Det er noe spesielt med årlige messer: Følelsen av å kjenne hva man går til, og likevel en merkbar spenning før avreise. Ukens BETT-messe i London er ingen unntak.  BETT er en av verdens største messer for teknologi og undervisning, med 34.000 besøkende og 800 utstillere fra 130 land.

Vi deler også i år storstanden The Norwegian Classroom på Excel Arena med 13 andre norske Edtech-aktører, der vi tar imot rundt 2000 norske lærere, skoleledere og skoleeiere. Og vi er fortsatt entusiastiske formidlere av vårt digitale læringsunivers, Skolestudio, for Fagfornyelsen.

Men i år er det en vesentlig forskjell fra de siste par årene: Fagfornyelsen trår i kraft i år og de fleste skolefolkene er i kjøpsmodus. Vi beveger oss med andre ord fra det markedsfolkene kaller kjennskapsfasen til preferansefasen. Og med beslutningstagere fra hele Norge innom standen vår denne uka kan vi langt på vei fastslå at det er her slaget står. Og dette blir ingen Stamford Bridge.

Team Gyldendal er utstyrt med nye, røde skolestudiojakker, og ikke minst nypusset innhold fra Skolestudio. Det at vi er færre på stand i år kan virke som et paradoks, men det skyldes det intense produksjonsarbeidet som foregår parallelt her på huset. Jeg er veldig trygg på at de beste ambassadørene er på plass i London, og at skolefolk fra det ganske land føler seg sett, hørt og godt informert når denne uken er omme.

For man kan ikke undervurdere viktigheten av å være «dus» med skoleeiere, -ledere og lærere fra kommunene i Norge. På BETT kikker de på innhold fra mange tilbydere – både norske og utenlandske – og danner seg et bilde av hvilke aktører de ønsker å knytte seg til. Dersom deres behov matcher våre produkter og tjenester, er det en fordel for oss at de også kan fornavnet på de som jobber i forlaget.

Derfor arrangerte BETT-laget vårt middag på åpningsdagen med representanter fra Bærum, Tønsberg, Sandefjord, Asker og Trondheim. I går kveld var vi en av flere aktører som organiserte norsk fest på en restaurant i Hackney, og etterpå var Gyldendal vertskap for nachspielet på The Folly, en suksess fra i fjor som vi valgte å videreføre.

Da har GU i løpet av morgendagen kommet seg gjennom milepæl nr 2 . Dette er en prestasjon man bygger på og jeg er spent på hvilke signaler skolene har gitt, og hvilke konsekvenser det har for vårt arbeid videre mot skolestart. Jeg kommer tilbake med ny status før neste milepæl er i sikte.

Riktig god helg,

Arne

Går du inn for endring, blir det bråk, sa Erna Solberg en gang. Det er klart at endring skaper uro og friksjon, men min erfaring så langt er helt klart at dere Gyldendøler har stor endringsvillighet. Når jeg snakker med kolleger her på huset får jeg inntrykk av at endringen også gir arbeidslyst og -glede.

2020 blir året da Gyldendal 4.0 (også omtalt som G4) virkelig får fotfeste i våre virksomheter og, ikke minst i vår bevissthet.

Aldri før i Gyldendals snart 100-årige historie har så mange på huset brukt så mye tid på endrings- og vekstprosjekter som nå. Og jeg merker en dreining i fokus utover vi og vårt. For som Tørres sa allerede i slutten av august: Vi må virkelig forstå behovene til leserne og kundene – og være de beste til å dra nytte av denne kunnskapen. For det er det Gyldendal 4.0 handler om, at vi skal skru til organisasjonen og samarbeidsformene våre slik at vi klarer å levere enda raskere og enda mer presist på det leserne, lytterne, lærerne, studentene, juristene vil ha – slik at vi også i fremtiden oppleves som en aktør som bidrar med relevante og nyttige produkter og tjenester til en stor andel av den norske befolkningen.

