Bokbasens Allvit ble lansert 19. august. For oss er dette ett av flere initiativ for å øke tempoet i det digitale skiftet i universitet- og høgskolesektoren.

Kort forklart ga de største akademiske forlagene Bokbasen i oppdrag å utvikle en løsning hvor studenter kan finne tilgjengelige digitale utgaver av faglitteratur og pensumbøker fra de ulike forlagene. Dette initiativet ble tatt sommeren 2018. Nå ett år senere tilbyr vi gjennom Allvit studentene en løsning til å låne, kjøpe og lese akademiske e-bøker på norsk. I tillegg byr den på verktøy som gjør studiearbeidet mer effektivt. Også universitetsbibliotekene kan her kjøpe lisenser av våre rettigheter, slik at studenter selv kan velge om de vil låne boken på biblioteket, kjøpe tilgang til boken for en periode, eller kjøpe boken for alltid.

Samtidig som Allvit lanseres, synes jeg det er gøy å se at ansatte i GA besøker alle de store utdanningsinstitusjonene i semesterstarten, for å ta studentene «på pulsen», og følge opp salget av papirbøker i de tradisjonelle salgskanalene. For selv om GA digitaliserer fagbøkene, evner forlaget å ha to tanker i hodet samtidig – der stikkordet ikke overraskende er kundenærhet.

I en tid der flere utdanninger i økende grad går over til anbefalt eller valgfri litteratur, der studentene selv kan velge mellom flere læreverk – er det viktig at GA har en god og tett dialog med studentene og de ansatte i bokhandlerne, slik at forlaget også i fremtiden arbeider frem de meste foretrukne læremidlene.

Jeg er svært fornøyd med at Bokbasen tok mandatet fra de akademiske forlagene og leverte Allvit på relativt sett kort tid. Det er flott å konstatere at forlaget vårt evner å ha flere baller i luften når det gjelder både digitale og analoge forretningsmodeller. Da er vi et skritt nærmere en realisering av forventningene til brukerne våre.

Godt jobba og god helg,

Arne

Det har vært en sann glede å overvære pressekonferansene til Tiden, Kolon og Gyldendal Litteratur de siste dagene. Og det er deilig å konstatere at det norske folk har mange gode bøker å glede seg til denne bokhøsten.

Fordi lesegleden er så subjektiv – og tilfanget her i huset er så stort – tillater jeg meg å framsnakke nettopp de bøkene jeg selv har lest og verdsatt i manusform – og de jeg av forskjellige grunner gleder meg til å få trykkferske i hånda de neste ukene:

Først ute er Ingar Sletten Kolloens nye storverk Under krigen. Jeg har lest manuset, og det som slo meg først var Kolloens evne til å vise kompleksiteten i det å være i krig og etter hvert okkupert på 1940-tallet. Unntakstilstand slo forskjellig ut i de mange hverdager, som dels var preget av aktiv og passiv motstandskamp samtidig som det var en voksende utfordring å fortsatt få hjulene i samfunnet til å gå rundt under Quisling-styret – en form for daglig drift. Vi møter menn og kvinner fra hele landet og i alle lag av folket. Dette er virkelige mennesker, og Kollen lar oss ta del i deres tanker, følelser og handlinger. Jeg gleder meg allerede til de neste to bøkene i denne trilogien.

I sommer har jeg også kommet nært innpå både boken og tematikken i Velkommen til dyrehagen av Silje Bekeng-Flemmen. Som nybakt bestefar har jeg blitt vitne til «den totale forvandlingen det innebærer å sette liv til verden» som det står i bokomtalen. Min nylig forvandlede datter har begeistret familien med høytlesning på hytta i sommer, og jeg kan trygt si at denne debutromanen er verdt å lese uansett hvilken fase av livet du befinner deg i.

En annen bok jeg gleder meg til er Kjersti Anfinnsens De siste kjærtegn. Hennes forlegger, Bjørn Aagenæs, skriver at «noen synes hun ligner på Kjell Askildsens berømte karakter Thomas F, andre synes hovedpersonen kan minne om en Amelie fra Montmartre som gammel.» Denne kortfattede romanen handler om aldring, tap, død, vidd, livinnsikt og kjærlighet. Mer enn det kan vi ikke ønske oss!

