Vi har alle hatt glede av podkast over flere år. Både GL og GA har til sammen laget et par hundre podkastepisoder knyttet til våre bokutgivelser og forfatterskap. Disse har fungert som god markedsføring, og har gitt lytterne og leserne litt mer innhold og innsikt knyttet til våre bøker, uansett sjanger.

Men i neste uke lanseres et podkastprosjekt som del av en strategi knyttet opp mot en bestemt målgruppe, nemlig psykologer. Team Psykologi i GA består av fire medarbeidere som jobber med bokutgivelser, psykologiske tester og utvikling av digitalt innhold primært rettet mot profesjonsmarkedet, altså psykologer og psykiatere. Teamet (bestående av Ida Stendahl, Beate Molander, Kjersti Bergersen og Aina Holmén) har dette året foretatt et innsiktsarbeid som viser at denne gruppen etterspør faglig innhold, men at de står i en svært presset arbeidshverdag. Og da blir en fagbok på flere hundre sider i drøyeste laget.

Derfor tester de nå ut et temabasert podkastkonsept som har fått navnet Sinnrik, der målet er å gi psykologer faglig påfyll når de sykler til jobben, utfører dagligdagse oppgaver eller trener. Hver episode skal være dedikert et tema som målgruppen ønsker seg. På sikt håper redaksjonen å knytte til seg flere i denne faggruppen, slik at GA kan utvikle enda flere produkter – uavhengig av format – som oppleves som relevante for psykologers hverdag.

Og takket være tverrfaglig samarbeid på huset er det duket for en myk lansering med seks episoder i neste uke. Aishath Afeef fra lydbokavdelingen i GL har gitt GA-redaktørene Ida og Kjersti et crash-kurs i programlederrollen, mens Fanny Chays i Tjenester og vekst har vært rådgiver i forretningsutvikling og markedstesting. Enn så lenge er dette en tjeneste for testing og læring som vil være gratis tilgjengelig.

Temaer og problemstillinger i podkasten utdypes i et innholdsrikt nyhetsbrev som slippes jevnlig i tilknytning til podkasten. Her legges det til rette for relevante lenker og fagstoff for å skape ytterligere engasjement. Selv om hovedmålgruppen vår er psykologer, er det mulig at podkastene også vil være av interesse for et større publikum, gitt dagens interesse for psykologi og psykisk helse i samfunnet.

Her er det mye å være begeistret for: at redaktøren utvider rollen sin som ressursperson, at det praktiseres kompetansedeling og -læring på tvers av virksomhetene, og at lydrevolusjonen ikke begrenses til allmennforleggeriet. Slike prosjekter vil Gyldendal ha flere av!

Jeg er sikker på at satsingen Gyldendal Psykologi vil bli kjent som en pålitelig, kvalitativt sterk og innovativ fagformidler, og ønsker GA lykke til med lanseringen.

Riktig god helg,

Arne

Kjære dere

Nå er det en uke siden Norge åpnet og vi skal begynne å leve i «den nye normalen»- Det virker som en evighet siden jeg skrev mine ti koronarefleksjoner om arbeid, bedriftskultur og savn. Dere har hørt mange formaninger og oppfordringer fra meg på fredagssendingene de siste 18 månedene, og jeg er glad for å henge helseministerfrakken på en knagg langt inni skapet.

Likevel har jeg behov for å si takk for alle timene med dobbeltarbeid grunnet hjemmeværende barn, takk til dere som har vært nødt til å jobbe til ukurante tider, takk for mange spørsmål og tilbakemeldinger, og ikke minst takk til alle som har bidratt til å faktisk styrke Gyldendalkulturen mens vi har sittet i våre respektive satellitter i halvannet år.

Og mens jeg står her med den hvite frakken i hånda på vei mot klesskapet la meg minne om at alle holder seg hjemme dersom de kjenner på forkjølelsessymptomer, og respekterer dem som, av mange gode grunner, velger å avstå fra klemming og fortsatt vil holde på en-meteren. Respekt for individet styrker kollektivet.

Alt vi har erfart og lært skal vi bruke nå når vi igjen, uten hindringer og restriksjoner, kan jobbe sammen i Gyldendalhuset.

