Kjære kollega,

Har du tenkt på hvordan det har vært å være nyansatt i Gyldendal det siste året? Å måtte møte nye kollegaer på Teams, å aldri treffe folk uformelt i kaffebaren, i kantina, i trappa oppover etasjene? Tenk å starte hver arbeidsdag uten å hilse på Aud, Antonella eller Shahram i resepsjonen, og uten å kjenne på folksomheten når gjester og gyldendøler går ut av Multirommet etter en Bokfrokost. Tenk å aldri ha hørt at det ringer i bjella når en milepæl eller et salgsmål er nådd, eller en litterær pris er utdelt en av våre forfattere.

Hele 84 av våre kollegaer har aldri opplevd det. Innen juni vil vi ha over 90 koronaansatte i faste og midlertidige stillinger. De er mange, og de fortjener en hyllest for arbeidet de gjør for Gyldendal hjemmefra. Ikke minst vil jeg kunne love dem at de har mye å glede seg til den dagen samfunnet og gyldendalhuset endelig åpner igjen.

Og for oss som har vært i gamet en stund, er det viktig å påpeke at å jobbe i gyldendalhuset ikke blir som før. Hvorfor? Jo, fordi vi ikke kjenner alle som går i trappa, eller sitter ved neste bord i kantina og nyter den kortreiste, økovennlige maten. Sånn sett har vi alle, enten vi har jobbet her i 20 år eller er nyansatt, like utfordringer: vi må lære hverandre å kjenne, enten litt på nytt eller helt fra start

Våre nye medarbeidere, som vi foreløpig bare har truffet på skjerm, kommer med kompetanse som vi både trenger og verdsetter. Mange, som lydprodusentene og digitale forretningsutviklere, kommer med viktig og nødvendig ekspertise.

I et hus der vi setter kompetansedeling og -heving høyt, må vi sørge for at vi blir godt kjent. Gjensidig interesse for Gunnhild Øyehaug eller Jan Grues forfatterskap, deltagelse i fellestreningen på torsdagsettermiddag eller sykling til jobben, eller det faktum at man har barn som går i samme barnehage, kan på sikt føre til kompetansedeling og samarbeid på tvers av virksomhetene.

En uformell spørrerunde ga følgende svar på hva våre nyansatte gleder seg mest til når kobberdøra gjenåpnes:

Jeg fikk ca. en måned på kontoret før jeg ble sendt hjem på hjemmekontor. Derfor gleder jeg meg til å bli enda bedre kjent med mine kollegaer. Og så kan jeg legge til at den deilige lunsjen er jo ikke helt feil heller! Ibsa Nejash, GR 

Jeg gleder meg til å jobbe sammen med avdelingen min, og jobbe enda mer sammen med de jeg allerede har blitt kjent med, og til å bli kjent med flere i Gyldendal! Mirja Weston, kundesenteret

Den sagnomsuste Gyldendal-festivalen! Kine Lauritzen Maarud, GA

Det kollegiale samholdet og stemningen som man ikke får på hjemmekontor. Emil Francesco Dalla Pietà, GR

Å gå nedover langs Akerselva, med en kopp kaffe i hånda ned til Gyldendalhuset – og bli møtt av de gode, vennlige ansiktene til kollegaene når man endelig er fremme. Karen Skadsheim Hinna, kundesenteret

Gleder meg til å kunne ta en kjapp prat, bli kjent, stille spørsmål eller hygge litt – uten å måtte booke et teams-møte i kalenderen. Og så blir det gøy å jobbe fra selve Gyldendalhuset! Stas å få jobbe i en slik praktbygning hver dag. Aishath Afeef, GL

Jeg lover å være en som skal legge til rette for denne miksen av nye og husvarme medarbeidere. Velkommen til dere som hittil er ansatt dette koronaåret!

Jeg er veldig glad for å ha dere her.

Arne

De aller fleste forlagsansatte har mange bokhyller. Mange, fulle bokhyller. Og vi er svært populære naboer når det lokale skolekorpset skal ha innsamling til vårens årlige loppemarked. Men hva skal vi gjøre denne koronavåren når friekskvoten, ARK-rabatten og andre innkjøp er blitt til stabler med gjennomleste papirbøker ved siden av de allerede fulle bokhyllene?

Jo. Vi tar en god, gammeldags vårrengjøring for en god sak i anledning Verdens bokdag den 23. april.