Og litteraturhøvdingen, Kjartan Fløgstad, er ute med romanen Due og drone denne bokhøsten. En tematisk mangslungen roman som begynner med tvangsevakueringen av Finnmark i 1944, og fortsetter inn i norsk etterkrigstid.  De første anmeldelse er strålende: «Ei litterær storhending» skriver Stavanger Aftenblad, VG bekrefter at Fløgstad er på sitt refsende, glefsende beste, og Dagbladets anmelder konstaterer at «mannen er godt over 70; aldri har han vært sprekere».  Alle tre trillet terningkast 6. Dersom du likte Magdalenafjorden og Nordaustpassasjen, vil du garantert ha sansen for denne!

Vi har storfint besøk fra Danmark denne uken og jeg gleder meg til å lese novellesamlingen, Kart over Canada, av Dorthe Nors. Hennes evne til å skildre bekmørke hverdagsøyeblikk med snert og humor må jo være perfekt lesestoff på hytta nå som høsten nærmer seg.

Barne- og ungdomsbokredaksjonen har mange fine titler denne høsten, men jeg må fremheve Hans Olav Brenners gjenfortellinger av Asbjørnsen og Moes mest kjente eventyr i Min eventyrskatt, og Mari Kanstad Johnsens 3 2 1. Sistnevnte må være årets desidert vakreste billedbok.

Til slutt må jeg anbefale Åleevangeliet av Patrik Svensson. Dette er en fantastisk kombinasjon av naturvitenskap med miljøperspektiv pakket inn i en nærmest metafysisk beretning om denne merkelige skapningen ålen, og i tillegg en beskrivelse av et forhold mellom far og sønn. Nydelig tenkt og vakkert skrevet. Jeg anbefaler alle å ta en tur ned til Multirommet i dag til boklunsj med denne forfatteren.

Gratulerer til GL, Kolon og Tiden med vel overstått. Måtte denne høsten by på gode, nye leseopplevelser for mange. Jeg anbefaler alle å starte allerede til helgen!

Arne

Gyldendal debuterte på Arendalsuka med et svært vellykket arrangement på onsdag. Jeg skulle ønske at dere alle hadde vært der! Men la meg i hvert fall videreformidle en liten stemningsrapport fra Norges mest omtalte debattarena denne uken:

Temaet for vårt ambisiøse arrangement (to faglige presentasjoner etterfulgt av politisk debatt og deretter underholdning) var hvordan løse de samfunnsmessige og personlige kostnadene med utenforskap.  For Gyldendal er dette et svært viktig tema fordi det rammer vår viktigste ressurs; store deler av den unge befolkningen.

Høsten 2019 møter 60 000 seksåringer opp for å starte på skolen. I dag fullfører bare tre av fire. Det vil si at 15 000 forventningsfulle barn ikke får vitnemål i 2032, og deres fremtidsutsikter i arbeidslivet reduseres betraktelig.

Frafall i skolen er det mest synlige eksempelet på utenforskap. Men også innen integrering, arbeidsliv, teknologi og blant eldre faller folk utenfor. Det har store kostnader både for de det gjelder– og for samfunnet.

Den gode nyheten er at det finnes tiltak som virker. Blant deltagerne på onsdagens arrangement var Karen Dolva, interaksjonsdesigner og CEO i No Isolation. Hun fortalte om inkluderende læringsmiljøer hvor for eksempel fraværende barn kan være til stede i klassen ved hjelp av en robot. Også tilstede var Anne-Kristin Imenes, GA-forfatter, psykolog og spesialist i barne- og ungdomspsykologi, Siri Gåsemyr Staalesen, stortingsrepresentant (AP), Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant (H), Ulf Andersen, statistikksjef i Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ingeborg Malterud, spesialrådgiver NHO Arbeid og Inkludering, og Une Tangen, seniorrådgiver i KS.