God helg,

Arne

Jeg synes det er viktig å løfte frem folk som har et stort engasjement for jobben sin, for det er ikke alle forunt å jobbe med det man brenner for, dessverre. Krimredaktøren Siren Marøy Myklebust er definitivt en av de heldige som opplever at hennes personlige interesse passer utmerket i jobben. Etter å ha jobbet mange år i bokgransjen fant hun for drøyt ti år siden sin plass i Gyldendal. Og hun er av sine kolleger blitt omtalt som Nordens beste krimredaktør.

Når begynte kriminteressen din, Siren?

Jeg var en skikkelig lesehest fra barnsben av, og jeg liker å si at jeg er født på riktig bokhylle. Mitt engasjement for krim begynte nok da jeg åpnet min første Nancy Drew-bok. Og selv om jeg leser andre sjangre, må jeg innrømme at jeg aldri blir lei krimmen i alt dens mangfold.

Forlaget er jo en stall for mange lesehester, og du er i meget godt selskap! Men hva er det med krim som gjør at du vier din karriere til det?

Fordi det er så variert. Enkelte krimforfattere belyser samfunnsproblemer, som Henning Mankell og Stieg Larsson, mens andre skriver seg inn i menneskesinnet på fascinerende vis. Det rommer dessuten flere undersjangre som politiromanen, spionroman, og psykologiske thrillere og flere litterære hybrider.

Hva kjennetegner en god krimroman for deg?

Den må ha et godt plott og samtidig gode karakterer. Dersom jeg engasjeres av karakterene som skildres, tenker jeg at andre også vil gjøre det. Det er også en fordel at disse karakterene opptrer i flere bøker slik at leseren blir bedre kjent med dem. Camilla Grebe har en interessant måte å bruke sitt karakterunivers i sine romaner.

En god krimroman må være medrivende og underholdende. Vi konkurrerer om folks tid. Ikke bare i bokform, men i lyd og på skjerm. Vi må utgi et bredt spekter av kriminalromaner som gjør at vi treffer lesere i alle grupper. Og at de velger en bok (uansett format), fremfor noe annet.

Hvor mange manus leser du, og når får du lest?

Jeg, og mine kollegaer i oversattredaksjonen, vurderer ca. 1000 manus hver i året. Det sier seg selv at jeg ikke kan lese hele manuskripter, men jeg leser mellom 10-50 sider i hvert bokmanus. Jeg har en fast lesedag på jobben i uken, og ellers leser jeg på pendlerveien min hjem til Vollen i tillegg til mye hjemmelesing.

Det er jo flere titusener sider med tekst hvert år. Minst 150 sider om dagen. Blir du aldri lei?

Det hender jo at jeg må stoppe opp innimellom og spørre meg selv: er dette et dårlig manus, eller er jeg sliten av å lese? Da går jeg ut i naturen med en krimlydbok på øret, gjerne fra et annet forlag. Det er en fin måte å kalibrere hjernen min med tanke på forventninger til manuset jeg leser, og en bonus er at jeg får kartlagt konkurrentene på markedet 😊

Når du leser så mye blir jeg interessert i hvordan du bygger din utgivelsesportefølje. Hvordan finner du frem til en liste som stemmer med forventningene hos leserne?

Jeg tar alltid utgangspunkt i hva som selger i bokhandelen og synes vi har en god ide om hva som vil falle i smak hos folk. De fleste norske krimlesere er allsidige når det gjelder undersjangre, men de foretrekker tradisjonell etterforskningskrim. Når det gjelder oversatt krim er det først og fremst de nordiske forfattere som engasjerer, deretter de engelske og amerikanske. Kjent og kjært er gjerne best.

Et annet viktig element i porteføljebygging foregår i relasjon til mine kollegaer. Det er uvurderlig å ha rutiner på debrifing og gode diskusjoner om bøker som vi presenteres for når vi for eksempel er på jobbreiser og messer. Da blir avgjørelsen om å anta en ny bok lettere å fatte.

NRK har serien Norsken, svensken og dansken der de debatterer panskandinaviske samfunnsspørsmål og sammenligner de tre landene. Hvilke av disse har de beste krimbøkene og -forfattere?

