Dette har jeg virkelig gledet meg til. Å endelig få møte utviklingslederen i Gyldendals lydavdeling, og attpåtil få utgitt et blogginnlegg som podkast!

Lydformatet egner seg godt til den faste spalten Hva f**n jobber du med, der målet er å bli bedre kjent med enkeltmedarbeidere. Jeg spurte Aishath om hvordan det var å begynne som lydprodusent i Gyldendal fra hjemmekontor i 2020, de første jobbene i NRK P3 som 16-åring og livet som gründer bak podkastselskapet Flink Pike. Vi fikk også snakket litt om hvilke prosjekter vi kan vente oss fra Gyldendal Lyd fremover. Blant mye annet kommer Joachim Førsund med et svært spennende prosjekt, og Ørjan N. Karlsson jobber med en uavhengig oppfølger til den populære lydkrimserien Bygda.

God lytting og god helg!

Arne

Hva f jobber du med Aishath Afeef.mp3

Kjære kolleger. Denne uken ble konsernets årsrapport for 2021 publisert. For børsnoterte selskaper er årsrapporten en forpliktelse overfor aksjonærene som forteller svært utfyllende om vår økonomiske situasjon og utvikling. De siste årene har den også i økende grad blitt en redegjørelse for vårt samfunnsansvar.

Mange har vært involvert i utarbeidelsen av denne viktige publikasjonen fra konsernledelsen – med Tørres i spissen. CFO Mads Peder Solem, Jørgen Lien og Christin Norvik har bidratt tungt med årsregnskap, noter og kommentarer, og Karen Onsager Keiserud, vår konserndirektør for kommunikasjon, har vært ansvarlig for at informasjon fra alle våre virksomheter blir sammenfattet og strukturert på en måte som gjør det meningsfylt og leseverdig for omverdenen. 

Karen, hvorfor bør også medarbeidere i Gyldendal lese årsrapporten?

Først og fremst er det en fin mulighet til å bli kjent med våre virksomheter som helhet. Man får jo både et fugleperspektiv og et innblikk i hvordan konsernledelsen og konsernstyret vurderer virksomheten vår, våre utfordringer og muligheter. Det er et speil på oss selv rett og slett.

Siden dette er første gang du jobber med et slikt dokument for Gyldendal, er det noe du vil fremheve?

Når man skal sammenfatte informasjon fra alle virksomheter må man dessverre prioritere med hard hånd. En del av rapporten fremhever høydepunkter fra året som har gått, og de som ble inkludert i årets utgave er jo bare toppen av isfjellet. Det skjer så mye godt arbeid, og det er utviklet så mange spennende prosjekter i løpet av året! Vi skulle gjerne hatt med flere.

Er det noe som er nytt i år?

For første gang publiserer vi likestillingsredegjørelser for de tre juridiske virksomhetene: Gyldendal Norsk Forlag, ARK og Forlagssentralen. Dessuten har vi en god videreutvikling av det vi har rapportert på tidligere når det gjelder bærekraft. Årets rapport inneholder en kortversjon av det kollektive bærekraftsarbeidet, og fremtidige rapporter vil bli stadig mer utfyllende.

Dette er jo et dokument som skal leses av omverdenen – eiere, aksjonærer og andre interesserte. Er det en målgruppe som du vil fremheve?

Jeg tror årsrapporten er et vindu inn til Gyldendal for potensielle arbeidstagere og fremtidige samarbeidspartnere. Derfor er det viktig at vi fremstår som etterrettelige, reflekterte og, ikke minst, interessante med tanke på våre fremtidsvisjoner og vår innovasjonskraft.  Jeg håper at årets årsrapport ikke bare gir innsikt, men også gir lesere lyst til å ta del i vår ambisjon om å skape og formidle litteratur, kunnskap og samfunnsforståelse for enda flere.

