Det beste med påsken, enten du er på fjellet eller befinner deg i byen med nyutsprungne gåsunger og flere fridager i strekk, er at den åpner for gode, lange leseøkter. Herved følger mine beste anbefalinger for en deilig påskeferie:

Selv om de siste ukene har stått i Camilla Läckbergs tegn, der hun har hoppet bukk over konkurrentene og sikret førsteplass på bestselgerlisten med Gullburet, må jeg innrømme at jeg ennå ikke har lest den. Derimot kan jeg trygt anbefale Koldbrann av Cilla og Rolf Börjlind. Denne femte boken om Tom Stilton og Olivia Rönning tar deg med fra Mekongelven til Stockholm og er dritspennende.

For den overarbeidede som virkelig trenger dager til avkobling, foreslår jeg Den edle kunsten å gi f**n av Mark Manson. Foruten en hip skrivestil har Manson noen gode poenger om å gripe dagen og erkjenne egne begrensninger, feil og mangler. Først da er man fri til å være nysgjerrig, møte utfordringer og ta sjanser. Man trenger ikke lese hele for å få noe å tenke over – og denne boken blir garantert en snakkis på hytta.

For barnefamilien anbefaler jeg den hysterisk morsomme Charlie blir en kylling av Sam Copeland og vår nye krimserie for barn: Flukten til verdens ende av Arne Svingen og Eivind Gulliksen. Sistnevnte er arvtageren etter Detektivbyrå #2. Begge egner seg til høytlesning og fordypning i sofakroken med barn eller barnebarn.

Påsken byr også på tid til matlaging, og bortsett fra lammelåret er menyen gjerne langt mindre dogmatisk enn den vi serverer til jul. Ta det ett skritt lengre og lag et par festmiddager uten kjøtt eller fisk i ferien. Hanne-Lene Dahlgrens bok, En skikkelig digg kokebok, er så til de grader fristende – også for de yngste i familien.

Selv skal jeg ta med meg to bøker til påskefjellet i år: Steven Pinkers Opplysning NÅ og Edward St. Aubyns Dunbar. Sistnevnte har jeg gledet meg til lenge. Patrick Melrose-forfatteren serverer nok en mørk familiehistorie, og denne gangen byr han på en moderne gjenfortelling av Shakespeares Kong Lear. At boka fikk terningkast 6 av Sindre Hovdenak i VG for noen dager siden, gjør ikke at jeg gleder meg noe mindre!

Jeg ønsker dere en riktig solfylt og hyggelig påskeferie,

Arne

Denne uken ville jeg ta en prat med en av GAs mest markante, og lovpriste, redaktører. Mange viktige forfattere kommer til Gyldendal på grunn av henne, og hun er derfor blitt en del av merkevaren vår når det gjelder sykepleierforleggeriet.

Randi, du har jobbet i Gyldendal Akademisk i 12 år, men før det var du 12 år som høgskolelektor og 14 år som klinisk sykepleier på barneavdelingen ved Ullevål sykehus. Hvorfor landet du til slutt i forlagsbransjen?

Selv om jeg jobber i forlag opplever jeg veldig sterkt at jeg fortsatt jobber med faget mitt. Sykepleierfaget er drivkraften i alt jeg gjør, jeg griper det bare an fra forskjellige ståsteder. Det er viktig for meg å være fagperson i redaktørjobben.

Du er dessuten forfatter i tillegg. Når jeg googler deg dukker boken Pediatri og pediatrisk sykepleie opp. Synd at den er utgitt hos et annet forlag. Men navnet ditt står jo også på forsiden av gyldendalutgivelsene Klinisk Sykepleie, bind 1 og 2. Si meg hvordan påvirker din rolle som forfatter ditt arbeid som redaktør?

Jeg har i hvert fall stor respekt for hvor tidkrevende det er å skrive fagbøker. De aller fleste forfattere hos oss har full jobb i tillegg, og de bruker mye av sin og familiens fritid på formidling av faget sitt. Innholdet i fagbøkene må være forståelig, konsist, inspirerende og sant. Sistnevnte skal man ikke kimse av – alt skal jo sjekkes og dobbelsjekkes – slik at så å si hvert avsnitt i en læreboktekst gjennomgår opptil flere arbeidsrunder. Og så må teorispråket og praksisspråket være forenlig.

Som redaktør skal jeg opptre faglig kritisk men personlig støttende overfor hver forfatter. Det er både en glede og en utfordring.