Nå jobber jeg kun med oversatt krim, men etter min vurdering er det svenskene som har brøytet vei de siste 10 årene for Nordisk noir, og Norge og Danmark deler andreplassen. Sverige er veldig flinke til å bygge opp yngre kvinnelige krimforfattere for tiden. Dersom jeg skulle anbefale to av høstens titler må det være: Kristina Ohlssons Stormvakt og Tove Alsterdals Rotvelte. Den siste vant Glassnøkkelen for Nordens beste krim i år.

Er det andre forskjeller på de tre landene?

Norske lesere setter nok mer pris på litterære kvaliteter i krimbøkene på godt og vondt. Dette kan jo også bidra til at krim totalt sett blir litt undervurdert som litterær sjanger sammenlignet med våre naboer. Men felles for alle landene er erkjennelsen av at det tar tid å bygge et krimforfatterskap. De aller fleste, inkludert Henning Mankell og Camilla Läckberg, fikk ikke sitt gjennombrudd før etter minst fire bøker.

Takk for praten, Siren. Og lykke til med arbeidet til neste års krimliste.

God helg,

Arne

Alle som har lest Bok 365 vet at vår nye lydboksjef er en erfaren aktør i norsk bokbransje. Hun har vært markeds- og salgssjef i Lydbokforlaget og markedsdirektør i Tanum, og har fulgt med i bransjens utvikling i tretti år.  Nå skal hun sørge for at virksomheten vår blir enda mer mangfoldig.

Berit, du leder et nytt kollektiv med lydentusiaster i annen etasje av Gyldendalhuset som er den avdelingen som har vokst mest det siste året. Fortell litt om hva dere gjør.

Akkurat nå er vi inne i en intens produksjonsfase. Vi samarbeider med flere redaksjoner og utvikler både frontlistlydbøker og graver i backlisten. Der finner vi mye gull.

Sistnevnte krever at vi også sikrer nye lydbokrettigheter for eldre åndsverk, og vi har en stor jobb fremover. Redaktør Kjersti Herland Johnsen og redaksjonskonsulent Renee Reif utfører her et svært viktig arbeid med tanke på vår fremtid.

Er det noen aspekter ved akkurat dette arbeidet som du vil fremheve?

Lydrettigheter for oversatte bøker er en utfordring. Vi brukte for eksempel trekvart år på å forhandle frem lydrettighetene til Roald Dahls verk. Dette er et viktig forfatterskap for oss, og vi er svært fornøyd med å få denne avtalen i havn.

Jeg tror utenlandske bokaktører er trygge på Gyldendal og den norske modellen for lydbokrettigheter som gir et minstevederlag pr lytting som overstiger 15% av boka. Dette gjør at vi kan tilby avtaler som er mer gunstig enn den tidsbaserte modellen som er vanlig i Europa.

Men dere har også ansatt folk utenfor bransjen som har en helt annen kompetanse enn den vi er vant med?

Ja, vi har to produsenter, Aisath Afeef og Stig Slettvold, som leser manus med tanke på tone-of-voice og deretter jobber med casting av den beste innleseren for hver utgivelse. De jobber ofte tett med forfatteren i denne prosessen. Deretter følger de opp studio og teknikker med selve innspillingsjobben. Og i produksjon har vi Trond Madsen som sørger for distribusjon av alle lydfiler og metadata internt og eksternt.

Og snart får vi fire studioer her på Gyldendalhuset!

Ja, vi håper å få dette på plass på nyåret. Det blir både praktisk og utviklende for vår lydsatsing. Jeg tror at egne studioer vil knytte oss sterkere til innlesere, gjerne blant de nye stjerneskuddene av skuespillere.

For mange velger jo lydbøker like mye ut fra innleser som forfatter og tittel? Det er jo unikt for denne satsingen.

Ja, en velkjent og populær innleser kan trumfe både boktittel og sjanger. Men vi ser også at lyttere er delte i sin mening om hvordan de foretrekker innlesingen. Noen liker dramatisering der det er mye dialog, mens andre liker en sober opplesing av teksten.

Vi har tapt litt på å vinne folks lesetid i sofaen, men vunnet lyttetid når de reiser, trener og utfører hverdagslige oppgaver. Kan du si noe om hvilke milepæler som er nådd for lydavdelingen hittil og hvordan fremtiden ser ut?