Den satt! Gratulerer med innbydende og informativ årsrapport til alle involverte. Les den her

God helg,

Arne

For en forferdelig lang og ubehagelig uke dette har vært. Russlands krig mot Ukraina påvirker oss kollektivt og som enkeltmennesker, og vi kan alle føle på både maktesløshet og tiltakstrang.

Verdensorganisasjoner, nasjoner og internasjonale konsern innfører sanksjoner mot Russland, Norge opphever en 60-år lang praksis ved å sende våpen til Ukraina, og kulturboikott av russiske kunstnere og utøvere sprer seg til stadig flere land og institusjoner. Det siste kan ha en problematisk side fordi slike sanksjoner ikke bare rammer offentlig kontrollerte institusjoner, men også enkeltmennesker og ytringer som er i opposisjon til invasjonen av Ukraina.

Så hva gjør vi i Gyldendal i denne situasjonen?

For det første støtter vi vår samarbeidspartner Røde Kors i deres humanitære arbeid i Ukraina. Titusenvis er på flukt, først og fremst inne i landet, men også ut av landet. Røde Kors mobiliserer penger, personell og nødhjelp og gir akutt helsehjelp, mat, vann, varme og beskyttelse til de som er rammet av krigen. Gyldendal har denne uken gitt et større pengebeløp for å bidra til dette viktige arbeidet.

Sammen med Røde Kors bidrar vi også til at barn og ungdom får innsikt i denne ekstraordinære situasjonen. Det er utarbeidet undervisningsopplegg forankret i fagfornyelsen med humanitært fokus som en hjelp for lærere til å ramme inn samtaler om krigen i Ukraina. Dette opplegget lenkes inn i Skolestudio fra Røde Kors.

Ingen av våre produksjoner foregår i Russland eller i Ukraina. Likevel har vi kontakt med forleggere og agenter som forvalter rettigheter til norske forfattere i disse landene. Eksportutvalget i Forleggerforeningen har tatt en avgjørelse om å fryse all aktivitet i Russland, men å opprettholde dialog. Gyldendals forfattere vil selvfølgelig informeres om situasjonen rundt deres titler.

Den europeiske forleggerforeningen (FEP) fordømmer Russlands angrep på Ukraina. Sammen med de øvrige internasjonale forleggerforeningene stiller Den norske Forleggerforening seg bak dette.

Bøker og lesing er en essensiell del av demokratiet, og FEP oppfordrer det Ukrainske folk til å fortsatt skrive, oversette, publisere og sørge for tilgang av bøker. Vi er enige med FEP i vår tro på litteratur som fredsbringende; noe som legger til rette for et forent og mangfoldig Europa. Jeg oppfordrer samtidig alle våre medarbeidere om å oppsøke informasjon og skaffe seg innsikt i hva som har bidratt til denne konflikten.

Ola Innset, redaktør i Vinduet, har intervjuet Geir Pollen om Russland og krigen i Ukraina. Pollen var bosatt i St. Petersburg og Moskva fra 2007 til 2020, og underviste ved russiske universiteter. I 2021 ga Gyldendal ut hans bok Volga. En russisk reise. Intervjuet kan også være en god inngang til flere titler om Russlands historie og politiske utvikling, dets forhold til naboland, og ikke minst den politiske karrieren til Vladimir Putin. På stående fot kan jeg foreslå Putin – Mannen uten ansikt av Masha Gessen, 1917 Petrograd av Helen Rappaport, og I grenseland av Morten Jentoft.

Avslutningsvis vil jeg gi ty til det noe slitte uttrykket, Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Vis engasjement – bidra til pengeinnsamlinger, gå i demonstrasjonstog, inngå dialog med ukrainere og russere som bor i Norge, og gi barn trygg og begripelig informasjon om denne krisen.  Det å vise engasjement er en av våre styrker her på huset. La oss bruke den styrken nå. Det hjelper.