Alle bidro til en svært løsningsorientert og konstruktiv dialog der mange sider av en svært komplekst samfunnsutfordring ble belyst og debatten var i liten grad var preget av partipolitiske markeringsbehov.

Aon Raza Naqvi, programleder, tekstforfatter og redaktør for Third Culture Kids, loset oss gjennom hele arrangementet og fortjener en stor takk. Og hele seansen vår ble avsluttet med det unge standuptalentet Magan Gallery fra Arendal. Han var kjempegod og «spot on» med tanke på både tema og tone. Tatt i betraktning de tallrike tilbudene i Arendalsuka til samme tid, må jeg si at det var svært godt oppmøte – og ingen av de tilhørende var i tvil om at dette arrangementet var i Gyldendals regi. Jeg ønsker derfor å rette en stor takk til alle på huset som har bidratt: Alex, Reidar, Annett, Camilla, Hege og Hanne-Mari.

Arendalsuka var bevis på at vårens Oslo Edtech Hackathon om frafall i skole og arbeidsliv ikke var noen engangsgimmick fra vår side. Det var bare begynnelsen på å skape en løsningsorientert, tverrfaglig og inkluderende arena med mål om å få kontroll med en av vår samtids – og fremtids – største utfordringer. Vi gir oss ikke, med andre ord.

Jeg håper dere gleder dere med meg.

God augusthelg,

Arne

I denne siste bloggposten før sommerferien ønsker jeg å løfte blikket utenfor huset, utenfor bransjen og langt utenfor landegrensa. For det som skjer i Istanbul nå til helgen burde være av interesse for alle Gyldendøler.

På søndag den 23. juni går 16 millioner Istanbulere til valgurnene for å stemme på byens borgermester. Igjen. For det opprinnelige valget i mars ble annullert av president Recep Tayyip Erdogan etter at «outsideren», Ekrem Imamoglu, vant en knepen seier over regjeringspartiets kandidat. Erdogan sa en gang at «den som vinner i Istanbul, vinner i Tyrkia». Han var selv borgermester i byen på 90-tallet, og har sittet både som Tyrkias statsminister (2003-2014) og president (2014 -d.d. ).

Valgvinneren, Imamoglu, har på sin side uttalt at «Istanbul-valget vil være avgjørende for Tyrkias fremtid som demokrati,» og det er her vi spisser ørene, dere.

For mens Norge topper presseorganisasjonen Reportere uten grensers ytringsfrihetsliste, er NATO-landet Tyrkia nummer 157 av 180. For Gyldendal er Tyrkia dessuten et land vi føler sterk litterær tilhørighet med: Vi er utgiveren av nobelprisvinneren Orhan Pamuk og forfatterne Asli Erdogan (til høsten kommer hennes debutroman for første gang i norsk oversettelse) og Ahmet Altan. De to sistnevnte ble begge fengslet for sine ytringer etter kuppforsøket i 2016, og Altan sitter fortsatt som fange.

I et land der 90 prosent av mediene styres av regjeringspartiet, AKP, er det vanskelig å drive valgkamp, og Imamoglu baserer seg derfor på sosiale medier og face-to-face møter med velgerne. Fordi dette er en omkamp, må han i tillegg overbevise folket om at det fortsatt er noen vits å stemme til tross for annulleringen tidligere i vår.

For 20 år siden var Istanbul en moderne, sekulær by hvor liberale, vestlige verdier stod høyt og hadde tiltagende vekstvilkår. Etter den tid har det gått i feil retning. Nå står demokratiet i Tyrkia på spill. Alle som er opptatt av ytringsfrihet, stemmerett og menneskerettigheter bør skjenke Istanbul en tanke denne helgen. Det som skjer der er viktig, ikke bare for tyrkerne.

God sankthanshelg,

Arne

Bransjestatistikken fra Forleggerforeningen ble sluppet i forrige uke, og alle i dette huset bør bruke minst 30 minutter på å lese denne. Det ligger et stort dugnadsarbeid bak dette sammendraget, og jeg vil gi honnør til alle som har bidratt til å kvalitetssikre og levere tallunderlag. Fra Gyldendal er det Nancy Smebold som har vært helt sentral i dette arbeidet.  Om jeg skulle ønske en forandring så var det at vi fikk denne statistikken i mars, og ikke i juni. Det gjør noe med bransjen vår at vi tvinges til å være tilbakeskuende så sent på året.