Bare det å sette sammen en så fin gjeng i koronatida er fantastisk. Og det ser ut som om vi kommer til å nå målene våre for 2021. Men når det gjelder fremtiden for lydsatsingen, må vi nesten være åpne for det meste. For både kartet og terrenget er i stadig endring.

Hver gang jeg snakker med en nyansatt må jeg spørre om de er i besittelse av kompetanse som de ikke får bruk for i jobben?

Jeg har sydd og brodert min egen Floan-bunad fra Nord-Trøndelag. Det skal vel godt gjøres at den kunnskapen kan anvendes i lydboksammenheng 😊

Til slutt: Hvilke av årets lydbøker må alle høre?

Da må jeg velge Jan Grues Hvis jeg faller lest av Christian Hestø. Den er fantastisk.

Takk skal du ha, Berit.

Riktig god helg,

Arne

Førstkommende mandag er det stortingsvalg, og årets valg er etter min mening det mest spennende valget på svært lenge. Store velgermasser er i bevegelse. Svært mange av velgerne vil ikke stemme det samme partiet ved dette valget som ved forrige. Det er også usikkert hvilke partier som eventuelt faller under sperregrensen og hvor mange partier som vil være representert på Stortinget.

Styrkeforholdet mellom partiene i de to ulike regjeringsalternativene er også usikkert da Høyre og Arbeiderpartiet etter all sannsynlighet begge vil oppnå lavere oppslutningen enn ved forrige valg. Det mangler ikke på store spørsmål i årets valgkamp; klima, fortsatt norsk oljeutvinning, formue og arveskatt er noen av de spørsmålene som har vært mest diskutert.

Av de noe mindre debatterte spørsmålene i valgkampen, men svært viktig for oss i bokbransjen, er spørsmålet om boklov. Regulering av bransjen gjennom bokavtalen har vært avgjørende for å oppfylle kulturpolitiske målsetninger. I Gyldendal er vi derfor positive til en videreutvikling av dette ved å innføre en boklov. Det vil kunne gi bransjen forutsigbare rammevilkår og bidra til konkurranse på like vilkår. Innføring av fastpris er det avgjørende elementet. Lesernes ønsker og behov endrer seg i takt med digitaliseringen, og vi er opptatt av at det i enda større grad blir lagt til rette for innovasjon, konkurranse og mangfold. En boklov mener vi vil være riktig retning å gå for å lykkes med det.

I tillegg til å være opptatt av politikk er jeg svært glad i tall og statistikk. Valgdager er derfor en festdag for meg. Denne helgen blir nok derfor en mental oppladning til mandagens rysare og jeg kommer ikke til å krype til sengs før det hele er over.

Om du er som meg eller ikke, ønsker jeg alle et riktig godt valg. Og for all del; bruk stemmeretten!!

God helg,

Arne

Den siste uka har vært et paradoks: Dette er den første uka der flere kom tilbake til Gyldendalhuset; det har vært mingling, store smil og mange gode formelle og uformelle samtaler. Kantina er åpen, kaffebaren har blitt flittig brukt og møterommene har vært fullbooket. Jeg kunne virkelig ta og føle på den kollektive gleden over å være sammen.

Likevel har smittetallene i Oslo og andre steder i landet aldri vært høyere, nye virus gjør sitt inntog nå som folk er mer sammen, og mange foreldre med skolebarn og -ungdom er bekymret. Siste fase av gjenåpningen blir stadig utsatt, helsemyndighetene er ikke fornøyd med smitteutviklingen og det går mot lokale tiltak for å stagge oppblomstringen.

Vi må, med andre ord, belage oss på å stå i uroen lengre enn vi hadde planlagt.

Dette er en utfordring både for den enkelte og for kollektivet. For alle har vi forskjellige hjemmesituasjoner, alle har vi forskjellige krav til de fysiske rammene rundt arbeidsdagen – og vi må derfor unngå fristelsen det er å lage et rammeverk myntet på ideen om at One-size-fits-all. For det gjør det definitivt ikke.

Men det er viktig at vi alle videreutvikler den kompetansen vi har opparbeidet i 18 måneder med muligheten til å jobbe fra der det passer best. I fremtiden vil vi alle, både individuelt og kollektivt, måtte finne gode løsninger der vi kombinerer arbeid og samvær i Gyldendalhuset med muligheten til å jobbe fra andre steder når det passer best.

