Vi rekrutterer rekordmange nye medarbeidere for tiden, og det er all grunn til å glede seg over tilførselen av nye impulser. Men i dag vil jeg slå et slag for erfarne medarbeidere, og benytter anledningen til å gratulere Kari Anne Hoen med vel overstått 60-års dag. Av disse 60 årene er 27 tilbrakt i Gyldendals korridorer, og 24 av dem som fast ansatt bilderedaktør for Gyldendal Undervisning.

Kari Anne kom fra Blindern til Sehesteds plass da John Engebretsen sårt trengte en bilderedaktør for norskverket Litteraturhistorie for den videregående skolen av Haavardsholm og Øverland.

På den tiden besto bilderedaktørarbeidet av lange lister og mange besøk hos bildebyråer og museumssamlinger, der man lette i store fysiske arkiv etter bilder som var organisert alfabetisk etter tema og fotograf. Turen hjem til forlaget kunne kreve stål i både ben og armer, for bilder i alle fysiske formater måtte bæres gjennom byen før de blir ble lagt i nummererte permer. Og alt måtte jo bæres tilbake igjen etter repro- og designarbeidet var ferdigstilt. Hvis man regner et par hundre bilder pr. bok og mange bokproduksjoner i året, kan man i grunnen tenke seg omfanget av det våre engelske venner kaller «leg work». Les mer «Hurra for erfarne medarbeidere!» →

I dag flagger vi på halv stang og tar avskjed med en av Gyldendals mest markante bidragsytere gjennom tidene. I 40 år (1957-1997) jobbet Gordon Hølmebakk utrettelig for å tilgjengeliggjøre utenlandsk litteratur til det norske folk. Hans bidrag kan blant annet leses i listen over de 58 nobelprisvinnerne på Gyldendals lister.

Det har strømmet inn med kondolanser fra forfattere og forleggere fra hele verden de siste dagene. Her er et par utdrag:

«Da jeg som noen- tjueåring traff ham, skjønte jeg umiddelbart – ut fra varmen i håndtrykket hans – at jeg ville være i gode hender. Forlagsbransjen har mistet en sann venn, en mann med betydelig innflytelse og litterær teft.» Ian McEwan

«Det er ingen tvil om at Gyldendal Norsk Forlag takket være hans intelligente lederskap oppnådde en stor del av den prestisjen forlaget har skaffet seg. Alle vi som kjente ham og hadde det privilegium å ha ham som forlegger, kommer til å minnes ham med varme og takknemlighet.» Mario Vargas Llosa

Jeg oppfordrer dere til å lese Geir Morks minnetale som sto i Klassekampen  sist fredag. Den gir innsikt i både mannen og forleggeren Gordon Hølmebakk.

Det vil bli et minnesamvær for Gordons familie og kollegaer i Ibsenhallen i dag kl. 14:00. Jeg viser til Grys oppfordring på epost og ber om at støy og trafikk i første etasje holdes til et minimum.

Arne

Nyåret her så vidt begynt, og vi har allerede avviklet noen fabelaktige lanseringer her på huset. Jeg merker at det er noe i lufta når det gjelder salg- og markedsarbeidet vårt. Første mottager for min spontane applaus er den nyorganiserte salgs- og markedsavdelingen i Gyldendal Litteratur:

For det er ikke gitt at 150 mennesker stiller seg i kø foran Gyldendalhuset kl. 8 en snøtung mandag i midten av januar for å høre hele landets helse- og livsstilsekspert Berit Nordstrand snakke om sin nyeste bok, Tarmens medisin. Frokostmøtet sist mandag var startskuddet på en bokturné der hele 900 er påmeldt i Stavanger! Her snakker vi systematisk arbeid med merkenavnet, markedsføring i mange kanaler, nært samarbeid med redaksjon og forfatter, samt kreativ bruk av nye medier som formidler godt innhold. Les mer «I kø for gode lanseringer» →

I neste uke lanseres det nye designprogrammet vårt. Som mange sikkert husker, kunngjorde John Tørres på Gyldendalfestivalen i juni at vi beholder grana, og at vi heretter er Gyldendal alle sammen. Det betyr at vi ikke lenger skal bygge Gyldendal Akademisk, Litteratur osv som egne merkevarer, men at alt er Gyldendal, fra den enkelte redaksjon til konsern.

Dette medfører en oppdatering av vår visuelle profil. Dels på grunn av forenklingen, dels fordi det gamle merkevareprogrammet ikke var tilpasset digitale flater. Det er sånn at du kan bruke Salaby og Multi Smart Øving og en rekke andre produkter fra Gyldendal uten å oppdage at det er vi som er utgiver.

Dette har selvsagt mange årsaker – noe skyldes at vi nok er veldig produktorienterte, noe at den gamle logoen ikke er helt egnet: den tar stor plass, er sentrert osv – det gjør den litt uegnet i digitale sammenhenger.

