I koronaens tid skjer samfunnsendringer i et rasende tempo. I løpet av rekordtid har Folkehelseinstituttet, i samarbeid med Direktoratet for e-helse og andre aktører, utviklet en app som gjør det mulig å spore opp smitte. Regjeringen fikk på bare to døgn utarbeidet og stortingsbehandlet en beredskapslov som gir den utøvende myndighet et omfattende beslutnings- og handlingsrom – på bekostning av Stortinget – som er helt ekstraordinært i moderne norsk historie.

Beslutningsprosesser er endret og forkortet på alle nivåer, også hos oss i Gyldendal. Dette bidrar til en handlingsevne, et tempo, og en smidighet som er imponerende. Vi kan glede oss over at vi både vi og myndighetene klarer å holde et høyt aktivitetsnivå  i denne ekstraordinære tiden, men er det også grunn til å rope varsko når det gjelder det nasjonale styringsnivået, særlig dersom man har på seg briller som er finjustert med fokus på ytringsfriheten.

For det er fort gjort å tenke at mediedekningen, når den ikke byr på saklig informasjon og gode analyser til norske borgere, også er for tendensiøs. Vi kan føle oss overveldet av skrekkhistorier om et uforberedt norsk helsevesen, en smittesituasjon ute av kontroll, overskrifter om grusom død og overfylte likhaller i utlandet. I Ungarn har landets nye kriselov gitt ubegrenset makt og et forbud mot «falske nyheter». Problemet er at det er regjeringen som bestemmer hva som er en falsk nyhet.

En slik inngripen er vanskelig å tenke seg i Norge, men det var også den vedtatte beredskapsloven for fire uker siden. Derfor mener jeg at det er viktigere enn noensinne å argumentere for opprettholdelsen av en fortsatt liberal ytringsfrihetspraksis allerede nå.

Hvorfor?

For selv om det ikke er grunn til å mistenke regjeringen eller Folkehelseinstituttet for totalitære planer eller holdninger, så er både en fullmaktslov og en sporingsapp svært alvorlige inngripen i samfunnets og individets rettsikkerhet. Uten en hegning om ytringsfriheten fjerner vi en helt nødvendig mulighet i det sivile samfunnet for å moderere det institusjonelle handlingsbehovet som våre myndigheter implementerer i en krisetid.

Og som skrevet innledningsvis, skjer endringer nå i rekordfart. Det betyr at mediene nå, og på sikt, er den enkleste og raskeste kanalen som motstemmer og alternativ ekspertise har for å komme til uttrykk.

Vi vil omsider komme ut av denne krisen inn i en ny normaltilstand. Hvordan vi nå praktiserer ytringsfriheten og stimulerer til en kritisk, nyansert og reflektert diskusjon i offentligheten vil være avgjørende for hvordan vi i ettertid ser på oss selv og samfunnets evne til å håndtere kriser. Da må vi akseptere noen overtredelser og unødige øyeblikksbeskrivelser. Vi må både ha aksept for, og tillate feil. Uten en god offentlig debatt og en mangefasettert argumentasjon vil kollektivets læringsutbytte, vår demokratiske kompetanse, og oppslutningen om vårt politiske system bli alvorlig truet.

Derfor oppfordrer jeg til kritisk lesning av vår daglige virkelighet – og i anledning påsken – litt mer lesing som sørger for en aldri så liten virkelighetsflukt. For vi kan alle trenge en pause fra daglige koronaoppdateringer.

Selv skal jeg lese Håkon Nessers siste krim, og anbefaler dessuten hele forfatterskapet til ekteparet Börjlind. Gyldendal er jo det svenske krimforlaget i Norge, med de aller beste titlene fra vårt naboland. Og dersom du ønsker å holde dere til vårt eget litterære landskap anbefaler jeg at du leser Vilde Fastvolds debutroman, Felt, om maktstrukturer og menneskelighet i antropologisk feltarbeid. Og har du ennå ikke har lest Søsterklokkene eller Tante Ulrikkes vei? Da bør du kjenne din besøkelsestid for både Lars Mytting og Zeshan Shakar utgir nye romaner til høsten.

