Vi kan si oss enige med Aftenpostens kommentator Kjetil Alstadheim når han satirisk konstaterer at første sesong av serien «Korona» var best. Skuffelsen over fortsettelsen av denne realityserien er til å ta og føle på. Men vi må huske at det kommer lysere tider – bokstavelig talt.

For etter vintersolverv førstkommende tirsdag kan vi se fram til både flere timer med dagslys, og en fremtid da smittevernsreglene gjør at vi igjen kan samles med jevne mellomrom i Gyldendalhuset. Vi må også trøste oss med at denne pandemien går over.

Det slår meg at vi tross alt er heldige.  Vårt innhold og våre tjenester er etterspurte, og vårt arbeid er om mulig enda mer meningsfylt når det butter i det samfunnet vi er en del av.

Det vi i Gyldendal har skapt i 2021 har spilt en rolle i mange menneskers liv. Vårt samfunnsoppdrag og den måten vi har utført det på, betyr spesielt mye for studenter, elever, profesjonsutøvere, lesere og lyttere i et år som 2021. Aldri før har vi nådd ut til så mange.

Helt til slutt en oppfordring om å være snille med dere selv, og mot hverandre, denne jula. Lad opp batteriene og nyt høytiden med nære og kjære. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på et nytt år sammen med dere.

Riktig god jul,

Arne

Vi går mot en annen jul enn vi hadde tenkt. Regjeringen har bedt oss om å begrense våre sosiale kontaktflater igjen, noe som medfører en noe roligere feiring enn enkelte hadde tenkt seg. Men det er heldigvis ingen begrensning på hvor mange bøker vi kan lese når julefreden senker seg.

«Bøker er hele mitt liv. Jeg leser så jeg blir svimmel og glemmer tid og sted. Å lese en god bok er den største lykke på jord,» sa en av våre forgjengere, Brikt Jensen. Og med den imponerende bredden i boktilbudet fra Gyldendal i år, kan vi alle søke leselykken som vår tidligere administrerende direktør beskrev for flere tiår siden.

Her er mine anbefalinger:

Gyldendal ønsker å berike, underholde og utdanne det norske folk. Og Ekko: Et essay om algoritmer og begjær av Lena Lindgren, gjør alle tre på en gang. Betraktningsmåten, språket og ikke minst research-arbeidet i denne boken er fremragende, og gjør at boken blir både tankevekkende og samfunnsviktig. Brageprisvinner er den også.

Dersom du sliter med å komme i julestemning kan jeg varmt anbefale Stargate av Ingvild Rishøi. Denne lille boka med sin tidsriktige innpakning viser hvor relevant det magiske og universelle julebudskapet er også i dagens Forskjells-Norge. Selv leste jeg med tårer i øyekroken på toget fra Nationaltheatret hjem fra jobben en dag, og fikk konstatert at det synaptiske systemet i hjernen min funger utmerket, takk.

Hvis du er som meg og elsker historiske romaner, bør du kaste deg over Jeg grunnla de forente stater av Hilde Susan Jægtnes. Denne boken fra Tiden har fått fantastisk omtale som både engasjerende og innovativ. Den ble nominert til Brageprisen i høst, og er nå nominert til P2-lytternes romanpris.

Og ingen evner å skildre en by så fint som Gunnar Staalesen gjør i 2020. Post Festum. Man trenger slett ikke være bergenser for å verdsette denne flotte romanen, som byr på både Varg Veum og Isdalskvinnen, i tillegg til et imponerende persongalleri fra de foregående bøkene. Boken er en frittstående fortsettelse av Staalesens romantrilogi om Bergen og Norge i det 20. århundre. Intet mindre.

Om du heller vil geleides med varsomhet og teft i det indre landskapet til et menneske, anbefaler jeg Øyeblikk for evigheten fra Kolon. Kjersti Anfinnsens andre roman om den pensjonerte kirurgen Birgitte Solheim omtales som reflektert, modig og vemodig av Janneken Øverland i Klassekampen. Den forrige boken, De siste kjærtegn, ble svært godt mottatt i 2019, og det er en glede å møte Birgitte igjen idet hun går mot slutten av livet.

For krimentusiasten anbefaler jeg Anne Holts Det ellevte manus. Den er smart, tidsaktuell midt i en pandemi, og harselerer med vår bransje. Og jeg mener at Hanne Wilhelmsen er en av norsk krims beste protagonister.

