Aldri så gæli at det ikke er godt for noe, sies det. For i et pandemiår uten bokmesser og fysiske møter har Gyldendal Agency doblet antall rettighetssalg i 2020. Jeg tok derfor en prat med Anne Cathrine Eng som har ledet dette agenturet i flere år nå, for å høre hvordan en slik utvikling ble til.

Gratulerer med fantastiske resultater, Anne Cathrine! Kan du si noe om hvordan denne fremgangen har vært? Og gjelder det bare for oss, eller for de andre agenturene også?

Det er fristende å si ja til førstnevnte, men selv om resultatene varierer, har nok de fleste kommet bedre ut av det enn fryktet. Det er rett og slett stor interesse for norsk skjønnlitteratur i andre land. Delvis skyldes dette vår rolle i Frankfurt 2019, og delvis ser vi at dersom et norsk forfatterskap lykkes i utlandet, så trekker det med seg flere. For eksempel tror jeg den svært gode mottagelsen av Gunnhild Øyehaug i det amerikanske markedet bidro til at Jan Grue nå høster lovord allerede før lansering på det samme prestisjeforlaget. Det at Farrar, Straus & Giroux satser på norske litterære forfatterskap, bidrar til at andre land også viser interesse.  Salg avler salg.

Hjemmekontoret har økt produktiviteten hos mange ved å fjerne reisetid til jobben osv. Og dere har jo spart mye tid på å ikke reise til messer og møter i inn- og utland. Hvordan tror du langtidseffekten blir etter disse koronaårene?

Min kollega, Nina Pedersen, begynte i jobben som agent da pandemien slo oss i bakken. Hun spør nå om hvordan i all verden vi klarte oss når vi i tillegg hadde så mye reisetid. 😊 Det så litt dystert ut i starten da det ble unntakstilstand og hjemmekontor. Men folk omstilte seg veldig raskt, og skjermarrangementer, webinarer og møter med utenlandske redaktører, scouter og oversettere tok seg raskt opp. Digitalt har vi vært hyppig på reisefot til alt fra Paris, til Moskva det siste året. Det har vært et svært velfungerende samarbeid mellom de norske agentene, Norla og de norske ambassadene i en rekke land, der forleggere har blitt invitert til webinarer om norsk litteratur.

Dessuten har forfatterne våre fått erfaring med å presentere seg på video overfor utenlandske forlag og lesere. Det har bidratt til at sistnevnte føler at de har blitt litt bedre kjent med våre forfattere og deres bøker. Men for å svare på spørsmålet ditt er jeg også spent på hvordan bokmesse-konseptet blir fremover. Jeg tipper at det blir en kombinasjon av IRL og digitale møter.

Nå står jo sommeren for døren. Hva gleder du deg mest til denne høsten?

Man kan rett og slett ikke være i en bedre situasjon som litteraturagent enn vi er denne høsten. Vi har en fantastisk liste med nye og kjente forfatterskap som vi skal presentere: Vi har etablerte og populære forfatterskap som Herbjørg Wassmo, Gunnar Staalesen og Cecile Enger. Ekstra gøy akkurat nå forresten, vi forhåndsselger Cecilie Engers bok, Det hvite kartet til både Polen og Tyskland! Og vi har spennende nye titler som for eksempel Ane Barmen og Alexander Kielland Krag.  Her er det mye å glede seg til.

Kan du anbefale en bok alle gyldendøler bør lese i sommer?

Det må bli Ekko: et essay om algoritmer og begjær av Lena Lindgren. Det er noe av det mest tankevekkende og viktige jeg har lest i senere tid. Det går ikke an å bli mer relevant enn denne boka.

Takk for praten, Anne Cathrine, og takk for at du minnet meg om denne viktige boka. Da håper jeg flere fordyper seg i denne prosateksten. Ønsker deg en riktig god sommer.

God helg!

Arne

Jeg pleier å være ambisiøs når det gjelder sommerplanleggingen: Jeg har lange lister over alle turene jeg skal ta, alle vennene jeg skal se, og ikke minst, alle bøkene jeg skal lese.