God palmehelg,

Arne

Mandag denne uken presenterte kulturministeren og Nasjonalbiblioteket en krisepakke til brukere av bibliotek over hele landet. Pakken, på 20 mill. kroner skal sørge for et best mulig digitalt tilbud mens bibliotekene er koronastengt. Bibliotekene vil få støtte til innkjøp av flere e-bøker, til formidling og arrangementer på digitale plattformer.

I tillegg vil alle skoler, elever og studenter få tilgang til hele Nasjonalbibliotekets digitale samling av pliktavlevert materiale fram til sommeren. Og det er så å si absolutt alt som er publisert! Etter lov om avleveringsplikt heter det at «alle dokumenter som er gjort allment tilgjengelig i Norge pliktavleveres til Nasjonalbiblioteket, uavhengig av hvilket medium de blir gitt ut på». Inntil nå har dette materiale bare vært åpent for forskere, men nå får studenter og elever tilgang til alle pliktavleverte bøker når de skriver oppgaver og eksamener. Gjennom Kopinor, vil bokbransjen motta kr. 1 mill. i måneden frem til utgangen av juni for dette tiltaket.

Vi skal selvfølgelig være svært takknemlige for slike omfattende løsninger som er et resultat av et imponerende politisk koordineringsarbeid fra våre bransjeorganisasjoner. Men det blir stadig tydeligere at bokbransjen vil få ytterligere behov for stimulering og hjelp fra det offentlige i denne vanskelige tiden.

Mange er fristet til å tro at hele Norge ligger nå på ryggen og leser bøker, og at bokbransjen feirer gode dager. Det finnes lyspunkter i bokhandelen, men denne holdningen må justeres, for det er mange utfordringer.

Selv om netthandelen og digitale bøker nå går bra, så kompenserer ikke det for tapt omsetning i fysisk butikk.  Med nedgang i fysisk boksalg er en viktig del av vår verdikjede i ferd med å stoppe opp. Dessuten føler vi et stort ansvar for alle som står bak oss i verdikjeden: forfattere og andre premissgivende leverandører.

Derfor ønsker vi at Kulturdepartementet øker rammene for innkjøpsordningene på allmenfeltet slik at flere titler kan kjøpes inn eller støttes.

På kunnskapsfeltet har vi gått foran med et godt eksempel og åpnet våre digitale læremidler for å hjelpe lærere og elever med hjemmeskolesituasjonen de befinner seg i. Det er selvfølgelig hyggelig å kunne bidra positivt i en krise, men Kunnskapsdepartementet, Udir og kommune-Norge er nødt til å ta innover seg hvilke kostnader vi påtar oss ved å gjøre nettopp dette. Jeg synes ikke det er urimelig å foreslå en ad hoc-basert tiltakspakke for undervisningsforlagene.

De akademiske forlagene bidrar også kraftig ved å foreta en omfattende digitalisering av pensum, og vi ønsker en bedre dialog med myndighetene om premissene rundt dette arbeidet.

Den norske Forleggerforeningen har brukt de siste dagene på å beskrive bransjesituasjonen i all sin kompleksitet, og sendte ut dette brevet til Kulturdepartementet i går. Og midt i denne mildt sagt spennende perioden er Heidi Arnesen Austlid ansatt som ny administrerende direktør. Hun kommer fra jobben som administrerende direktør i IKT-Norge og har lang og bred erfaring fra teknologisektoren, kunnskapssektoren og bransjeorganisasjon. Jeg, og mange i GU, har allerede hatt gleden av å samarbeide med henne i flere år. Jeg kjenner henne som uredd, samarbeidsvillig, og en som evner å få i stand gode kompromisser.  Selv om hun ikke begynner før sommeren er overstått, er jeg overbevist om at hun vil bidra til at bokbransjen blir enda bedre rustet for utfordringene som venter.

Det er håpløst, og vi gir oss ikke, skrev Jan Erik Vold i Nyttårsdiktet fra 1969. Jeg stiller meg bak pågangsmotet og kraften i denne strofen, og satser på at myndighetene svarer med strakstiltak etter innspill fra vår bransjeforening.

God hjemmehelg,

Arne

Den siste uken har vi alle vært preget av den største utfordringen Norge har stått overfor siden 1940. Tiltak fra myndighetene og konsekvensene for norske borgere er så omfattende og inngripende at det er vanskelig å tro at den største nyheten for bare noen uker siden var «skandalen» da stemmesystemet kollapset under den Norske Melodi Grand Prix.