Har du barn i huset anbefaler jeg både Uppsa, «årets klokeste høytlesningsbok», og Å ri på enhjørninger. Begge disse tar utgangspunkt i tunge temaer, men de fortelles med en varme og innsikt, og med en omtanke for målgruppen, som er helt fabelaktig. Du verden, så heldig vi er med slike formidlere!

Til slutt vil jeg minne om Jan Grues Hvis jeg faller. Forfatterens mottagelse i USA og England har vært en av årets litterære begivenheter. Årets utgivelse er en «råsterk bok om sårbarhet», og har dessuten vunnet årets P.O. Enquists pris.

Jeg håper mine leseråd går hardt ut over friekskvoten, og bidrar til at ARK-butikkene får enda mer besøk.

God lesing og god helg,

Arne

Det er en stor glede å presentere et kroneksempel på godt arbeid i å fremme leseglede og -ferdigheter hos barn. Øvre Eiker kommune har nemlig en egen Bokbamse som følger opp barn, deres foreldre, barnehage- og skoleansatte. Og etter 20 år kan de skilte med svært gode resultater på nasjonale tester når det gjelder lesing og språkferdigheter hos sine unge borgere.

Rannveig Nymoen er utdannet lærer og har vært ansatt som Bokbamse de siste 11 årene. Å kalle henne ildsjel er nesten et understatement. Barn i alle aldre kjenner henne og roper etter Bokbamsen når hun går i butikken. De kjenner henne fra biblioteket, fra barnehagen og fra skolen.

Hei Rannveig, så stilig arbeidstittel du har! Vi er jo alle sammen en del av det litterære kretsløpet, og er opptatt av å stimulere til lesing hos barn.  Fortell litt om det gode arbeidet som gjøres i Øvre Eiker kommune.

Det er 20 år siden vår rådmann leste om kommunen Markaryd i Sverige som hadde startet et prosjekt som skulle stimulere til leselyst hos barn. Det ble sendt en delegasjon dit, og Prosjekt Leselyst ble startet nesten med en gang. I 2004 ble dette etablert som en fast tjeneste, og siden den gang har en bokbamse hatt fast kontor i Øvre Eiker bibliotek.

Når et barn er født i kommunen får foreldre en invitasjon til å hente Barnets første bok allerede ved helsesøsterens første hjemmebesøk noen dager etter fødselen. Jeg treffer barna og foreldre for første gang i 4-månedersalderen på barseltreff. Da snakker vi om hvor viktig det er med høytlesning for å gi barna det best mulige utgangspunktet for eget språk og egen leselyst.

Ved 2-årsalderen treffer jeg barna hjemme hos dem eller på biblioteket. Da får hvert barn en gavebok i tillegg til å låne opp til 40 bøker i et helt år som er tilpasset målgruppen. Med et tilgjengelig «hjemmebibliotek» er det lett å komme i gang for både barna og foreldrene.

Ved 4-årsalderen inviteres det til eventyropplesning og sang, og alle får med seg en stor eventyrbok. Opp mot 80 % av målgruppen møter opp til disse arrangementene.

Du verden. Det er gode tall å skilte med. Og så fint at alle får med seg bøker. Men du besøker barnehager og skoler også?

Ja, før korona var jeg i de fleste barnehagene en gang i måneden i tillegg til mange besøk på skoler og sfo. Det tar seg opp igjen nå. Og hvert år får jeg besøk av lærere på første trinn i grunnskolen for å velge ut tre bøker som alle 1. trinnselevene får av meg, i tillegg til at vi snakker om viktigheten av høytlesing i skolehverdagen – også i vår digitale tidsalder. Hver førsteklassing får altså en pakke med tre bøker til odel og eie. En skjønnlitterær bok, en faktabok og en bokstavbok. Til dette viktige besøket tar jeg alltid med meg ordføreren. Vi møter mellom 230-250 nye førsteklasseelever hvert år.

Da har alle barn i Øvre Eiker allerede hatt minst fire møter med Bokbamsen innen de er 6 år. Det er så fint. Og så viktig arbeid. Si meg, hvorfor gjør ikke flere kommuner et så grundig og langsiktig arbeid for å sikre barns leseferdigheter?

Vi er heldig som har hatt enstemmighet over 20 år i kommunestyret. Det hjelper godt på forutsigbarhet og langsiktig arbeid. Andre, og større, kommuner har vist interesse for opplegget vårt, men de har hittil bare tilbudt deler av vårt prosjekt. Oslo fikk for eksempel i gang prosjektet Bokstart – et flott tilbud, men bare en liten del av vår mer helhetlige satsning.