Som en start på dette arbeidet har vi gjort om på styringsstrukturene. En konsekvens er at alle virksomhetene har fått skreddersydde styrer og alle har i løpet av høsten gjennomført de første styremøtene. Disse skal hovedsakelig dreie seg om endrings- og vekstprosjekter. Hvert styre består av forskjellige representanter for konsernledelsen. Møtene ledes av virksomhetslederne selv, og de setter agendaen. I 2020 skal alle virksomhetene ha styremøter tre ganger i halvåret. Det er relativt hyppig, men det er viktig at jeg og de andre konserndirektørene kan være tett på for å sørge for at beslutninger, som det er nødvendig at vi er involvert i, kan tas raskt. Vi i ledelsen må sørge for at vi ikke blir bremseklossene, for formålet med endringen er jo nettopp å sørge for høyere tempo. Vårt mål er også at beslutninger i størst mulig grad kan tas så tett på kundene som mulig.

Min egen rolle er også endret i forbindelse med Gyldendal 4.0. Jeg er nå konserndirektør for forlag og innholdsproduksjon, og operer som styreleder for Gyldendal Akademisk, Gyldendal Litteratur og Gyldendal Undervisning. Jeg har gjennom høsten reflektert over hvordan jeg nå skal utøve min rolle på en ny måte. Mitt mål er at jeg skal lytte mer enn jeg snakker, og at min rolle i stor grad handler om å fjerne hindringer for å lykkes i det arbeidet dere mener det er viktig å prioritere. Jeg skal slippe mer opp – og det er virksomhetslederne som har resultatansvaret.

Denne dreiningen betyr ikke at vi ikke skal ivareta fellesskapet vårt. Det skal vi så absolutt fortsette med å gjøre, og vi skal sørge for at vi i enda større grad drar nytte av å være et konsern. For å få til det er vi avhengige av god informasjonsflyt på tvers av virksomhetene. Her har vi helt klart et forbedringspotensial som vi akter å gjøre noe med. Vi skal bli flinkere til å dele erfaringer om både konkrete prosjekter og organisasjonsendringer, fordi jeg tror det vil gi inspirasjon, og vil bidra til å øke tempoet for vår felles utvikling. I første omgang vil intranettet fra neste uke inneholde en serie med artikler der organisasjons- og strategitiltak blir beskrevet. Og det arbeides med flere konkrete tiltak for å bedre internkommunikasjonen.

Åpenhet rundt prosesser, tiltak og endringer som gjøres er viktig – og jeg tar mer enn gjerne imot forslag til saker som dere ønsker å vite mer om.

God helg,

Arne

Å skrive om bestselgerstatistikk er alltid en vinnerformel når mediene omtaler bokbransjen i innspurten før jul. Dette er vi vant til. Noen ganger, som i fjor, blir vi omtalt som et eksempel til etterfølgelse, og noen ganger er omtalen det motsatte.  Som langsiktig aktør i en konkurransedrevet bransje må vi tåle såpass.

Artikkelen i Aftenposten den 23. desember inngår sådan i en velkjent rekke. Men å hevde at Strawberrys 5 av 15 bestselgere er et resultat av en revolusjonerende ny forretningsmodell er litt pussig. Enda pussigere er spådommen om at dette bestselgerfokuset på sikt vil resultere i at de etablerte forlagene, Gyldendal inkludert, kommer til å bli kjøpt opp av de nye.

Her har den siterte første-amanuensisen fra BI misforstått. Og dermed også Aftenpostens lesere. Det er synd at noen blir sittende med det inntrykket av oss, så her har vi åpenbart en informasjonsfaglig jobb å gjøre. Det blir en fin utfordring i 2020. Akkurat i dag er det viktigst for meg at vi vet forskjell på å lykkes med salg av enkelttitler i allmennmarkedet og nye forretningsmodeller.