Det pågående ombyggingsarbeidet byr også på utfordringer. Målet er at det skal gi mulighet for arbeidsfleksibilitet for fremtiden, men for mange oppleves det som begrensende og uoversiktlig akkurat nå. Her må vi også belage oss på å stå i uroen.

Som Gry påpekte for et par uker siden kommer omstillingen i Gyldendalhuset til å oppleves som en større utfordring enn da pandemien inntraff fordi det er mange individuelle og kollektive behov som skal hensyntas underveis. I mars i fjor var det bare ett budskap: jobb hjemmefra.

Men det kommer til å bli bra så lenge alle kommuniserer sine behov til sine ledere og så lenge ledelsen kommuniserer tydelig tilbake. Jeg akter selv å være lydhør og utvise tydelighet, så langt det er mulig.

Riktig god helg, alle sammen.

Det har vært en fryd å oppleve et yrende Gyldendalhus igjen denne uken.

Arne

Alle virksomhetene i Gyldendal tilbyr digitale produkter og tjenester i et omfang og takt som ville vært helt utenkelig for bare få år siden. Og det sier seg selv at beskyttelse av informasjon i både fysisk og digital form er avgjørende for vår fremtid som konsern. Derfor har vi ansatt vår aller første sikkerhetssjef, Christoffer Liholt. Han skal sørge for at både vårt arbeid, vår digitale infrastruktur så vel som vår kunde- og brukerdata er trygt for angrep. Han er til de grader riktig person for jobben, og en svært god match for Gyldendal.

Christoffer, du har en veldig spennende bakgrunn innen sikkerhet fra både politiet, Avinor og Statoil. Men du har samfunnsfag og økonomi i din fagkrets, du har jobbet ved den Norske ambassaden i Kina og snakker kinesisk. Du kunne egentlig vært kvalifisert for svært mange stillinger i Gyldendal.

Takk, jeg oppdaget raskt at jeg hadde en bakgrunn som kan sammenlignes med ganske mange her i konsernet, dvs. en grunnutdanning innen samfunnsfag eller humaniora, og en tilleggskompetanse innen teknologi. Jeg er nok en atypisk sikkerhetsansvarlig, men en typisk gyldendøl. Sånn sett føler jeg som om jeg har kommet hjem uten å ha vært her før.

Hva ser du som din viktigste oppgave de neste månedene hos oss?

Gyldendal har jo hatt et sikkerhetsprosjekt gående i 18 måneder. Min jobb blir å lede dette arbeidet over til neste fase når det gjelder rammeverk, rutiner og prosesser.  Men den viktigste jobben blir å sørge for at dette arbeidet skal komme under huden hos alle som jobber i Gyldendal. For alle blir påvirket av dette arbeidet i varierende grad.

Alle vil merke nye rutiner for informasjonsbehandling, særlig de som jobber med utvikling. Akkurat nå pågår arbeid med kartlegging og klassifisering. Når det blir endringer skal jeg sørge for god kommunikasjon internt slik at alle kan komme med innspill og spørsmål.

Har du hittil fått deg noen overraskelser i møte med Gyldendal?

Ja, faktisk så var jeg overrasket over hvor mange digitale kontaktflater Gyldendal har utad. Brukerne består av elever, lærere, studenter, lesere, og et stort profesjonsmarked. Variasjonen og bredden er imponerende. På mange måter ligner Gyldendal mye mer på en teknologibedrift enn det forlaget jeg hadde sett for meg.

Og det gjør jo at vi har større sikkerhetsutfordringer nå enn tidligere. Hvis du skulle gi ett raskt råd til våre medarbeidere om noe som ville øke sikkerheten vår, hva ville du sagt?

Dette er jo veldig enkelt, men veldig virkningsfullt: Alle må sørge for å holde systemet, apper og programmer oppdatert til enhver tid. Dette gjelder pc, lesebrett og telefon. Blir du bedt om å installere en oppdatert versjon av noe, så gjør det. Da blir sikkerhetshull, som kan utnyttes av hackere, tettet.

Takk for det, Christoffer. Det er notert!