Hvor langt i skoleløpet følger du barna i kommunen din?

Jeg har hatt lesestunder for skoleklasser helt opp til 7. trinn på skolen, men det er stort sett 1.-4.trinn jeg samarbeider mest med. På sikt håper jeg å nå fram til ungdomsskoleelever i samarbeid med de andre på biblioteket. Det er i denne alderen at leselysten avtar.

Du gjør et fantastisk arbeid med litteraturformidling og språkbevissthet, Rannveig. Jeg håper Bokbamsen leverer bøker og opplevelser i 20 nye år. Til andre kommuner må man bare si: Look to Øvre Eiker!

Riktig god adventshelg,

Arne

Gyldendal Litteratur og Tiden hadde hele fem nominasjoner til årets Bragepris. Selv var jeg spent til stede ved prisutdelingen, og jeg synes vi har all grunn til å feire de fantastiske titlene som ble løftet frem av juryene. Ekstra stas var det at Lena Lindgren vant sakprosa-prisen for sin fenomenale bok, Ekko. Et essay om algoritmer og begjær.

Brageprisen er den eneste store, norske bokprisen der bøkene vurderes av ulike yrkesgrupper som har bøker som fag: bokhandlere, bibliotekarer, kritikere og akademikere. Den har, siden starten i 1992, blitt en av Norges viktigste litterære priser.

Jeg har derfor behov for å løfte frem våre fem nominerte forfattere, og deres redaksjoner, for fremragende arbeid som har resultert i bøker som har begeistret både kritikere og lesere:

Ekko. Et essay om algoritmer om begjær av Lena Lindgren

Lena Lindgren fletter politikk, mytologi, psykologi og vitenskap sammen med scener fra Silicon Valley. Ekko er en samtidsdiagnose og en høyttenkning rundt noen av de mest avgjørende spørsmålene i vår tid.

Ekko beskrives av Bragejuryen som «spennende som en thriller. Mange har skrevet om symptomene: polarisering, skittstormer, kanselleringskultur og radikalisering. Men, færre har gått til kilden – til en teknologi som kan akselerere våre mest primitive drifter og instinkter. Det var på tide at noen gjorde dette, og Lena Lindgren har gjort det med glans. Ekko er en viktig og velskrevet bok.»

Hvis du ikke har lest denne boken ennå, gjør det nå!

Brorskapet. En historie om drapet på Benjamin Hermansen av Anne Bitsch

Brorskapet er fortellingen om et samfunn som har undervurdert rasismens retorikk og nynazistenes voldsforherligelse. Og om det tragiske drapet på unge Benjamin i 2001. Det handler om gutteliv på Oslos østkant, og en politietterforskning som kanskje ikke avdekket hele sannheten, og om sviket mot rasismens mange ofre.

Bragejuryen skriver: «Med gravejournalistens nysgjerrighet og forskerens etterrettelighet åpner Anne Bitsch en cold case-sak. … Gjennom reflekterte samfunnsanalyser argumenterer forfatteren for at drapet på Benjamin Hermansen er kjedet sammen med tidligere hendelser og ledd i et oppgjør.» Det konkluderes med at Dette er fortellinger om oss. Les den.

Sommer med Jo av Kristine Rui Slettebakken

Denne nydelige barneboken handler om venneparet Jo og Frida, som skal på hyttetur i sommerferien med farmoren og faren til Jo, som har tilbrakt tid i fengsel. Bragejuryen skriver «Det er Frida selv som forteller. Språket er lett og friskt, og romanen har en god energi og et godt driv, som vil treffe en målgruppe som det er utfordrende å skrive godt og gjenkjennelig for.»

Kjenner du en lesehest mellom ni og tretten år? Da er dette en bok som bør gis bort til jul!

Jeg grunnla De forente stater av Hilde Susan Jægtnes

Denne boken har fått så gode anmeldelser både for sin form og innhold at den ligger på leselisten min. Den handler om livet til Alexander Hamilton, en av USAs grunnleggere, og dets første finansminister. Bragejuryen skriver: «Jeg grunnla de forente stater er en veritabel pageturner, helt uavhengig av om man er interessert i amerikansk historie eller ikke. Den er en fryd å lese, og fortjener å nå ut til et stort publikum.»