En av påstandene i artikkelen er at «hele den norske forlagsbransjen er en sær og morsom casestudie i hva som skjer når kulturen får løpe vekk fra forretningene». Her siktes det til Bokavtalen. Avtalens viktigste element er fast utsalgspris på nye bøker, skaffe- og leveringsplikt, utjevning av frakt- og leveringsbetingelser. Bokavtalen er en frivillig samarbeidsavtale mellom Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen.

Bokavtalen er mulig fordi det blir gjort unntak fra konkurranseloven, den er kulturpolitisk begrunnet og henger sammen med oppdraget og ansvaret bransjen har fått fra samfunnet: å sikre meningsmangfold, ytringsfrihet, og å gi folk tilgang til litteratur i alle sjangre i begge målformer uansett hvor de bor i landet. Og ikke minst, å bidra til at det norske språket forblir robust.

Så ja, bestselgere er viktig, men vi klarer å ha to tanker i hodet samtidig. Balansegangen mellom børs og katedral har alltid vært et kjennetegn for bransjen vår. At Aftenpostens kilde latterliggjør denne balansegangen som en «sær og morsom casestudie» viser uforstand. Å holde vårt samfunnsoppdrag i hevd er viktig.  Jeg vil gå så langt å si at det er et etisk imperativ.

Jeg gratulerer Strawberry med deres bestselgere i 2019, og ser frem til et nytt bokår i 2020, med et sunt og stimulerende konkurranseforhold mellom forlagene. Vi har godt av å lære av hverandre og bli utfordret, men jeg tror ikke at svaret på hva leserne og kundene ønsker seg nødvendigvis bare ligger i å jakte bestselgere. Det er gammelt nytt, og virkelig ingen ny forretningsmodell.

I Gyldendal skal vi gi lesere og kunder det største og beste tilbudet. Vi skal være vårt ansvar bevisst og skape en bredde av bøker, produkter og tjenester som bidrar til kunnskap, utdanning og underholdning, samt et sterkt norsk språk og et mangfold av meninger. Disse målsettingene nødvendiggjør nye forretningsmodeller. Og de skal vi definitivt utvikle her på huset.

Godt nytt år!

Arne

Denne siste uka har vært preget av høy aktivitet i hele huset, bevares. Men det er ute i bokhandelen slaget står nå før jul. Derfor tenkte jeg det var betimelig med en liten samtale med to av våre mest sentrale ARK-kolleger.

Kari Roll-Matthiesen og Stein Ove Gudmundsrud sitter begge i ledergruppa til ARK og har inngående kjennskap til det som skjer ute i butikk. Og ikke alle vet at denne uka før jul står for hele 10 prosent av totalomsetningen for allmennfeltet.

Stein Ove, du er jo nærmest en ur-Arker, og har vært med i Norges største bokhandelkjede i 15 år, først som regionssjef, og deretter i ledergruppa siden 2008. Mens Kari, du opplever din første jul som markeds- og kategoridirektør i ARK etter flere år som direktør i Hadeland Glassverk.

Jeg vet noe om hvor knallhardt, men også hvor gøy det er ute i butikk for tiden. Men tilrettelegger dere for butikkene, og hva består deres arbeidsoppgaver av i disse avgjørende dagene?

Kari: Nå gjelder det å passe på å ha riktige varer og riktige mengder av varer ute i butikk til enhver tid. Det er uhyre viktig at vi ikke går tom for de titlene folk vil ha. Men vi ser også veldig tydelig på listene hva som ønskes.

Kan du si noe mer om disse listene? Jeg har hørt at de oppdateres nærmest time for time.

Stein Ove: Ja, vi lager nye prognoser kontinuerlig som vi daglig bestiller ut fra. Dette går jo veldig greit i Oslo, men vi har 142 butikker – og vi må også sørge for at for eksempel ARK Alta og ARK Sunndal også får det de trenger. Transportetappen er alltid spennende. Siste bestillingsdag er torsdag, så nå er forlagsomsetningen allerede avgjort.

