Gyldendal Norsk Forlag
For første gang har Gyldendal oppfordret til demonstrasjon foran en av Oslos ambassader. Som stolt utgiver av Raif Badawis tekster i boken 1000 piskeslag står vi sammen med Amnesty og etterlyser det som for oss er helt selvfølgelige rettigheter.
Les mer «Det finnes 1000 gode grunner til å utgi 1000 piskeslag»
Suksessen med Multi Smart Øving er blitt så stor at vi fristes til å satse internasjonalt. Et klassisk strategisk dilemma er da: hvor offensivt skal vi satse?
Ved årsskiftet inngikk vi en avtale om salg av Multi Smart Øving til vårt «søsterforlag» Gyldendal i Danmark. Avtalen innebærer at de oversetter Multi Smart Øving til Dansk og lanserer dette som sitt adaptive matteprodukt høsten 2016. De benytter seg da av hele vårt tekniske oppsett, blant annet Podium og integrasjonen med Knewton. Alt blir driftet fra oss i Norge.
Utbyttet for dansk Gyldendal er at de kommer betydelig raskere til markedet enn om de hadde utviklet et eget produkt. For oss bidrar avtalen til en noe større avkastning på de investeringene vi har gjort, både i digital infrastruktur og i innholdsutvikling. Samarbeidet etter avtaleinngåelsen har vært svært positivt fra begge sider. De danske Gyldendøler er svært imponert og fornøyd så langt. For oss er tilleggsarbeidet ikke mer enn det vi la til grunn ved avtaleinngåelsen.
I første kvartal har vi til fulle vist at vi er et hus fylt av overskudd og energi. Det har vært jobbet svært godt og i høyt tempo med utgivelser, planer og prosjekter i alle deler av huset. I tillegg har det vært lanseringer, arrangementer, festivaler, prisutdelinger og forfatterfester i et bankende kjør. Vi har strukket oss langt for å gi det lille ekstra. Det legges merke til både fra forfatterhold og publikum. Vi fortjener derfor påskeferie nå. Og jeg håper at alle får anledning til å lade batteriene.
Men først en liten oppsummering: Vi har en god utgivelsestakt og gode salgstall i alle forlagene. Ved utgangen av februar er omsetning og resultat i samsvar med budsjett. Les mer «Velfortjent påskeferie»
Hva er Gyldendals hemmelige fortrinn? Det fins åpenbart flere gode svar på dette spørsmålet, men det riktigste er Gyldendal Rettsdata (GR). GR er en forretningsenhet som ingen av våre konkurrenter har, og som de neppe kan klare å kopiere. Til det er det norske markedet for lite. GR er i dag et av våre helt sentrale områder både på omsetnings- og resultatlinjen.
Det er tre avgjørende årsaker til suksessen. Den ene er at vi har langsiktige og industrielt fokuserte eiere. De erkjente og aksepterte, om noe utålmodig til tider, at det tar tid å bygge opp en vellykket og nyskapende forretningsenhet. Den andre er gode oppkjøp. Inkluderingen både av indexData, Karnov Forlag, Easyfind og Praktisk Juss var viktige byggeklosser i det som i dag er GR. Den tredje og helt avgjørende årsaken er innovative, entusiastiske og profesjonelle fagfolk i alle deler av GR. Dette miljøet har gjennom aktiv og pågående prøving og feiling funnet veien gjennom et nytt og ukjent landskap med mange snubletråder. Les mer «Fortrinnet i femte»
Denne uka kan vi gratulere Janne Wikstrøm med 25 års ansettelse i Gyldendal. Det er ganske utrolig hva som har skjedd med forlaget på denne tiden:
1991 var et rekordår for GNF med en omsetning på 218 mill. kroner. Omsetningsøkningen på 24 prosent skyldtes ifølge årsrapporten bestselgende dokumentar og fagbøker, samt produkter tilknyttet Sesam Stasjon. Nils Kåre Jacobsen (1929-2008) hadde vært adm. dir. for 143 gyldendøler i ett år, og det var fortsatt fire år til Geir Mork skulle overta. Oppkjøpene av Ad Notam, Universitetsforlaget og Ark, som endret Gyldendal fra et forlag til et bokkonsern, var fortsatt framtid.
De første PC-ene var på plass i 1991, men mange var på deling, og det var fortsatt utstrakt bruk av skrivemaskiner i alle avdelinger. Og det var ingen epost. Skulle man kommunisere internt, måtte man enten gå på kontorbesøk, ringe på fasttelefon eller levere notater og internmeldinger via Halvard Jevnesveen, det blinde budet. Les mer «25 år i Gyldendal»
Den siste uken har det pågått en debatt om sykepleieutdanningen i Aftenposten. Utgangspunktet for debatten var et oppslag om en rapport skrevet av Førsteamanuensis Pia Cecilie Bing-Jonsson. Hun påviser at det finnes store hull i kompetansen til helsepersonell bl.a. innenfor akuttmedisinske områder. Som et svar på dette gikk statssekretær Lisbeth Normann i Helse- og omsorgsdepartementet ut og argumenterte for at et botemiddel på kompetansebristen var flere mastergradstilbud innenfor helseutdanningene.
