Den fantastiske bredden i hva vi tilbyr det lesende norske folk er slående. Uansett hva du interesserer deg for, finner du minst én gyldendalbok. Og i disse dager kan alle med interesse for vikingtiden og tidlig middelalderen virkelig gni seg i hendene. For Gyldendal seiler opp som vikingforlaget i år, med tre nye titler som er så spennende at tilhengere av Netflix-serien Vikings kan ta seg en bolle!

Andre bind i Den siste vikingkongen-serien om Harald Hardråde av Jan Ove Ekeberg er så spennende at handlingen spruter fra boksidene ifølge anmelderne. Og Bjørn Andreas Bull-Hansens andre bok i Jomsviking-serien, Vinland, er «så intens at det lukter blod av sidene og så realistisk at du må hente et ekstra pledd når du leser om vinteren i Vinland,» skrev Atle Nielsen i Bok365.

Og sist ut fra startgropa i år er Tore Skeies Hvitekrist om Olav Haraldsson. Denne boken er bare starten, heldigvis, på en ambisiøs fembindsserie om Norges store viking- og middelalderkonger. Den har i seg selv skapt så stort engasjement at jeg tør påstå at vi med Skeie har nåtidens Snorre.

Og hvorfor er vi så engasjert i denne delen av vår historie? Jo, fordi at det er en grunnleggende del av vår identitet: den ble aktivt brukt i nasjonsoppbyggingen, og tok stor plass i historieundervisningen for mange generasjoner. Norsk vikinghistorie rommer alt: kjærlighet, svik, heltemot, rasjonalitet, religion, politikk og utfartstrang. Denne delen av vår felles historie er så myteomspunnet at det er blitt gjenstand for mange popkulturelle produksjoner langt utenfor Norge og Norden.

Men vi har de ekte varene: Jeg erklærte julesesongen i gang etter ARKs kjedesamling for et par uker siden. Nå drar det seg til.

Selv leste jeg Snorre som 12-åring og lagde en oversikt på gråpapir over kongerekka. Og for meg er disse bøkene en fantastisk gave. Så hvis du er usikker på hva du skal gi en voksen mann til jul, kan du slutte å lure. Spørsmålet er bare hvor mange av disse bøkene han skal få?

God helg,

Arne

Hvis du lurer på hvem som engasjerer seg sterkest i kundedata her på huset havner GUs markedssjef blant de topp tre på listen. Allerede etter noen uker i ny jobb satte han, og prosjektleder Torild Eldevik, i gang med et CRM-prosjekt som nå består av mange flinke folk fra hele Gyldendalhuset. Nå har han vært her et års tid og jeg tenkte det var på tide at flere ble bedre kjent med ham.

Du er jo nærmest født i forlagsbransjen med en lærer-far som har vært mangeårig markedsansvarlig for skolebokforleggeriet hos Aschehoug. Så du har både markedsarbeid og læreverk for den norske skolen langt inn i ryggmargen. Og nå går du i fotsporene hans – men hos et større forlag med store ambisjoner!

Ja, min far er selvfølgelig enig i at når jeg først skulle jobbe i denne bransjen, måtte det være hos Gyldendal. Og jeg har jo selv arbeidet innen kursvirksomhet, voksenopplæring og høyere utdanning, så overgangen til Gyldendal var ikke så brå som man kunne tenke seg. Les mer «Hva f**n jobber du med, Morten Blixrud?» →

Denne uken ble høstens største mobiliseringen for norsk skjønnlitteratur avviklet i Drammen. ARKs kjedesamling er en stor begivenhet for våre kollegaer i 5. etasje – og de samlet 190 deltagere på tirsdag og onsdag til en intensiv oppvisning i litteraturkjennskap, kundetiltak og merkantil teft.