Men det blir feil å trekke andre paralleller til de første krigsdagene. For vi står ikke overfor en menneskelig fiende, og vi forsøker så godt vi kan å dra i samme retning ved å delta solidarisk i et omfattende internasjonalt prosjekt for å hindre smitte. Og det krever tilpasningsdyktighet.

I Gyldendal har vi alle vist både vilje og evne til å tenke kreativt, og dette har medført at vi har endret måten vi har jobbet på, nærmest time for time. Vi har snakket om endret kundeatferd og nye måter å jobbe på i lengre tid. Men dæven. Nå får vi alle kjenne på hvordan kunde- og brukerbehov påvirker våre arbeidsmetoder i et heseblesende tempo.

Selv om vi kun har vært i denne situasjonen ei drøy uke, kan vi nok allerede fastslå  at denne krisen vil bli stående som den største katalysatoren for en digital transformasjon her i landet. Og her har vi i Gyldendal fått en flying start. Vi tok vårt samfunnsansvar for undervisningsinnhold og åpnet Salaby opp for hele Norge, og nå står flere læremidler for tur.  Og «moren» til Lillebjørn, Ida Jackson, viste seg å være like empatisk og dyktig som vi kunne forvente da hun skrev og spilte inn en lydbok med en splitter ny fortelling om Brillebjørn som er hjemme selv om han ikke er syk. Nå har det også vært «live»-event på Facebook med høytlesning av den nye Brillebjørn-boka.

Boklansering og bokfrokoster planlegges flyttet fra fysisk arrangement til direktesendt livestreaming, innspilling av nye episoder av Radio Gyldendal gjøres via digitalt grensesnitt, slik at intervjuer og forfatter kan sitte i hvert sitt hjem, Åpent hus og skolearrangementer erstattes med videoinnspillinger, som legges ut, og dermed blir tilgjengelig for hele landet.

Gyldendal Akademisk har fått overveldende tilbakemeldinger fra kommune-Norge, etter å ha gitt alle sine kommuner gratis tilgang til e-læringskurs i smittevern og hygiene for helsepersonell. I tillegg har prosedyrer om Covid-19 på kort tid blitt oppdatert i Legevakthåndboken og SHB. GA har også åpnet alle sine læreverk digitalt for forelesere som nå sitter på hjemmekontor. På denne måten har forelesere og fagansvarlige fått tilgang til et helt univers av eksemplarer for pensumvurderinger.

Og hvorfor har vi kommet så godt ut av det denne første uken? Jo, fordi vi har trent på dette i mange år. Vi har erfart hvordan det er når servere kneler, når kundesenteret blir nedringt og når det aldri går fort nok. Vi har lært av barnesykdommene til våre etter hvert så kjente digitale merkevarer. Og vi er vant med store volumer av digitale brukere.

Vår læringskurve den siste uken har vært formidabel, og vi får mye igjen for vår delingskultur. Men det har sin pris. Mange av oss har lært at hjemmekontor bidrar til at vi kan bli litt grenseløse med hvor mye vi jobber. Skjerm er bra, men vi må også skjerme oss selv og hverandre, og ta oss tid til å hente oss inn mellom slagene.

Takk for en lærerik uke, alle sammen. Benytt anledningen til å gi PC’en en pause i helgen hvis du kan.

Riktig god helg,

Arne

Kjære dere alle

I et land som ved et trylleslag er tomt for poteter, gjær, håndsåpe og grovt mel, og hvor folk hemningsløst hamstrer melk, dopapir og trøndersodd (!) er jeg veldig stolt. Jeg er stolt av å være gyldendøl. Det er ikke noe nytt, men nå er jeg stolt på alvor.

Jeg er stolt over hvordan vi sammen raskt har klart å innføre en ordning med hjemmekontor som hverken er «gjemmekontor» eller «glemmekontor». Alt tyder på at våre digitale samarbeidsflater fungerer og at alle vesentlige deler av produksjon opprettholdes.

Jeg er stolt over hvordan vi kommuniserer med hverandre, og jeg er stolt over humør, arbeidslyst og kreativitet som utvises i en krevende tid.