Vår samarbeidspartner, Røde kors, skal lage en egen nettside for Gyldendals ansatte der de kan, fra 6 – 30 april, bestille henting av bøker med Helt Hjem. Disse sendes til et lager i Nydalen, og hentes av Røde kors-medarbeidere som sørger for at de kommer frem til Tandem Kafe i Oslo, som brukes av tidligere straffedømte og deres familier, og til Fellesverket – aktivitetshus for ungdom. Fellesverket finnes i 10 byer i Norge i dag med til sammen 13 hus.

De som skal donere bøker til Røde Kors kan bruke valgfri emballasje, men må forholde seg til målene for emballasje Helt hjem har, og maks 5 kg per henting og koster 39,-. Gyldendal betaler for henting og transport.

Høyt på ønskelisten til Aktivitetshuset er ungdomsbøker av alle typer: fantasy, fakta, romaner og noveller, quizbøker og hobbybøker. Mens Nettverk etter soning ønsker alle typer litteratur: skjønnlitteratur, sakprosa, fakta og fagbøker for voksne, samt barnebøker for familien.

Det er hyggelig å vite at gode bøker leveres der de er etterspurt. Og det er ekstra hyggelig at gyldendøler bidrar aktivt privat som en del av vår langsiktig samarbeidsavtale med Røde kors. Bruk påsken til å hente frem en liten bunke med bøker som andre kan sette pris på. Følg med på intranettet for mer info om hvordan du kan bestille henting over påsken.

Og når det gjelder vår forestående høytid vet jeg at mange har måttet endre planene sine etter denne ukas nye retningslinjer ble offentliggjort tirsdag kveld. Pandemien griper igjen inn i våre hverdager og feriedager, og bidrar til at vi blir både slitne og tidvis oppgitte.

Vi er alle i forskjellige livssituasjoner og kjenner på koronatilværelsen og -tiltak på ulikt vis. Likevel har vi alle godt av å la jobben ligge. Jeg håper at hver og en av dere finner glede og litt adspredelse i påskeuken til tross for de strenge lokale og nasjonale retningslinjene. Les en god bok som du ikke legger i Røde kors-bunken. Selv har jeg hatt glede av krimdebuten, Et lite, etisk feiltrinn: En fartsfylt thriller som også maner til ettertanke.

Riktig god påske,

Arne

All den tid vi i Gyldendal har snakket om kundefokus, har jeg i for liten grad skrevet fra kundenes ståsted i denne bloggen. Derfor inviterte jeg Magnus Johansson, pedagogisk rådgiver i Asker kommune til en prat.  Magnus representerer en veldig viktig kundegruppe hos oss, nemlig skoleeiere. De er ansvarlig for innkjøp av læremidler og -verktøy for alle skolene i kommunen. De lytter til lærerne, snakker med forlagene; de vurderer både kvalitet, anvendelighet og kostnader.

Magnus, du representerer en sammenslått kommune bestående av Asker, Hurum og Røyken. Du skal ivareta behovene til lærere og elever i denne storkommunen, og jeg vet at dere var langt framme digitalt allerede før korona.

Ja, vi var godt skodd i fjor da pandemien kom, og hadde allerede digitale enheter til alle elever. Og som jeg selv har blogget om, synes jeg erfaringene vi sitter igjen med er gull verdt og bør forvaltes videre.

Likevel valgte dere, som mange andre skoleeiere, å utsette de store læremiddelinnkjøpene forventet i fjorårets reformår til 2021. Hvorfor det?

Det skyldes flere hensyn. Selv med midler fra Udir og Den teknologiske skolesekken har vi knappe ressurser til innkjøp og må overveie nøye hvordan vi bruker disse midlene. Dessuten må vi sørge for at lærere får frihet til å påvirke sin egen undervisning, og at de verktøyene vi kjøper gir mulighet for å tilrettelegge for enkelte elever – de svake, men også de sterke som kanskje trenger faglige utfordringer fra høyere trinn.

Vi har hatt gode samtaler med store læremiddelleverandører, også Gyldendal, men vi sliter med for mange systemportaler, og ser utfordringer med tanke på fleksibilitet og pris.

Det er nærliggende å tro at du ser for deg en heldigital fremtid for skolen. Hva er ditt forhold til papirboka?