Ser du noen trender på disse listene som er verdt å nevne?

Stein Ove: Det er interessant å se at andelen bestselgere blir mindre, mens bredden øker. Dette skyldes at folk søker informasjon på nett på forhånd og er godt orienterte når de går inn i bokhandelen. Mange bestiller på «klikk og hent» også. Det er i det hele tatt et helt annet kunnskapsnivå hos kunden enn det var før.

Så i motsetning til hva mange kanskje tror, om at bokmarkedet blir mer og mer bestselgerfokusert, så er det to trender som peker mot det motsatte. Strømming av lydbøker gjør at folk hører på et bredere utvalg av titler; og informasjonshenting ved nettsøk og klikk og hent bidrar også til mer bredde. Og begge disse trendene skyldes digitalisering.  

Stein Ove: Som et eksempel solgte ARK 57.300 forskjellige titler i desember i fjor. Det sier noe om bredden.

Kari. Dessuten ser vi en stor økning i salg av generell litteratur. Folk er rett og slett kunnskapstørste, og de søker dybdekunnskap. Dette definerer vi som en tydelig trend.

Ja, det er rart å tenke på at faktaforleggeriet ble spådd en laber fremtid for 10 år siden fordi vi trodde folk ville søke denne type kunnskap på nettet. Men sammensetningen av fakta på nettet er helt annerledes, og ofte lite tilfredsstillende. Dessuten er det jo også som vi alle vet, fullt av fake news og upålitelige kilder.

Kari: Og trenden er jo at folk søker dypere og dypere kunnskap. Hvis du først blir interessert i noe, så går man jo gjerne i dybden.  Spesialiserte, smale bøker treffer derfor sine lesere bedre nå. Også med litt hjelp fra algoritmisk markedsføring.

Og dette åpner for nye kundegrupper?

Stein Ove: Ja! Da strukturen for skoleboksalg endret seg for 10 år siden, sluttet ungdom å oppsøke bokhandelen. For da de måtte kjøpe skolebøker selv, var det dette kjøpet som  var inngangen til bokhandelen for dem. Nå som bloggere og andre influencere utgir bøker som fenger, gir det ungdom mulighet til å gjenerobre forholdet sitt til bokhandelen.

Nå er det 1200 som jobber i butikkene. Hva kan vi 400 gjøre for de 1200 som står i butikk i dagene før jul?

Kari: Gå og spør etter Gyldendal-bøker og gi våre kollegaer i ARK-bokhandlere et smil og en tommel opp for godt arbeid. Det bidrar til at de trives i jobben!

Stein Ove: Undersøkelser viser jo at kundene våre er veldig fornøyde – også i desember når det er svært travelt i butikkene. Vi spør noen tusen kunder hver eneste dag om hvordan de opplever ARK-butikken sin, og det ordet som oppstår oftest i fritekstfeltet er ordet «hyggelig».

Dermed er oppfordringen klar: Måtte medarbeidere i Norges hyggeligste forlag tilbringe tid i Norges hyggeligste bokhandel og sørge for god stemning på begge sider av disken.

Arne

Det er ikke ofte at en annen utgave (altså 2. utgave) av en pensumbok skaper furore. Men tidligere denne måneden var det faktisk venteliste med å komme inn i Hamsunsalen for å overvære lanseringen av en bok som viser seg å være midt-i-blinken-aktuell for mange – også for oss i Gyldendal.

Jeg snakker selvfølgelig om Effektive ledergrupper av Henning Bang og Thomas Midelfart. Helt fra første utgave i 2012 var det tydelig at denne traff et marked som pekte ut over akademia. For denne boken er både praksisnær – med øvelser! – i tillegg til å være forskningsbasert. Og det er denne brede tilnærmingen, og et relasjonelt perspektiv, som gjør at boken passer for alle som er interessert i dynamikken som oppstår i grupper.

