Planlegging er ingen garanti for suksess, men en suksess oppstår aldri uten planlegging. Sommerens lansering av Heidi Lindes Hva hun klager over når hun klager over husarbeidet er et bevis på dette.

For hvorfor lansere en bok midt i juli når både forlaget og resten av Norge er i feriemodus? Jo, for å utnytte en periode på året der det ikke er supertrangt verken i mediene eller på bestselgerlistene. Men her er det snakk om mer enn timing. I ettertid kan man se på begivenhetene rundt denne boken som forlagsversjonen av en perfekt storm – dog med positivt fortegn.

Første og viktigste forutsetning for en litterær suksess er jo en knakende god bok. Deretter erkjennelsen fra forlaget om at akkurat denne boken egner seg godt til sommerlesning: Den er smart, har en engasjerende handling, er svært godt skrevet, men likevel lettlest. Den passer med andre ord til lesing på stranda, i hammocken, og på hytta. Bonuspoeng for kul tittel og et drittstilig, oppsiktsvekkende omslag. So far, so good.

Deretter måtte Julie Kalager, informasjonsansvarlig, sørge for godt forarbeid til pressen med avtalte forfatterintervjuer og leseeksemplarer til vurdering i god tid før lansering. Og prosjektleder Parisa Vaziri forhåndsproduserte filmer med forfatteren der hun leser fra, og snakker om boken, klar til bruk i sosiale medier.

GL marked sørget dessuten for en dyktig sommervikar, Helene Jelsø Spanthus, som tok seg av selve lanseringsarbeidet i juli, tok imot henvendelser fra journalister, og stilte seg til disposisjon for både forfattere og andre aktører. Ikke minst skulle det sørges for godt innhold og delinger i sosiale medier.

For når anmeldelsene kom inn, og første opplaget rant ut, var det saktens nok å henge fingrene i. Og på dette stadiet har vi kommet til de ikke-planlagte omstendighetene som sikrer en boksuksess.  For vi kan aldri vite om en bok «tar av» slik denne gjorde.

Astrid Snipsøyr, markedssjef i GL, sier at man ikke kan planlegge for alle eventualiteter, men at man må slå til når vi ser konturene av noe stort. Det vil si bruke markedsmidler i både tradisjonelle og sosiale medier når tiden er riktig for å fremme det gode budskapet. For kraften av gode anmeldelser forsterkes med deling i alle kanaler.

Noen suksesser kan man forutsi, andre ikke. Men det er jo nettopp dette uforutsigelige som gjør det morsomt å jobbe frem litteratur for et allment marked. Gratulerer til redaksjon, info, salg og marked for en strålende innsats. Denne romanen ville vært en suksess også med lavere salgstall, men jammen er det morsomt med strålende anmeldelser og fire opplag på to uker midt i agurktida!

Jeg må innrømme at jeg gleder meg til de neste ukene. Og skal vi tro VG vil Gyldendal også bidra til tidenes romanbokhøst.

Riktig god helg,

Arne

PS. Dersom du ikke allerede har lest Heidi Lindes bok, kan jeg røpe at den fine gjengen i GL har planer om å dele ut leseeksemplarer på Gyldendalhuset i neste uke. Her er det snakk om å ta uttrykket om å spre det gode budskapet på alvor.

Midt i solsteken, med humlesus og mulighet for kveldsbad, tar jeg meg selv i å være spent på høsten. Hvor dypt sitter koronaen? Kommer vi som borgere, medmennesker og gyldendøler til å utvise like stor tilpasningsdyktighet når de mest dramatiske tiltakene kanskje ligger bak oss?

Jeg er opptatt av at vi kollektivt sørger for at det kommer noe godt ut av vårens erfaringer, og at vi ikke glir tilbake til der vi var den 10. mars. Utfordringen, kjære kollegaer, blir å videreutvikle vår kultur og vårt samhold mens vi praktiserer «hjemme bra, men Gyldendalhuset best».

Og hvordan gjør vi det?

Vi snakker om en transformasjon, et paradigmeskifte. Det transformative for Gyldendals fremtidige arbeidsmåter ligger i hvordan vi evner å kombinere gamle og nye samhandlingsflater. Nøkkelen til vår suksess ligger i hvordan vi bruker våre digitale og analoge metoder for samarbeid, og hvordan vi evner å videreutvikle disse.

Utvalget av formelle og uformelle møteplasser har blitt større de siste månedene, og vi må enkeltvis, gruppevis og avdelingsvis finne frem til den beste kombinasjonen av disse. Og det er ingen liten bestilling: valgene vi tar må være hensiktsmessige, gjennomførbare og, viktigst av alt, fremme samhold.