Mens media tyr til overskrifter som Bokmarkedet stupte i 2018, er vår oppfatning av bokåret noe annerledes – og veldig godt formulert av John Tørres i Dagens Næringsliv denne uken:

«Bransjen står i en tøff omstilling. Samtidig er det viktig å se at endringene er til beste for lesere og brukere. Det har aldri vært større bok-konsum, om vi legger sammen papirbokvolumene, de hurtig voksende strømmetjenestene og andre digitale tjenester. Det betyr at vi leverer noe relevant. Og dette skal vi være stolte av. Så må vi bare fortsette å utvikle forretningsmodellene, slik at digitaliseringen blir bærekraftig for forfattere, forlag og andre bidragsytere.»

Jeg håper og tror at dette sitatet fra konsernsjefen skal være vår vaksinering mot det jeg opplever som apati i bransjen – vi må sørge for at mismot ikke siver inn i Gyldendalhuset. Derfor minner jeg om at vi tar kraftige markedsandeler i alle bokgrupper i 2018. Vi har en digital andel av våre inntekter på hele 28%. Vi skaper innhold og tjenester som lesere i Norge oppfatter som stadig mer relevant. Vi har tatt en lederrolle når det gjelder digitaliseringen i bransjen. Den posisjonen skal vi beholde.

Å påta seg en slik rolle har selvfølgelig noen kostnader og konsekvenser, og vi vil, også i årene som kommer, bli stilt overfor vanskelig og utfordrende valg. Men det er ikke håpløst, og vi gir oss ikke. (Jan Erik Vold får ha meg unnskyldt for omskriving fra NYTTÅRSDIKTET (NÆRMEST REPRISE) utgitt i Mor Godhjertas glade versjon. Ja.)

Så lenge det vi utvikler er til glede for lesere og brukere, er vi på rett kurs. Jeg er så stolt over gårsdagens hackathon. Temaet er det kjempeviktig at vi som organisasjon er opptatt av samtidig som det var et ettertrykkelig bevis for vår kollektive kraft, vår endringsevne og -vilje som nytenkende produkt- og tjensteutviklere. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Riktig god helg,

Arne

De fleste har fått med seg at prosjektet, Hjelpehånda, ble testet med fantastisk bra respons i en flyktningleir i Bekaadalen i Libanon i forrige uke. At et norsk spill for å trene elever i emosjonell problemløsning fikk gjennomslag hos ungdommer bosatt i flyktningleirer er oppsiktsvekkende. Det ble nyhetsoppslag i TV2, trampeklapp i sosiale medier der utviklingsministeren ga en «high five», og en varm velkomst til GA-ildsjelene, Ingvil Gaasland og Cathrine Idsøe, da de kom hjem på mandag.

Psykisk helse og utdanning henger sammen. Og Solfrid Raknes’ Psykologisk Førstehjelp er godt kjent og brukt i barnehager, skoler og helsestasjoner over hele Norge. En digital versjon har lenge vært etterspurt. GA øynet muligheten da samarbeidspartner Attensi, som utvikler spill og simulering, i 2018 foreslo å søke utviklingsmidler sammen fra Innovasjon Norge. Siden Solfrid Raknes i tillegg til å være Gyldendalforfatter også er engasjert i flyktningesaken i Libanon, så de at dette tikket av på alle søknadskriteriene. De fikk tilslag høsten 2018 og startet prosjektet i oktober i fjor.

Dermed var det duket for parallellutgaver av livsmestringsspillet for norsk ungdom og for ungdom som lever i en helt annen virkelighet – og med et helt annet erfaringsgrunnlag. For hva har syriske flyktninger til felles med norsk ungdom i samme alder? Overraskende mye, viser det seg. Teamet som utførte brukertester i Bekaadalen i forrige uke var forberedt på å måtte skreddersy nye temaer i spillet. Men det var slett ikke nødvendig. Det viste seg at ungdommene, til tross for radikalt forskjellige livssituasjoner, ønsket seg de samme temaene. Ønsket om å mestre egne følelser gjennom kjærlighetssorg, mobbing, prestasjonsangst, og å lære seg hvordan være en god venn er jo universelt. Og i likhet med norsk ungdom har de fleste i flyktningleirene tilgang til smart-telefon.