Begge forfatterne er psykologspesialister. Og mens Bang forsker på effektivitet i lederteam ved UiO, arbeider begge også som rådgivere for utviklingsprosesser og organisasjonskultur i Bang & Midelfart. Det er denne blandingen av forskning og «hands on» arbeid med norsk næringsliv som gjør at denne boken er både unik og relevant.

For ledergrupper har mange mål, uansett hvilket nivå de befinner seg på, og deres hovedmålsetning er å sørge for at organisasjonen går i samme retning, og på en koordinert og samkjørt måte. Dette er ikke alltid lett når medlemmene har på seg to hatter: en som ansvarlig for resultatene i egen enhet, og en som medansvarlig for samspillet mellom egen og andre enheter. Dessuten opplever ledergrupper ofte motstridende krav til dem: fra styret, fra andre ledergrupper, fra medarbeidere, kunder og samfunnet for øvrig.

Jeg kjenner at jeg kan skrive meg god og varm om utfordringene og gledene ved å være del av en ledergruppe. Men jeg avslutter med å oppfordre alle som sitter i ledergrupper i Gyldendalhuset til å tilbringe litt av juleferien med denne boka. Aha-opplevelsene vil stå i kø, og lysten til å ta fatt på nye utfordringer på nyåret vil øke.

Gratulerer til Lilian Kongshavn og GA for nok en solid utgivelse.

Riktig god adventshelg,

Arne

I dag flagger vi på halv stang for Kaare Norum, som døde 22. november, 86 år gammel.

Kaare R. Norum var lege, ernæringsforsker, professor i medisin og i en periode rektor ved Universitetet i Oslo. Han var en tung fagmann som ga ut avhandlinger med titler som «Recent research on lecithin: cholesterol acyltransferase». Men han var samtidig en av våre store folkeopplysere, med en unik evne til å formidle kunnskap til folket.

For folk flest er han kanskje mest kjent som Ingrid Espelid Hovigs makker i opplysningsprogrammet Fjernsynskjøkkenet, som gikk på NRK fra 1964 til 1998 og hadde opp mot en million seere på det meste. De to ga også ut bøker sammen, for eksempel God mat: God ernæring på Gyldendal og Maten, en hjertesak på Universitetsforlaget. Alt i alt står han bak rundt regnet 300 utgivelser, blant annet var han en av hovedredaktørene for Kunnskapsforlagets store medisinske leksikon i fem bind.

Selv om Norums hovedtema var ernæring og helse, var han aktiv på en rekke andre områder. På Gyldendal ga han for eksempel ut boka Polarlegen, den fascinerende historien om hvordan Fridtjof Nansens polarlege ble narkoman under Fram-ekspedisjonen 1893-1896.

Norum var ridder av St. Olavs orden og fikk en rekke priser for forskning og formidling, og han hadde en mengde verv i norske og internasjonale organisasjoner og ernæringsfora. Han var blant annet ekspert i ernæring for Verdens helseorganisasjon, og formann i Statens ernæringsråd. Selv lærte jeg ham å kjenne i en kort periode som styreleder for Universitetsforlaget mens jeg var forlagssjef der. Han var en dynamisk personlighet med et stort engasjement, interesse- og kunnskapsfelt, og var definitivt en sentral «folkeopplyser» – ikke bare innenfor sitt eget fagfelt.

Arne

Har du penger igjen på friekskvoten din? Da bør du lese mine helt subjektive men hjerteligste anbefalinger over de beste bøkene å fordype seg i denne julen.

Har du brukt opp friekskvoten? Bra! Da bør du likevel komme deg til nærmeste ARK-butikk. For her kommer onkel Arnes lese- og gavetips for både store og små, mellomstore og grå.

