Line, jeg vet at denne samtalen må gå kjapt, for du er småbarnsmor. Jeg skulle gjerne hatt bare småbarnsmødre ansatt jeg, for de er godt strukturert og sløser ikke med tid. Som ordtaket sier: Hvis du vil ha noe gjort, må du gå til noen som har det travelt.

Så la oss komme i gang. Jeg vet at du holder på med noe som ikke bare er spennende men også viktig, fordi det er litt nybrotts, men jeg tro selv ikke folk i GU har helt oversikt over hva det er, for ikke å snakke om resten av huset.

Så vidt jeg husker hadde du jobbet fem-seks år med norsk i grunnskolen da du sist sommer for åtte måneder siden fortalte meg at du hadde blitt utfordret til å begynne med noe annet, fordi GU luktet nye læreplaner og vi måtte tenke nytt. Jeg vet at det har noe å gjøre med utadrettet virksomhet og å sørge for at konseptene sitter som de skal. Men hva f… er det egentlig, dette nye?
Les mer «Line Krauss-Larsen: Hva f… jobber du med?» →

Torsdag 9. februar flagger vi på halv stang på Sehesteds plass til minne om Wanda Heger.

Heger er mest kjent for sin innsats for fanger i tyske konsentrasjonsleire under 2. verdenskrig, som hun har fortalt om i dokumentarromanen Hver fredag foran porten. Hver fredag mellom 1942 og 1945 sto hun utenfor porten til Sachsenhausen med mat til fangene.

Boka ble skrevet i samarbeid med Guri Hjeltnes og vant Gyldendals konkurranse for beste dokumentarroman i 1984. Boka nådde et stort publikum og ble også gjenutgitt til fredsjubileet i 2005 i serien «De sterkeste krigshistoriene». I 1995 ble Wanda Heger tildelt Ridderkorset av St. Olav for sin innsats under krigen.

Du kan lese mer om Wanda Heger her.

Sist uke lanserte jeg et konsept her på bloggen som jeg kalte «Kryss fingrene for…». Her kommer enda et konsept: «Hva f… jobber du med?» En idé om å presentere medarbeidere som alle skjønner gjør en sentral jobb her på huset, uten at vi vet helt nøyaktig hva de holder på med. Litt i sjangeren «hva bruker vi egentlig leveren til?»

Som prøvekanin velger jeg meg Anne Heidenreich, som sitter noen plasser bortenfor meg her i tredje etasje, og som jeg derfor hilser muntert på hver dag. Jeg vet jo at hun er rettighetsredaktør. Men hva driver hun med, egentlig? Les mer «Hva f… jobber du med?» →

Jeg tenkte jeg skulle starte en liten serie her på bloggen min som handler om viktige, kommende lanseringer eller arrangementer. Begivenheter i forskjellige kroker av virksomheten vår som er så viktige at alle i GNF bør vite om det og krysse fingrene for at det skal lykkes.

Som administrerende direktør og forlegger i Gyldendal skal jeg ideelt sett kjenne til hver eneste utgivelse. Men det er jo 1500 av dem årlig, så jeg får ikke gjort stort annet hvis jeg skal lese alt. Når jeg blir spurt om jeg har lest en bok, må jeg nok av og til ty til den gamle forlagsvitsen: «not personally». Les mer «Kryss fingrene for Brillebjørn» →

Hva eller hvem er dette, spør du kanskje når du ser illustrasjonen til ukas blogg. Svar: Det er et bilde på konkurranse. Det er kanskje ikke så dekorativt, men det er den grafen man får ved å plotte titlene fra bestselgerlistene inn i et regneark.

I mediene møter vi ofte et karikert bilde av forlagsbransjen som et mafialignende kartell som samarbeider om høye priser for å snyte leserne og berike seg selv. «Fjerner muligheten for konkurranse,» brukte Aftenposten som overskrift for et par år siden, i sin omtale av forslaget til boklov. Vi som jobber på innsiden av forlagsveggene og prøver å nå budsjettene våre, vet imidlertid hvor tøff konkurransen er. Les mer «Konkurranse og samarbeid» →

Mens resten av oss har blikket på horisonten og er godt i gang med 2017, er det en viktig avdeling her på huset som fortsatt befinner seg, svært fokusert, i 2016. Og gudskjelov for det. Takket være våre medarbeidere i regnskap/økonomi er GNF i stand til å levere årsregnskapet sitt raskest i forlagsnorge.