Heldigvis resulterer ikke dette i frustrasjon over alt jeg ikke får gjort innen ferieukene er omme. Disse listene brukes heller som en mental à la carte-meny: jeg velger og vraker ut ifra gjeldende omstendigheter, vær og humør. Jeg blir derfor alltid glad for det jeg har rukket over – og opplevelsene jeg sitter igjen med.

Men jeg begynner som sagt med å legge lista høyt, og vil gjerne lese disse bøkene i sommer:

Jan Erik Volds biografi om Gunvor Hofmo heter Venn, jeg har våket. Boken er utgitt i anledning hundreårsdagen til et av Norges aller største diktere, og handler om et forfatterskap og en livsskjebne.

Olga Tokarczuks roman Daghus, natthus har fått super kritikk, og jeg gleder meg til å fordype meg i fortellingene om menneskene som bor i småbyen Nowa Ruda.

Min begeistring for tursøstrene Hege og Stine Schultz Heireng har ikke blitt mindre etter at jeg har lest Norges beste turklassikere. Boken har bidratt til at min turliste har økt i omfang – og denne sommeren skal den føre meg utenfor Jotunheimen for første gang på lenge. Gi den i gave og bruk den selv!

Nerden i meg må også fôres i sommer, og jeg har tenkt å fordype meg i alle bøkene som bidrar til å høyne debatten om jødenes skjebne i Norge under krigen. Her snakker vi om Hva visste hjemmefronten, motboka, motboka til motboka, og Marte Michelets Tilsvar. Å stå i en slik frisk og viktig debatt er et privilegium for en forlegger. Felles for alle forfatterne er deres umettelige behov for å forstå og å formidle – slik at vi kollektivt blir både klokere og mer reflektert.

Sommeren vil også preges av et par nylanseringer, og jeg stiller meg først i køen for å lese disse to: Pappa var nesten på Woodstock av Ane Barmen og Cecilie Engers Det hvite kartet. Begge kommer i løpet av juli.

Førstnevnte er en roman av debutanten som vant Brageprisen i 2019, og som nå oppfyller ønsket til Anne Cathrine Straume i NRK som ba om «Flere bøker, takk!». Sistnevnte er vår alles favoritt når det gjelder å levendegjøre historiske personer i romanform. Årets bok er fra slutten av 1880-tallet der Bertha Torgersen og Hanna Brummenæs, ikledd herrehatt og frakk, brøytet seg inn i mannsdominerte stillinger på Karmøy og holdt kjærligheten skjult for omverdenen. Det høres ut som en norsk versjon av engelske Anne Lister!

Jeg vil også anbefale alle småbarnsforeldre og -besteforeldre å fordype seg i det fantastiske utvalget av illustrerte bøker fra GBU-redaksjonen. Toåringen Hedwig sørger for at Bestefar er velbevandret i utgivelseslistene som, i sitt omfang og variasjon, gjør meg optimistisk på de unge lesernes vegne.

Til slutt vil jeg virkelig anbefale Vinduets jubileumsnummer. Dette dypdykket i vår tids litteraturdebatt og -historie er rett og slett et skattkammer for alle bokelskere. I tillegg er det en vakker, svært vakker publikasjon.

God lesesommer!

Arne

Dere som kjenner meg vet at det er to ting jeg blir vilt begeistret for: utvikling av innovative produkter og tjenester som positivt påvirker folks liv, og samarbeid på tvers av våre virksomheter i Gyldendal. Og nå får jeg anledning til å skrive litt om begge to samtidig:

Jeg tok en prat med GA-veteranen Beate Molander, som er markedsansvarlig for konseptet Hjelpehånda. Nylig vant Gyldendal en stor anbudskonkurranse hos Helsedirektoratet der de har kjøpt bruksrettighetene til Hjelpehånda i Norge. Dette er stort! Dermed blir spillet etter hvert gratis tilgjengelig på ung.no, og skoler, skolehelsetjenester, ungdommer, helsesykepleiere, psykologer, BUP-er, BVT-tjenester, foreldre og alle som vil kan bruke dette unike verktøyet.

