne svenske mesteren som likevel kan servere en svært overraskende vri mot slutten.

Jernulven av Siri Pettersen

Pettersen er best kjent som fantasidronning, men jeg mener hun kan leses av langt flere enn dem som henger hos Outland. «Strøk for strøk maler Siri Pettersen fram et bilde som er så rikt på skjebner og sammenhenger at man blir stående og beundre det lenge etter endt lesning,» skrev Kristine Isaksen i VG. Dette er boka for ungdom og voksne som elsker spennende TV-serier. Røsk dem ut av TV-stolen og led dem over til lesestolen!

Bare Victor av Victor Sotberg og Erik Eikehaug

Denne boken ble jo omtalt i forrige uke. Men la meg legge til at den også kan egne seg som høytlesning for barn litt yngre enn slukealderen, og at også denne boken er et ypperlig utgangspunkt for virkelig gode samtaler med barn i familien denne julen.

Og dersom du synes det er vanskelig å finne bokgaver til barn som man ikke har et så tett forhold til, har jeg et stalltips: Arne Svingen har skrevet mer enn 100 bøker i alle sjangre og til alle aldersgrupper, og han er en av våre mest populære forfattere.

Følg med på statusoppdateringen på epost senere i dag. Da vil dere få praktisk informasjon om utkjøring av egne frieks nå i ukene før jul.

Og dersom du lurer på hva jeg skal lese i jula, har jeg ikke bare årets, men begge Nansen-bindene av Harald Dag Jølle liggende klare. Jeg gleder meg.

Riktig god helg,

Arne

I dag fikk jeg snakke med to redaktører som har stått bak en av høstens største boksuksesser. Sammen utgjør de et drømmelag når det gjelder å initiere og utvikle gode prosjekter mot et av våre aller viktigste målgrupper, nemlig barn og ungdom.

Suksessen jeg sikter til er boken Bare Victor som allerede har et opplag på rundt 40.000. Men det mest bemerkelsesverdige ved denne boken er dets budskap og den overveldende mottagelsen den har fått fra barn og deres foreldre. Stine Lindstad og Nina Méd, kan dere fortelle litt om hvordan dette prosjektet ble til?

Stine: Vi oppdaget Victor Sotberg for et par år siden og skjønte at han var et stort forbilde for barn gjennom Youtube-kanalen sin og som programleder i NRK Supers FlippKlipp. Dette var før «de voksne» oppdaget ham. Vi inviterte til frokost på Majorstua, og det var da vi for alvor skjønte at her hadde vi med en helt unik fin fyr å gjøre. Han fronter raushet og inkludering, samtidig som han utfordrer tradisjonelle kjønnsnormer på en avvæpnende måte, og åpner sånn handlingsrommet for at barn og unge kan være seg selv – uansett hvor «annerledes» det er. Annerledes er bra!

Nina: Ja, for selv om han har en ganske røff bakgrunnshistorie med mobbing og utenforskap er fortellingen om Victor en vinnerhistorie om selvaksept, mot og inkludering. Budskapet er at det kommer til å gå bra. Det finnes jo mange influensere for barn, men Victor har et budskap som Gyldendal kan helhjertet stå bak, og som forelder er han et viktig forbilde man virkelig ønsker at barna skal ha.

Vi jobbet fram et bokkonsept sammen med Victor, og deretter koblet vi til forfatter Erik Eikehaug og illustratør Charlotte Sandmæl. Kjemien deres var fortreffelig helt fra starten av, og sånn sett kunne vi ikke bedt om et bedre team for boka.

Apropos team, dere jobber også sammen på en måte som ikke er helt vanlig i bransjen. Kan du si noe om hvorfor det er en fordel å jobbe i tospann når man skal dyrke frem og utvikle nye litterære stemmer?

Nina: Jeg tror mange av forfatterne vi jobber med for tiden, forventer en annen type og mye bredere oppfølging fra forlaget enn før. Da er det en stor fordel å være to redaktører. Stine og jeg jobber sjelden med innkomne manus, vi tenker frem ideen sammen med forfatteren. Og da er det en stor fordel å være to hoder som jobber kreativt sammen med forfatteren og de andre bidragsyterne i teamet.

Og her har dere jo lykkes! Alt tyder jo på at dette blir en av årets bestselgere. Bare Victor har jo truffet på noe allment med en bok om å føle seg annerledes. Hvem kjøper boka?

Stine: Heldigvis ser vi at både gutter og jenter i alle aldre leser boka. Vi har mottatt takkemeldinger fra foreldre. Og det beste er at vi har truffet barn og unge som før ikke har vært opptatt av lesing. Jeg tror at temaet og tegneserieelementene har bidratt til at vi har fått med oss «gaminggutta» også. For oss er dette prosjektet et bevis på at barn er utrolig mottagelige for litteratur dersom man treffer med riktig budskap.

Nina: Og vi visste vi var inne på noe når Victor kom til et møte i Gyldendalhuset da det sto rundt 100 skoleelever og ventet på et skole-arrangement i Hamsunsalen. Da de så ham, ble det Beatles-tilstander med høylytt hvining ute på Sehesteds plass.