Jeg er fortsatt glad i papirboka og mener at fremtiden for skolen er å bruke både analoge og digitale undervisningsmetoder. De bør utfylle hverandre fremfor at den ene erstatter den andre. En papirbok kan vare i 10 år og brukes av mange elever og byr ikke på GDPR-utfordringer. Men den stiller svakt når det gjelder viktige dagsaktuelle temaer. Du finner ingen papirbøker som omtaler korona eller stormingen av kongressen i USA. Der er digitale læremidler, som oppdateres hyppig, uovertrufne.

For bare 10 år siden fantes det datatraller på alle skoler. Disse ble kjørt rundt til forskjellige klasserom ut fra bestemte pedagogiske behov. Kanskje fremtiden er boktraller nå som alle har en Chromebook eller lignende? Uansett er min holdning som Ole Brumm: Ja takk, begge deler.

Du har jo selv vært mattelærer. Hvordan er det å være lærer i Asker nå?

Fra mitt ståsted ser jeg at lærere opplever et stort trykk. Noen har hatt en bratt digital læringskurve på godt og vondt, og de har følgelig tatt i bruk mye nytt verktøy og ressurser og ikke alt fungerer helt optimalt.

Jeg synes likevel det er gledelig å se at delingsviljen blant lærere er stor. Et eksempel på dette er Facebook-siden Digitale lærere (tidligere Korona-dugnad for digitale lærere) med sine 60.000 medlemmer. Der deles ressurser, undervisningsopplegg og erfaringer fra den digitale skolehverdagen.

Har du noen råd til oss som innholds- og tjenesteleverandør for skolen?

Jeg oppfordrer alle til å orientere seg om hvordan det faktisk ser ut i den norske skolen – også budsjettene. Jeg har selv hatt mange gode samtaler med folk fra Gyldendal. Jo bedre dere kjenner oss, desto bedre blir dialogen oss imellom. Både elever og lærere vil nyte godt av forlag som både er lydhøre og realitetsorienterte når det gjelder våre behov, utfordringer og ønsker.

Det er notert! Takk for praten, Magnus. Du har vært en tydelig og god samtalepartner.

Jeg ønsker dere alle en riktig god helg,

Arne

I disse dager er det nøyaktig ett år siden vi som en av de første bedriftene i Norge tok konsekvensene av pandemien og stengte kobberdøra.  Etter at den første famlende uka var unnagjort kom vi bemerkelsesverdig raskt opp med en Teams- og hjemmekontorløsning som fungerte langt bedre enn i hvert fall jeg forventet.

I dag er vi et helt annet sted enn det vi hadde tenkt for et år siden. Vi jobber fortsatt hjemmefra, og stengte grenser, fysisk avstand, sosial isolasjon og munnbind er blitt en del av vår felles hverdag. Og for hver dag som går, tærer vi litt mer på vår kollektive sosiale kapital.

Men selv om koronaen har påvirket livskvaliteten vår i Norge, har vi igjen fått bekreftet at vi bor i et av verdens mest skjermede land, hvor vi i Gyldendals forlagsvirksomhet er blant de aller mest privilegerte. Vi har, takket være hardt arbeid, entusiasme, framtidstro og en stabil og god etterspørsel fra lesere og tjenestebrukere, kommet oss imponerende godt gjennom dette koronaåret.

Året har vært «bratt» på mange måter, også med tanke på egen læring. Vi håndterer nå digitale produksjons- og kommunikasjonsverktøy i et omfang og på en måte som det under normale omstendigheter hadde tatt mange år å innføre. Dette kvantespranget har igjen gitt oss en effektivitetsvekst og forenklet mange av våre arbeidsprosesser. Ikke minst har det gitt oss noen små, lykkelige øyeblikk preget av ny mestring i en ellers litt grå og rutinemessig, men samtidig uforutsigbar, hverdag.

Dette året har også vært et ettertrykkelig bevis på at det er vanskelig å spå framtiden. Dette gjelder både markedsutviklingen, digitaliseringen, og ikke minst hvordan denne pandemien utviklet seg.