Ja, redaktørgjerningen er en underlig reise der man skal både gi gass og bremse samtidig. Men du etterlever tydeligvis de kvalitetskravene du stiller til andre. Det synes både på bøkene du er med på å skape og ditt renommé. Kan du si noe om hva du jobber med for tiden?

En av verkene vi jobber med nå er Psykiatrisk sykepleie. Slike store verk står og faller på hvorvidt vi lykkes i å sy sammen teori og praksis. Å sørge for at sykepleierperspektivet – det å ivareta pasientenes grunnleggende behov og å gi omsorg – gjennomsyrer verket er vanskeligere enn man skulle tro. Dette fordi vi også må ha med deler fra mange andre fag i bøkene våre. Å ivareta sykepleierperspektivet er et gjennomgående arbeid som må inn i hvert kapittel, og ikke minst i eksemplifiseringen.

Og det er noe av det som er mest spennende i jobben min, for da får jeg virkelig jobbet sykepleierfaglig: å lage gode eksempler og fininnstille perspektivet sammen med forfatterne.

Det slår meg nå at det er et element av taus kunnskap i både sykepleiegjerningen og redaktørgjerningen. Det handler om intuisjon, erfaring, noe litt utenfor språket, men likevel helt forståelig for de som utøver profesjonen.

Vel, jeg har jo viet meg til faktisk å sette ord på alt og bruker mye tid på det. Men jeg skjønner hva du mener.

Dersom du skulle gi 2 råd til ferske redaktører hva ville det vært?

Av erfaring ville jeg begynne med det litt kjedelige: få gode arbeidsvaner, jobb ekstremt systematisk, og lag et system som fungerer for deg. Dersom man jobber med store verk er det helt avgjørende med omhyggelig orden.

Deretter vil jeg oppfordre alle til å glede seg over samarbeidet med forfattere. Vær ydmyk og interessert – det er mye å lære hver dag.

Har du kompetanse som du ikke får brukt i Gyldendalhuset?

Jeg er faktisk god til holde selskaper. Jeg har stor glede over mat, sans for logistikk, og liker veldig godt å servere andre.

Og siste boken lest?

Isabel Allendes Den japanske elskeren. Den likte jeg godt, og jeg pleier å gi bøker videre til noen som kan ha glede av den.

Takk for praten, Randi! Jeg ønsker deg – og alle gyldendøler – en riktig god aprilhelg,

Arne

Ingenting gjør meg mer begeistret enn tanken på at Gyldendalhuset fremstår som en attraktiv arena for kompetanseutvikling, meningsutveksling og innovasjon. Derfor er det veldig hyggelig at, etter den svært vellykkede Legal Hackathon i fjor høst, skal vi være vertskap for Norges første Edtech Hackathon i mai. Her skal man ikke bare snakke sammen, men jobbe sammen.

Og ikke nok med det, temaet for denne samlingen er brennaktuelt: Hvordan finne nye innfallsvinkler og løsninger på frafall, både i skolen og på arbeidsplassen. Det kan være løsninger som forhindrer frafall eller løsninger som engasjerer og fanger opp de som har falt utenfor.

Målet er å fylle alle møterommene her på huset med 25 lag som skal jobbe med denne problemstillingen fra fredag ettermiddag til lørdag kveld. Hvert lag skal bestå av folk med forskjellig faglig ståsted: pedagoger, designere, utviklere, entreprenører og studenter av alle slag. Og det beste med en slik arbeidsform må jo være erfaringen av å bruke din kunnskap i kombinasjon med andre fagdisipliner. Tverrfaglighet er ikke forbeholdt Fagfornyelsen 2020!

Hackathonen arrangeres i samarbeid med NTNU, Oslo Edtech Cluster og Tekna. Fra Gyldendal må det sies, nei ropes!, at Camilla Bruseland, Gry Gulbrandsen og Ingvil Gaasland legger ned arbeid langt over det man kan forvente til dette prosjektet. De jobber med å hente inn flere sponsorer, sørger for god kommunikasjon til ønskede deltakergrupper, og har til og med sendt en invitasjon til Statsministerens kontor. De trenger fortsatt frivillige til å hjelpe med det fysiske arrangementet (send en epost til Gry, Camilla eller Ingvil dersom du har tid til å bidra), og de setter stor pris på at vi alle bidrar til å spre ordet på sosiale medier.