Derfor vil jeg prise arbeidet til tretten hardtarbeidende kvinner som altfor sjelden får rampelyset rettet mot seg sammenlignet med andre avdelinger i GNF. Disse tretten sørger for at 2016-regnskapet leveres allerede i neste uke, og sikrer at vi kollektivt så raskt som mulig kan vende blikket fremover med håndfast innsikt i året som var. Les mer «Månedens helter» →

Godt nytt år alle sammen, og takk for det gamle. Har du listen med gode forsetter klar? Det syns jeg i tilfellet er fint. Selv er jeg full av pågangsmot og optimisme nå når sola har snudd, og ett av mine hovedmål for 2017 er at alle ansatte fortsatt skal oppleve det som en berikelse å jobbe i Gyldendal.

Hvis vi skal lykkes med det, må vi sørge for at de verdiene vi står for fortsatt er relevante og viktige også i 2017.   Det høres kanskje ut som en selvfølgelig floskel, men er det etter min mening slett ikke. Det er nok av tegn i tiden på at de verdiene vi står for risikerer å marginaliseres i samfunnet vårt. Jeg skal nevne tre eksempler som har slått meg i løpet av de siste ukene av fjoråret.

Første eksempel: Det såkalte twitterdemokratiet. En verden der folk tjener penger på å produsere falske nyheter, en verden der populistiske politikere ikke bare fornekter, men forakter kunnskap og dannelse, en verden der det ser ut som flere og flere viktige beslutninger tas på grunnlag av «sannheter» begrenset til 140 tegn. Vår virksomhet representerer i utgangspunktet motpolen til denne type meningsdannelse. Alle våre utgivelser er tuftet på kunnskap, vitenskap, personlige erfaringer og refleksjon, og vår rolle er å være bindeledd mellom de som virkelig har noe på hjertet og de som søker substans og motstemmer til det raske og overfladiske. Les mer «Endre for å bevare» →

«Jeg kjenner kun et tidsfordriv, som aldri synes å trette, og det er lesning.» Sitatet er fra Roald Amundsen, som jo plantet det norske flagget på Sydpolen for nøyaktig 105 år siden. Roalds liv er for øvrig gitt en ny og spennende beskrivelse i en av årets romaner fra Tiden. Anbefales for alle som er opptatt av polarhelter og nasjonale ikoner.

Uansett: Vi kan alle som en stille oss hundre prosent bak utsagnet og være takknemlige for at andelen av befolkningen som leser bøker og andelen «storlesere» holder seg på et meget høyt nivå, mens medievirkeligheten for øvrig er i dramatisk endring. Denne trenden er enda tydeligere om vi ser lesningen i et lengre perspektiv: Siden begynnelsen av 2000-tallet har andelen boklesende nordmenn ligget stabilt på rundt 90 %. Les mer «Jula er også lesegledens tid» →

Du vet du har vært i medias søkelys når du blir tema på Nytt på nytt. Sist uke skjedde det med GUs Kontekst, som kom i skuddlinjen da NRKs litteraturkritiker Knut Hoem hadde lest sønnens lærebok i norsk og funnet ut at den var full av vanskelig fagterminologi i stedet for klassisk skjønnlitteratur.

For meg låt det litt som han ønsket seg tilbake til Nordal Rolfsens lesebok og mente at hvis ungene bare får lese mer Ibsen, så blir alt såre vel i norskundervisningen. Etter at røyken hadde lagt seg, fant nok Hoem ut at Kontekst består av betydelig mer enn basisboka, at undervisningen i dagens skole består av mer enn lærebøker, og at riktig skyteskive for kritikken kanskje heller er læreplanene. Les mer «Norskfaget i reformenes tid» →