Til tross for denne erkjennelsen drister jeg meg til to spådommer om hvordan det blir i Gyldendal om vi hopper seks måneder framover i tid:

• Pandemien vil være i en annen og mindre aggressiv fase. Vi vil igjen kunne omgås vanlig sosialt, og tjenestetilbudet innenlands vil være oppe på et «normalt» nivå igjen. Gyldendalhuset vil igjen være fylt av yrende, energiske og entusiastiske gyldendøler og våre samarbeidspartnere og våre kunder.
• Arbeidshverdagen vil ikke være den samme som vi hadde før 10. mars 2020. Rett og slett fordi vi ikke ønsker det. «Unntaksåret» har gitt oss nyttig læring og mer fleksibilitet i hverdagen, noe vi ikke vil være foruten. Å jobbe hjemmefra, eller egentlig fra hvor som helst, kommer til å være helt vanlig.

På denne ettårsmarkeringen skal vi ta inn over oss at det går mot vår: Det er lyst når arbeidsdagen starter, og ikke minst er det fortsatt dagslys når den tar slutt. Produkt- og tjenestemaskinen Gyldendal går for fullt. Mange av oss har foreldre eller besteforeldre som er blitt vaksinert. Framtiden er håpefull og løfterik.

Disse erkjennelsene gir meg motivasjon til fortsatt å bruke munnbind, tenke smittevern og akseptere at jeg får tresmak bak av å sitte i Teams-møter det meste av dagen.

Og så gleder jeg meg over tanken på å se dere alle sammen på Gyldendalhuset igjen!

Riktig god helg,

Arne

Gyldendal Akademisk har lagt et meget godt år bak seg, men enda viktigere synes jeg det er at forlaget har endret måten de tenker og jobber på. Der fokus før i stor grad har vært undervisere og pensumbesluttere, har de nå også satt søkelyset på den viktige sluttkunden – studentene. Dette har allerede resultert i viktig innsikt, nye studenttjenester og nye kommunikasjonsformer. På sikt vil det også bidra til bedre faglitteratur for de unge voksne som skal overta landet vårt.

Sara Guribye, du jobber jo rett inn mot dagens studenter som markedsansvarlig i GA. Kan du si noe om hvorfor dette er så viktig?

Vi har jo merket en endring over tid. For det første har studenter fått større valgfrihet når det gjelder pensum. Samtidig kom nye konkurrenter på banen. Disse var digitale innholdsleverandører som gjerne brukte andre grep i sin formidling av fag. Dermed ble det viktig for oss å få svar på spørsmålene: Hva er studenter opptatt av, hvilke behov kan vi svare på, og ikke minst – hvordan kan vi best kommunisere direkte med dem?

Et av tiltakene var å aktivt ta i bruk Instagram rettet mot bestemte grupper studenter. Vi opprettet kontoene Jusstudent og Sykepleiestudenten der hele vitsen var at studentene selv skulle «overta» kontoen og dele det de var opptatt av annenhver uke. Vi ser en dobling i visninger, rekkevidde og engasjement når studentene selv styrer showet. Jeg tror innholdet på kontoene oppleves som troverdig og gjenkjennbar for medstudentene.

Har denne innsikten påvirket måten dere jobber på?

Vi lærer masse om sluttbrukerne våre ved å se på hvordan de responderer. De forteller en del om hvilke behov de har. Dette har ført til utvikling av tilleggstjenester og eksamenshjelp. Dette vil også bidra til utvikling av stadig bedre faglitteratur.

Jeg synes at samfunnet har vært altfor lite opptatt av hvordan korona har påvirket våre studenter det siste året. De er i sine mest formative og utadrettede år og tvinges til hjemmestudier og begrenset sosial kontakt. Hvilket inntrykk har dere i GA fått av deres opplevelser?

Vi ser jo at de nå søker trygghet i trykte pensumbøker, noe vi i forlaget nyter godt av. Men jeg tror mange har det kjempetøft. For eksempel får ikke en del sykepleierstudenter praksisen de har krav på under pandemien. Dette gjør at mange studenter føler usikkerhet med tanke på egen fremtidig kompetanse.

Da er det enda viktigere at GA er opptatt av studenters behov. Det er en stor samfunnsoppgave å tilrettelegge og bidra til relevant kompetanse og faglighet hos denne gruppen.

Takk for praten, Sara.

Riktig god helg,

Arne

I fjor kom nyheten om at vi skulle stable en helt ny avdeling med helt nye produktformater på beina. Og i høst hentet vi hjem lydbokrettighetene fra Lydbokforlaget, for å jobbe mer helhetlig med livsløpene til hver bok vi utgir. Nå har det gått noen måneder, og fire av seks medarbeidere er på plass, så jeg tok en prat med Harald Ofstad Fougner, strategi- og markedsdirektør i GL.