Jeg oppfordrer folk fra huset til å stille med egne lag eller melde seg på som deltager for å samarbeide med nye, spennende fagfolk. Både fordi jeg tror vi er mange her i forlaget som kan bidra positivt i en slik arena, og fordi jeg håper det er noe ved selve metodikken vi kan lære av og ta med oss inn i vår egen virksomhet.

Nysgjerrig? Stikk innom Hackathonens kick-off neste torsdag for å bli inspirert og finn deltagere til et lag. Les mer om arrangementet her.

God helg,

Arne

Der Gøteborgmessen er en slags opptakt for bokhøsten, er Londonmessen et fint anslag for våren. I forrige uke deltok mange gyldendøler på messesenteret Olympia i Kensington sammen med 13.000 andre bokfolk fra hele verden, og alt tyder på at det har vært en svært vellykket messe for vår del.

Gyldendal Agency fikk seg bokstavelig talt en «flying start» da de mottok et forkjøpsbud, et såkalt preempt, fra et svensk forlag idet de lettet fra Gardermoen. Og dermed fikk Jan Grues prisbelønnede, og Nordisk Råd-nominerte Jeg lever et liv som ligner deres, fremtidige lesere i vårt naboland.

Det meldes dessuten om stor interesse for Tore Skeies Hvitekrist – de første to bindene er allerede forhåndsolgt til Danmark – og for Ørjan Karlssons nye samtidsthriller, Hvit armada. Agency fikk dessuten et fransk bud på Harstads Max, Mischa og Tetoffensiven mens de satt i rettighetssenteret.

Den største nordiske snakkissen på bokmessen viste seg å være en svensk sakprosabok i crossoversjangeren populærvitenskap/memoar som handler om – og dette gjetter dere aldri – ål! Sakprosaredaksjonen, takket være Cathrine Bakke Bolins kontakter, sikret seg de norske rettigheter til Patrik Svenssons Ålevangeliet allerede før bokmessen. Boken, som ennå ikke er utgitt i hjemlandet, er solgt til 22 land på to uker. Så mye tyder på at vi alle bør være mer interessert i denne sleipe og gåtefulle fisken.

Men bokmesser handler like mye om folk og nettverk som om enkelttitler.   Lars og Laila i Mat & Drikke-redaksjonen traff for eksempel verdens fremste lykkeforsker, den danske Meik Wiking, og hadde godt reisefølge med innkjøperne i ARK, noe som bidro til gode diskusjoner og nye perspektiver. Oversatt-redaksjonen traff både Bookerprisvinnende Ian McEwan og E. L. James, kjent for Fifty Shades of Grey og aktuell med vårutgivelsen Mr. Mister. I seg selv er dette et flott eksempel på Gyldendals breddeforleggeri.

For GA er bokmessen i London et viktig forum for å holde seg oppdatert på trender innen enkeltfag, samt å få opsjon på de mest aktuelle titlene. Det ble mange speed-dates med Engelske og Amerikanske forlag. Selv forteller våre akademiskanlagte kollegaer at de analyserer grundig før de foretar eventuelle kjøp, så det bør jeg følge opp i en senere bloggpost …

Og helt på tampen har jeg lyst til å gjenfortelle noe morsomt:

Oversattredaksjonen har kjøpt rettigheter til en bestselgende bok av debutanten Lara Prescott om tilblivelsen av Boris Pasternaks Dr. Zhivago som ble utgitt i 1957. Gyldendals Gordon Hølmebakk var rask på labben og antok Dr. Zhivago samme år som den utkom, og den første norske utgaven ble trykket allerede i 1958. Samme året fikk Pasternak Nobels litteraturpris. Det kjennes derfor riktig at Gyldendal også utgir boken om boken. Her snakker vi om publisistisk kontinuitet.

Vi takker for innsatsen og gleder oss til å lese!

God helg,

Arne

Sist torsdag, etter formiddagens allmøte, fikk jeg en veldig interessant epost fra en kollega som jeg har lyst til å dele med dere.

Alle setter jo pris på engasjement hos sine medarbeidere, og jeg blir alltid glad når jeg får tilbakemeldinger på bloggen, eller andre kommunikasjonsutspill. Og denne gangen ble jeg også faglig utfordret. For Anne Stuhaug, bilderedaktør, GU Medieproduksjon, skrev en litt humoristisk respons til gyldendøler som ertet med å publisere bilder av meg i skjørt på sosiale medier. Der og da svarte jeg forsamlingen at jeg ikke kunne stoppe dem, selv om jeg ikke likte det. Det viser seg, juridisk sett, å være feil.