For uten engasjerte og kunnskapsrike folk i norsk bokhandel står forlagsbransjen fullstendig stille. ARKs kjedesamling er viktig for ARK, men det er like viktig for GNF og for Gyldendal-konsernet. Derfor er jeg veldig glad for at jeg selv fikk gleden av å overvære en av ARKernes høytidsdager. For da kunne jeg både konstatere og bejuble det faktum at norske bokhandlerkunder er i de aller beste hender når de går over dørterskelen til en ARK butikk. Les mer «Og DER var årets julesesong i gang!» →

I dag vil jeg slå et slag for en av høstens viktigste utgivelser. Den havner dessverre ikke øverst på anmelderlistene, og belønnes heller ikke med 6-ere på terninger eller dobbeltsidige oppslag i dagspressen. Likevel tør jeg påstå at den reviderte utgaven av Moderne Makroøkonomi av Erling Steigum er den meste etterlengtede boken vi har utgitt i år. Derfor tok jeg en prat med mannen bak mannen bak boken.

Knut André Karlstad, du er den fjerde redaktøren som har jobbet med Moderne Makroøkonomi her på huset. Fortell litt om historikken.

Den første utgaven kom i 2004 etter 11 års utvikling og forlagsarbeid hos daværende redaktør Sven Barlinn. Deretter har Christian Haugsnes, Anne Tøsse Gjerløw og til slutt jeg brukt til sammen 14 år på å utarbeide den reviderte utgaven som kom i forrige uke. Dette har mange årsaker: Det første er selvfølgelig omfanget. Denne utgaven er på 856 sider. Den andre, og dette skal vi være glad for, er at vi har en forfatter med svært høye krav, både til seg selv og til forlaget. Steigum er dessuten en fulltids professor på BI. Han er enormt innflytelsesrik, og vi er veldig glade for at nettopp han står bak dette standardverket.

Hvor viktig er denne boken?

Denne boken former fremtidige økonomers forhold til faget, rett og slett. Hvis man bare ser på BI, vil nesten halvparten av de til sammen 4000 studentene ha gleden av dette verket. Den første utgaven har solgt til sammen 34.000 eksemplarer. Da snakker man om stor innflytelse på mange studenters forhold til faget makroøkonomi!

Å revidere viktig pensumlitteratur er jo grunnstammen i GAs økonomi. Hvordan skiller denne utgaven av standardverket seg fra den forrige?

Vel, et begrep som finanskrise» eksisterte ikke da den første utgaven kom, og har naturlig nok fått en fremtredende plass i 2. utgave. Steigum bruker dessuten mer plass på økonomisk historie og idéhistorie for å forklare teoriene. Dette er et pedagogisk grep som jeg synes bidrar til å gjøre faget mer forståelig, og kanskje det også vil bidra til en utvidelse av målgruppen for boken. Det gjør at den blir svært lesverdig. Les mer «Årets mest etterlengtede bok?» →

Det fleste har fått med seg at Gyldendal har nylig overtatt hele eierskapet i Kunnskapsforlaget. Men visste du at dette beskjedne åttemannsforlaget i Nydalen bærer på en stor og viktig historie i vår bransje?

Kunnskapsforlaget ble etablert i 1975 som et interessentskap mellom Aschehoug og Gyldendal, men har røtter tilbake til 1905.

For kollegaer over 45-års alderen forbindes Kunnskapsforlaget med leksikon og ordbøker. Kunnskapsforlagets Store norske leksikon var en direkte etterfølger av Illustreret Norsk Konversationsleksikon (senere Aschehougs konversationsleksikon) som ble utgitt etter oppløsningen av unionen i 1905. Samme år satte datidens William Nygaard (oldefaren til Aschehougs nåværende forlagsdirektør) i gang arbeidet med å skape et selvstendig nasjonalt leksikon. Målet for leksikonet var å gi et betydelig bidrag til styrking av norsk identitet og nasjonalfølelse. Leksikonet utkom i til sammen 5 utgaver, den siste avsluttet i 1972.