Harald, du har jo vært vår «point man» for dette oppstartsprosjektet som har tatt mål av seg om å integrere lyd i det litterære miljøet her i Gyldendal. Hvordan går det?

Jo, takk. Det har vært en stor jobb, men det går veldig bra. Det har vært veldig fint å samarbeide med fellesavdelingene om dette. Her snakker vi regnskap, royalty, produksjon, og ikke minst system- og driftsstøtte. En ting er å få vanlig drift til å fungere fra hjemmekontor, men det blir noe helt annet når mange folk fordelt på flere avdelinger skal utarbeide nye produkter, nye formater og nye forretningsområder. Det har vært krevende, men jeg må berømme alle for både ansvarsfølelsen og utførelsesevnen i en presset tid.

Vi har også ønsket tre nye medarbeidere velkommen: Aishath Afeef, Stig Slettvold og Renee Reif. De to førstnevnte som lydprodusenter der begge har lang erfaring, og sistnevnte som redaksjonskonsulent. Alle tre med skikkelig fine, allitterasjonsnavn! Og så har vi vært så heldig å få Kjersti Herland Johnsen fra GLs oversattredaksjon som lydbokredaktør. Nå gjenstår det å ansette en dyktig avdelingsleder. Det skal bli spennende.

Storytels svenske adm.dir., Jonas Tellander har sagt at oppsvinget i lydboksalg skyldes «suget etter backlist», og at bokbransjen, som før har hatt mest fokus på frontlistsalg kan endres i stor grad. Jeg tenker at dette handler om å håndtere åndsverk på en mer kreativ og konkret måte.

Ja! Det å ta lydbokrettighetene tilbake i forlagshuset gir oss en annen nærhet til dem, og dette har vært kilde for mye god nytenking og kreativitet hos oss. I tillegg til å mestre et nytt format, kan vi utnytte forfatternes åndsverk bedre. Det er hyggelig å skulle gjeninnspille Hamsun og å gi nytt liv til en krimserie fra 20 år tilbake! Plutselig er backlisten blitt verdifull igjen.

Og jeg må si at det er inspirerende å jobbe med et vekstområde etter flere år der allmennforleggeriet har vært synonymt med stagnasjon. Våre redaksjonsmøter er spennende fordi våre nye medarbeidere har en annen kompetanse. På sikt håper vi også å kunne samarbeide med våre kollegaer i både GU og GA etter hvert som vi mestrer dette, for oss, nye formatet.

Mange snakker om den dreiningen i etterspørsel som lydformatet medfører. Her tenker jeg på demografi og tidspunkter på døgnet der lydbøker strømmes. Kan du si noe om det?

Bokbransjen har jo fått en ny del av mediedøgnet i gave. Og så er det stor etterspørsel fra målgruppene 6-9 og 9-12 år. For eksempel er suksesserien Verdens verste av Marius Molaug og Kristoffer Kjølberg enda mer populær på lyd enn den er i papir. Også underholdningslitteratur og krim for voksne er etterspurt.

Og så må det nevnes at innleseren er blitt veldig viktig for lydboklyttere. Dette er en spennende, ny kompetanse som bidrar til lydbokens suksess hos lyttere.

Jeg regner med at alle er entusiastiske abonnenter av Fabel, strømmetjenesten til Lydbokforlaget. Har du en anbefaling til dine kollegaer denne helgen?

Dersom man skal ha en optimal lytteropplevelse der en fantastisk god tekst møter den førnevnte beste lesestemmen må jeg gå for Kyrre Andreassens For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges. Det er forfatteren selv som leser.

Enig. Et godt eksempel der forfatterens stemme løfter litteraturopplevelsen.

God helg!

Arne

IT er vår viktigste infrastruktur. Da det sviktet i over to døgn i forrige uke fikk vi kjenne på vår egen sårbarhet. Og bra er det, hadde jeg nær sagt. For det kunne vært verre. Jeg ba derfor Kjartan Dannatt og Trygve Solli om å fortelle litt om dramaet som utspant seg fra onsdag til fredag, og forklare oss hva som skjedde.

Trygve, kan du fortelle hvordan det begynte da dere fikk første varsel?