Dette prosjektet er også et prakteksempel på GAs tidligere partnerstrategi. Solveig Raknes har et kjent faglig konsept og ikke minst kontakt med NGOer og et eksisterende veldedighetsprosjekt i en flyktningleir. Attensi har den tekniske spillkompetansen og en skalerbar plattform, mens Gyldendal er profesjonell utgiver av innhold. Et slikt samarbeid er et eksempel til etterfølgelse.

Til slutt synes jeg vi skal sole oss i glansen av at våre medarbeidere har, gjennom Hjelpehånda, fått bryne seg på møter med store, internasjonale aktører som FN (UNRWA), Verdensbanken, Caritas, og Leger Uten Grenser, i tillegg til NORWAC og lokale NGOer. Resultatet av disse møtene peker mot spillets utviklingspotensial i internasjonal sammenheng.

Jeg oppfordrer alle som vil høre mer om turen til Libanon, og som vil se flere bilder, om å stikke innom Hamsunsalen i dag kl. 11. Da vil Ingvil og Cathrine by på en liten reiseskildring og en erfaringsbeskrivelse.

Riktig god helg fra en stolt

Arne

Det er ingen tvil om at Gyldendal vant bransjekampen om medienes oppmerksomhet i 2018. Dette er takket være gode utgivelser innen skjønnlitteratur og sakprosa som både treffer tidsånden og holder høy kvalitet. Slike mediesuksesser kommer likevel ikke av seg selv, men er et resultat av nitid og systematisk arbeid fra en håndfull dedikerte folk hvis jobb krever at de holder seg bak sceneteppet. På tide å rette søkelyset på dem, synes jeg.

Elsebeth Danielsen, Julie Kalager og Kim Daniel Lindegaard har hver sin portefølje som til sammen utgjør 220 utgivelser i året. Deres hovedoppgave er å skaffe mest mulig medieoppmerksomhet omkring Gyldendal Litteraturs bøker og forfattere. De jobber mot alle medier: aviser, magasiner, radio, TV, tidsskrift, nettsteder og bloggere, og samarbeider med SoMe-redaksjonen slik at Gyldendals tilstedeværelse på Facebook, Instagram, Twitter og Snapchat er best i bransjen.

Sånn sett er jo resultatet av deres arbeid en del av et kretsløp der gode anmeldelser, intervjuer og omtaler brukes i markedsføring, påvirker innkjøp til bokhandel, og inspirerer norske lesere til å velge nettopp den boka.

Jeg lurte på om arbeidshverdagen som informasjonsansvarlig var vesentlig endret etter omveltningene i mediebransjen der antallet feature-journalister og anmeldere har blitt redusert de siste årene, og hvor mye av kulturstoffet på nett ligger bak betalingsmur. De svarte at forskjellen lå i hvor tilrettelagt eller skreddersydd deres fremstøt mot mediene har blitt.

Det er lenge siden det holdt med et anmeldereksemplar og en pressemelding for å skaffe interesse for en bok. Dagens informasjonsfolk leverer også forslag til journalistisk vinkling, gratis bilder av høy kvalitet, sørger for knirkefrie lanseringer – der enkelte varer i opptil en arbeidsuke! – og holder forfatteren godt orientert underveis. Mediene kommer altså til et mer dekket bord.

Denne våren har vært svært vellykket for denne trioen: lanseringene av Respekt: en sexbok for gutter og Gullburet var begge strålende eksempler på hvordan man skal utøve informasjonsfaget og hva man får igjen for strevet. Og i disse dager kan vi knapt snu oss uten å se bevis for hvor godt lanseringen av Third Culture Kids blir håndtert. Det samme gjelder En skikkelig digg kokebok og Kortreist som begge ligger godt plassert på boklista.