Men for nyansatte og andre som ikke er innforstått med Hjelpehånda, kan du forklare hva det går ut på, Beate?

Hjelpehånda er en videreutvikling av Psykologisk førstehjelp, utviklet av psykologspesialist Solfrid Raknes i 2010. For noen år siden søkte vi midler hos Innovasjon Norge og utviklet en spill-app sammen med Attensi som ble brukt til å hjelpe Syriske flyktninger som slet med emosjonelle utfordringer. Parallelt lagde vi spillet i en nettbasert løsning på norsk til ungdom mellom 13-20 år. Det er denne Helsedirektoratet har kjøpt rettighetene til. Den kan brukes både som ren selvhjelp, veiledet selvhjelp, som et verktøy i livsmestring og folkehelse i skolen så vel som et av helse/støtte-tjenestens digitale tilbud.

Men det er viktig å presisere at dette er et spill for ungdom. Det skal være gøy også. Temaene er alvorlige (mobbing, kroppspress, kjærlighetssorg, prestasjonsangst, ensomhet), men spillet går ut på å hjelpe en venn med å mestre disse utfordringene. Jeg hadde selv en gjeng med 17-årige gutter som villig satt og spilte Hjelpehånda og prata om følelser. Det var stort.

Jeg vet at det har ligget nitid arbeid fra GA i både å utvikle tjenesten og å lage et fantastisk anbud. Kan du fortelle litt om sistnevnte? Var det krevende?

Ja, det får man si. Men her fikk vi kjempegod hjelp av andre på huset som hadde erfaring med slikt arbeid. Jeg vil derfor benytte anledningen til å takke Hans Christian Almendingen fra Tibet-teamet, Ragne Ågnes Hansmoen og Kim Verner Soldal fra ASA, og selvfølgelig Liv Blom-Stokstad som leder GA. Det var et svært lærerikt samarbeid, og vi kom jo seirende ut av det. Hjelpehånda-spillet blir nå gratis tilgjengelig for alle.

Og det kommer i grevens tid nå som ungdom sliter mer enn noen gang med effektene av koronatiltakene.  Når lanseres det?

Alle kan gå inn og prøve spillet selv på Gyldendals nettsider. Men felleslanseringen fra Helsedirektoratet blir i august.

Takk for praten, Beate. Dette er et vakkert eksempel på hvordan Gyldendal kan bidra positivt til å gjøre en forskjell i enkeltmenneskers liv.

God helg!

Arne

Femten måneder med korona har bidratt til at mye ble satt på vent. Også innkjøp av læremidler i anledning skolereformen Fagfornyelsen 2020. Skole-Norge så seg naturlig nok nødt til å prioritere smittevern, stadig endrede retningslinjer og hjemmeundervisning. Derfor er det nå i 2021 slaget står for Gyldendal Undervisning og alle andre som utvikler og produserer læremidler for den norske skolen. 

Nå som vi ser mot sommerferie og et nytt skoleår, tenker jeg det er på tide å ta pulsen hos GU. Den ligger slett ikke på hvilenivå.  Jeg pratet med Hege Brandal, markedssjef, og Kristian Harerud Aa, kommunikasjonsansvarlig i GU og ba dem fortelle om hvordan de opplever dette innsatsåret.

Dere står for kommunikasjonen til skoleeiere, -ledere, og lærere. Hvordan står det til der ute?

Hege: Den tøffe situasjonen i skolen har lagt premissene for vår kommunikasjon. Mange skoleeiere, -ledere og lærere har ikke hatt tid til å implementere de nye læreplanene og har trengt mer tid på å sondere markedet. Derfor prøver vi å hjelpe dem med arbeidet ved å holde mange digitale møter. Vi opplever mange påmeldinger og stor deltagelse på våre webinarer, og mange er veldig nysgjerrig på Skolestudio.

Kristian, du er jo en som har holdt utallige webinarer for både Skolestudio og for fag- og læreverk. Hvordan har du opplevd ditt møte med skolefolk der ute?