Klokken 17:45 på onsdag sviktet en sentral lagringsenhet hos vår samarbeidspartner, Atea. Det er i og for seg ikke en katastrofe, men det spesielle med dette var at den oppsatte sikkerhetsmekanismen, kjent som redundansen, også var skadelidende. Dette medførte at mange av våre tjenester var utilgjengelig for kunder og brukere.

Mest kritisk var det for ark.no som midt i koronatiltakene på Østlandet allerede hadde 50 stengte butikker i tillegg. Men også Smart Vurdering, deler av Rettsdatas tjenester og VPN for alle Gyldendals ansatte ble påvirket av dette.

Vi hadde full intern beredskap sammen med Atea og Pearl onsdag kveld og så på alternative løsninger for å få systemene våre opp så raskt som mulig, samtidig som det ble utfør arbeid med feilretting av det berørte datasenteret.

Det endte med at veien tilbake til normal drift ble lettere med feilretting på datasenteret enn det ville blitt dersom vi hadde implementert alternative løsninger. Våre ressurser på huset ble etter hvert brukt til å kvalitetssikre tjenestene etter hvert som de ble gjenopprettet. Alle sentrale tjenester var oppe igjen fredag kveld, og helgen ble brukt til etterarbeid og opprydding.

Kjartan, kan du si noe om hva vi har lært av denne episoden? Er det noe gyldendøler kunne gjort annerledes?

Denne episoden var ikke knyttet til noe angrep fra utsiden, og vi har heller ingen grunn til å tro at data er tapt eller kompromittert. Sånn sett var det ikke noe den vanlige medarbeideren kunne påvirke.

For oss som jobber med IT og sikkerhet til daglig var dette en stresstest som ga oss en pekepinn om at vi trenger enda mer robuste løsninger i fremtiden. Dette er jo ingen ny tanke, for vi øver på beredskap med jevne mellomrom. Men koronasituasjonen og den økende digitaliseringstakten for våre tjenester gjør at vi må bedre sikre at de kritiske løsningene må være operative ved uforutsette hendelser som denne.

Vi er i ferd med å evaluere hendelsen med våre eksterne partnere i tillegg til at vi evaluerer egen responstid, ressursbruk og løpende kommunikasjon med alle deler av organisasjonen. Jeg vil gjerne takke alle medarbeidere for at beredskapsgruppa fikk ro til å jobbe i disse hektiske dagene.

Da er det min tur å takke dere i beredskapsgruppa og de noen-og-førti ansatte rundt i organisasjonen som arbeidet dag og natt og inn i helgen med å sikre våre digitale tjenester og den verdifulle dataen vi har ansvar for. Jeg opplevde hele tiden at dere med det tekniske ansvaret håndterte dette på en rolig og profesjonell måte som ga tillit. At dere også ga god informasjon underveis skapte trygghet i organisasjonen i en kritisk fase. Imponerende spør du meg.

Da kan vi kollektivt trekke en lettelsens sukk og se fram til enda mer hardføre IT-løsninger i fremtiden.

God helg!

Arne

I fjor høst lanserte Gyldendal det største enkeltprosjektet i vår tid etter mange år med innsiktsarbeid, planlegging og redaksjonell og teknisk produksjon.  Derfor er det betimelig å spørre Anders Gudmestad, kommersiell leder for Skolestudio, hvordan går det? Og hva lærte vi av 2020?

Jo, takk. Det ble et spesielt år. Vi har lært mye om intern samhandling og vi kom tettere på kunden også, selv om vi ikke kunne besøke skoler og klasserom slik planen var. Korona slo ned i skolen som en slegge i mars i fjor, og hadde en enorm påvirkning på lærere og elever. Skole-Norge var jo veldig sammensatt når det gjaldt digitaliseringsgrad, og mange – også vi – tenkte at hver skole og hver kommune fikk ta den tiden de trengte på å ta i bruk digitale læremidler.

Derfor var det alle mann på dekk utover våren for å spisse funksjonalitet i tråd med de behovene som skolene nå hadde som en konsekvens av korona. Vi fikk opp farten på vår oppsatte 3-årige publiseringsplan og utvidet fagbredden fra 5 til 10 fag.

Jeg vet at det skjer en kontinuerlig utvikling og forvaltning av Skolestudio. Hva vil brukere av vårt digitale læringsunivers finne i 2021?

Vi har tatt mål av oss å sørge for at det finnes kvalitetssikret innhold i overenstemmelse med gjeldende læreplaner i absolutt alle fag på alle trinn i grunnskolen ved skolestart i august. Vi har integrert Salabyinnhold, gjort det lettere å jobbe tverrfaglig, og løftet frem mer av det fantastiske innholdet som allerede ligger i Skolestudio.