Temperaturen i debatten stiger med et betydelig antall grader da første års sykepleiestudent Cathrine Krøger, også kjent som litteraturkritiker i Dagbladet, melder seg på i debatten. Hennes innlegg er en ramsalt kritikk av sykepleieutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akerhus (HiOA). Hun hevder at undervisningen er teoritung, og at fokus er å «søke etter forskningsartikler, apa-system og referanseartikler, eller rote rundt i et kaotisk informasjonssystem, lese oss gjennom klossete pensumbøker og enda mer krøkkete forskningsartikler», videre hevder hun at det synes «overlatt til tilfeldighetene hva studentene plukker opp av klinisk kunnskap». Les mer «Kjøpt av Gyldendal?»
I dag har jeg lyst å rope hurra for Gyldendals skriveskole. Ikke hørt om den? Les om den i Aftenposten eller på våre egne webbsider. Dette er ikke et tiltak som umiddelbart vil øke omsetningen vår. Så hvorfor syns jeg likevel det er så viktig?
For å svare må jeg nesten bli litt filosofisk og spørre: Hva er et forlag? Det spissformulerte svaret kan være: ikke noe mer enn summen av de forfatterne vi har gitt ut. Det er derfor vi har kalt opp rommene våre etter Ibsen, Hamsun og Skram. Det er derfor vi har et Pamukrom med en plakett over de 58 nobelprisvinnerne vi har gitt ut. Og det er derfor Gyldendal uten sammenligning er det sterkeste forlagsnavnet i Norge.
Med vårt renommé kunne det vært fristende å lene seg tilbake og vente på at forfatterne kommer til oss. Men det vet vi er en dårlig strategi; vi får ikke flere manus i postkassa enn våre konkurrenter.
I dag skal jeg fortelle den begredelige historien om 500 millioner offentlige kroner på avveier.
For 10 år siden, høsten 2006, utlyste Kunnskapsdepartementet 50 millioner kroner til utvikling av digitale læremiddel for fag i videregående opplæring. Nesten alle midlene gikk til ett prosjekt, NDLA, Nasjonal Digital Læringsarena, et interkommunalt samarbeid hvor alle landets fylker deltar, med unntak av Oslo.
Målet for satsningen var å tilby komplette læremidler i alle fag i videregående opplæring. Det har NDLA aldri lykkes med. Årets NIFU-undersøkelse «Valg og bruk av læremidler» bekrefter det vi i forlagsbransjen har sagt i mange år; ingen lærer i norsk skole bruker bare digitale lærebøker og læremidler.
Kjære alle sammen!
Det er bare å slå fast med en gang; januar ble en fin måned for GNF. GA, GR og GU nådde alle budsjett. GL ligger i skrivende stund fortsatt litt bak, men med en betydelig større ordrereserve enn i fjor på samme tid er vi «innenfor» også her.
Vi har arrangert 10 boklanseringer, enten her, på litteraturhuset, Diakonhjemmet eller Lovisenberg.
Vår posisjon på bestselgerlistene har vært positivt stigende gjennom januar. Sist uke hadde vi 7 titler inne, knepent bak CappelenDamm. Det er hyggelig og oppløftende at satsningstitler som Mysterieavenyen, Alt jeg ikke husker, Godt for magen og Strikketid alle har plassert seg på listene.
Tirsdag denne uka var mange av oss samlet i Ibsenhallen for å takke av Geir Mork som konsernsjef. Det var et øyeblikk med historisk sus, hvor John Tørres blant annet snakket om Geirs store betydning som lagleder, bransjestrateg og økonom. I løpet av 25 år har han ledet Gyldendal fra forlag til bokkonsern, med innfusjonering av Universitetsforlaget, oppkjøp og utvikling av ARK og bygging av Gyldendalhuset som viktige milepæler.
I dagens lille innlegg vil jeg stoppe opp ved Geirs innsats som forlegger. Hvis man bare leser Geirs karriere fra avisoverskriftene, er det lett at konsernsjefen skygger for litteraten. Men det var som litterat han ble hentet til forlaget under Nils Kåre Jacobsen den gangen i 1990. Han hadde da skrevet doktoravhandling om Arne Garborg og siktet seg inn på en karriere på universitetet, men ble altså headhuntet til Gyldendal i stedet.