Stargate. En julefortelling av Ingvild H. Rishøi

Fortellingen om to driftige barn som lever med omsorgssvikt, men også kjærlighet, på Tøyen i dagene opp mot jul, er en klassisk julefortelling fra vår egen tid.  Bragejuryen skriver: «Hver setning og hver replikkveksling er gjennomarbeidet ned til hver minste detalj, uten at energien i fortellingen forsvinner. Hver enkelt aktør i førjulsdramaet trer tydelig, men ikke endimensjonalt, frem for oss i en fortelling som både er et personlig drama og en slags samtidsdiagnose.» Et smykke av en bok, synes jeg.

Til slutt vil jeg gratulere alle våre forlagskolleger og vinnere med Brageprisene. Alle omtales i Bok365. Les omtalene og jurybegrunnelsene – og la deg inspirere til å lese!

Riktig god helg,

Arne

Gyldendals tradisjonstunge tidsskrift gjennom 75 år er blitt heldigital denne høsten og jeg tok en prat med årets nye redaktørteam, Ola Innset og Simen Gonsholt. Førstnevnte er skjønn- og faglitterær forfatter, kritiker og historiker som for tiden også jobber med sitt postdoktorarbeid fra Australia (takk og pris for Teams!), mens Simen er mangeårig magasinjournalist fra redaksjoner i Dagbladet og i DN.

Dermed er ikke bare formatet for vårt litterære tidsskrift endret, men også kompetansen på redaktørkrakken. Og bra er det – for endring gir energi og åpner for nye muligheter også når det gjelder innhold.  Kan dere fortelle litt om det?

Simen: Det er jo en stor overgang fra innbundne papirutgaver utgitt med jevne mellomrom til et nettbasert tidsskrift der vi publiserer ukentlig. Men vi har en klar plan om hvilke sjangre og typer innhold vi skal ut med i løpet av en tremåneders periode, akkurat som våre forgjengere.

Ola: Og vi mener at den digitale versjonen av Vinduet er den mest historiebevisste hittil, fordi vi har tilgjengeliggjort hele arkivet som alle kan lese. Sånn sett driver vi både med forandring og bevaring.

Og så sender dere ut et ukentlig nyhetsbrev der dere løfter litt på sceneteppet og forteller abonnenter hva de kan vente seg, og gjerne hvorfor og hvordan teksten ble til. Det er som å motta en gave i innkurven. Og der ligger også lenker til et par nye, og gjerne en historisk tekst fra Vinduet. Alt formidlet på en måte som både pirrer nysgjerrigheten og maner til leselyst – og får mottageren til å føle seg som en betrodd mottager. Det er godt gjort! Kan dere fortelle om hvilke tekster dere har fått mye respons respons på?

Simen: Det må være reportasjeserien til Frode Grytten, 2021: Ein valgkampodyssé.  Det viser ettertrykkelig at Vinduet også kan bidra med journalistikk. Grytten har jo selv bakgrunn som journalist i Bergens Tidende.

Teksten hans bærer preg av både godt håndverk og sprelske betraktninger, som jo kler en forfatter med gonzo-legning.

Simen: Visste du at han ble invitert til slottet for å kåsere ved en regjeringsmiddag? Han takket nei. Ville ikke være hoffnarr.

Vinduet i sin nåværende form byr på historisk stoff som et intervju med Simone de Beauvoir av den ukjente lektoren Solveig Sætre, og Maria Takvams essay om Alf Prøysens Geitekillingen som kunne telle til ti. I tillegg finner vi ferske tekster om den genierklærte amerikanske forfatteren Joshua Cohen, anmeldelser av høstens beste bøker, og en transkribert og redigert versjon av et scenearrangement av Camara Lundestad Joof og Jan Grue. En litterær godtepose!

Jeg må innrømme at det digitale formatet virker mer inviterende, terskelen er lavere for å lese et essay eller en anmeldelse på nett. Dessuten byr det på overraskelser. Kan du røpe noe om hva vi kan glede oss til?

Simen: Til helgen publiserer vi en veldig fin tekst om Dag Solstad og skøyteløp skrevet av en ringevikar i skoleverket i Arendal. Det er en slik tekst vi aldri kunne hatt vett til å ønske oss. Og det er ekstra stas at det kommer fra en ukjent forfatter. Passer perfekt til helgens verdenscup i hurtigløp i Stavanger.