Det ovennevnte gode forarbeidet betyr at denne trioen allerede har lest mange av høstens utgivelser. Det var ikke vanskelig å be dem om anbefalinger.

Kim Daniel fortalte at vi kunne glede oss til den svenske krimboken Sølvveien av Stina Jackson, Julie anbefalte Velkommen til dyrehagen av debutanten Silje Bekeng-Flemmen, og Elsebeth sier vi kan glede oss til Ålevangeliet. Beretningen om verdens mest gåtefulle fisk av den svenske debutanten Patrik Svensson.

Da har vi noe å se fram til når sommeren er på hell …

God helg!

Arne

Jeg synes at NKUL-konferansen fortjener mer omtale enn jeg hadde tid til under allmøtet i går. Det er jo en av de aller viktigste felles arenaene vi har til å vise frem våre digitale læremidler og, ikke minst, bli kjent med våre kunder og brukere.

Og kundenes ønsker og behov i denne sammenhengen skal man vokte seg vel for å undervurdere. For det kan virke som om usikkerheten fortsatt hersker rundt skoledigitalisering når kronikker som Nettbrett uten vett sprer seg som ild i tørt gress på sosiale medier en regntung søndag i mai.

Kommer den teknologiske utviklingen til å bidra til en svakere lærerrolle? Tvert imot, svarer vi. Og nettopp derfor er det viktig at vi har en god dialog med våre brukere. Face-to-face i tre hele dager i Trondheim.

Gyldendal stiller mannsterke med mer enn 30 deltagere fra GUs ledelse, redaksjon, marked og salg. Vi har flott stand, utstillerseminar og eget arrangement for alle våre kunder og kontakter, AfterNKUL.

Rundt 1500 lærere, skoleledere og deltagere for skolesektoren presser seg inn i Realfagsbygget på NTNU og deltar i et omfattende program over tre dager med mange sesjoner, inspirerende plenumsforedrag og en stor utstilling. Og som jeg nevnte i går, hadde Gyldendals utstillerseminar om Skolestudio, vårt heldigitale læringsmiljø for Fagfornyelsen, flest påmeldte av alle utstillerseminarene.

Og selv om NKUL først og fremst er viet IKT i undervisningen, ser vi et stort mangfold av undervisningspraksis rundt om i landet, og opplever at behovet for valgfrihet og fleksibilitet er stort. Vi tar gjerne en samtale rundt både og når det gjelder analoge og digitale læremidler. Når det er sagt, bør det presiseres at den digitale utviklingen, slik vi ser det, kun er vellykket dersom det bidrar til magi og mestring i klasserommet. Og da står læreren sentralt.

Jeg ønsker våre medarbeidere i Trondheim en god siste konferansedag – og etter hvert en vel fortjent helg.

God fredag,

Arne

Denne uken ville jeg ta en prat med en av Gyldendal Undervisnings mest allsidige redaktører. Hun har lenger fartstid enn de fleste – hennes første dag på jobben var 1. januar 1992 – og har vært gjennom flere skolereformer. Nå står fagfornyelsen 2020 for tur, og Birgitte har for lengst brettet opp ermene.

Selv om du studerte litteratur med Geir Mork i sin tid, var det jo lærer du skulle bli. Og du jobbet på Gjettum ungdomsskole i 10 år. Hva fikk deg til å forlate skolen for forlagsbransjen i sin tid? Og hva får deg til å velge å bli hos oss så lenge?

Det svaret er enkelt: nye utfordringer. Etter 10 år i ungdomsskolen begynte jeg å kunne forutsi planleggingsmøtene, mye ble rutiner – og jeg begynte å snu bunken med undervisningsoppleggene. Det føltes ikke bra. Jeg ønsket likevel å prøve noe nytt selv om det å forlate undervisningen og elevene gjorde litt vondt.

Men det har i årenes løp vært stunder i Gyldendal da jeg også har vurdert å bytte beite, særlig når det har vært mer rolige perioder. Men så skjer noe nytt, og da er jeg i gang igjen.