Jeg er stolt over at vi allerede nå har tilbudt deler av vår digitale portefølje til vitale deler av det norske samfunnet; skoler, barnehager og kommuner. For midt i den verste dagen, med de strengeste tiltakene og de mest dystre overskriftene kom et lyst budskap fra Salaby-redaksjonen. De ønsker å hjelpe lærere over hele landet som nå sitter og forbereder seg til hjemmeskole, og derfor åpnes Norges største digitale læremiddel til alle skoler i Norge. De som ikke allerede har tilgang inviteres til å ta kontakt med kundesenteret vårt så vil hele Salabyuniverset åpne seg!

Jeg er også stolt over at vi er blitt lagt merke til som en forgangsbedrift som tar samfunnsansvar:

https://shifter.no/nyheter/skole-norge-i-karantene-edtech-gigant-apner-verktoykassa/119271

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/6j7Vkr/setter-i-gang-tiltak-for-aa-forhindre-smitte-80-prosent-har-hjemmekontor

https://bok365.no/artikkel/oppfordrer-til-hjemmekontor/

Og jeg er stolt over at jeg er en del av et arbeidsmiljø som består av folk som tar samfunnsansvar, også som enkeltpersoner. Det viktigste vi nå kan gjøre for hverandre er like enkelt som det er viktig;

Vis moderasjon når du handler basisvarer.

Hold deg mest mulig hjemme.

Bistå folk i din nærhet som har det vanskeligere enn deg.

Og vask hendene.

Jeg ser veldig fram til dagen jeg igjen skal hilse «god morgen» til et Gyldendalhus yrende av liv og aktivitet. Hvor lenge det er til, vet jeg ikke.

I mellomtiden skal vi jobbe med full arbeidslyst og -energi hjemmefra og fortsatt vise alle i Norge at

VI ER GYLDENDAL

De beste hilsener,

Arne

Det desidert største og viktigste enkeltprosjektet i Gyldendal ble åpnet for de første brukerne fra grunnskolen denne uka. Jeg snakker selvfølgelig om Skolestudio, og kan med glede og stolthet konstatere at den tredje av i alt fem milepæler er passert for vårt digitale læringsunivers.*

Spenningen var merkbar i GU like før de åpnet Skolestudio-dørene på gløtt for de første grunnskolelærerne, skoleledere og -eiere. Nå kan endelig brukerne våre teste ut både funksjonalitet og innhold – og det mens det fortsatt jobbes på spreng med å publisere mer innhold fra våre læreverk.

For brukere kan denne fasen sammenlignes med å bli invitert inn til en fest litt tidligere enn alle andre. Da får man se at bordene blir dekket, lysene blir tent og musikkanlegget testes før det spilles opp til dans.

Prosjektleder for Skolestudio, Erik Bakken, sier det er helt nødvendig å åpne for testing før alt er på plass, og han tror at brukerne synes det er helt greit å få bli med inn og se et læringsmiljø ta form.

Og signalene vi har fått inn hittil bekrefter dette. For GU er i kursmodus, og denne uken holder flere av våre redaktører, forfattere, markedsførere og salgskonsulenter på grunnskolen kurs for lærere over hele landet. Den entusiastiske responsen fra enkelte lærere ble delt på Yammer (takk, Grete Sandrød Owesen!), og alt tyder på at Skolestudio i sin spede begynnelse blir svært godt mottatt.

Samtidig foregår «onboarding» av våre eksisterende brukere fra Salaby, Smart Øving og Spiroo over til Skolestudio. Det er 500,000 unike brukere, det! «Våre nåværende brukere skal oppleve en merverdi når de nå snart får ta og føle på Skolestudio for første gang», sier Hanne-Mari Bennett, forlagssjef for kunder og kommunikasjon.

Men hva er viktigst å vite om Skolestudio dersom noen spør deg?

Jo: At det gir læreren full fleksibilitet til å sette sammen og endre innhold i henhold til sin egen plan; at innholdet i Skolestudio er rikt og engasjerende for elevene; og at innholdet i Skolestudio lett kan tilpasses hver enkelt elev i klassen. Se filmen under!

Jeg gratulerer alle med godt arbeid så langt – og gleder meg til NKUL, den fjerde og nestsiste milepælen før skolestart i august.

God helg,

Arne

*Skolestudio for videregående skoler åpner først i april, og tilbudet vil i første omgang være litt smalere enn for grunnskolen.