Men selv om Aschehoug utga det frie Norges første leksikon, og regnes dermed som opphavet til Store norske Leksikon, er historien til de blå ordbøkene godt plassert på Gyldendal-siden av Sehesteds plass. De første blå ordbøkene ble utgitt her på huset allerede på 1930-tallet, og de dannet grunnlag for den største ordbokporteføljen i Norge utgitt av Kunnskapsforlaget.

Både Gyldendal og Aschehoug nøt godt økonomisk av å utgi såkalte «alfabetisk ordnede bøker og verker» hver for seg. Men begge forlagene måte ut med svært store investeringer for å drive frem denne delen av forleggeriet. Dermed dannet de Kunnskapsforlaget i 1975, for å samordne redaksjon, produksjon, markedsføring og salg, og dermed minske risiko.

I 1978 utga Kunnskapsforlaget Store norske leksikon. Leksikonet ble en stor kommersiell suksess, og ble gjennom 4 utgaver solgt i mer enn 270.000 sett. Opprinnelig pris på første utgave var 3.400 kroner (omtrent 12.000 i dagens kroneverdi). Siste utgave ble fulført i 2007 og oppslagsverket i sin nåværende, digitale, form er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser og organisasjoner.

I dag er Kunnskapsforlaget Norges ledende utgiver av ordbøker som de blå ordbøkene, Bokmålsordboka, den nettbaserte ordboka ordnett.no og det Det Norske Akademis ordbok NAOB. De har vært ledende på digitalisering innen sitt felt, mens Gyldendal har vært en digital veiviser innen undervisningsforleggeriet. Det skal bli spennende å se hvordan vi kan styrke hver vår posisjon i fremtiden.

God helg!

Arne

Det er et faktum at det blåser friskt denne høsten – både bokstavelig talt og i mer metaforisk forstand. Men det er ingen grunn til å bli verken ør i hodet eller nedstemt av dette. Disse vindkastene i mange av våre markeder ble forhåndsvarslet, og de byr på en god anledning til å vise omverdenen at vi står fjellstøtt i vår tro på at det vi gjør er viktig. Og hvordan viser vi omverdenen at vi har tro på våre utgivelser, våre forfattere og hverandre? Jo, vi byr på oss sjæl.

Denne uken har vært eksemplarisk i så måte. I går ble samtidslitteraturens største turneshow avsluttet i Stavanger. Forfatterne kommer er et overflødighetshorn av fortellerglede og mangfold. En slags Rolling Thunder Review der gitarer og trommer erstattes av nytrykte bøker; og der Bob Dylan, Joan Baez, Allen Ginsberg og gjengen erstattes av Lars Mytting, Trude Marstein, Tor Skeie, Camilla Grebe, Lilli Bendriss, Anne Holt og Arne Hjeltnes. Les mer «Best i motvind» →

Kjære kollegaer,

Jeg har gledet meg lenge til å kunne presentere jus- og arbeidslivsredaksjonen i GR, og benyttet derfor anledningen til å snakke med redaksjonssjef Ida Kyhring. Hun leder en redaksjon som ikke får så mye intern oppmerksomhet, fordi det rett og slett går så bra. Men nettopp derfor fikk jeg lyst til å snakke litt om denne forlagsenheten og hemmeligheten bak dens suksess.

Ida, kan du fortelle litt om hvilke produkter dere utarbeider?

Redaksjonen har både analoge og digitale produkter. Hovedmarkedet vårt er mot jusstudentene på universitetene og høgskolene, samt politihøgskolen og BI. Altså pensumtitler. Dessuten utgir vi profesjonslitteratur mot jurister i den private så vel som den offentlige sektoren. Vi har dessuten stor suksess med serieforleggeriet vårt. Altså Nøtteskall-serien, Kommentar-serien og håndbøkene våre. Alle disse publiseres også som ebøker. Vi utgir også en heldigital fagbok for BI-studenter. I tillegg har vi en stor tverrfaglig portefølje som retter seg mot ledere, HR-bransjen, tillitsvalgte mfl.