Kristian: Vi står midt i et konkurranseår og interessen er veldig stor, både blant lærere og skoleledere. De første månedene i 2021 har vi hatt mange tusen deltagere på våre webinarer, så det er tydelig at det er et stort behov for informasjon og veiledning. Fagrommene i Skolestudio, de digitale versjonene av læreverkene våre, har så langt solgt godt. Vi ligger over budsjett når det gjelder solgte lisenser, og vår fremste jobb i fortsettelsen er å sørge for at brukerne blir trygge og fornøyde brukere av alle læremidlene vi ha utviklet.

Hege: Ja, kundesenteret opplever stort trykk, og vi ser at mange der ute er informasjonsøkende. Det er også tydelig at den digitale modningen fortsatt pågår. Det er viktig for oss at brukerne får en god opplevelse, at de opplever trygghet og føler at de får god verdi for pengene.

Hva kan vi tilby i år som vi ikke kunne i fjor?

Kristian: Vi er bedre partnere og støttespillere. I tillegg tilbyr vi langt flere læremidler både på papir og i digital form til alle trinn og i alle fag. Vi har bokstøtte, dvs digitale ressurser som støtter bokbrukeren. Vår holdning er fortsatt at skolene skal kunne velge de formatene og de kombinasjonene av papir og digitale løsninger som passer dem best.

Hege: Vi er rett og slett mer brukerorienterte enn produktorienterte.

Jeg vet at det siste året har vært intenst, og jeg er veldig imponert over jobben som er gjort i alle ledd i GU, fra innholdsutvikling til kommunikasjon med brukere og kunder. Dere ble forespeilet et maratonløp mot Fagfornyelsen for noen år siden, og ble i siste del av løpet bedt om å øke både distansen og hastigheten. Det er litt tidlig å gratulere med fullført løp, men jeg heier begeistret på dere mot skolestart i august.

Jeg oppfordrer alle gyldendøler til å sjekke ut skolestudio.no!

God helg,

Arne

Jeg registrerer med glede at medarbeiderne og kompetansen i Gyldendal blir stadig med mangfoldig. Men én ting jeg tror vi alle har til felles er at vi ble lest for da vi var små. Nå viser en ny undersøkelse bestilt av Forleggerforeningen at 41 600 barn mellom 8 og 11 år svarte at foreldrene ikke leste en eneste bok for dem i 2020, mens mer enn 175.000 barn fikk mindre enn en bok i måneden lest for seg.

Dette får varsellampene til å blinke hos meg – og hos alle i vår bransje. For vi vet jo at å lese for våre barn er det viktigste vi kan gjøre for å videreføre leseglede. I tillegg styrker det barns språkutvikling, begrepsforståelsen, deres kognitive apparat og mye mer.

Forleggerforeningen har oppfordret oss til å dele deres #lesehelt-kampanje for å stimulere til mer lesing for barna. I tillegg til politikere, musikere og andre kjendiser har Kronprinsesse Mette Marit delt sin lesehelt og oppfordret til mer høytlesning.

Selv blir jeg fortsatt tankefull og glad i møte med ny barnelitteratur. Det er både stas å dele en liten litterær og kunstnerisk opplevelse med et barn, men det er jammen berikende for den voksne også. I det siste har jeg hatt to slike opplevelser:

Jeg tilbrakte en stille søndagsmorgen alene med den nydelige, prisbelønnede boken Vi er løver av Jens Mattson og Jenny Lucander, og ble veldig beveget. Som all god litteratur inneholder denne illustrerte boken mange lag til glede for små og store lesere. Anbefales varmt.

Og boken Steder å tisse av Svein Nyhus er helt topp. Han gjør tissing både spennende og hverdagslig. Illustrasjonene er fantastiske, og jeg garanterer god samtaler med små folk som er litt mer opptatt av tissing enn det vi er.

Les for egne barn, barnebarn, tantebarn, fadderbarn eller nabobarn! Det stimulerer fantasien, skaper empati og øker barnets sosiale ferdigheter. Og du får selv en god opplevelse på kjøpet.

Riktig god helg. Nyt sola.