Først ute er Ingar Sletten Kolloens Under krigen. Denne anbefaler jeg spesielt for lesere som ikke er oppvokst med virkelighetsforståelsen som preget, og fortsatt preger, etterkrigsbarna i Norge. Kolloen tar oss rett inn i livene til politikere, diplomater og vanlige folk i 1940, og lar oss ta del i deres tanker, følelser og handlinger. Aller viktigst – denne boken kan også leses som et bidrag til å bedre forstå våre medborgere fra andre land som har levd i en krigstid. Best av alt – det kommer to bind til!

Derfra vil jeg rette oppmerksomheten mot en annen historisk fortelling. Denne gangen en roman om tiden da de skandinaviske kongene og jarlene samlet seg i allianser for å erobre de engelske rikene. Danehæren, Bjørn Andreas Bull-Hansens tredje bind i Jomsviking-serien er imponerende, med beskrivelser av forrykende og tidvis berserke tilstander der spenningen holdes helt til slutt. En sann lesefest!

Når det gjelder vår nyeste nobelprisvinner, Olga Tokarczuk, lurer jeg ikke på om du skal gi den bort, men hvor mange skal du berike med Før plogen din over de dødes knokler. For denne boken er både en thriller, en komedie og en tragedie – og hovedpersonen, Janina, er i en klasse for seg. Så det eneste som gjenstår å lure på er om du også skal kjøpe fjorårets Man Booker-prisvinnende Løperne i samme slengen.

Neste bok på lista er fra Kolon, og er en perfekt gave til alle som har hund, har hatt hund, og sørget over en hund. Diktsamlingen, Min døde hund, av Joakim Kjørsvik er en sammenblanding av minner, reiseskildring, sorgnotater og kjærlighetsbeskrivelser. Forlaget skriver at «Min døde hund er en gravstein over dyret, Nana, en blindpassasjer i menneskets ømhet.» Rett og slett en vakker bok.

Men hvis sorg og kjærlighet ikke er din greie, kan jeg anbefale Tidens Meg, meg, meg av Linnea Myhre, der oppvekstangst og et lidenskapelig forhold til Britney Spears står sentralt. Den er både underholdende, morsom, og litt sprø fordi spenningen ligger i hvorvidt hovedpersonen får treffe Britney.

Kjenner du barn fra tre til ni år som ikke har Den store sangboka eller Den store boka med eventyr er det bare å bestille. Begge er proppfulle av kjente klassikere, og jeg må innrømme at jeg har like stor glede av disse bøkene som smårollingene i målgruppen. Her om dagen, og dette er helt sant, sang jeg meg gjennom hele Den store sangboka. Det var bare 10-12 stykker jeg ikke kunne.

Dersom barna du kjenner allerede har begge disse klassikerne, anbefaler jeg årets Brillebjørnsamling av Ida Jackson. Den store, grønne Brillebjørn-boka er en fryd å lese høyt fra, og jeg er sikker på at alle bøkene i serien vil bli fremtidens klassikere. Og har du lesevillig ungdom gjentar jeg tipset om årets Brageprisvinner, Ane Barmen, og den vakre, vakre Draumar betyr ingenting.

Da håper jeg våre kollegaer hos FS og ARK merker trøkket, og at du finner den perfekte boka til deg selv og dine kjære denne julen.

Ses i Ibsenhallen i kveld!

Arne

Den første av fem milepæler mot Fagfornyelsen 2020, SETT-messen, er i boks. SETT tiltrekker seg lærere, skoleeiere og IKT-ledere som er interessert i innovativ læring landet rundt, og føyer seg i rekken av digitale læremiddelkonferanser som nå overgår antall lærebokmesser. Om interessen fra besøkende ved vår stand er noe å måle etter, så har vi avviklet denne milepælen med glans.

Spenningen øker for hver gang GU er ute og representerer de nye læreverkene og læringsuniverset, Skolestudio. Særlig nå som læreplanene for Fagfornyelsen endelig er fastsatt. Vi var slett ikke de eneste læremiddelutviklerne som var i Lillestrøm denne uka. Men våre salgs- og markedsfolk viste seg å være messens blideste og mest imøtekommende – godt hjulpet av Skolestudiolederne, Anders Gudmestad og Erik Bakken, og Salaby-gjengen. Dermed ble vår stand blant de aller best besøkte.