Jeg ønsker alle en fin, solfylt og sikker helg,

Arne

Det er ikke hver uke det er skolestart! Hele GU, og ikke minst Kundesenteret, har brukt det siste året til å forberede seg for fagfornyelsens andre år. Mirja Weston har ledet den fine gjengen i Kundesenteret i ganske nøyaktig ett år. Jeg tok en prat med henne for å lodde stemningen.

Mirja, nå går dere inn i de meste hektiske ukene i året. Hvordan har dere forberedt dere?

I fjor var min første erfaring med skolestart fra kundesenterets ståsted. Alt var nytt for meg da: produktene, systemene våre, og medarbeiderne. Men jeg visste jo fra tidligere erfaring at man ser problemene først når systemer stresses. Sånn sett er skolestart en stresstest for oss – og en fin mulighet til å foreta forbedringer. Vi har brukt et helt år på slike forbedringer.

Vi har i år flere åpne kanaler med alle kontaktflatene internt i Gyldendal. Vi har «support stand-up-møter» tre ganger i uka, og tavlemøter der vi diskuterer utfordringer vi melder videre til 2. linje. Dette sikrer større eierskap hos alle i kundeservice. Vi har dessuten byttet ut telefonsystemet med en profesjonell sentralbordløsning med logg- og søkefunksjoner, og med et godt køsystem. I tillegg bruker vi chat i teams, som er løpende informasjon, spørsmål og svar, slik at vi deler innsikt, tips og triks underveis i en hektisk hverdag.

Det virker som om dere er svært godt forberedt. Hva forventer du de neste ukene? Vi vet jo at våre digitale læreverk og skolestudio hittil har oppnådd alle økonomiske mål, og da er det mange brukere.

Jeg tror vi kommer til å oppleve færre problemer, men det blir likevel mye jobb. Digitale produkter krever mer support enn de analoge, og digitalkompetansen i Skole-Norge er svært varierende. Antallet «tvangsdigitaliserte» er stort i år både på grunn av pandemien, og fordi Kommune-Norge har for alvor begynt å kjøpe digitale lisenser. Mange kunder vil derfor trenge alt fra innloggingshjelp til lisenshåndtering og onboarding.

Gyldendal har jo godt over 50 prosent av det digitale markedet, og det er mange hundretusen elever som skal i gang med våre digitale produkter. Dere er jo bare 9 stykker som jobber i kundeservice, og dere bistår jo de andre virksomhetene i Gyldendal også. Er du ikke bekymret for trøkket?

Nei, det er jeg ikke. Foreløpig er skolestartkundene fornøyde og ikke stressa. Jeg synes i det hele tatt at vi har veldig hyggelige kunder å forholde oss til – enten de er interessert i tjenester og produkter fra GU, Rettsdata og GA, eller om de har et ønske om å utgi manuskriptet sitt hos GL. Det er stor bredde i henvendelsene og det er veldig hyggelig å se hvor tillitsfulle kundene er i møte med oss.

Jeg får lyst til å omformulere et Odd Børretzen sitat: «Sier du Gyldendal til noen, så har de tiltro til deg». Jeg vil på vegne av hele huset ønske dere lykke til de neste ukene, Mirja.

Og dersom dere ser en som jobber i kundeservice i gangene, husk at de representerer nervesenteret i Gyldendal, og er et helt avgjørende bindeledd til brukerne våre. Trampeklapp og hurrarop vil være på sin plass.

God helg,

Arne

I neste uke begynner mellom åtte og nihundretusen norske elever til nytt skoleår. En stor andel av disse, enten de begynner i første klasse eller siste året på videregående, får et nært forhold til læremidler utviklet her i Gyldendal.  Og det skal vi være stolte av.

Vi er så stolte av vår undervisningslitteratur at vi har laget en utstilling i Danskehuset som jeg oppfordrer alle til å ta en titt på når dere er innom de kommende ukene. For denne utstillingen viser med all tydelighet at formgivningen bidrar til både helhet og særpreg i bøkene som er utviklet for Fagfornyelsen.

Jeg tok en prat med Lise Mosveen, som har hatt ansvar for det visuelle uttrykket for alle de (hold dere fast) 210 utgivelsene som er utviklet for Fagfornyelsen. Hun har vært en sentral bidragsyter til vår designidentitet i både GL og GU gjennom 27 år.