Denne uken la Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) frem sin etiske sjekkliste for sakprosa. Reaksjonene på dette har vært positive, selv om det gjennom flere år har vært innvendinger underveis. Derfor tok jeg en prat med vår nye redaksjonssjef for sakprosa, Reidar Mide Solberg, for å høre hva han mener.

Kort fortalt, hva betyr denne etiske sjekklisten for forlagene?

Først og fremst er dette et nyttig verktøy som alle kan bruke som felles referanse når vi diskuterer etiske dilemmaer i sakprosaforleggeriet. Dessuten er det en grei liste å ta utgangspunkt i når vi snakker med forfattere om enkeltprosjekter. Så vår redaksjon hilser denne sjekklisten velkommen.

Men det har jo ikke manglet på samtaler om våre utgivelser som har ført til etiske avgjørelser før?

Nei, absolutt ikke, og nettopp derfor synes jeg det er så bra med dette initiativet. Nå skal det sies at vi i sakprosa-redaksjonen har hatt våre egne etiske retningslinjer, men Simen Sætre hadde nok likevel et poeng da han i tidsskriftet Prosa i fjor påpekte at de etiske diskusjonene i bransjen kunne basere seg på ryggmargsreflekser og magefølelser, og jeg synes det var bra at han etterlyste «et reisverk, og noen stolper som diskusjonen kunne organiseres etter» slik at konkrete eksempler og lærdommer kunne bygge på hverandre.

På forhånd var det delte meningen om utarbeidelsen av sjekklisten. Først og fremst var folk bekymret for at det skulle utarbeides en Vær varsom-plakat for sakprosa. Du var jo selv mangeårig journalist i Dagens Næringsliv, og har forholdt deg til denne Vær varsom-plakaten. Hva er forskjellen?

Vær varsom-plakaten er et regelverk med sin egen dømmende instans (Pressens Faglig Utvalg). Sjekklisten fra NFFO skal heller brukes som et veiledende verktøy – av forfattere, forlag og anmeldere. Dette betyr ikke at den er tannløs – jeg tror faktisk at aktiv bruk av denne sjekklisten kan være et konkurransefortrinn. Og jeg håper at den også bidrar til at utgivelsene våre blir enda djervere, og ikke feigere.

Kan du raskt påpeke det du anser som de viktigste momentene som listen skal ivareta?

Det må være god kildekritikk og balanse i kildebruken, og selvfølgelig gode vurderinger hvorvidt fakta kan dokumenteres eller sannsynliggjøres. Dessuten peker utvalget på noe viktig, nemlig refleksjon omkring ordvalg der personer får hard medfart. For forleggere er det dessuten viktig å vurdere grundig hvordan alt rundt en bokutgivelse – tittel, omslag, lansering – påvirker personer som er omtalt i boken.

Vår kollega Bjørn Olav Jahr har jo sittet i arbeidsgruppen som har utarbeidet den etiske sjekklisten for NFFO. Han er både forlagsredaktør og sakprosaforfatter, og har sånn sett det beste erfaringsgrunnlaget for et slikt arbeid.

Jeg synes det er veldig bra at Gyldendal er representert i slike viktige fora. Takk for praten, Reidar. Du lyser engasjement for dine utgivelser, forfattere og medarbeidere. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

God helg,

Arne

Denne uken har både bransje- og dagspressen fortalt at de norske rettighetene til bokserien bak Netflix-aktuelle The Witcher ble sikret av Pål Stokka for Gyldendal etter flere ukers budrunder. Dette er selvfølgelig stor stas for GL, men også en markant satsing på en målgruppe som sårt trenger motivering.

Fortellingen bak akkvisisjonen er også spennende, og beviser at ekte engasjement, dyp innsikt og god, gammeldags nerding er til uvurderlig hjelp når vi konkurrerer om rettigheter i bokbransjen. For Pål Stokka var allerede kjent som den norske forleggeren til R.R. Martins Game of Thrones da han kom til GBU som redaktør for drøyt to år siden. Og han hadde The Witcher på radaren sin allerede for åtte år siden.

God innsikt i sjangeren, og mange timer med spillene basert på The Witcher hjalp godt i samtalene med agenturet bak den polske forfatteren Andrzej Sapkowski. Men det som ble avgjørende for vinterens mest omtalte akkvisisjon var Påls – og Gyldendals – villighet til å tenke lekent og utradisjonelt om formater og plattformer for publisering.