I Gyldendal Rettsdatas nye plattform er jo innhold aller viktigst. Papirboka veier nødvendigvis ikke tyngst, men innholdet gjør det – uansett hvilken form det tar. Det viktigste for studenter og for profesjonsmarkedet er innhold: Mer innhold og bedre innhold, der man ikke kompromisser på kvalitet.

Det er viktig at vi får frem informasjon og litteratur om nye lover og regler så raskt som mulig, og at fagfolk finner frem, og får tilgang slik at de kan utføre sin jobb på best mulig måte. Dette er vårt samfunnsansvar, og det er spesielt viktig i en tid der profesjonene blir stadig mer spesialisert. Vi skal også være synlig i nisjemarkedet.

Og hva er nisjemarkedet for dere?

Vi utgir for eksempel en bok om taushetsplikt som behandler de grunnleggende reglene som gjelder for plikten til å avverge alvorlige lovbrudd, plikten til å varsle om at en uskyldig person er tiltalt eller domfelt, og plikten offentlige myndigheter har til å varsle om mistanke om omsorgssvikt, vold eller overgrep mot barn. Og dette er jo viktig for prester, leger, brannvesenet, barnevernet og mange andre. Slike utgivelser selger nødvendigvis ikke så godt, men de er av stor samfunnsmessig betydning.

Jeg har hørt at du innledningsvis var en noe motvillig leder, Ida. Et uvanlig utgangspunkt for en som åpenbart trives i rollen sin.

Det stemmer at jeg ikke så for meg en lederrolle. Det var rett og slett ikke viktig for meg å være sjef.

Jeg merker at du trives bedre med å utføre lederoppgavene enn å snakke om dem. Men du er et godt eksempel på at lederrollen kan inntas på flere måter og at det likevel kan vise seg å være et lykketreff. Ikke bare for deg, men for dine kollegaer. Derfor har jeg lyst til å spørre deg: hva er dine viktigste tanker om ledelse?

Etter to år i rollen er jeg jo ikke akkurat noen leder-guru, men for meg er det viktig å sette meg godt inn i, og kunne utføre, de samme oppgavene som de jeg leder. Det vil si at jeg først og fremst er redaktør, slik som de andre i redaksjonen, det er en rolle jeg har hatt både i GR og GA, i tillegg til at jeg har vært manusredaktør i GU. Jeg tror det rett og slett gir mer troverdighet når jeg skal gi råd og veiledning til mine medarbeidere, det er i alle fall nødvendig for at jeg selv skal tro på at mitt bidrag som leder har noen verdi. I tillegg tenker jeg at det er lurt å være åpen og formidle hva som skjer i for eksempel ledermøter, det er få ting som må være hemmelige. Også må man være tilstede rent fysisk og bry seg om gjengen sin.

Det hjelper selvfølgelig å ha veldig flinke folk på laget mitt som alle er glad i jobben sin. De er sterke damer med lang erfaring, og utviser stor tydelighet. Deres samlete kompetanse bidrar til at avdelingen leverer godt selv om markedet er i endring, og på tross av interne omorganiseringer.

Det er dessuten viktig å ha forventninger til sine kollegaer. Jeg liker å gi ansvar og bygge opp under hver enkelt medarbeiders selvstendighet. Det er jo veldig gøy å få til noe man ikke trodde man klarte! Også synes jeg det er en svært takknemlig oppgave å kunne skryte av mine medarbeidere til andre, det er så godt å bli sett.

Og det er ikke tilfeldig. For gode ledere er ofte heldige med laget sitt. Dessuten spiller du en viktig rolle i ledergruppa til GR, fordi du ivaretar et forleggerperspektiv.