Det tredje aspektet som vi har lagt til grunn er at vi arbeider så bredt: vi utgir barnebøker med ratt og pels, vi utgir lov og rett for næringslivet, vi utgir Øyvind Rimbereids diktsamlinger og Qudos for helsepersonell – og vi er et børsnotert selskap.

Dette betyr at vi må ha stor visuell frihet i markedskommunikasjon og produktdesign. Samtidig trenger vi en tydelig visuell kjerne. Den nye designprofilen er et svar på disse utfordringene. Vi har forenklet og konsentrert. Og det viktigste målet er å knytte Gyldendalmerkevaren til alle forlagets utgivelser – i alle analoge og digitale formater. Produktene er forlagets viktigste kommunikasjonskanal mot verden og markedene. Her har vi laget temmelig tydelige regler. Les mer «Vi styrker grana!» →

Godt nyttår, kjære kollegaer!

Jeg starter likegodt året med en påstand: 2018 blir det året GA passerer den digitale lydmuren.

Derfor benytter jeg anledningen til å spørre ut Eivind Bergem om hva f**n de holder på med i fjerde etasje for å forberede seg til denne nye epoken i det akademiske forleggeriet.

Kan du si noe om hvilke ytre faktorer som legger til rette for min bastante påstand?

Ja, her er det flere faktorer som spiller inn: Vi har det vi kaller myndighetsmedvind, der kvalitetsmelding, digitaliseringsmelding og tilsynsforskriftsendring peker mot en systematisk satsing fra myndighetene.

Det har også vært en indre utvikling på mange universiteter og høgskoler. Det foregår et pedagogisk skifte fra den tradisjonelle forelesningsmodellen til en måte å jobbe på som er studentaktiviserende. Det er veldig mange ildsjeler som har jobbet med utprøving av slike modeller.

Til sammen gir dette oss bedre rammebetingelser for utvikling av digitale produkter der vi vet hva som ønskes og hva som fungerer. Les mer «Jeg tipper 2018 blir et gjennombrudds-år for GA» →

Det er for mange fristende å si at alt var bedre før. Også her i Gyldendal. Julen er nå engang en nostalgisk tid, og det er lett å la seg begeistre over «gamle dager». Så la oss spasere nedover den nostalgiske stien, og ta en titt på Gyldendals julekatalog anno 1936:

På side 14 kan vi lese at Odd Hølaas «har utgitt en fengslende bok om negerproblemet i De forente stater» etter et besøk til Atlanta, Georgia. Der «avla han et besøk i det portrummet hvor verdens eneste lille negerdagblad redigeres.» Videre lesing bekrefter at det norske selvtilfredse selvbildet var godt forankret lenge før Gro Harlem Brundtlands proklamasjon på 90-tallet om at det var typisk norsk å være god:

«Hølaas er internasjonalt kjent for sin deltagelse i humanitære spørsmål, og han er en trofast venn av farvede folkeslag og spesielt tar han modig del i kampen for den amerikanske negergruppes velferd. Utvilsomt vil hans besøk ha en ganske særlig betydning.» Odd Hølaas’ Nederst ved bordet kostet kr. 6.50 da den ble publisert.

På side 15 omtales den store internasjonale romankonkurransen der tre norske finalister fikk bokavtaler med Gyldendal (Karl Holter, Haakon Bugge Mahrt, og Arthur Omre), og Holters Skinnbrevet gikk av med den norske seieren. Les mer «Verden går heldigvis fremover» →

Det er ingenting å lure på: Konkurransen om digitale læremidler hardner til.

Statsbudsjettet for 2018 har øremerket penger for økt innkjøp av digitale læremidler til skolene, og det er gode nyheter for norske skoleelever. Dette innebærer at konkurransen blant utviklermiljøer og produsenter blir skjerpet. Og vi i Gyldendal ser dette som et incitament til å skjerpe oss ytterligere. Vi har ingen planer om å miste vår digitale posisjon.

Ifølge IKT Norge settes det av 25 millioner til programmering/koding i skolen, 50 millioner til IKT-tiltak i grunnopplæringen, 50 millioner til muliggjørende teknologier. Allerede i sommer skrev Erna Solberg og Torbjørn Røe Isaksen i en kronikk i Aftenposten at «vi må ha en infrastruktur som fungerer, en levende og kreativ næring som utvikler læremidler i skolen, og en politikk som gjør det enklere for skolene å velge riktige læremidler for dem.»

Der er vi hjertens enige. Spørsmålet er hvor disse øremerkede midlene havner. De bør, ideelt sett, bli brukt til å stimulere de skolene som er kommet kortest i sin digitale utvikling. Dette for å sikre at disse midlene ikke bidrar til større forskjell mellom frontskolene, de framoverlente, og de skolene som henger etter. Les mer «Spennende tider for GU» →

Jeg ble så begeistret for presentasjonen av Salabys julekalender sist mandag, og tanken slo meg at Salaby er den Gyldendal-merkevaren som flest nordmenn har et aktivt forhold til. Men kanskje færrest gyldendøler?