Arne

Vi har fått inn mange nye medarbeidere med annen kompetanse det siste året, og mange av dem jobber i virksomhetsområdet Tjenester og vekst. Flere har allerede blitt Teams-kjent, men jeg benytter anledningen til å ta en prat med Erlend Krogstad. Han er produktleder og en av 11 medarbeidere med kort fartstid, men svært viktig kompetanse for Gyldendals fremtid. For disse folka har vi alle bruk for.

Erlend, du og dine kolleger har erfaring fra ulike virksomheter som ligger noen skritt foran oss når det gjelder den digitale transformasjonen. Her snakker vi NRK Super, Schibsted, Google Norge og Telenor for å nevne noen. Selv har du jobbet i både Telenor og VG. Hvordan har ditt møte med Gyldendal vært?

Gyldendals hjerte ligger i innholdet som forvaltes, foredles og styres av redaksjonene. Og akkurat det er sammenlignbart med for eksempel VG. I starten jobbet produktutviklere på siden av redaksjonen og skapte nye måter å formidle journalistikken på. Etter hvert ble disse integrert med redaksjonelle medarbeidere slik at de jobbet sammen i redaksjonelle utviklingsteam. Da tok arbeidet en ny vending.

Jeg synes vi har blitt godt mottatt av en raus kultur i Gyldendal. Samarbeidet så langt har vært veldig positivt. Vi jobber med å treffe målgrupper på nye plattformer og kanaler, og pønsker ut nye måter å presentere innhold på. Vi er opptatt av hva historiefortelling kan være. Svaret er mye mer mangfoldig enn de tradisjonelle formatene.

Arbeidet med DBMO har vist at dere samarbeider godt med redaksjoner og forfattere, og at dere hele tiden tenker på lesere og brukere.

Ja, vi leker med bilde, film, tekst, lyd og rytme for hver publiseringsplattform, og det har vært mye god læring i dette arbeidet. Samtidig må vi aldri miste målgruppen av syne. Første prioritet har vært å drive engasjement hos sluttkunden. Foreløpig har dette arbeidet ledet oss til plattformer som Instagram, Snapchat og TikTok. Men der er innholdet vårt styrt av plattformenes egne premisser. På sikt må vi derfor være forberedt på å etablere egne plattformer med egne forretningsmodeller. Derfor er det viktig at vi samtidig tenker på rettighetsforvaltning, slik at både forfattere og Gyldendal får god inntjening.

Dere arbeider også litt annerledes når det gjelder produkt- og tjenesteutvikling. Fortell om det.

Ja, vi har alle erfaring fra tidligfase-innovasjon, og presenterer uferdige produkt- og tjenesteideer til brukere slik at vi får løpende innsikt i målgruppens ønsker og behov. Dette er ofte nitid arbeid som krever stamina og villighet til å endre kurs midt i et utviklingsarbeid. Ikke minst krever det kritisk tenkning og evne til å skille mellom hva folk sier de ønsker og hva de trenger.

Da er det flott at dere alle ikke bare har lært, men også erfart hvordan man tråkker opp den digitale løypa! Jeg vet at dere samarbeider med GA, ARK og Rettsdata i tillegg til GBU-redaksjonen med nye prosjekter. Jeg oppfordrer andre miljøer i Gyldendal til å ta kontakt med Tjenester og vekst slik at nye ideer kan drøftes, testes og utvikles. Gyldendals fremtid er avhengig av det.

Riktig god pinsehelg,

Arne

Glede drar glede med seg, sa Bjørnson i sin tid. Det kan jeg skrive under på. For denne uken fikk vi oppleve hvordan samarbeidsglede ble kronet med en viktig innovasjonspris fra det verdensledende nettmagasinet Fast Company. Instagramboka Dette blir mellom oss (DBMO) vant prisen for World Changing Ideas innenfor kategorien media og underholdning.

Fast Company har fokus på innovasjon innen teknologi, lederskap, kreativitet og design, og prisen World Changing Ideas har blitt delt ut de siste fem årene. I år er Gyldendal i selskap med prisvinnere som Microsoft, Mastercard, Checkr, Leaf Global Fintech og Reporters Without Borders.