Mange ville høre om Skolestudio, fortalte SETT-ansvarlige, Kristian Harerud Aa, og veldig mange skolefolk var ivrige etter å være med på åpen utprøving. Disse vil bli fulgt opp etter messen. På tross av denne iveren etter våre digitale løsninger, er hovedbudskapet fra Gyldendal valgfrihet.

Altså valgfrihet til å være så digital man vil. Dette fordi det finnes så stort digitalt og pedagogisk mangfold i skolenorge. Vi mener at skolene selv skal kunne bestemme om de ønsker et samspill av analoge og digitale ressurser, eller om de ønsker en heldigital løsning for sine elever og lærere.

Dette på tross av at vi nå ser at den digitale utviklingen har gått mye raskere enn vi trodde for bare et par-tre år siden. Erfaringene fra SETT forsterker dette inntrykket. Så vel blåst til GU for passering av første milepæl.

De neste milepælene er: BETT-messen i London på nyåret, åpen utprøving av Skolestudio i mars, NKUL-konferansen i mai og skolestart i august. Måtte dette langdistanseløpet mot Fagfornyelsen 2020 bære preg av god kondis, kontroll på løypa og tro på seier. Jeg går bak og heier på dere.

God helg,

Arne

Er du en av dem som synes det er for mange priser i bokbransjen? Slutt med det! Filmbransjen går oss uansett en høy gang. Prisutdelinger er en flott måte å synliggjøre våre bøker og forfatterskap på, og de gir oss anledning til å feire faget vårt. Dessuten åpner de for en felles feiring av litteraturen med alle i bokbransjen – også våre konkurrenter. Gårsdagens Brageprisutdeling ga oss nettopp denne anledningen til å feire det store vi-et.

Og med tre nominasjoner og en debutantvinner i kategorien for barne- og ungdomsbøker, må vi si oss godt fornøyd med kvelden. Brageprisen har, siden den første gang ble delt ut i 1992, etablert seg som en av Norges viktigste litterære priser. Prisen deles ut av Stiftelsen Den norske Bokprisen og har som formål å hedre gode norske forfatterskap, samt skape interesse for norsk litteratur. I de 10 første årene ble den til og med kringkastet på NRK.

Alle norske forlag kan melde på bøker til Brageprisen. I hver klasse nomineres det fire titler. Juryene i hver klasse består av bokhandlere, bibliotekarer og litteraturkritikere. Åpen klasse varierer fra år til år, og i går var det bildebøker for voksne og barn som sto i fokus.

Gyldendals nominerte i år var: 3 2 1 av Mari Kanstad Johnsen (åpen klasse: bildebøker for barn og voksne); Hvit hare, grå hare, svart av Øyvind Rimbereid (skjønnlitteratur); og Draumar betyr ingenting av Ane Barmen (barne- og ungdomsbøker). Sistnevnte gikk hjem med prisen, og jeg vil også her i bloggen få gratulere GBU og debutanten! Boka til Ane Barmen handler om å bearbeide et veldig stort tap når man er veldig ung, og ellers alt det eksistensielle og trivielle ved å være 17 år, som å ville feste, skaffe øl, smugrøyking og krangel med søsken. Den anbefales!

«Draumar betyr ingenting viser stor innsikt i hvordan sorgen kan oppleves som ensom fordi livet for andre går videre – men for den som sørger, får alt en annen farge. Romanen er likevel forunderlig lett å lese. Den viser hvordan Louise tenker og handler framfor å forklare, og intensiteten holdes oppe med et språklig driv og en vellykket komposisjon. … Dialogen mellom personene er naturlig og uanstrengt, og de fine nyansene mellom liv og død, alvor og letthet, vennskap og kjærlighet, tar ungdoms livsverden på det største alvor,» skriver Bragejuryen.