Ola: På sikt ønsker vi også å følge opp med flere live-arrangementer, og kanskje en signingsferd til landets mange litteraturhus. Det tror vi blir en fint menneskelig supplement til et digitalt tidsskrift.

Det skal jeg merke meg. Tusen takk for praten. Og takk for den positive energien dere legger ned i arbeidet med Vinduet. Jeg oppfordrer alle til å åpne Vinduet, ta en titt inn og melde dere på nyhetsbrevet.

God helg,

Arne

I tilfelle du ikke fikk med deg sensasjonen fra forrige uke kan jeg oppsummere: Den 2. november gikk Nordisk råds litteraturpris til Niviaq Korneliussen (Grønland) for romanen Blomsterdalen – utgitt i Norge av Gyldendal, oversatt av Kyrre Andreassen. Den 3. november ble sørafrikanske Damon Galgut tildelt Bookerprisen for romanen The Promise (Løftet). Boken utgis på norsk til våren i Johanne Fronth-Nygrens oversettelse. Og samme dag ble Mohamed Mbougar Sarr fra Senegal tildelt Goncourt-prisen, som regnes som den mest prestisjefylte prisen for franskspråklig litteratur. Hans bok, Menns hemmeligste minne, utgis hos oss i 2023.

Oversattredaksjonen opplevde altså et hat-trick av priser for sine antatte titler i løpet av bare to dager. Og dette i forlengelsen av at årets Nobelprisvinner, Abdulrazak Gurnah, ønsket seg Gyldendal som utgiver av hans bøker. Og årets Glassnøkkelen for beste skandinaviske krim, gikk til Tove Alsterdals Rotvelte (som kom på norsk i juli i oversettelse av Rune Moen).  Hvordan er det mulig? Og hvem står bak dette arbeidet? Jeg tok en prat med Cathrine Bakke Bolin, forlagssjef og mangeårig gyldendøl.

Cathrine, hva er hemmeligheten bak en slik suksess?

Først og fremst et usedvanlig sterkt teamarbeid. I redaksjonen vår sitter Lene Sandvold Evensen, Siren Marøy Myklebust, Anne Louise Morseth-Nordbryhn, Sigrun Hindar, Bente Midtskogen og meg. Felles for denne gjengen er en høy grad av fagkompetanse og evne til å lese det litterære landskapet, talent for relasjon- og nettverksbygging – og en god porsjon flaks😊Samlet tar vi stilling til et sted mellom tre og fire tusen titler hvert år, som brytes ned til rundt femti utgivelser, så det sier seg selv at det leses og diskuteres med glødende engasjement både tidlig og sent.

Jeg trekker to konklusjoner her. Det første er at hardt arbeid lønner seg, og det andre er at jo mer man trener på noe, desto mer flaks får man. For dere velger jo bøker lenge før eventuelle prisdryss. Hvordan kan dere vite?

Det begynner jo alltid med en vurdering av selve teksten, deretter forsøker vi å sirkle inn hvilken plass denne boken vil ta i et offentlig rom og i møte med leserne.  Det gjør vi i dialog med våre utenlandske kontakter og nettverk og ulike litterære miljøer her hjemme. En antakelse krever en ekstrem lydhørhet for hvilke diskusjoner som foregår, hvilke trender som gjør seg gjeldene og hva leserne søker. Også før en utgivelse! Bøkene våre skal til enhver tid speile de internasjonale trendene og litterære ordskiftene – og også sette dagsorden her hjemme. Derfor må teften for å anta utenlandske titler trenes som en muskel hele tiden, det litterære landskapet endrer seg kontinuerlig. Akkurat nå er vi, i all beskjedenhet, blitt veldig gode, og Gyldendal også et toneangivende forlag utenlandske forleggere lytter til og handler etter.

Det virker jo som om dere har god teft. Men hender det at dere bommer?

Absolutt, det er jo en del av spillet. Vi har en stramt kuratert liste, og balanserer på en knivsegg når det gjelder risikovillighet og forutsigbarhet. Men vi må våge. Og insistere. Når vi ikke lander en bok vi ønsker oss, er det som regel fordi vi vurderer at prisen for rettigheten er for høy – eller vi slipper et forfatterskap vi burde ha beholdt, for tidlig. Det tar jo lang tid å kultivere et betydningsfullt forfatterskap. Rachel Cusk er et eksempel på en forfatter som vi har jobbet med i 15 år. Først med Omriss-trilogien i 2018, kom gjennombruddet. Heldigvis føler vi at det er rom for dette i Gyldendal.