God helg,

Arne

Dersom du googler ordet klassiker står det at det er et kunstverk av en viss alder som er banebrytende og verd å huske, eller en framstående forfatter eller kunstner som har skapt verker av varig verdi.

Og nettopp litterære kunstverk som er verdt å huske – og verdt å lese – har Gyldendal i rikt monn. Utfordringen er hvordan velge for gjenutgivelse enkelttitler og -forfatterskap fra den fantastiske kulturarven vi sitter på.

For vi er så heldige at rammebetingelsene for bokutgivelser i Norge muliggjør utgivelser av verk som slett ikke er nye, og som enkelte ganger er ukjente for mange. Ta for eksempel denne månedens utgivelse i serien Gyldendals moderne klassikere: Veggen av østeriske Marlen Haushofer. Romanen ble utgitt på originalspråket allerede i 1963.

Hos oss i Gyldendal har den inngått i Vita-serien i 1994, Gyldendals små grå i 2003 og nå i oversattredaksjonens moderne klassikere. Denne dystopiske romanen handler om å leve i isolasjon, har et dypt miljøpolitisk budskap, og viser stor innsikt i kvinnens indre liv. Fortellingen om kvinnen som må finne meningen med et karanteneliv alene på en hytte i alpene omgitt av en glassvegg, har begeistret lesere i snart seks tiår.

Ble du nysgjerrig nå? Det håper jeg. For våre medarbeidere i oversattredaksjonen kuraterer denne serien ut fra litterære kvaliteter, men også med tanke på hva som er relevant for vår tid. De graver i skattekammeret og finner frem til de skjulte leseropplevelsene som de mener kan begeistre en ny generasjon.

Kjenn deres besøkelsestid, kjære venner. Les Veggen, og gjerne også Kvalmen av Jean Paul Sartre, som er utgitt i ny norsk oversettelse i samme serie denne måneden. Fortellinger som disse gjør at vi opplever vår egen samtid på en mer nyansert, fascinerende og begripelig måte.

God Kompetansefredag, og etter hvert god lesehelg,

Arne

Da jeg jobbet på andre siden av Sehesteds plass for flere år siden, gikk det rykter om en produksjonsmann som klarte å få til utrolige avtaler hos trykkerier over hele verden på vegne av Gyldendal. Han heter Oddvar Fless, og er fortsatt på plass som produksjonssjef. Han har mer enn 30 års erfaring og et svært profesjonelt team med seg, men jaggu har de fått kjørt seg de siste månedene. Her snakker vi papirmangel, transportutfordringer, og store endringer i globale markeder. Og ikke alt skyldes pandemien.

Oddvar, det har vært et vanskelig år for bokproduksjon, men dine nettverk og forhandlingstalenter kom godt med og bidro til at Gyldendal merket mindre til disse påvirkningene enn flere av våre bransjekollegaer. Kan du forklare hva som skjedde?

For bare ett år siden ville dagens situasjon vært utenkelig. Og det er heller ikke lett å forklare, fordi det er så mange enkelthendelser som har bidratt til denne situasjonen. Ulykken med skipet som grunnstøtte i Suezkanalen og blokkerte den i seks dager våren 2021 hadde større ringvirkninger enn man skulle tro. Trafikkorken bidro til store forsinkelser i den internasjonale handelen som vi fortsatt kan kjenne på i dag.

Kina har dessuten blitt mindre attraktivt som produksjonsland, og mange store forlagsaktører fra USA, Storbritannia og Canada flyttet produksjonen sin derfra til Europa. Dermed ble plassen trangere hos våre produksjonsmiljøer i f.eks. Baltikum.  Til alt overmål ble det både barkebilleproblemer i papirindustrien i Canada, derav eksport av papir fra Europa til det kontinentet, streik i finsk papirindustri, nedlagte fabrikker blant annet i Finland, stor økning i energipriser, og en del papirfabrikker som sluttet å produsere papir til trykking for heller å levere pappemballasje til den voksende netthandelen under pandemien. Til sammen utgjorde disse faktorene en perfekt storm for bokbransjen.