Annes skrev dette til meg: Jeg har rett og slett lyst til å bringe litt trøst til dagens stilige skjørtemodell sammen med et hjertesukk, nemlig paragraf 104 i Lov om opphavsrett (2018-versjonen. Tidligere var det paragraf 45 c) retten til eget bilde. Den gjelder også på sosiale medier, så nei, ingen publisering uten tillatelse fra den avbildede …

Hun skrev at hun hadde en mistanke om at bevisstheten rundt opphavsrett og personvern for bilder generelt sett er lavere enn det som er optimalt for et forlagshus. Derfor inviterte jeg henne til å vise oss de viktigste punktene i Åndsverkloven som man bør huske før man publiserer bilder på web eller på sosiale medier. Her er de:

1. Retten til eget bilde. Fotografi som avbilder en person, kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede. (Her finnes det unntak, og bildebruk må avsjekkes mot disse. De står i § 104: Retten til eget bilde, i Lov om opphavsrett (Åndsverkloven, fra revisjon 2018).
2. Retten til kreditering (§ 5 i samme lov). Ved fremstilling av eksemplar av åndsverk og når verket gjøres tilgjengelig for allmennheten, har opphaveren krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier såfremt navngivelse er praktisk mulig.
3. Vernetiden får åndsverk (§ 11 i samme lov). Vernetiden for opphavsrett varer i opphaverens levetid og 70 år etterpå.

Vi lever av å forvalte rettigheter, og bør ha loven om opphavsrett i bakhuet til enhver tid. Jeg tror de fleste forbinder åndsverkloven mest med tekstrettigheter. Men vi publiserer mer og mer på digitale flater der visuelle åndsverk tar stor plass.

Anne representerer en liten gjeng med høyst kompetente bilderedaktører i 3. etasje, og jeg setter stor pris på at hun tok seg tid til å skrive til meg. Jeg håper andre fagfolk i huset følger hennes gode eksempel slik at vi hele tiden lærer av hverandre. Og jeg oppfordrer alle avdelingsledere som jobber med nettpublisering til å sette seg inn i lovverket om bildebruk.

Med ønske om en forbilledlig god helg,

Arne

Thore Lie og Oddvar Aurstad, begge med mange års fartstid som redaktører i Gyldendal, og begge nå pensjonister, har også til felles at de er over middels interessert i forlagshistorie.

Da er vi heldige som har disse to på jobb igjen, med et oppdrag som krever tålmodighet, og ikke minst fingerspitzgefühl, for verdiene som finnes i kjelleren under Gyldendalhuset. De skal bruke et par dager i uka på å sortere flere gamle skatter fra fordums tid.

I første omgang har de sortert omslag. Og da mener jeg ikke smussomslag. Her snakker vi malerier og illustrasjoner laget av kunstnere som ble brukt til, og mangfoldiggjort, som omslag til Gyldendalbøker i tiden før formgivningen ble utført på skjerm. Mange av disse er nummerert og signert.

Gutta i kjelleren er spesielt begeistret over funnet av alle omslagsillustrasjoner til en liten, og for mange ukjent, serie utgitt mellom 1951-1955 som het Gyldendals Fremtidsromaner, eller Rakettbøkene som de ble kalt (se bildet!). Dette var den første norske serien med Science Fiction romaner og de fem bøkene som utkom har nærmest fått kultstatus. Omslagene skal ikke lenger ligge hulter-til-bulter, men plasseres i hengemapper, og sorteres alfabetisk etter forfatter med de andre originalene.

Deretter skal de gå løs på kataloger, korrespondansen til forlaget og reklamemateriell. Den eldste katalogen er fra 1814, mer enn hundre år før hjemkjøpet av Gyldendal. Da var det Danske Gyldendal som utga norske forfattere.

Og apropos hjemkjøp! Thore og Oddvar har også funnet en innrammet serviett der Harald Grieg skrev ut følgende i desember 1924, antageligvis med tanke om at beskjeden skulle videresendes via telegram eller brev:

Direktør Garde,

Gyldendalske Københaven

Meddeler pressen at aksjekapitalen, kr. 1,200,000.00 nu er fulltegnet og at overdragelsen dermed er i orden.

Grieg.