I magasinets artikkel om DBMO fremheves Gyldendals evne til å friste med litteratur til en generasjon som leser færre bøker for hvert år. Ferske tall fra SSBs mediebarometer for 2020 viser nok en gang nedgang i lesing blant unge. Og en del av løsningen er muligens nettopp å treffe dem der de allerede er – på sosiale medier. Videre berømmet magasinet forlagets evne til å skape et tredimensjonalt produkt bestående av tekst, musikk, stillbilder og video som formidlingspakke for god litteratur.

Men jeg vil gjerne fremheve samarbeidsgleden og -viljen til alle som har bidratt til dette prosjektet. Her har vi en innovativ forfatter med en god fortelling, en knallsterk redaksjon med sans for nyskaping, og i tillegg har vi gode medhjelpere fra konsernets kommunikasjonsavdeling, og fra virksomheten Tjenester og Ny vekst.

Denne suksessen og denne prisen viser med all tydelighet hva som skjer når folk med ulik kompetanse møtes for å nå et felles mål. Derfor er det all grunn til å takke Alexander Kielland Krag, Kaisa Hoel, Kristin Holt, Victoria Selbæk, Camilla Bruseland, Fanny Chays, Erlend Krogstad og Tom Christian Gotschalksen for et beundringsverdig nybrottsarbeid.

Og mens nyheten om prosjektet DBMO nå går sin seiersgang i amerikanske medier, kan vi slå fast at dette er bare begynnelsen. For boka har allerede debutert på Snapchat her i Norge (søk opp DBMO på Snapchat om du vil), og muligens står flere land står for tur. Dessuten er Alexander Kielland Krag i innspurten med en ny roman som heter Litt redd, bare, som lanseres i august. Den vil også bli publisert i sosiale medier.

I fjor skrev jeg at måten vi utnyttet læringspotensialet i DBMO var et viktigere suksessparameter enn rene salgstall. Lite ante jeg at det skulle løftes frem som et eksempel for hele verden.

Gratulerer med prisen. Jeg gleder meg til fortsettelsen!

God helg,

Arne

Gyldendals styrer har stor innflytelse på våre virksomheter, og det er derfor viktig at våre ansattes representanter i styrene bidrar både med sin arbeids- og livserfaring. Det skorter ikke på engasjement i dagens styrer, og det er jeg veldig glad for.

I neste uke begynner nominasjonsprosessen for de ansattes representanter i våre to styrer, og jeg tenker at det er på sin plass å spørre Mia Tønnessen og Klaus Karlson om hvordan de opplever styrearbeidet i Gyldendal Norsk Forlag.

 Dere er jo begge erfarne gyldendøler og gode samtalepartnere i GNF-styret. Men hvordan vil dere selv beskrive styrearbeidet som representanter for de ansatte? 

Klaus: Man kjenner på spennet mellom å være seg selv og å være en representant for andre. Som tillitsvalgt er jeg opptatt av den enkelte medarbeiders velferd, og i GNF-styret er det bedriftens ve og vel som står i sentrum.

Vi er heldige som har en god samarbeidskultur mellom ledere og medarbeidere i Gyldendal, og dette gjelder også i styrerommet. Arbeidet preges av en god, konstruktiv dialog – og følgelig blir det også god stemning.

Et annet moment jeg vil fremheve, er viktigheten av å komme godt forberedt til styremøtene. Har man et anstrengt forhold til mange Excel-ark, må man kanskje jobbe litt for å få ned egne terskler.😊

Mia: Vi behandler mange taushetsbelagte saker og sitter i en juridisk bindende situasjon, det er viktig å ta innover seg. Og som de ansattes representant mener jeg at det er viktig å belyse enkeltsakene fra de ansattes side.

Som ansatt i en verdibasert bedrift er jeg dessuten opptatt av å følge med på hva som skjer i bedriften utover min egen avdeling og virksomhet. Sånn sett er det veldig meningsfylt å sitte i styret.

Jeg synes at de ansattes representanter bidrar positivt til å løfte diskusjonene i styret – både når det gjelder børs og katedral. Kan dere fortelle om hva dere synes er mest motiverende med styrearbeidet?