Dette må vi gjøre noen med, tenkte jeg. Det er en forpliktelse for enhver medarbeider her i huset å kunne noe om et produkt som brukes av 300.000 mennesker i Norge. Derfor rettes søkelyset på den relativt nye lederen for denne kreative avdelingen på 14 medarbeidere. Les mer «Hanne-Mari Bennett, hva f**n jobber Salaby-avdelingen med?» →

Hvilken egenskap skiller mennesker fra dyrene? To forskere med vidt forskjellige fagperspektiver har kommet til samme konklusjon i sine bøker: Svaret er menneskers evne til samarbeid.

Yval Noah Harari, historiker og forfatter av Sapiens, har forklart at fordi mennesker i årtusener har samarbeidet med fremmede, ble språk, penger og gigantiske sivilisasjoner mulig.

Evolusjonsbiologen Dag O. Hessen er enig. «De aller fleste av oss er nemlig skapt til å samarbeide … I den nye boken sin Vi – Samarbeid fra celle til sentrum skriver han at vi er utrustet med både moral og empati fra naturens side. At altruisme er en lurere strategi enn egoisme, i hvert fall på sikt: Kjipingene blant oss ender som evolusjonære tapere.»*

Hessen påstår at vår evne til å løse problemer i fellesskap er nøkkelen til vår overlevelse som art. Og jeg vil påstå at vår evne til å samarbeide på tvers av avdeling og forlag her i Gyldendalhuset er avgjørende for vår overlevelse som forlag. Og kjipingene kan se seg om etter andre arbeidsplasser.

Og apropos kjipinger: #metoo-kampanjen har lært oss at det finnes mye forkastelig adferd på arbeidsplassen. Og den problematikken kan jo være egnet til et eget blogginnlegg. Men i dag vil jeg fremme resonnementet om at denne typen adferd på jobben ikke bare er utilbørlig, det hemmer folks motivasjon for å delta i nettopp den samarbeidskulturen jeg mener vi er så avhengig av.

Forutsetningen for en samarbeidskultur er at alle møtes med respekt, interesse og nysgjerrighet. Og de grunnleggende prinsippene for dette er trygghet og likeverd. Vi kan ikke ha meningsfylt, faglig samarbeid der enkeltes adferd eller ord virker hemmende eller demotiverende på andre. Derfor skal vi sørge for å ha robuste systemer som ivaretar samarbeidskulturen så vel som eksplisitte rutiner for varsling.

Trakassering er forøvrig et tema på neste ledermøte i GNF og jeg forutsetter at informasjon og retningslinjer derfra bringes videre til organisasjonen via mellomlederne. Det er også viktig for meg at toleransen for hva man skal «finne seg i» faktisk blir senket.

En ambisiøs bedrift med ambisiøse mål for fremtiden må gi mulighet for at alle medarbeidere har mulighet til å utvikle faglig selvtillit og opplever en samarbeidskultur der det er trygt å ytre seg.

Så, ad notam folkens.

Arne

*sitat fra Aftenposten 17/11-2017.

Nei, det er ikke en flåsete selvfølgelighet skrevet av en forlegger med for få temaer på bloggeblokka. Lesetid er nemlig et nytt merkevarekonsept som lanseres av oversattredaksjonen i GL rett over nyttår.

Opplegget går ut på å utgi en liste på 10-12 bøker i året til en bestemt målgruppe: Storlesende kvinner som ønsker oppslukende, plottdrevende romaner der man gjerne lærer noe nytt – om fjerne kulturer eller svunne tidsepoker. Og før du mumler Chick-lit for deg selv, la meg slå fast at dette er ikke kiosklitteratur. Her handler det om KK: kommersiell kvalitet. Noe Gyldendal for øvrig har en stolt og gammel tradisjon for å dyrke.

Det var Harald Grieg selv som sa på 30-tallet at fremtidens leser var en kvinne, og det skulle vise seg at denne målgruppen skulle bli en «Sareptas krukke» for Gyldendal. Riktignok henspiller denne metaforen (hentet fra Nils Kåre Jacobsens En forlegger og hans hus) til Gyldendal-ukebladet Alle Kvinner som først ble utgitt i 1938. Men han hadde definitivt rett i at fremtidens leser var hunnkjønn. Og året etter lanseringen av Alle Kvinner oversatte Gyldendal Daphne du Mauriers Rebecca. Som solgte i over 3 millioner eksemplarer på verdensbasis, og som fortsatt er i trykk. Les mer «Kryss fingrene for … Lesetid!» →