Jeg må si meg imponert over hvor godt dere har truffet med denne boken. Barn og ungdom er vår viktigste målgruppe, og det er avgjørende for oss at de opplever leseglede. For lesing bidrar til et nyansert begrepsapparat og et nyansert språk slik at de kan ta aktiv del i samfunnet når det blir voksne.  

Så for alle som har barn, barnebarn eller andre barn og ungdom de skal kjøpe julegave til – kjenn din besøkelses tid!

God helg,

Arne

#metoo har bidratt til å endre bevisstheten og normene i samfunnet knyttet til seksuell trakassering og maktmisbruk. Oppgjøret med en systematisk ukultur var helt nødvendig – det har alle historiene som har kommet frem i etterkant bevist, gang på gang.

Denne uken har debatten gått rundt seksuell trakassering og maktmisbruk i bokbransjen, med utgangspunkt i Agnes Ravatns kronikk fra forrige helg, der hun etterlyser et vern for forfattere. Det er opprørende lesning, og det ville vært naivt å tro at enkelte bransjer er skjermet fra dette problemet, selvsagt skjer det også i vår bransje.

Jeg er opptatt av at vi som forlag også har ansvar for å bidra til en trygg kultur og til å følge opp våre forfattere og andre som vi ikke har et direkte ansettelsesforhold til. Dersom noen blir utsatt for trakassering eller uønsket seksuell oppmerksomhet vil vi at de varsler om det – slik at vi kan sørge for riktig oppfølging i de riktige instansene. At dette gjelder for alle gyldendøler er en selvfølge. Det skal alltid være greit å si fra dersom man blir utsatt for seksuell trakassering, enten det er på arrangementer i vår regi eller i andre bransjesammenhenger. Det er nødvendig at vi i ledelsen blir kjent med de aktuelle sakene, slik at vi kan følge opp de det gjelder, og iverksette tiltak som kan bidra til å forhindre at liknende skjer igjen.

Etter #metoo i 2017 etablerte vi interne retningslinjer mot seksuell trakassering sammen med bransjeorganisasjonene, vi innlemmet temaet som en del av medarbeiderundersøkelsene våre og oppfordret folk til å si i fra dersom de opplevde noe ubehagelig på jobb. Spørsmålet vi nå må stille oss er: Var det nok? Svaret på det tror jeg er, nei. Det var ikke tilstrekkelig. Vi vet ikke nok om hvordan situasjonen faktisk er nå, spesielt ikke blant de vi ikke har et direkte ansettelsesforhold til. Forleggerforeningen og forfatterforeningene har i dag blitt enige om å gjennomføre kartleggingsundersøkelser, og resultatene og forslag til tiltak derfra vil vi selvsagt følge opp. I Gyldendal har vi også tatt kontakt med vår egen forfatterklubb for å diskutere hvordan vi kan arbeide sammen om eventuelt nye lokale tiltak.

Jeg tror det er riktig å erkjenne at vi ikke har vært flinke nok i det forebyggende arbeidet i årene som har gått siden #metoo ble en global grasrotkampanje mot maktmisbruk og uønsket seksuell oppmerksomhet. I retningslinjene står det: Organisasjonene vil jobbe løpende med forebygging og vil vurdere å utarbeide yrkesetiske retningslinjer tilpasset den enkelte organisasjon og virksomhet.

Her kan vi, og skal vi, gjøre mer. Gyldendal skal være en trygg og god arbeidsplass. For absolutt alle.

God helg,

Arne

For en måneds tid siden skrev jeg at bærekraft blir et viktig element i Gyldendals strategiske arbeid i tiden fremover. Derfor er det viktig at vi virkelig tar innover oss hva FNs 17 bærekraftmål mot 2030 går ut på, og hvordan vi, både individuelt og i fellesskap, kan bidra for å nå disse. Du skal derfor ikke bli overrasket om henvisninger til bærekraft og eventuelt presentasjon av enkelte mål dukker opp som tema i denne bloggen. I dag har jeg av svært aktuelle grunner behov for å bruke dagens tekst til å reflektere rundt bærekraftmål nr. 10: Mindre ulikhet.

I en del sammenhenger har vi alle en tendens til å likestille eller forveksle fattigdom og ulikhet. Selv om det er en sammenheng mellom disse to begrepene betegner de ulike samfunnsmessige prosesser og tilstander. I et globalt perspektiv er fattigdom en absolutt størrelse, dvs. en materiell grense for levekår, mens ulikhet er en beskrivelse for relative forskjeller. Ut fra FNs målestokk gir det for eksempel god mening å hevde at Norge ikke har fattigdom selv om man med rette kan hevde at forskjellene har økt også i vårt land de siste 20 årene.  Ulikhet dreier også om mer en å redusere materielle forskjeller, nemlig å øke folks mulighet til å realisere sine drømmer, få tilfredsstilt sine behov og brukt sine ressurser selv om de har forskjellige forutsetninger. I tillegg til å sikre myndiggjøring og fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status, bidrar en reduksjon av ulikhet til langsiktig økonomisk utvikling og politisk stabilitet. Voksende ulikhet vil på sikt bidra til det motsatte. Den nåværende situasjonen i verdens eldste demokrati, altså USA, er for meg et aktuelt og skremmende eksempel på konsekvensene av nettopp langvarig og systemisk ulikhet.