Klaus: Man får jo løpende innblikk i hva Gyldendal gjør, og hva Gyldendal er. Og det gir både innsikt man ellers ikke ville fått, og en veldig fin fellesskapsfølelse.

Mia: Ja, hvis man er opptatt av totaliteten, er det fint å sitte i styret. Jeg synes dessuten at det har vært givende å ta del i fine, utviklende behandlingsprosesser.

Ja, jeg tror dette skyldes såkalte kryssende konfliktlinjer – at hvert styremedlems holdning og allianser kan endre seg fra sak til sak, og gir mer enn én tilhørighet. Dette skaper fellesskap fremfor splittelse. Ikke minst gir det god grobunn for robuste diskusjoner.

Mia: I tillegg foregår styrearbeidet slik at alle er på et jevnt nivå, og det er jo ikke alltid tilfellet i andre sammenhenger i bedriften. Hver stemme blir hørt, og hver stemme er viktig. Da får man også bedre diskusjoner.

Klaus, du har sittet i to perioder som styremedlem både i GNF- og ASA-styret, mens Mia har sittet i en periode i GNF-styret. Jeg håper dere begge stiller til gjenvalg, og jeg håper at flere andre også stiller. Det er en stor styrke for bedriftsdemokratiet vårt at flest mulig både vil være tillitsvalgte og vil sitte i våre representative organer.

God 1. mai-helg!  

Arne 

(Husk å nominere kandidater til de ansattes representanter innen 3. mai kl. 18. Mer info finnes på intranettet.)

Ikke alle jubileer er lystbetonte. I år er det tjue år siden drapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen. Det er trist å minnes, viktig å huske, og enda viktigere å trekke lærdom fra denne grusomme voldshendelsen mot et barn.

For selv om den offisielle historien til nå har vært at drapet på Benjamin Hermansen var helt tilfeldig, viser Anne Bitsch med sin bok Brorskapet at drapet var en politisk og ideologisk handling. Og at strukturer i det offentlige Norge la til rette for både gjerningen og vår snevre, kollektive forståelse av den.

Tjue år etter drapet på Benjamin har vi fortsatt ikke tatt et oppgjør med holdningene som førte til handlingene på Holmlia. Men heldigvis fungerer bøker som Brorskapet som et progressivt brilleglass: vi evner å se nærmere på detaljene, samtidig som vi ser helheten – og dermed nye sammenhenger og underliggende strukturer og mønstre.

Forfatteren har jobbet med denne boken i ti år og har blant annet gjennomgått tusenvis av saksdokumenter fra straffesaken, og det merkes. Men enda viktigere er researcharbeidet hun har foretatt seg ved å gå tettere inn på livene til både Benjamin og de tre ungdommene som var skyld i hans død den januarnatten i 2001.

Boken belyser en lang og sammenhengende systemsvikt fra politiet, rettsapparatet, omsorgsinstitusjoner og enkeltmennesker. Samlet sett utgjorde disse store og små bristene at et ideologisk motivert og planlagt mord ble ansett som en tragisk, men tilfeldig hendelse snarere enn en varslet katastrofe.

Både offentlige institusjoner og de som deltar i den offentlige debatten må ta innover seg det strukturelle som gir grobunn for rasisme, radikalisering og vold. Boken er et godt bidrag til vår kollektive hukommelse, men også brennende tidsaktuell. Den viser hvor viktig det er å hegne om ytringsfriheten og utvide meningskorridoren, samtidig som vi motarbeider hatefulle ytringer og konspirasjonsteorier. Enda viktigere blir det når vi innser at fellene både politiet, strafferetten og mediene gikk i for tjue år siden, er like lette å snuble i i dag:

Et helt politivesen skal nå granskes av myndighetene i USA på grunn av systemisk rasisme, og en hel generasjon annen- og tredjegenerasjons norske innvandrerungdom skriver for tiden om sine opplevelser av hverdagsrasisme i SiD i Aftenposten.

Jeg er stolt av Gyldendal og redaksjonene som bidro til at denne viktige boken ble til. Sakprosa som dette er et bidrag til en mer konstruktiv, mindre naiv debatt om rasisme og ekstremisme og hvilke strukturer som bidrar til å opprettholde disse.