Jeg synes jo det er utfordrende å være i mellomledernes trange rom innimellom – der ønsker og behov fra min egen avdeling må vike for beslutninger tatt over meg. Men jeg fronter et «vi» overfor ledergruppen og gjør så godt jeg kan.

Du er litteraturviter med juss i fagkretsen, du er småbarnsmor til to barn i skolealder, og har tilbragt 13 år i Gyldendal. Men si meg: har du kompetanse du ikke får brukt i jobben din?

Jeg tør påstå at jeg er en habil baker, og i disse surdeigtider vil jeg gjerne slå et slag for gjærbaksten. Jeg elsker gluten og gjær!

Da er vi to som deler den begeistringen. Har du en bok du gjerne vil anbefale?

Selv om den ikke prydes med gyldendalgrana vil jeg gjerne framsnakke Gjennom natten av Stig Sæterbakken.

Tusen takk for praten, Ida. Og lykke til med høstens arbeid i jus- og arbeidslivsredaksjonen.

God høsthelg!

Arne

Det er ingen hemmelighet at jeg er stor tilhenger av, og saktens har brukt en del bloggavsnitt på, samarbeidstiltak på tvers av forlag her på huset. Denne uken lanserte konsernledelsen begrepet #dele, og jeg benytter derfor anledningen til å fortelle om et glimrende eksempel til etterfølgelse:

Gjengen på bildet over møtes månedlig med ett felles anliggende: å dele kunnskap om markeds- og salgsarbeid i GNF under fellesbetegnelsen Markedsforum. Som alle vet, er markeds- og salgsarbeid i kraftig endring for tiden. Det har mange årsaker, men skyldes i hovedsak de nye arenaene for kommunikasjon, som samlet kalles SoMe. Disse har bidratt til store endringer for all kunderelatert arbeid.

En del bransjer sliter med negative konsekvenser på grunn av dette, men SoMe har også medført positive konsekvenser for aktører som evner å utnytt nye kommunikasjonskanaler, og ikke minst nye tenkemåter. I dag kan vi nå folk på en enkel og mer kostnadseffektiv måte, vi kan justere budskapet vårt underveis, og vi kan velge stadig nye kanaler. Fremfor alt kan vi analysere hvor godt budskapet vårt treffer. Det er en dynamisk arena å jobbe i! Les mer «Et eksempel til etterfølgelse» →

Vi snakker for lite om enkelte forlagsområder her i huset. Eller rettere sagt, vi tar dem for gitt. Øverst i denne syndebunken ligger barnetrinnredaksjonen (BTR) i Gyldendal Undervisning. Her jobbes det systematisk og godt, og det knyttes enorme forventninger til dem fram mot Fagfornyelsen i 2020. Derfor, kjære kollegaer, synes jeg det var på tide med en prat med redaksjonssjef May-Elin Bruneau.

Les mer «Skolestart med fremtidsvyer» →

I skrivende stund befinner GNFs ledergruppe seg tusen meter over havet i vakre Haugastøl. Og det er fint å ha et høyt nok utkikkspunkt når vi skal diskutere fremtiden for forlaget.

For vi bestemte oss tidlig for å sløyfe samtaler om drift og rapportering. Samlinger som dette skal vies strategi, lederskap og forretningsutvikling. Resultatet av denne beslutningen er at diskusjonene oss imellom blir mer spisset, er bedre forberedt, og gir den enkelte deltager større ansvar for sitt bidrag.

I disse dagene tar vi for oss fem områder som er av generell interesse for alle, men er spesielt viktig for enkelte forlag. Mye av årets samling blir viet salgskanaler og forretningsmodeller med utgangspunkt i kundereisen. Det kjennes riktig å ta et kritisk blikk på dette akkurat nå. Flere forlag befinner seg i en brytningstid, og da må vi forsøke å se oss selv fra utsiden.

Men vi har det gøy sammen også. Som dere ser av bildet tar vi også tid til å nyte naturen fra sykkelsetet.

Riktig god helg!

Arne