Så hva er vår rolle i å bekjempe ulikhet?

Primært må vi fortsette å utgi tekster i alle sjangre som på ulikt vis belyser ulike fasetter av ulikhetens ansikt, og viktigst er det at vi bidrar til at kommende generasjoner får et mer selvrefleksivt forhold til grunnleggende ulikheter i det samfunnet de er en del av.

For det andre må vi, slik jeg før har skrevet, feie for egen dør og sørge for et enda større mangfold av forfatterstemmer og medarbeidere i Gyldendalhuset. Vårt forpliktende og langsiktig samarbeid med Røde kors håper jeg også både vil være bevissthetsutvidende og føre til handling i alle deler av vår organisasjon.

Dessuten håper jeg vi i Gyldendal i økende grad vil bidra til tverrfaglige samarbeidsprosjekter. Et eksempel er neste ukes Oslo Edtech Hackathon som går av stabelen i digital koronavennlig utgave den 12-13 november. Der blir deltakerne utfordret til å ta utgangspunkt i en utsatt gruppe og utforme et konsept som gjør at hverdagen deres blir enklere og terskelen for å delta i samfunnet lavere, enten det er på skolen, under studiene eller i arbeidslivet. Fellesnevneren er at løsningene bruker teknologi og ivaretar et fokus på læring, utvikling og inkludering.  I år kobles dette arrangementet til Digieduhack 2020, med mer enn 60 verdensomspennende arrangementer som foregår samtidig.

«Å komme sammen er begynnelsen, å holde sammen er framgang, å arbeide sammen er suksess,» sa Henry Ford. Mitt ønske er at vårt bevisste arbeid for å bekjempe ulikhet vil både styrke vårt samfunnsoppdrag, men også styrke vårt samhold.

God helg,

Arne

Nå handler det om å bevare roen og troen. Ja, vi er alle på hjemmekontor igjen, men vi er ikke tilbake der vi var i mars, rett og slett fordi vi nå vet og kan så mye mer både om pandemien og om samhandling. Vi har erfart hvor viktig det er å motivere, inkludere og applaudere hverandre.

Herved vil jeg derfor gi følgende råd for å unngå koronatretthet:

Bruk fleksibiliteten hjemmekontor gir for det den er verdt

Benytt anledningen til å komme deg ut når du ikke har møter og tidsplanen din tillater det. Gå evt. løp en tur midt på dagen, eller ta en sykkeltur eller hør på en podkast. Ingen blir maksimalt produktive av å sitte pal foran en skjerm i åtte sammenhengende timer. Og stakkars dem som er meddeltakere i ditt møte nr. 9 i en sammenhengende møterekke.  Sett derfor av tid til små aktiviteter og gjøremål som gjør deg glad i løpet av dagen. Det virker!

Husk at du ikke er alene selv om det innimellom kjennes slik

De siste månedene har lært oss at vi må ivareta hverandre på en annen måte enn tidligere. Alle ledere og mellomledere i Gyldendal er også innstilt på dette. Ta kontakt med lederen din dersom du har det vanskelig i arbeidsdagen. Vi må senke terskelen for kontaktsøking også digitalt. Vi er fortsatt kollektivet Gyldendal selv om vi sitter på hjemmekontor. Hvis noe skurrer, rekk opp hånda! Det er lov å stikke hodet inn å si hei også på Teams.

Tenk på hvilke fordeler denne pandemien har ført med seg

Denne er vanskelig, men hvis man tillater seg å tenke på både stort og smått, får man en fin liten liste over ting å glede seg over. Her er min liste:

1. Jeg er glad for at klimatrykket ikke er så stort i denne perioden og at lavere klimautslipp på verdensbasis skaffer oss mer tid til å endre vår adferd.
2. Jeg er glad for at vi i Gyldendal har en større verktøykasse for samhandling nå enn for åtte måneder siden.
3. Jeg har endret mitt kosthold til å være mer fisk- og plantebasert, takket være påvirkningen fra mine voksne døtre.
4. Jeg handler mer lokalt og benytter meg i større grad av tjenester i nærmiljøet mitt.
5. Jeg tenker alternativt på hvor jeg skal bruke fritiden min, og har ekspandert min allerede positive holdning til Norge som opplevelsearena.

Og så vil jeg berømme dere alle for arbeidet, innsatsen og fleksibiliteten dere har utvist så langt i år. Derfor er mitt siste punkt på «fordelslista»: Jeg er enda stoltere over alle mine kollegaer i Gyldendal nå enn jeg var for et år siden.

Riktig god helg,

Arne