Og sistnevnte er avgjørende for målgruppen, som trenger motivering. I en tid der gutter leser stadig mindre, er det vår oppgave å finne frem til riktig innhold og riktig format. For selv om bøkene er skrevet for voksne, mener Pål at gutter 13-16 burde være midt i blinken for denne fantasyserien med røtter i slaviske folkefortellinger. Aftenposten melder at over 76 millioner har vært innom Netflix-serien. Det gjør The Witcher til den mest populære førstesesongen hos tjenesten noen gang.

Og det lover bra for GBUs satsing på fantasyserien – og ikke minst deres satsing på en målgruppe som trenger spennende lesestoff. Allerede i år kommer de første to titlene.

Gratulerer til Pål og GBU, og riktig god helg.

Arne

Kjære Abid

Jeg har aldri truffet deg, men oppfatter deg som både uformell og imøtekommende, og tillater meg derfor å skrive i anledning din utnevnelse som vår nye kulturminister. Gratulerer så mye! Vi er mange som gleder oss på dine vegne, og som har store forhåpninger til din utøvelse av oppgaven som landets øverste kulturpolitiker.

Vi i Gyldendal har, som du vet, verdsatt din forgjenger. Hun hadde et bankende hjerte for norsk kulturliv, og la for et drøyt år siden – og etter 15 års venting – frem en ambisiøs nasjonal kulturmelding. I meldingen understrekes det hvor viktig det er at folk leser, og at litteraturen fortsatt skal være en viktig del av menneskers liv, med betydning og relevans for samfunn og demokrati. Men lesingen er under press, og vi trenger konkrete litteraturpolitiske virkemidler. Og det er i denne overgangen fra programerklæring til konkret innhold vi setter vår lit til deg.

For vi vet jo allerede at du er opptatt av de samme prinsippene vår virksomhet er tuftet på: ytringsfrihet og meningsmangfold, demokrati og like muligheter for alle våre samfunnsborgere. Og du har vist deg å være en lyttende og løsningsorientert politiker.                                

Derfor ber jeg om at du leser de fem punktene som Den norske forleggerforeningen og andre bransjeorganisasjoner sendte til ditt departement før jul. Disse bør danne grunnlag for en ny nasjonal lesepolitikk som kan demme opp for den negative leseutviklingen her til lands.

Selv ble jeg rørt da jeg leste om at det var roen du fant i bøker, og bibliotekaren på Sandaker som bidro til at du fullførte videregående. Og jeg er derfor sikker på at du, bedre enn mange andre, forstår at det som skrives må kunne nå fram til leserne slik at leseren på sikt kan bidra til den offentlige samtalen. Forskning viser nå det du allerede vet: at barn som leser mer klarer seg bedre senere i livet – uavhengig av foreldres inntekt, utdannelse eller andre forhold.

Og mens jeg er inne på biblioteker: Alle partiene på Stortinget var sist høst enige om at sakprosa må satses på for å legge til rette for kritisk refleksjon og fremming av vårt demokrati. Men konkrete bevilgninger uteblir, og resultatet er at innkjøpsordningen, som fungerer utmerket når det gjelder skjønnlitteratur for voksne, bidrar til at det er for få sakprosatitler tilgjengelig på norske biblioteker.  NFFO har foreslått en opptrappingsplan på årlige 5 millioner kroner bevilget over statsbudsjettene fremover, slik at man på sikt kommer på samme nivå som innkjøpsordningen for skjønnlitteratur. Vi i Gyldendal stiller oss bak forfatterorganisasjonen her.

Til slutt vil jeg påpeke at Gyldendal er en endringsvillig aktør i en verden som stadig endrer seg. Vi har tatt en bransjeledende posisjon i det digitale skiftet, og mener at gode leseopplevelser og god læring kan oppleves på flere plattformer. For oss kan det virke som om politikere lett tyr til gamle oppfattelser om at forlag kun publiserer papirbøker og mangler interesse for den teknologiske utviklingen som preger andre bransjer. Tvert imot! Vi ønsker å være aktive deltagere i samtaler der teknologisk utvikling møter våre grunnpilarer: ytringsfrihet, meningsmangfold, bedre læring og et vitalt norsk språk. Vi er mer enn klare for nye utfordringer som kan styrke vårt samfunnsoppdrag og ser fram til en konstruktiv dialog også om dette.