Derfor ber jeg dere om å samle på erfaringer fra de siste fire månedene. Og ikke minst, del disse med dine kollegaer og din leder. Her er ingen fasit. Vi må finne veien mens vi går. Men like fullt er jeg overbevist om at dette er den eneste måten å komme dit vi skal og dit vi vil. For ingen anskueliggjør et paradigmeskifte når man er midt i overgangen. Det ser vi bare i ettertid. Og det er nettopp derfor jeg er så spent på høsten. Det er opp til oss, i fellesskap, å sørge for at endring skjer. At vi kommer ut av dette på en styrket måte – og sammen skaper et enda bedre arbeidsliv.

Og det fantastiske er at endringer som skjer hos oss, forplanter seg til våre kunder og brukere. Våre kollektive erfaringer vil resultere i nye tjenester som vi ikke hadde drømt om på samme tid i fjor. Flatene vi har til samhandling åpner for fleksibilitet og mangfold og, ikke minst, innovasjon. Vi skal kollektivt bidra til et produkt- og tjenestespekter som er enda bedre tilpasset behovene til våre kunder.

Derfor ber jeg dere bruke noen minutter i sommer til å tenke over hva dere har satt pris på de siste månedene på hjemmekontor og vil ha med videre inn i det nye arbeidslivet i Gyldendal. Om du befinner deg i Fevik eller Gjøvik, Rauma eller Røst, bruk litt tid til å reflektere over dette. Vår kollektive kompetanse er avhengig av det.

Tusen takk for en lærerik og spennende vår, og riktig god sommer!

Arne

Det er vel ingen tvil om at Gyldendal og hele bokbransjen har store forhåpninger til lesing og boksalg denne sommeren. Jeg tillater meg derfor å røpe hvilke bøker jeg selv gleder meg til å fordype meg i når jeg etter hvert kommer i feriemodus.

Jeg skal lese boka til Wenche Mühleisen høyt for kjæresten min. Diskusjonen som har vært rundt Redd deg selv, lille hjerte  gjør meg nysgjerrig, og jeg synes at enhver mann som er interessert i kjønnsroller absolutt bør lese denne boka – og han bør lese den høyt for en kvinne.

Deretter gleder jeg meg til å lese Heidi Linde’s nye bok, Hva hun klager over når hun klager over husarbeidet, som kommer i juli. Jeg har fulgt hennes forfatterskap med stor glede og setter pris på Heidis skarpe observasjoner og blikk for dagliglivets trivialiteter. Denne boka kan jeg trygt anbefale før jeg selv har lest den!

Jeg elsker svensk krim. Og lange sommerdager med færre gjøremål kan absolutt bli enda bedre hvis man har en svensk krim for hånden. Derfor skal jeg sørge for å lese Stina Jacksons nyeste bok, Ødemark, samt de Camilla Grebe-bøkene som gjenstår på listen min. Bedre avslappende virkelighetsflukt skal man lete langt etter.

Irene Levin var den første forfatteren jeg hadde et møte med som nybakt redaktør for fagbokforlaget Tano i 1995. Min redaktørkollega, og nå gode venn, Bengt Karlsson (for øvrig også GA-forfatter), dro til Trondheim for å møte blant andre Irene Levin, som da var førsteamanuensis ved Institutt for sosialt arbeid ved UiT. Det endte ikke med et felles bokprosjekt, men jeg og Irene likte hverandre med en gang. Jeg har derfor begynt på hennes svært personlige bok Vi snakket ikke om Holocaust, og den er helt fantastisk. Som leser merker man at dette er et stoff som vekker mange følelser hos forfatteren selv, og nettopp derfor er den medrivende. Det er et stort arbeid som er nedlagt både fra forfatterens side og i sakprosaredaksjonen. Desto hyggeligere er det da med svært gode anmeldelser for denne unike boken.

Sommerens giveaway er Sove ute. Jeg har allerede gitt den bort et par ganger og kommer til å fortsette med det utover sommeren. Det er veldig hyggelig for en godt voksen friluftsmann å merke seg at ungdommen som bor i nærheten etterspør denne boken fordi de har tenkt å tilbringe sommeren i hengekøye.

Til slutt må jeg nevne at jeg har fornyet min interesse for barnebøker, takket være mitt barnebarn, Hedwig. Enn så lenge dreier det seg om pekebøker om dyr, men vi skal også forberede oss til barnehagen i løpet av sommeren, og da er Brillebjørn god å ha. Etter inspirasjon fra min gode kollega Ulv Pedersen har jeg planer om å hente Hedwig i barnehagen en dag i uka fra høsten av, og da blir Brillebjørn blir henta i barnehagen vår følgesvenn.