Vi kjenner alle på sårbarheten av å være del av en global økonomi der enkelthendelser kan ha store og langvarige konsekvenser for vår virksomhet. Denne sårbarheten er også knyttet til bærekraft. Kan du fortelle om hvilke ambisjoner vi har når det gjelder bærekraftig produksjon for fremtiden?

Vi håper at flere av høstens bøker vil ha en tilleggssetning i kolofonen der det står at «denne boken er Co2-nøytral», og det innebærer papirfremstillingen, energiutslipp i fabrikkene og transportutslipp. Våre trykkerimiljøer i Baltikum var tidlig ute med dette arbeidet i samarbeid med South Pole, som hjelper dem med å nå sine klimamål.

Vi forventer også at våre leverandører og samarbeidspartnere arbeider målrettet og systematisk for etterlevelse av våre retningslinjer for bærekraftig forretningspraksis.  Disse skal dekke grunnleggende krav til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, antikorrupsjon, dyrevelferd og miljø. Det utarbeides en «Code of Conduct» som skal inngå i våre avtaleverk.

Jeg håper at vi på sikt skal redusere vår aktivitet i Kina. Transportetappen er for lang og sårbar, og vi har lite kontroll med bærekraftkravene til underleverandører. Det har vært positivt det siste året å gjenoppta og etablere kontakt med flere små og store produksjonsmiljøer i Norge. På sikt har vi ambisjoner om å flytte enda mer av produksjonen nærmere Norge, og kartlegger muligheter hos norske aktører.

Tusen takk for en god innføring i hvordan internasjonal økonomi påvirker vår kjernevirksomhet, Oddvar. Og for et glimt inn i bærekraftarbeidet som er blitt integrert i alle våre prosesser og fremtidige avtaler.

Riktig god helg,

Arne

Etter fire måneder som administrerende direktør for ARK Bokhandel og konserndirektør i Gyldendal, er det på tide med en god prat med Gøril Joys Johnsen.

Gøril, du er fortsatt å anse som «ny», men begynner å få et godt grep om oppgavene og utfordringene både ARK og Gyldendal står ovenfor. Men la meg begynne med å si at jeg synes du er i besittelse av egenskaper jeg, før i fjor høst, ikke visste fantes i en retailer: Du er en kulturbygger i tråd med Gyldendals verdier, har en inspirerende bakgrunn fra Coop Norge der du har vært konserndirektør for Sømløse kundeopplevelser, og du trives med bedriftsutvikling i tilknytning til et samfunnsoppdrag. Og til alt overmål var din grandtante gift med Nordahl Grieg. Det var jo nesten forutbestemt at du før eller siden skulle bli gyldendøl! Kan du fortelle litt om hva som har gjort størst inntrykk på deg i møte med din nye arbeidsplass?

Jeg setter stor pris på å jobbe i Gyldendalhuset, og kan fortsatt kjenne på litt ærefrykt når jeg går inn dit. Men det som er mest slående er den gode mottagelsen jeg har fått, og alle menneskene jeg har blitt kjent med. Jeg har blitt møtt med varme, åpenhet og nysgjerrighet. Og selv om man kanskje kunne tenke seg at ARK representerte børsen, mens forlagene representerte katedralen i konsernet, har jeg ikke kjent på denne motsetningen i mitt møte med folk fra forskjellige deler av organisasjonen.

Jeg liker godt følelsen av å måtte strekke meg fordi jeg er ny. Læringskurven er alltid bratt i starten, og samtalene i lunsjen har bidratt til at jeg har kunnet sette meg inn i hva folk er opptatt av, og hvordan alt henger sammen. Dessuten har jeg følt at jeg trygt kan stille mange spørsmål, og den lille ordboken du ga meg på min første konsernledersamling kom godt med, Arne. Alle bransjer og organisasjoner har sitt stammespråk.