Lise, hva var tanken bak designarbeidet da dere skulle lage en hel portefølje med nye titler til alle trinn til skolereformen?

Målet vårt var en helhetlig design som ga god struktur og forutsigbarhet for nye komponenter i fremtiden. Dessuten skulle de deles inn i fagfarger og trinnfarger på barnetrinnene. De skulle være gjenkjennelige for brukerne, men også vise særpreg og variasjon. Og hver bok skulle inneholde visuelle virkemidler som passet for aldersgruppen. Det tror jeg vi har fått til.

Det har dere. Men det er litt av en jobb med så mange enkeltitler. Hvordan løste dere det? For du jobbet jo ikke alene?

Nei, heldigvis. Vi var mange som jobbet frem både konseptene og detaljarbeidet. Ulv Pedersen var jo tidlig en premissleverandør, i tillegg til produksjonssjef Thomas Johanson. Ellers har Camilla Engevik, Anne Stuhaug, Kari Anne Hoen, Linda Aarø, Marianne Saunes og Monica Walle bidratt med billedfaglighet og engasjement. Og så har vi hele tiden underveis mottatt innspill fra redaksjonene og markedsavdelingen. Det har vært en åpen og fin dialog med alle hele veien.

Og resultatet kan ses i Danskehuset. Ikke alle titler er utstilt, noen er fortsatt i produksjon, men man får et godt inntrykk av både seriepreg og mangfold.

For de 60.000 som begynner i første klasse i år blir jo dette deres første selvstendige møtet med en bok fra Gyldendal. Da er det viktig med en gjenkjennelig, men spennende design som passer både til innholdet og til målgruppen.

Jeg ønsker både dem og alle deres foreldre en riktig god skolestart i neste uke. For oss som utvikler læremidler blir det en svært spennende opptakt til det første året i Fagfornyelsen der helsemyndighetene er mindre tilstede. Med så godt innhold og god formgivning tror jeg vi skal komme styrket ut av denne reformen.

Velkommen tilbake fra ferien, gyldendøler! Her er det mye å glede seg til.

God helg,

Arne

Kjære dere,

Som noen av dere vet så trives jeg best innenlands i ferien, og mitt favorittland er Innlandet. Jeg kan være enda mer spesifikk; min trivsel er positivt korrelert med avstanden til Jotunheimen. Jo nærmere jeg er de høye fjella, dess bedre har jeg det. Grunnen til det er ikke mere mystisk enn at da er jeg sammen med de folka som er meg nærmest og jeg får sammen med dem eller alene, gjort det jeg «alltid» har gjort i sommerferien, samt kanskje realisert noe jeg har tenkt på eller drømt om lenge. Det handler som oftest om en fjelltopp som skal bestiges. Familien og den norske fjellheimen er basisoppskriften på en vellykket sommer for meg.

Men i år skal jeg faktisk også en tur til utlandet, nærmere bestemt til det mystiske og mytiske Rogaland. Jeg er forberedt på sterke inntrykk, og at jeg til og med kan bli utfordret i min overbevisning om at Innlandet er best.

Det er selvfølgelig ikke av helt fri vilje jeg gir meg i kast med et så utfordrende reiseprosjekt. Årsaken er at Åse (kjæresten min de siste 44 årene!) har funnet ut at hun og jeg igjen skal bli hundeiere. En strihåra dachsvalp som blir åtte uker neste torsdag skal hentes og bli med oss tilbake til Innlandet. Han skal hete Øystein. Jeg er spent. Jeg har bare hatt store hunder før, så også «imagemessig» blir dette en utfordring. Jeg håper, og tror, at det blir fint for oss alle tre.

Dette er hverken en oppfordring om å velge bestemte feriedestinasjoner eller om å kjøpe hund, men en liten påminnelse om at ferien skal brukes til noe annet enn Gyldendal og jobbtenkning. Noe som både gir rekreasjon, avkobling og ny energi. Hva som gir det må dere selv finne ut av. Det er nå dere har sjansen.

Vi sees til høsten. Den blir heller ikke kjedelig. Det garanterer jeg. Neste blogg kommer 13.august.

Alt godt,

Arne