Jeg oppfordrer dere til å lage deres egen leseliste for sommeren fra alle våre redaksjoner. Bruk friekskvoten, kjøp hos din nærmeste ARK-butikk, og sørg for god mental føde uansett hvor du tilbringer ferien.

God helg,

Arne

Denne mannen kom til oss i begynnelsen av mars full av energi og med masse kompetanse fra Telenor der han jobbet med partnere og teknologiledere som Google, Apple og Facebook. Han rakk så vidt å hilse på alle IRL før hjemmekontor ble innført. Derfor tenkte jeg det var på sin plass å snakke med min kollega, som har den nyopprettede stillingen som konserndirektør for forretningsområde Tjenester og Ny vekst.

Tom Christian, de færreste i Gyldendalhuset vet at du har konkurrert i 10 idretter og har en personlig rekord i skihopp på 84 meter. Det vitner om en allsidighet og et konkurranseinstinkt som er formålstjenlig for din nye stilling. Kan du fortelle om hvilke inntrykk du har fått av Gyldendal i løpet av de første tre månedene?

Det første som slo meg var at her var det veldig mange hyggelige folk. Å jobbe i Gyldendal sammenlignet med andre arbeidsplasser er som å være på hjemmefest i stedet for på nattklubb; begge byr på livlig prat, dans og moro, men det er mer hjemmekoselig og intimt her.

Og hvis jeg får dra denne festmetaforen enda litt lenger, så merker jeg også at folk kjenner hverandre veldig godt fra før og snakker ut fra et felles erfaringsgrunnlag. Da blir læringskurven bratt for en som kommer utenfra.

Da hjelper det vel at du er glad i folk og hjemmefester, for ikke å snakke om hjemmekontor! For mens de fleste gyldendøler måtte lære seg nye måter å samarbeide på etter korona, så er dette standard prosedyre for deg.

Jeg var jo vant til å delta i møter med «stakeholdere» i mange land, så møter på Teams var ikke fremmed for meg, nei. Jeg har jobbet med ansatte, partnere, eiere og ledere som har vært i helt andre land, så det eneste som var litt nytt, var at møtene skjedde innenfor 08-17, som jo er fordelen når alle er i samme tidssone.

Ha! Der serverte du et ord som bekrefter en antagelse jeg har om at våre nyansatte fra utenfor forlagsbransjen har påvirket språket vårt. Jeg har merket meg at du sier «adressere» mye når det gjelder kundeforståelse.

Ja, jeg har nok tatt med meg en del ord og uttrykk som kan være litt fremmed, og sikkert for noen litt bullshitbingo-aktige.. Som for eksempel favorittordet mitt «impact» som må forstås som mer enn en anglisisme.  For meg er impact et håndfast resultat av en handling. Jeg forsøker å unngå begreper som er statiske, som mandat eller ansvar, og har et ideal om å beskrive aktiviteter, resultater og ambisjoner. Min foretrukne problemløsningsmetode er å først definere en impact som vi ønsker å ha i en kundes hverdag, og så ved hjelp av “first principle thinking” dekomponere problemstillingen bakover til de helt fundamentale elementene vi kjenner, fritt for antagelser, og så bygge meg frem til ønsket impact. Både impact og first principles er begreper som jeg tok med meg etter arbeid i Facebook i Silicon Valley, og jeg skal være helt ærlig på at stammetilhørigheten er en del av det, det er jo bare en fancy utgave av begreper som vi kjenner fra helt tilbake til Aristoteles tid.

Hva har du jobbet med i disse første ukene i Gyldendal?

Først må jeg nevne arbeidet med å hjelpe Rettsdata med forberedelsene til endret salgs- og markedskonkurranse. Jeg har mye erfaring med innsiktsarbeid og endringer av forretningsmodeller, som begge er viktige aktiviteter som Rettsdata allerede har igangsatt. Jeg håper jeg kan bidra med relevante eksempler fra andre bransjer, og ikke minst den viktigste oppgaven som handler om å fjerne friksjon og utvide handlingsrommet for alle de flinke folkene i Rettsdata. Jeg synes Kristian og jeg jobber veldig bra sammen, og jeg lærer utrolig mye fra å delta i kundemøter, i innsiktsdiskusjoner og i ledermøter, som jeg igjen bruker til å utvide handlingsrommet vårt slik at vi kan bruke tid på å gjøre fremfor å argumentere!

Jeg har også hatt stor glede av å slenge meg på prosjektet DBMO. Jeg ønsket å lære mer om forlagsarbeid gjennom kundeinteraksjon. Jeg elsker formatet som boken utgis i fordi det gir oss data om hvordan brukerene konsumerer historien, og aller morsomst er det å lese kommentarene brukerene legger igjen i kommentarfeltet. Bonus er det også at det er så mange flinke folk fra forskjellige deler av Gyldendal involvert, og at jeg har fått mange små glimt av det klassiske arbeidet som foregår i et forlag. Det har vært en stor glede med veldig mye inspirasjon å få være med, og jeg håper jeg har bidratt med noe nytte.