Du nevnte børs og katedral. Kan du fortelle om forskjeller og likheter mellom dagligvare og bokbransjen?

Jeg kjente veldig sterkt på samfunnsoppdraget i min tidligere jobb der vi ivaretok interessene til 1,9 millioner nordmenn som er medlemmer og -eiere. Verdiskapingen handlet ikke om å gjøre noen få personer rike, men å skape verdier for de mange. Og nå har jeg kommet til et bokkonsern som også har et tydelig samfunnsoppdrag overfor mange lesere, forfattere, kunder og brukere.

Jeg har klokkertro på at tydelige samfunnsoppdrag spiller på lag med det kommersielle og er en integrert del av alle vellykkete virksomheter. Dette har endret seg betraktelig de siste 10 årene. De som lykkes fremover har et tett forhold til kundene, en bærekraftig tilnærming til hele verdikjeden og et utviklende forhold til sine ansatte. Dermed blir børs og katedral ikke lenger en motsetning, men noe som i tett samspill gir organisasjonen konkurransefortrinn.

Apropos bærekraft. Du er selv sertifisert i mangfoldsledelse. Hvordan påvirker det din lederstil?

De som forstår hvordan de skal lede og videreutvikle mangfoldet i sin organisasjon vil vinne i fremtiden, det er jeg overbevist om. Mangfoldsledelse handler blant annet om å være bevisst egne, ofte svært implisitte fordommer; sørge for at folk slett ikke skal behandles likt, fordi vi er alle forskjellige; og ta innover seg at mangfold påvirker arbeidsmiljøet positivt, bidrar til innovasjon og utvikling, og øker kvaliteten på våre produkter og tjenester.

Som leder er min viktigste jobb å tilrettelegge for andre. Våre medarbeidere må ha rammebetingelser som gjør at de aktivt kan levere verdi og ta eierskap til våre strategiske mål. En god dag på jobben for meg er å sørge for at andre går hjem med en følelse av å ha bidratt positivt.

En gjenganger i slike intervjuer er spørsmålet om hvorvidt du har skjult kompetanse som du ikke får bruk for i jobben din. Har du noen talenter vi ikke vet om?

Begge mine besteforeldre var skuespillere, og jeg har faktisk spilt i Kjærlighetens komedie på Nationaltheatret som ung. Jeg har dessuten ridd mange galoppløp på Øvrevoll. Men det er en god stund siden nå.

Du verden. Jeg tror du må være den eneste jockeyen i gyldendalkonsernet, men kanskje ikke den eneste med skuespillertalent. Det siste kan jo komme godt med i mange profesjonelle sammenhenger 😊

Avslutningsvis vil jeg si at det har vært svært hyggelig å bli kjent med deg i disse fire første månedene, og at jeg gleder meg til å følge med på fortsettelsen. Tusen takk for praten og lykke til videre, Gøril.

God helg alle sammen,

Arne

For Tjenester og Vekst er det viktig å utforske nye plattformer og formater for å kommunisere med et bredere publikum. Da Tiden Norsk Forlag i høst ga ut Jenter på do av Ida Lórien Ringdal, falt teamet i Tjenester og Vekst for stemmen og tematikken, og bestemte seg for at her kunne de gjøre noe helt unikt for å nå ut til unge lesere.

I en tid der andelen som har lest papirbok har falt hos unge voksne de siste årene, viser SSBs Norsk Mediebarometer at blant kvinner i alderen 16-24 år har andelen som leser papirbok en gjennomsnittsdag nærmest halvert seg fra 27 prosent i 2019 til 14 i 2020. Dette er en utvikling som må tas på alvor.