Kan du si noe om hvilken betydning slike internasjonale priser har for dere?

Det betyr mye. Først og fremst fordi viktige priser anerkjenner og viser frem et betydningsfullt forfatterskap eller en enkelt utgivelse, og inviterer til en bredere lesning og større samtale rundt tekstene. Ikke noe er mer meningsfylt enn når virkelig gode bøker treffer mange lesere og påvirker livene deres. Se på Douglas Stuarts Shuggie Bain, som vant Bookerprisen i fjor. Vi antok manuset i 2018, to år før den amerikanske lanseringen og som det første utenlandske forlaget i verden. Lite ante vi da hva som ville skje i møtet med leserne og kritikerne, men vi hadde en sterk tro på den emosjonelle nerven i fortellingen, og Bookerprisen var det som skulle til for å løfte ham opp på bestselgerlistene. Hvor han stadig ligger!

I tillegg virker store priser som døråpner til den store verden. Grønlandske Niviaq Korneliussen, som altså vant Nordisk Råd i forrige uke, skriver om marginalisering og postkoloniale traumer, og setter landets skyhøye selvmordsstatistikk på dagsorden. Damon Galguts Løftet skildrer en sørafrikansk families fall under apartheid og hva Sør-Afrika har stått i politisk gjennom mange tiår.

Sist, men ikke minst, er priser viktig for Gyldendal fordi det gjør oss til et forlag utenlandske samarbeidspartnere foretrekker å plassere forfatterne sine hos. Vi er et lite land, men mange har stor respekt både for vårt bidrag til den globale litteraturen, men også vår villighet til å omfavne og utgi utenlandske forfatterskap og et mangfold av viktige og gode fortellinger.

En glimrende avslutning! Takk for praten, Cathrine. Og gratulerer igjen til oversattredaksjonen for et godt og langsiktig arbeid med kvalitet i alle ledd.

Riktig god helg,

Arne

Arbeidslivet er i endring og redaksjonen for ledelse, HR- og arbeidslivslitteratur i Gyldendal Akademisk ser store muligheter. Den består av redaktørene Ellen Krystad og Lilian Kongshavn, i tillegg til Fride Wiig Hoen og Kristin Alsvik Rieck. Den ene redaktøren er faktisk klubblederen i GNF og den andre har viet mesteparten av arbeidslivet sitt til, nettopp, arbeidslivslitteratur. Topp kompetanse og synergieffekter, med andre ord! Jeg tok en prat med Ellen og Lilian for å spørre hvordan denne lille avdelingen har klart å ta samtiden på pulsen.

Dere har utviklet en ny strategi for dette utgivelsesområdet og klart å få ganske mye omtale for utgivelsene deres allerede. Kom dette som en respons på endringen i arbeidslivet og -markedet?

Ellen: Vi så at det var økt fokus på tillitsvalgtutvikling både hos organisasjoner og næringsliv. Dette fordi kompleksiteten i arbeidslivet øker, og det krever en differensiert og mer spisset kompetanse.

Lilian: Samtidig tok vi virkelig innover oss at vi har så mange kollegaer med forskjellig fagkompetanse og innsikt fra mange profesjons- og studiemarkeder. Her har vi mye å hente. Vi ser for oss at vår avdeling sitter i midten, og har mulighet til å hente inn kompetanse fra flere.

Dere er altså ikke NAV, men navet i midten av Gyldendal Akademisks svært allsidige kompetanseportefølje! Da kan dere utvikle produkter og innhold som både er tidsriktig og betydningsfullt for flere. Jeg merket meg spesielt at Norge i svart, hvitt og grått av Torgny Hasås både har fått omtale i fagpressen og har ført til debatter i Klassekampen og drøftinger i Arendalsuka. Den grenser jo til sakprosa i måten den skildrer arbeidslivsforhold fra virkeligheten og retter flomlyset på svart og gråsonearbeid.

Ellen: Ja, den gir lesere av alle slag innblikk i hvordan svart og grått arbeid foregår, og ikke minst, i hvilke bransjer det er mest utbredt. Den er verdt å lese fordi den gir innsikt i hvordan vi alle kan ta bedre valg når vi kjøper produkter og tjenester. Det har også vært omtale og debatt omkring boken Faktaundersøkelser: et «hybrid konfliktvåpen» på norske arbeidsplasser. Forfatterne viser at metoden har alvorlige konsekvenser som partene i norsk arbeidsliv bør drøfte.