Det er musikk for mine ører. En endringsvillig og endringssøkende, erfaren redaktør! Vi er ekstremt avhengig av slike som deg akkurat nå. Med mange nye produkter, ny teknologi og plattformer, er det veldig viktig at vi hegner om den faglige kompetansen du representerer. Det er slik vi sikrer oss at skoleverkenes pedagogiske og didaktiske grep fungerer uansett plattform.

Ja, Skolestudio er utrolig spennende. Litt i overkant spennende til tider! Skolene skal jo kunne velge hvor digitale de ønsker å være, og vinneroppskriften vår blir jo å fortsatt lage de aller beste bøkene samtidig som alt faginnholdet også skal fungere i et digitalt læringsunivers. Det er både utfordrende og spennende å jobbe i en prosess hvor det pedagogiske og det digitale utvikles samtidig. Det hender innimellom at jeg kan ønske større grad av kontroll …

Hva var det første digitale læreverket du jobbet med?

Det må ha vært samfunnsfagverket Underveis på slutten av 90-tallet. Men det kan ikke sammenlignes med det vi lager i dag selv om det også den gangen var et nybrottsarbeid!

Du er jo kjent som brennende engasjert i norskfaget, men også andre språkfag i norsk skole. Og så brenner du for Gyldendal. Har du et engasjement eller en kompetanse som du ikke får brukt innenfor husets fire vegger?

Jeg er veldig interessert i hagearbeid. Det gir avkopling og energi. Så nå begynner en aktiv sesong for meg.

Og hva leser du for tiden?

Jeg leser nesten alt av krim og elsker den sjangeren. Den passer på sengekanten og på vei til og fra jobb. I tillegg blir det mye ungdomslitteratur – vi skal jo ha en tekstsamling til Kontekst. Men den siste boken jeg virkelig hadde stor glede av, er Tara Westovers Noe tapt og noe vunnet. En fascinerende og sann historie om veien til utdannelse.

Takk for praten, Birgitte.

God helg,

Arne

Ingen liker skrytepaver, men jeg regner med at det går greit når man skryter av andre enn seg selv: For det finnes et forlag i forlaget som er så produktive, så kreative, og så inn i hampen fokusert på samfunnsoppdraget sitt at vi skylder dem en stor takk. De sørger for leseglede og kunnskapshunger hos målgrupper som etter hvert arves av flere forlag her på huset.

Mottoet deres er at det er dønn forbudt å utgi kjedelige bøker. Og det er litt av en bestilling tatt i betraktning at de utgir 150 titler i året – alt fra pekebøker til Game of Thrones. Jeg tenker selvfølgelig på Gyldendal Barn og ungdom-redaksjonen der 9 medarbeidere jobber hver dag med å finne nye måter å være relevante for våre aller viktigste lesere.

Som far til fire døtre er jeg spesielt begeistret for vårens tittel Respekt: En sexbok for gutter av Inti Chavez Perez. Den er informativ, varm og spennende – og tar et viktig oppgjør med holdninger og forestillinger som må endres allerede i puberteten. Bravo til Bodil Teig, mangeårig redaktør for faktabøker, for en av årets viktigste bøker – og som attpåtil havnet på bestselgerlisten!

Fra mitt ståsted har GBUs utgivelser de siste par årene vitnet om en kollektiv bevissthet rundt aktuelle problemstillinger, og jeg kan merke at denne fine gjengen har et oppriktig ønske om å finne ut hva som rører seg hos dagens barn og ungdom.

Dersom jeg skulle anbefale bare én tittel til fra denne omfangsrike redaksjonen må det være den rykende ferske Et sted i tusenvis av år av Jan Chr. Næss og Jens Kristensen. Den er skrevet for barn, men gir et helt nytt blikk på historien som kan interessere folk i alle aldre. Konseptet er genialt: hver gang du blar om i denne boken, får du se det samme stedet, sett fra samme ståsted, men med hundrer eller tusener av års mellomrom. Det er en flott måte å formidle vår historie på – og gjør selv de fjerneste historiske epoker relevant for barn, fordi det knyttes til et sted man har et forhold til.

Jeg ønsker dere en riktig god helg,

Arne