Gyldendal ble norsk den 1. januar 1925, og det betyr at det bare er drøyt 5 år til forlagets 100-års jubileum. Derfor er jeg veldig takknemlig for alt sorterings- og systematiseringsarbeid som utføres i forkant av dette. Jeg oppfordrer dere til å hilse med litt andakt og følelse neste gang dere ser Oddvar og Thore i huset. De gjør et viktig arbeid på vegne av oss alle.

God helg,

Arne

Jeg skal innlede med de gode nyhetene før jeg presenterer det som, for min del, er langt mindre flatterende:

GA lanserte denne uken Norges første autoriserte versjon av diagnoseverktøyet, SCID. Dette er et unikt og standardisert klinisk intervju som dekker de fleste diagnosene i psykisk helsevern for voksne.

Dette er både lovende og spennende for Gyldendal, og et godt stykke arbeid utført av Katharine Williams, GAs psykologiredaksjon og deres 50 eksterne bidragsytere. Med dette blir porteføljen til GA utvidet fra bøker til diagnoseverktøy for klinikere. Og dette ble markert med et fagseminar på onsdag med forskere, ledere og fagpersoner fra psykisk helsevern. Bravo! sier jeg.

Før jeg deretter puster dypt og kommer med en liten innrømmelse:

Jeg har en lei tendens til å inngå veddemål der jeg har stor sjanse til å tape. I fjor førte dette til at jeg kun spiste bananer og drakk vann i en hel uke. En utfordring for de fleste, ja, men for meg var det ekstra ille fordi jeg synes bananer er ekle, og jeg har aldri vært spesielt glad i å drikke vann.

Jeg har altså erfaring med å komme dårlig ut av idiotiske veddemål, og det verste er at det er jeg som inviterer. Og det har jeg altså nå gjort i en profesjonell sammenheng – og tapt.

Derfor kommer jeg til å gå med skjørt på jobben fra og med mandag til og med torsdag. Jeg stiller ikke med skjørt på kvinnedagen på fredag for det vil kunne misforstås som harselas og det vil jeg jo ikke.

Så dere kan glede dere til mandag. Det gjør ikke jeg. Og dersom dere lurer på foranledningen for skjørtbruken i neste uke, vil dere få en forklaring.

Men ikke før allmøtet på torsdag 7. mars.

God helg,

Arne

Jeg har med glede sittet i styret i Kopinor på vegne av Forleggerforeningen de siste 8 årene, og vil gjerne fortelle om et prosjekt som vi alle bør være stolte av.

For dere som ikke allerede vet, er Kopinor en viktig del av økosystemet i bok-Norge. Kopinor forhandler og inngår avtaler om kopiering og annen bruk av åndsverk i skoleverket, universiteter og høgskoler, og det offentlige. Hvert år fordeler de mer enn 250 millioner kroner til rettighetshavere i inn- og utland.

Men en del av midlene som har ukjent utenlandsk opphav spares i et utviklingsfond, og disse skal brukes på et prosjekt som bør få ethvert forlagshjerte til å banke med stolthet.

Skolebokprosjektet i Malawi skal sørge for mer enn 50.000 nye bøker til videregående skole i et land som sårt trenger læremidler. Men Kopinors utviklingsprosjekt består av mye mer enn å levere bøker: Det skal forbedre hele næringskjeden for skolebøker, og styrke relasjon mellom forfatter og forlag. De skal etablere gode normalkontrakter, profesjonalisere forleggeriet og forfatterskap, samt etablere en plattform for et sunnere bokmarked og gi et variert tilbud av lærebøker.

Når prosjektet er avsluttet vil Malawi være det første landet etter Norge som får et slikt avtaleverk mellom aktørene i skolebokpublisering. Derfor har Kopinor inngått et samarbeid med flere Malawiske instanser slik at denne nyetablerte næringskjeden fortsetter lenge etter prosjektet er avsluttet. Prosjektet går over 5 år, og er et samarbeid med COSOMA (Copyright Society of Malawi), BPAM (Book Publishers Association of Malawi), MUANA (Malawi Union of Academic and Non-fiction Authors) og MoEST (Malawi Ministry of Education and Technology).

Alle barn i Malawi har rett, men ikke plikt, til å gå på skolen. Frafallet er stort, særlig på landsbygda der standarden på skolene ikke er den beste. Det er stor mangel på lærebøker.