Vi har alle en utfordring når det gjelder det nye arbeidslivet. Har dere en bok dere vil anbefale til ledere og medarbeidere i Gyldenal?

Lilian: Boken Lederskap for bærekraftig endring av Jan Sverre Amundsen er en modell som forbedrer planlegging og gjennomføring av endringsprosesser. Veldig betimelig! Og vi kan ikke glemme Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. som jo er nyttig for både arbeidstagere og -givere. Med ny regjering blir det endringer i lovverket, og denne lille boken kommer da i sin 12. utgave.

Takk for gode råd og takk for at dere så til de grader leverer på samfunnsoppdraget vårt. Lykke til med det jeg vet er ambisiøse planer for fremtiden.

God arbeidsfri helg!

Arne

Dere har alle mottatt den nyeste kartleggingsundersøkelsen for det nye arbeidslivet i Gyldendal. Gjør din sjef, deg selv og hele organisasjonen en tjeneste: Delta i undersøkelsen og gi kvalitative og konkrete tilbakemeldinger som viser hva som ligger bak tallene. Aldri før har feedback vært så viktig.

Alle medarbeiderne i Gyldendal har ulike arbeidsoppgaver, og ulike liv utenfor jobben. Begge disse må hensyntas dersom Den nye normalen skal fungere. For å få dette til kreves det bedre dialog og feedback i alle fora og former.

Nils Brede Moe sa i sitt foredrag sist fredag at et år med pålagt hjemmekontor har vært en test for hvor godt bedrifter og organisasjoner er skrudd sammen. Det har også vært en test for ledere. Både SINTEF og Fagforbundets forskning konkluderer med at tillitsbasert ledelse har kommet best ut av koronakrisen.

Jeg synes at den nåværende situasjonen bør ses på som en berikelse snarere enn et problem. Mange har ikke mulighet til å jobbe fleksibelt, fordi deres arbeid dikteres av ytre faktorer. Vi, derimot, står i en endring som kan gi oss fordeler som arbeidstagere, ledere og organisasjon.

Bidra til dette ved å ta del i den store samtalen om måten vi jobber sammen på. Kartleggingsundersøkelsen er en god begynnelse.

God helg!

Arne

Vi har fått flere konkurrenter i kampen om de lange fortellingene, men mye tyder på at mange har glede av litteraturen i de små lommene i hverdagen: på vei til jobb, mens klesvasken utføres og i de mange venteinnervallene: hos tannlegen, ved bussholdeplassen, utenfor kinoen.

Derfor vil jeg slå et slag for det korteste, og mest meningsmettede formatet vi har i litteraturen, nemlig diktet.

I disse dager lanseres to svært forskjellige, men strålende diktsamlinger: Jenter på do av Ida Lórien Ringdal (Tiden) og 25. september-diktene av Joakim Kjørsvik (Kolon).

Jenter på do er en feministisk, morsom, illsint, vond og vittig samling om flere hundre års søsterskap og raseri mot patriarkiet. Les den, eller hør på den! Tiden forlag videreutvikler dessuten våre erfaringer i nye formater og plattformer for å møte en spesiell målgruppe, kvinner fra 18-30, i tett samarbeid med Tjenester og vekst og Gyldendal Lyd. Sofie Frøysaa leser lydboken og anbefaler boken på sin pokket.no-side. Samtidig utvikles en episodisk serie for Snapchat, og en rekke «bookstagrammere» skal bidra via Instagram, i tillegg til de mer tradisjonelle kanalene. Uansett utfall: Her blir det mye læring å hente!

25 september-diktene er en samling som er så vakker og virkelighetsnær at den bør leses og delesmed den du elsker. Når ga du sist et dikt til kjæresten din på epost eller som sms? Hvis det er lenge siden, vil jeg gjerne foreslå dette nydelige diktet fra Joakim Kjørsviks bok:

Oss

Går verden under i morgen,

kan du utsette støvsuginga

til en annen dag. Elske

må du gjøre nå. Det

som er verdt å vente på,

venter ikke.

Kom deg ut døra, beinfly

til stasjonen, kast fra deg

bagasjen, hopp på toget,

i fart!

Finn kupeen din. Spør

hun som sitter der, med

øyne som lyser, slik furutrær

dufter om våren: – Hvor

går dette toget, egentlig?