Kunne vi gjort dette uten pandemien?

Det er et interessant spørsmål. Hjemmekontor har økt effektiviteten på flere områder og det er jo bra. Men jeg liker nesten ikke å innrømme dette fordi jeg, og mange med meg, savner å jobbe i Gyldendalhuset. Det psykososiale miljøet er utrolig viktig.  Likevel tror jeg at vi må tilrettelegge arbeidet i fremtiden i retning av «å være alene sammen».

Hva er ditt håp for Skolestudio i 2021?

Nylig skrev VG at halvparten av lærere vurderte ny jobb på grunn av koronasituasjonen. Det har samfunnet virkelig ikke råd til. Mye av merarbeidet lærerne opplever skyldes planlegging og gjennomføring av smitteverntiltak, men noen nevner også overgang til digital undervisning som problematisk.

Derfor tenker jeg at målsettingen om at Skolestudio skal sikre en lettere hverdag for lærere, samtidig som det motiverer elevene, blir enda viktigere enn vi tenkte.  Det siste året har jo vist at alle forutsetninger kan endres på en dags varsel, og da må læreren ha et godt verktøy som er fleksibelt og som kan tilpasses vanlig undervisning så vel som fjernundervisning.

Har Skolestudio et fortrinn som er underkommunisert?

Ja! Det egner seg utmerket for lærere som vil tilpasse undervisningen og «være sin egen redaktør» i valg av alt det gode innholdet som ligger der. Skolestudio er enda mer fleksibelt enn man skulle tro.

Takk for praten, Anders. Et siste råd?

Jeg hadde nær sagt gi en lærer en klem. Men det må i så fall være en virtuell klem. Som yrkesgruppe fortjener de å bli verdsatt.

Tiltredes! God helg,

Arne

I dag ønsker jeg, av brennaktuelle grunner, å gjenoppta serien om FNs bærekraftsmål, og løfter fram nr. 16: Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner. Et viktig delmål under dette er å «sikre allmenn tilgang til informasjon og beskytte grunnleggende friheter.»

Vi befinner oss i en tid der ytringsfriheten er under press, og ordskiftet står under kryssild fra konspirasjonsteorier på den ene siden og cancel culture på den andre. Begge er en trussel mot demokratiet, og begge er et uttrykk for skepsis til legitimiteten i demokratiske institusjoner.

Å kansellere J.K. Rowling ved å trekke bøkene hennes fra biblioteker er feil. Og oppropet No Book Deal for Traitors, som skal motvirke at Trump og medlemmer av hans administrasjon får bokavtaler, og som har fått hundrevis av signaturer fra folk i den amerikanske bokbransjen, mener jeg er feil.

«Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil kjempe til min død for din rett til å si det» skrev opplysningsfilosofen Voltaire en gang på 1700-tallet. Likevel ser vi i dag at en del ytringer fra konspiratoriske hold er rett og slett farlige. Obama har sagt at konspirasjonsteorier er den største trusselen mot demokratiet. Historikeren Anne Applebaum er enig. Og vi fikk alle se og høre Thomas Seltzers brennende engasjement om nettopp dette på direktesendingen for et par uker siden.

En annen amerikansk historiker, Timothy Snyder, har sagt at det er uhyre viktig med et mangfold av uavhengige medier og en forståelse av fakta som et felles samfunnsgode. Det er så opplagt, men allikevel så sjelsettende å se fakta omtalt slik; som om det er flyktig og kan fratas oss.

Så hva kan vi gjøre med dette? Jo, to ting.

Vi må aktivt kjempe mot bevisste usannheter, forvrenging av fakta og konspirasjonsteorier som utgis for personlige eller politiske siktemål. Det beste botemiddelet mot konspirasjonsteorier er kritisk tenkning og opplæring i hvordan man kan sette et minstemål for krav til bevis.

Og debatt, dere. Vi må ønske all debatt om våre utgivelser, om våre redaksjonelle valg og vår rolle i samfunnet velkommen. Selv om det kan kjennes ubehagelig til tider. Et robust debattklima er avgjørende for ytringsfriheten. Og vår holdning skal alltid være: Bring. It. On.