For hvordan får man unge jenter og kvinner til å lese poesi? Jo, finn dem der de er! De andre 86 prosent som ikke leser papirbøker befinner seg på sosiale medier. De gamer, streamer og bruker i hovedsak sine telefoner som formidlingsplattform. Med erfaringene fra DBMO og Litt redd, bare kunne man bygge på innsikten fra disse to prosjektene og oppsøke målgruppen med et innhold som var tilpasset et format de er fortrolig med. Plattformen ble Snapchat Discover.

I perioden november til januar har de publisert åtte episoder på noen minutter hver, hvor diktene til Ringdal blir presentert med lyd og bilde som forteller historien om en ung jente som blir klar over kropp, urettferdighet, trakassering og feminisme gjennom oppveksten. Sammen med komiker og samfunnsdebattant Sofie Frøysaa som lydbokinnleser, musiker Farida og illustratør Nora Fikse fikk diktsamlingen et helt nytt format.

Med heksete undertone og tema bygger forfatteren oppunder både historiske kvinner og et kollektivt sinne som bobler over. Og det er åpenbart at det er gjenkjennelig. I utgangspunktet var målet å nå 100.000 seere. Det tallet ble knust allerede etter første episode, i tillegg til et utsolgt første opplag av papirboka.

Produktleder i T&V, Fanny Chays og hennes team, og Tiden-redaktør Mattis Øybø og markedsansvarlig Helene Jelsø Spanthus har alle bidratt til dette svært imponerende og inspirerende prosjektet. For hvordan ellers ville man karakterisere en lansering som sørger for at mer enn 100.000 unge voksne leser feministiske dikt?

Hensikten, påpeker Fanny, er å bruke plattformens egne virkemidler uten at teksten blir underminert. Det er ikke snakk om å erstatte boka, men å ekspandere bokas plass hos målgruppen. Dersom en ung Snapchat-bruker liker Jenter på do, er veien nå kortere for den samme brukeren å tenke: Jammen, jeg liker poesi. Og da er veien også kortere til å oppsøke boka neste gang.

Jenter på do ble forresten denne uken innkjøpt av Kulturrådet, og dermed blir den tilgjengelig på norske biblioteker. Gratulerer til alle avdelinger som har bidratt til denne fantastiske suksesshistorien.

God helg,

Arne

Det kollektive arbeidet utført av våre kollegaer i Gyldendal Undervisning det siste året er beundringsverdig. Det raskt økende behovet for digitale læremidler førte til at Gyldendals digitale læringsmiljø til Fagfornyelsen, Skolestudio, hadde alle fag og trinn i grunnskolen på plass til skolestart 2021 et helt år raskere enn opprinnelig planlagt.

Per i dag er det solgt over 2 millioner lisenser, og Gyldendal har befestet sin posisjon som landets største læremiddelforlag og den klart største edtech-aktøren i bransjen. Jeg tok en prat med Hanne-Mari Eide Bennett, forlagssjef for kunder og kommunikasjon (CMO).

Hanne-Mari, det er hyggelig å se at det vi skaper blir brukt av stadig flere, og nye bruksrekorder settes hver eneste uke. Hva er suksessfaktoren?

Jeg vil fremheve to ting: Vi har for det første klart å etablere et sted der folk velger å være. Kjærligheten til Salaby har ikke minsket det spor i 2021. Og Skolestudio er ikke bare en samling med læringsressurser. Alle våre helhetlige læreverk for grunnskolen er transformert, slik at lærerne får trygghet og mulighet til å basere sin undervisning på vårt innhold – og funksjonaliteten de trenger for å tilpasse innholdet vårt til grupper og til enkeltelever. Opplæringsloven hjemler retten til tilpasset opplæring, og her kan vi virkelig gjøre en forskjell for travle lærere i en krevende hverdag. Også for videregående har vi en rekke nyutgivelser klare i Skolestudio, både helhetlige læreverk og knallsterke digitale bokstøtter.