Jeg oppfordrer dere til å kjenne litt på motivasjonen slike priser gir idet vi går mot vår viktigste salgsesong.

God lesehelg,

Arne

PS: Visste du at Brage er den norrøne guden for diktning og skaldekunst? Han var visst meget klok og veltalende. Og navnet Brage er beslektet med ordet bragd. Så det så.

Det ante meg allerede sist vinter at det ville dukke opp en ny anledning til å skrive om våre Veteraner i arkivet. Thore Lie og Oddvar Aurstad bedriver fortsatt arkeologiske dypdykk i vår fysiske forlagshistorie i kjelleren. Og for et par uker siden, i en uanselig og noe mørbanket pappeske merket «Gamle træskiver», fant de en skatt.

Der lå det nemlig flere klisjeer i både tre og kobber som ble brukt til illustrasjoner til bøker fra midten av 1800-tallet. Disse litt rare trestykkene ble laget av endeved fra harde tresorter, og ble av trykkere kalt stokker. De kunne monteres direkte inn i settekassene sammen med teksttypene slik at bøker kunne illustreres på samme side som teksten. Og detaljene i illustrasjonene var ofte svært beundringsverdige.

Jeg fant, jeg fant!

For eksempel lå det et kobberstikk festet til et trestykke som var utført av den kjente danske gravøren – xylografen, på datidens fagspråk – Frederik Hendriksen (1847 – 1938). Og motivet var Askeladden som kappåt med trollet av selveste Th. Kittelsen. Den første illustrerte utgaven av Asbjørnsen og Moes Norske Folke- og Huldre-Eventyr ble utgitt i Danmark i 1879, men klisjeen som Thore og Oddvar fant er mest sannsynlig fra Eventyrbog for Børn utgitt i 1883.

Dermed kan vi anta at denne stokken, som jo er et xylografisk kunstverk i seg selv, kom til oss fra det Gyldendalske Boghandels Forlag i København. Muligens ved hjemkjøpet i 1925, men det kan vi egentlig ikke vite. Men flere klisjeer fra samme utgivelse finnes i samlingen til Oslo Katedralskole, så vi kan bare ane hvilke bevisste eller ubevisste handlinger som førte til at disse ble adskilt etter utallige opplag av de populære bøkene.

Fra samme eske dukket det opp en klisje av en sjamantromme fra J. A. Friis sin reiseskildring fra nordområdene i 1867. Boken het En sommer i Finnmark, russisk Lappland og Nord-Karelen, og ble utgitt for første gang i 1871. Friis var professor og språkforsker i samisk. Han er best kjent for romanen om Lajla. Søker man i Norsk biografisk leksikon, kan man lese at «Lajla har antakelig vært den viktigste ambassadøren for samefolket i den store verden, slik Onkel Toms hytte har vært det for de svarte i USA. Boken er filmatisert tre ganger, 1929, 1937 og 1958, og oversatt til en rekke språk. I 1908 ble den dessuten oppført som opera i to akter med tekst og musikk av Ole Olsen.»

Et annet morsomt funn er klisjeer av Henrik Wergelands portrett og signatur. Dessverre vet vi ikke hvilken utgivelse disse er blitt brukt til, men mulighetene er mange.

Som ved alle arkeologiske utgravninger gir disse gjenstandene meg en følelse av ærbødighet.  Jeg kjenner på respekt for fortidens håndverk og litt nostalgisk vemod og undring over den tekniske utvikling vår bransje har gjennomgått. Jeg vet på stående fot ikke hva vi skal gjøre med disse skattene som Thore og Oddvar avdekker, men jeg er veldig takknemlig for utgravings- og registreringsarbeidet som gjøres i forkant av vårt eget hundreårsjubileum i 2025.

Jeg tipper dette ikke blir siste bloggpost om redaktørveteranene i kjelleren.

God lesehelg,

Arne