Med varm og håpefull hilsen,

Arne

I disse dager arbeider de fleste bedrifter med årsberetningen for det foregående år – også vi. For et børsnotert selskap som vårt stilles det rapporteringskrav til tallmateriell så vel som de såkalte «ikke-finansielle sentrale resultatindikatorer relevante for den aktuelle virksomheten».

Et av disse er bærekraft og miljø. Jeg har en mistanke om at de færreste her på huset er innforstått med arbeidet som pågår kontinuerlig for å bedre vårt miljøavtrykk, og da kan det passe med en liten oppsummering. Og ikke minst en liten oppfordring om at vi både individuelt og kollektivt kan bli enda flinkere.

Gyldendal har som mål å drive grønt forleggeri. Derfor stiller vi krav om miljøsertifisering til våre leverandører av trykte artikler som bøker, kataloger, brosjyrer og annet materiell. Et minimumskrav er at leverandøren innehar en av de anerkjente internasjonale miljøsertifiseringene og at de oppdaterer seg kontinuerlig. Det aksepteres ikke råmateriale fra regnskogen, og våre trykkerier benytter databaser for sporing av papirmasser. Dessuten skal vi sende stikkprøver med egne bøker til laboratorietesting 2-3 ganger i året.

Som medlem av Den norske forleggerforeningen samarbeider vi med Regnskogfondet om å jobbe mot en bærekraftig og grønn bokproduksjon for hele bransjen. Produksjonssjef Oddvar Fless er Gyldendals representant i arbeidsgruppen som har resultert i en ny veiledning for medlemsforlag om ansvarlig innkjøp av trykksaker, og hvordan unngå bruk av regnskogsfiber. Denne ble nettopp publisert, og skal hjelpe oss med verktøy og tiltak til å forbedre våre rutiner for ansvarlig papiranskaffelse.

Gyldendalhuset har dessuten vært en sertifisert Miljøfyrtårn-bedrift siden 2010. I tillegg til å sørge for at våre bøker trykkes hos miljøsertifiserte trykkerier, sørger Miljøfyrtårn-arbeidet for at det jobbes med stadig nye mål når det gjelder energitiltak, avfall, innkjøp og kildesortering i egne lokaler. Dette arbeidet ledes av driftssjef Øivind Johansen. Han melder at energiforbruket har gått ned i 2019 og at kildesorteringen har gått opp fra 32% til 50%. Dessverre har papirforbruket vårt økt for første gang på mange år. Vi antar at det skyldes det intense redaksjonelle arbeidet hos GU i forkant av årets skolereform, og det faktum at vi har blitt flere medarbeidere. Målet vårt er selvfølgelig å bli bedre på kildesortering og papirbruk, og ikke minst bruke færre engangskopper og bestikk her på huset!

Også kantineleverandøren vår, Dugurd, må nevnes for sitt arbeid med bærekraft. Dugurd er Debiosertifisert med grønt merke, og menyene deres er laget med utgangspunkt i å avgi et så lite co2-avtrykk som mulig. Maten som serveres består dermed av mye grønt, lite kjøtt og sjelden okse og lam. Menyene er satt sammen slik at det skapes minimalt med svinn. Dugurd har egne avtaler med bønder på Østlandet som leverer kortreist fra jord-til bord-varer hele året, og det serveres kun MSC-sertifisert fisk.

Jeg tror at det fremover blir viktigere for forlagene å konkurrere når det gjelder deres miljøengasjement og -regnskap. Og at bærekraft og miljø må bli en like integrert del av vårt verdigrunnlag som ytringsfriheten og åndsverksretten.

Dette bør også gjenspeiles i våre utgivelser, og jeg vil fremheve to helt ulike klimarelaterte titler som utgis på Tiden i år: Vekst i det 21. århundre av klimapsykolog og økonom Per Espen Stoknes er allerede solgt til MIT Press i USA. Boken lanserer et nytt og bærekraftig vekstparadigme som styrker håpet om å få til et helt nødvendig grønt skifte i både norsk og internasjonal økonomi. I tillegg kommer Ida Frisch med diktsamlingen Kjære Grønland, en fortelling der kontinentene står på spill, og et åpent forsøk på å tenke vårt forhold til naturen på nytt i en tid da det er helt nødvendig.

Med ønske om en bærekraftig helg,

Arne