Gode skolebøker er helt grunnleggende i all undervisning, men i utviklingsland er det ofte slik at skolebøkene blir donert av vestlige land. Afrika utgjør et betydelig sekundærmarked for engelsk- og franskspråklige skolebøker. Men dersom et land skal oppleve utdanningsvekst er det viktig at skolebøkene reflekterer lokal kultur og språk, være utgitt av lokale forlag og skrevet av lokale forfattere.

Dette utviklingsprosjektet handler med andre or om mer en økonomisk utvikling. Det handler om kulturbygging.

God vinterferiehelg,

Arne

Nyutvikling er både viktig og vanskelig. Vanskelig fordi det forutsetter at vi gjør feil – og at vi lærer av dem. Derfor er det hyggelig å gi anerkjennelse til en gjeng som holder på med et utviklingsprosjekt med stort engasjement selv om det har vært utfordringer underveis.

Disse gode kollegaene i Gyldendal Rettsdata utgjør et tverrfaglig team bestående av plattformansvarlig, markedsansvarlig og systemutviklere som arbeider med et produkt som effektiviserer og forenkler skrivearbeidet for jurister og jusstudenter.

SmartLawyer Writer er et Office-tillegg i Word som gir de skrivende tilgang på alle Norges lover, forskrifter og alle høyesterettsavgjørelser og Norsk lovkommentar. SmartLawyer Writer kjenner igjen lovparagrafer, forskrifter og høyesterettsavgjørelser som refereres til i dokumentet, og kan kopieres og limes inn rett inn i dokumentet. Det sier seg selv at dette letter på skrive- og researcharbeidet betraktelig.

Denne smågeniale ideen ble født i GR, og ble utviklet i det små i forkant av fjorårets lansering. Det viktigste har vært brukertesting og innsikt fra målgruppen om hvor og hvordan folk jobber og skriver. Og utfordringen ligger i å utvikle et produkt som er så intuitiv som mulig og som ikke endrer de øvrige egenskapene i Word.

Ta en titt på websiden her!

Foreløpig selges produktet inn til eksisterende GR kunder, og snart står studentmarkedet for tur. La oss krysse fingrene for Lill Adriana Johnsen, Mari Gjelstad, Lasse Midtseim, Martin Bielecki og ikke minst salgsapparatet i GR. Dette året blir avgjørende for SmartLawyers suksess i markedet.

God helg,

Arne

Innimellom utvikler vi prosjekter som bare må løftes frem og beundres av resten av huset. Og denne uken går et oppdrags- og samarbeidsprosjekt med Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) på lufta som er så utfordrende og så viktig at jeg ønsker å være den første som reiser seg i stående applaus for Salaby.

Jegvet.no er en nettressurs som skal gi barn og unge mer kunnskap om vold, mobbing og seksuelle overgrep. Og her var bestillingen omfattende: Bufdir ønsket en ressurs som skulle være relevant for barnehager og alle trinnene i grunnskolen helt frem til russetiden. I tillegg skulle den kommunisere til mange målgrupper: barn, foreldre, og lærere.

Udir (Utdanningsdirektoratet), RVTS (Ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) og Barneombudet har deltatt i arbeidsgruppen for prosjektet, så her har det vært mange interesser å ivareta. Jeg er utrolig stolt av Salaby som vant anbudskonkurransen høsten 2017, del-lanserte fra barnehage til 4. trinn allerede høsten 2018, og nå sluttfører et svært omfattende prosjekt i disse dager. Spesielt fortjener Gjertrud Langva og Linn Daatland Sagen ros for arbeidet.

Til alt overmål er dette prosjektet også et eksempel på samarbeid på tvers av avdelinger, der GUM (Gyldendal Undervisning Medieproduksjon) har bidratt med fantastiske illustrasjoner av Wictoria Nordgaard, og redaksjonene i GU har bidratt med innsikt og kompetanse.

Målet med jegvet.no er å gi elever «handlingskompetanse» og gi lærerne gode undervisningsopplegg som knyttes til de øvrige kompetansemålene i læreplanen.

Innholdet i jegvet.no er utfordrende. Men som redaktør Gjertrud Langva sier: Det er naturlig å kjenne på ubehag når man skriver, leser og snakker om tema som vold og seksuelle overgrep. Men nettopp derfor er det viktig at voksne klarer å stå i det ubehaget, for å kunne formidle til barn at disse temaene er noe vi kan snakke om.

Gratulerer med et godt gjennomført og verdifullt arbeid.

God helg,

Arne