God helg,

Arne

Jeg er fortsatt interessert i kundenes perspektiv, og derfor vil jeg dele en svært hyggelig samtale jeg hadde denne uken med Sandra Irene Aune fra Trondheim. Hun er sykepleierstudent på tredje året ved NTNU, og hun begynner i sitt nye yrke allerede til sommeren.

Sandra, jeg er veldig nysgjerrig på hvordan det har vært å være student det siste året. Kan du si litt om det?

Selv har jeg vært heldig som fikk være i praksis både på sykehjem, ved kirurgisk avdeling på sykehus og i hjemmetjenesten i deler av året.

Men studieåret har vært veldig annerledes og tungt for mange, vet jeg. Vi har mistet følelsen av å være student og har ikke hatt fysisk undervisning siden mars i fjor. Så i tillegg til det sosiale livet og gruppetilhørigheten, har vi mistet lavterskelkommunikasjonen oss imellom og med våre lærere. Der vi før har kunnet spørre hverandre, eller lærere i uformelle settinger på campus, ser vi oss nå nødt til å stille spørsmål foran 240 andre på Teams eller i en epost.

Hvordan fyller man tomrommet som oppstår i en slik situasjon, da?

For min egen del så er jeg aktiv i lokallaget til NSF Student (Norsk sykepleierforbund), jeg synger i kor, og jeg driver med dykking. Dessuten har jeg skaffet meg hund: en kongepuddel som heter Yara, oppkalt etter Yara Greyjoy fra Game of Thrones, og ikke kunstgjødselgiganten slik man kunne tro 😊

Kan du si noe om pensumbøkenes betydning for deg som student det siste året?

For min egen del føler jeg at pensumbøkene har blitt viktigere etter at undervisningen ble digitalisert. Det er, relativt sett, få forelesninger å lene seg på, og jeg kjenner på et sterkere behov for å ta til meg pensum fra bøkene.

Det er et paradoks at papirbøker blir viktigere når den øvrige undervisningen blir digital. Du er ikke den første jeg har snakket med som melder om et økt behov for det trykte ord i disse tider.

NTNU er, slik jeg har forstått, den største sykepleierutdanningen i landet som fortsatt er nesten utelukkende basert på papirbøker. Men har du også tatt i bruk digitale læremidler?

Vi brukte MedEasy i forbindelse med undervisningen i anatomi, fysiologi og biokjemi da jeg var førsteårs student. Det fungerte bra, det. Særlig fordi videoforelesningene var engasjerende og lette å følge med på, og språket som ble brukt var forståelig.

Har du noen råd til oss som utviklere av læremidler? Vi vil jo gjerne at våre bøker og tjenester svarer godt på dine behov som student.

Da vil jeg oppfordre forlag og forfattere til å sørge for at innholdet i pensumbøkene blir mer konkret og tydelig. Sykepleierutdanningen er jo et profesjonsstudium, og jeg synes innimellom at innholdet i bøkene blir for abstrakt og teoretisk. Et klarere, tydeligere språk er også en fordel når lærdom skal omsettes i et praktisk yrke.

Du er jo snart ferdigutdannet. Kan jeg spørre hva dine planer er etter skoleåret er omme?

Jeg har fått en sommerjobb på St. Olavs hospital på gynekologisk kreftavdeling, fordi jeg er veldig opptatt av kvinnehelse. Men jeg skal bruke de neste par årene til å utvide mine horisonter, og fra høsten av skal jeg begynne i en toårig traineestilling i kommunehelsetjenesten der jeg får jobbe bredt med mange pasient- og brukergrupper. Drømmen på sikt er å bli jordmor.

Det høres ut som en fin plan, Sandra. Og et beundringsverdig yrkesvalg. Dine innspill understreker hvor viktig det er at vi kan bidra positivt til din utvikling både som student og utøver av sykepleierfaget. Tusen takk for praten, og lykke til med studieavslutning og med starten av din yrkeskarriere.

God helg,

Arne