Ikke fordi vi er kjepphøye, men fordi vi erkjenner at en debatt med en motpart kan heve innsikten og forståelsen for en sak, forhåpentlig på begge sider. Det gjør oss både klokere og mer empatiske.

Gyldendal har som uttalt mål å fremme ytringsfrihet ved å publisere et mangfold av stemmer og perspektiver. Vi inviterer til debatt og dyrker den offentlige diskursen. Gyldendal har som grunnholdning at meningskorridoren bør være så bred som mulig.

For min del skal jeg reflektere over disse problemstillingene mens jeg er i skiløypa i helgen. Jeg håper dere gjør det også.

Riktig god helg,

Arne

Et jubileum ble forbigått i all beskjedenhet på tampen av 2020. Det er faktisk 25 år siden Gyldendal signerte sitt første imprint, angivelig etter en lang samtale foran Tronsmo bokhandel mellom Geir Mork og Torleiv Grue. I løpet av 1995 utkom de første titlene fra Kolon forlag, og resten er, som de sier, historie.

Bjørn Aagenæs, du overtok som forlegger etter Torleiv i 2009. Jeg er veldig imponert over arbeidet som Kolon gjør for å finne unike stemmer og fremelske unike tekstsjangre som et bidrag til norsk litteratur. Hva er hemmeligheten?

Jeg gikk jo en god skole hos Torleiv – og fikk en solid etterutdanning hos ham etter at jeg overtok. Hos Torleiv lærer man å lese og å jobbe linje for linje. Han er fortsatt hovedkonsulent og fram til korona satt vi med jevne mellomrom hjemme hos ham og gjennomgikk manus. Linje for linje.

Dessuten har Kolon alltid vært forfatter-basert. Det vil si at vi liker at vi følger våre forfattere, og prøver å dyrke frem deres egenart. Alle er forskjellige. Jeg har hørt noen si at de ser et «kolonsk» særpreg, mens andre mener at våre forfattere og våre titler er svært forskjellige. Jeg liker de motsetningene. Viktigst er det å jobbe tett med forfatteren slik at hver tekst blir så godt utarbeidet og redigert som mulig.

Jeg tenker at det er utrolig hva man kan få til med engasjement og nærhet til hver forfatter. Og det er like spennende å følge Kolons liste hvert år. For ved siden av de veletablerte som Tone Hødnebø, Cecilie Løveid og Gunnhild Øyehaug dukker det opp fantastiske debutanter som Jan Kristoffer Dale, som vant Tarjei Vesaas-prisen og revitaliserte arbeiderlitteraturen, og fjorårets Karoline Brændjord som sto på alles topp-10-lister for skjønnlitteratur med en lyrikksamling.

Takk for det! Ja, vi er opptatt av å gjøre forfatterne så gode og så synlige som mulig – og vi forestiller oss at gode forfattere kanskje vil bidra til at andre gode – og ambisiøse – forfattere kommer til forlaget. Kolon utgir mellom 10-14 nye bøker i året der opptil fire er skrevet av debutanter. Hos Kolon praktiserer vi ikke bare nærhet, men likestilling. Det vil si at alle forfattere får like god oppfølging og samme prioritering.

Dere er jo bare to stykker i tillegg til hovedkonsulent. Hvordan er det å være et imprint som del av et stort forlagshus?

Ja, Kolon består av redaksjonskonsulent Ida Marie Myrstad Dahl og meg, og det fungerer glimrende. På mange måter gir Gyldendal optimale forhold for et imprint: et støttende styre, stor tillit fra ledelsen, og gode samarbeidspartnere i salg, marked, agency, produksjon og regnskap. Dessuten er det fint å være en del av et hus der man føler seg hjemme i et større fellesskap og der vi likevel kan dyrke vår egen lille allianse med våre forfattere.

Jeg skjønner at korona bidro til en svært dempet feiring av de første 25 årene, men Kolon har likevel markert jubileet med å publisere sine første lydbøker. Fortell om det.

Ettersom fest var – og er – umulig har vi publisert våre første lydbøker for å feire forfatterne, bøkene, forlaget og litteraturen. Det ble til sammen 18 lydbøker, 12 diktsamlinger og seks romaner/novellesamlinger. Lydbøkene utkom på mp3 i fjor, og vil bli lagt ut for strømming på Fabel første mai i år.

Da sier jeg gratulerer med vel overstått og lykke til med de neste 25 årene!

God helg,

Arne