– Det er det ingen som vet.

– Er det fint der?

– Det kommer an på.

– An på hva da?

– Oss.

Riktig god Kompetansefredag og, etter hvert, en god helg.

Les og del et dikt!

Arne

I disse dager feirer vi et lite jubileum. Det er nemlig et år siden vi tegnet en samarbeidsavtale mellom Gyldendal og Røde Kors. Dette er et samarbeid som inngår i vår langsiktige strategi når det gjelder bærekraft, og det har medført både planlagte og – svært hyggelig – uventede aktiviteter det siste året.

Det er viktig for meg å påpeke at dette samarbeidet handler om mer enn å gi penger. Mye mer. For i Røde Kors har vi funnet en partner som deler vårt menneskesyn og som bidrar positivt i folks liv på mange plan. Og jeg synes det er viktig at vi bidrar både organisatorisk og som enkeltmennesker med å hjelpe Røde Kors å nå målene sine.

Enkelte av dere bruker tid på å gi digital leksehjelp for elever i ungdomsskolen og VGS. Bravo! Behovet for slik hjelp er større enn noen gang, melder våre venner i Røde Kors. De trenger flere trygge voksne som bidrar til mestring, motivasjon og leselyst hos ungdom.

Og i dag får du høre Eda Ramok-Sollien fortelle om hvordan det er å være frivillig i muntlig norsktrening for innvandrere. Dette tilbudet har som mål å fremme økt inkludering til arbeid og samfunnsliv. Og det stiller vi oss jo helhjertet bak! Jeg håper flere av dere blir inspirert av Edas innlegg på statusoppdateringen kl. 11:30 i dag.

Når det gjelder vårt organisatoriske bidrag til Røde Kors har det hele tiden vært meningen at første ledd i ordet samarbeidsavtale skulle vektlegges. Og dersom første året gir et frampek, blir det mange givende prosjekter for begge parter framover. For se her:

• God kontakt er opprettet hos Gyldendals kundesenter slik at digitale lisenser fra GU og Rettsdata kan benyttes til Digital leksehjelp og Nettverk etter soning. Stian Kristoffersen er hovedkontakt fra vår side, og han sørger for at behov for brukerstøtte blir tilfredsstilt. En vi kjenner i Røde Kors har gjentatte ganger sagt hvor hjelpsom og serviceinnstilt han er 😊
• Bokinnsamlingen i anledning Verdens bokdag i april inspirerte gyldendøler til å spre leseglede. Enkeltmedarbeidere på hjemmekontor og ildsjeler i Gyldendal Litteratur og Drift sørget for at flere billass med bøker ble distribuert til flere av Røde kors sine mottak. Deriblant: Vettakollen familiesenter, flere aktivitetshus for ungdom i Oslo og i resten av landet, Tilbakeføringssenteret i Grefsenveien og til norske fengsler.
• Flere ansatte i Gyldendal fikk delta i et gratis hjertestarterkurs i regi av våre kompetente venner i Røde Kors.
• ARK donerte mer enn fire tusen skolesekker til Røde kors i år. Disse ble sendt til familier tilknyttet Nettverk etter soning.
• Salaby skal formidle førstehjelpsopplæring til barn og digitaliserer Røde Kors’ opplæringsverktøy, Henry. Dette er enkel førstehjelp, slik at barn vet hva de skal gjøre når noe skjer. Henry – Førstehjelp for barnehagebarn – Røde Kors (rodekors.no)
• Røde Kors har bidratt med innhold til læringsplattformen, Skolestudio, i temaer til samfunnsfag for ungdomsskolen, og har planer om å gjøre det for flere klassetrinn.
• Gyldendals midler har bidratt til at det etableres flere Fellesverk – aktivitetshus for ungdom slik at de får 20 hus i 17 byer innen slutten av året.
• Og siste nytt er at spill-appen Hjelpehånda skal tas i bruk av Fellesverkene hos Røde kors for å hjelpe ungdom med å mestre følelser.

Som dere skjønner er det all grunn til å glede seg til neste år. Gyldendals allsidige kompetanse og Røde Kors sitt nettverk og ekspertise er en god kombinasjon for å bidra positivt til samfunnet og til enkeltmennesker. Og er det noe vi har lært av korona-tiden, så er det at vi må ta et større ansvar for hverandre.

Riktig god helg,

Arne