Det andre vi har lykkes med, er å skape en arena hvor aktuelt og relevant innhold kan spille sømløst sammen med våre helhetlige læreverk. Å kunne tilby dynamisk innhold for de ulike alderssegmentene, blir bare mer og mer viktig. Det samme gjelder temabasert og tverrfaglig innhold. For å unngå at temaer blir for teoretiske eller abstrakte tas de ned til aktuelle situasjoner, problemstillinger og konflikter som folk er opptatt av: FNs klimatoppmøte, menneskerettigheter, konspirasjonsteorier, frivillighetens år mv.

Å skape læremidler for kommende generasjoner i en pandemiperiode hvor det rett og slett er vanskelig å være ung må være en utfordring.

Ja, det er sjukt mye vanskeligere å være ung i dag. Det er så mye som er i endring – også læring. Derfor er det viktig at vi har et dynamisk forhold til vårt læringsinnhold. Vi må ha en kontinuerlig tilstedeværelse i skolehverdagen, ha en åpen dialog med lærere, og justeringer må skje raskere.

Og dette har medført en annen måte å jobbe på hos dere?

Ja, vi har for store deler av organisasjonen etablert tverrfunksjonelle team med utgangspunkt i brukerbehov. Dette har gjort oss mer effektive og leveringsdyktige.

Hva slags respons har dere fått fra lærere som bruker Skolestudio?

Først og fremst setter de pris på kvaliteten, fleksibiliteten og måten innholdet er strukturert på. En av rektorene skrev på et webinar vi holdt at å jobbe i Skolestudio var som å dra på cruise istedenfor interrail: Der cruise er enkelt, deilig og tar deg dit du vil, er Interrail litt mer rotete og utfordrende.

Morsomt sagt! Men må man heretter jobbe heldigitalt i Norsk skole?

På ingen måte. Vi har valgt å utvikle både på papir og digitalt og vi skal ikke diktere bruk i skolenorge. Vi holder ved vårt mål om å bistå lærerne der de trenger det, uansett format.

Dere tar variasjonen i norsk skole på alvor, med andre ord. Hva er de neste utfordringer dere står overfor i forlaget? Dere skyter jo på et stadig bevegelig mål.

Jeg tenker at vi hele tiden må vise at vi er tilliten verdig. Vi må sørge for at alle kommuner, skoler og lærere kan føle seg trygge på kvaliteten og sammensetningen i innholdet vi leverer. I 2021 brukte vi mye tid for å få løsninger ferdig i tide, i 2022 skal vi alle jobbe for at vi har skolenorges mest tilfredse brukere.

Og et mer meningsfylt arbeid skal man lete lenge etter. Takk for praten, Hanne-Mari, og takk til alle i GU for et formidabelt arbeid.

God helg,

Arne

Mange bedrifter har en egen bærekraftstrategi, men ikke Gyldendal. Hvorfor? Fordi bærekraftsarbeidet er et selvfølgelig tema i det øvrige strategiarbeidet vårt, og følgelig integrert i Gyldendals strategi på alle nivåer og i alle våre virksomheter.

Mye har skjedd siden Gyldendal Festival ble avholdt på Teams høsten 2020, der vi gjennomgikk FNs 17 bærekraftsmål mot 2030. Noen uker etterpå definerte vi våre fire fokusområder, som er tett knyttet til Gyldendals virksomheter, og samtidig dekker det vi anser som våre største utfordringer og muligheter for langsiktig bærekraftig vekst:

• Vi utvikler bærekraftige produkter, tjenester og forretningsmodeller
• Vi oppsøker og tilrettelegger for mangfold
• Vi står opp for redaksjonell frihet og ytringsfrihet
• Vi skaper kompetanse for morgendagens utfordringer

I dag har vi større fokus, bedre oversikt og er i ferd med å utvikle tydeligere mål knyttet til dette temaet, og bærekraftsarbeidet gjennomsyrer alle deler av våre virksomheter.

Vi har også knyttet bånd til samarbeidspartnere som skal hjelpe oss med å kartlegge vårt utviklingspotensial og implementere tiltak slik at vi når våre mål. Blant disse er Etisk handel Norge, som jobber forpliktende og systematisk for å sikre anstendige arbeids- og miljøforhold i leverandørkjeder; Big Enough Global, som arbeider med kompetanseheving om mangfold overfor næringslivet; og Seema, som har utviklet en ISO-standard i mangfoldsutvikling og -ledelse.

Samarbeid med profesjonelle aktører som disse gir god læring i hele konsernet og gjør at vi blir mer bevisst vårt eget arbeid. Ikke minst blir vi mer oppmerksomme på det vi gjør feil. For vi må hele tiden strekke oss mot forbedringer heller enn å krysse av en sjekkliste for alt vi gjør riktig.

Og så må vi ikke innbille oss at dette arbeidet er noe vi kan gjøre oss ferdige med en gang for alle. Det er kontinuerlig, avdekker nye forbedringsområder og vil nødvendiggjøre stadig flere tiltak. Bærekraftsarbeidet i Gyldendal påvirker oss alle, og er kritisk med tanke på vår rekrutteringsevne, vårt kollektive selvbilde, og vårt samfunnsansvar. Det er forpliktende og det gir mening.

Jeg vil gjerne berømme vår bærekraftgeneral, Karen Onsager Keiserud, og alle som er ansvarlige for dette arbeidet i virksomhetene. Det engasjementet vi har i organisasjonen rundt bærekraft er avgjørende for at vi stadig skal bli bedre. Jeg gleder meg til fortsettelsen!

God helg,

Arne

Kjære alle sammen

Jeg håper dere har hatt en god jul til tross for at vi alle, også i år, har måttet feire under spesielle omstendigheter. Jeg vet også at noen av dere har hatt en tøff tid preget av sykdom, karantene og isolasjon. Dere har min aller sterkeste medfølelse.

Koronaen har så langt hatt mange og ulike effekter også for vår bransje. Den har både bidratt til en kraftigere digitalisering av undervisningsmarkedet og av netthandelen, og samtidig skapt en vekst i omsetningen av papirbøker både i student- og allmennmarkedet. Samlet har bokbransjen en omsetningsvekst på 15% de to siste årene. Gyldendal har styrket sin posisjon i samtlige delmarkeder.  Det betyr at vi nå når ut til flere mennesker i Norge enn før pandemien rammet oss.

En annen og betydelig viktigere oppsummering av de siste årene gjør Thomas Hylland Eriksen i sin kronikk i NRK ytring der han beskriver nåtiden som «mistenksomhetens tidsalder». Her påpeker han at påført isolasjon, reservasjon overfor andre enn de aller nærmeste, og mangel på fysisk kulturelt felleskap i sin ytterste konsekvens kan ha langtidsvirkninger som «nasjonalisme, rasisme og generell mistenksomhet overfor fremmede.»

Dette er utviklingstrekk som står i sterk kontrast til våre grunnverdier.  Vi vil, og skal, gi rom for mangfoldet og til de stemmene som utfordrer og stimulerer den selvstendige og kritiske tenkningen hos oss alle.  Det er vårt bidrag til et samfunn preget av kunnskap, åpenhet og toleranse.

Det at vi, som pulsundersøkelsene gjennomført i 2021 viser, nettopp er så dedikerte i vårt arbeid – og stimulert av vårt samfunnsoppdrag – gjør oss gyldendøler til en viktig motkraft til det Hylland Eriksen advarer mot. Det faktum at etterspørselen etter våre produkter og tjenester til det norske folk øker, er en sterk og vesentlig motivasjon for å gå i gang med 2022.

Så selv om vi akkurat nå er i en litt overraskende og tung motbakke, så nytter det.

Det blir lysere, og vi gir oss ikke!

Jeg ønsker dere derfor et godt nytt, svært viktig og spennende gyldendalår.

Arne