Til slutt må jeg nevne et prosjekt med Kjartan Dannatt om hvordan vi aktiverer bruker- og kundedata i Gyldendal. De fleste bedrifter snakker om å skaffe data, men mange glemmer at data alene har liten verdi. Det mest spennende synes jeg er å forløse verdi gjennom å skape hypotesebasert innsikt, som aktiveres, slik at man kan lese av respons, og gå tilbake og spisse hypotesene. Alt for mange bedrifter tror det er data som er viktig, mens jeg tror aktiveringen og feedback er det viktigste. Dette er et langsiktig prosjekt som blir viktig for alle virksomhetene i Gyldendal.

Og hva gleder du deg til nå som Gyldendalhuset gradvis åpnes?

Den sjeldne muligheten å kunne samle representanter for en hel verdikjede, fra skaper til selger, i ett og samme rom. Og så sammen bli enige om endringer og så bare gjøre det på samme tid. Den muligheten var det mest attraktive for meg med Gyldendal, og noe som jeg opplevde sjeldnere i tidligere jobber, fordi verdikjedene var spredt på mange selskaper og på tvers av geografier. I Gyldendal er det faktisk mulig å gå rett fra innsikt til handling, og jeg drømmer om at vi derfor oftere kan skape “impact” i kundenes liv.

Som du vet, pleier jeg å spørre folk om hvilken kompetanse de har som de ikke får bruk for i jobben.

Da vil jeg heller innrømme at jeg er blitt såpass inspirert av kompetansen her på huset at jeg har planer om å leke innholdsskaper ved å lage en reiseskildring med utgangspunkt i familiens planlagte norgesferie i år. Her snakker vi reiseguide med road trip-virkemidler på flere medier og jeg er godt i gang med det aller morsomste, som er å laste ned apper og kjøpe utstyr 😉 Det blir tur med min kone og to tenåringsdøtre til bl. annet Lofoten og Vestlandet. Jeg ble inspirert av ARK-bestselgeren, Bobilguiden, som jeg mener kan gjøres mye spenstigere!

Living the Brand, altså! Det tok med andre ord ikke lang tid før forlagets tenkesett satte sitt spor i deg. Takk for praten Tom Christian, og lykke til med både jobb og ambisiøse ferieplaner.

Riktig god helg,

Arne

Den 9. juni lanseres Hjelpehånda som spill på arabisk for å trene ungdommer bosatt i flyktningleirer i emosjonell problemløsning. Spillet baserer seg på Solfrid Raknes’ Psykologisk Førstehjelp, en godt kjent verktøypakke som kan hjelpe barn med å takle vanskelige tanker og situasjoner. Nå er testfasen avsluttet, spillet ferdig og blir gratis tilgjengelig for ungdom som bor under svært vanskelige forhold.

Pilotprosjektet fikk mediaoppmerksomhet i fjor, og jeg er så glad for at dette viktige samarbeidsprosjektet har passert en ny milepæl. Den digitale lanseringen er rene webfesten med innslag fra Beirut og Bekaadalen i Libanon og fra Gyldendalhuset.  

Spillet er et samarbeidsprosjekt og utviklet av spillutviklingsselskapet Attensi, Solfrid Raknes og Gyldendal, med utviklingsmidler fra Innovasjon Norge som støtter opp om NORADs Visjon 2030. Sistnevnte har som overordnet mål å fremme fattigdomsreduksjon i land som mottar norsk bistand, gjennom videreutvikling og oppskalering av innovative løsninger.

Det er både fint og viktig at Gyldendal bidrar til et prosjekt som til de grader er «større enn oss selv», og jeg håper den arabiske versjonen av Hjelpehånda vil bidra til å gjøre livet lettere for syrisk ungdom bosatt i flyktningleirer. Hatten av til GA som har bidratt til et viktig prosjekt og i tillegg lært mye om internasjonalt samarbeid på veien. Den lærdommen ser jeg fram til at de skal dele med oss andre i Gyldendal.

Jeg oppfordrer dere alle til å se på den digitale lanseringen på Facebook på tirsdag.

نهاية أسبوع جيدة

Arne

Denne sommeren har vi en helt unik sjanse til å stimulere til mer lesing, treffe forskjellige målgrupper med våre titler, og påvirke folks lesevaner. Dette er selvfølgelig bra for Gyldendal og bokbransjen, men jeg vil også påstå at det er bra for alle norske borgere, uansett alder, som kommer til å tilbringe ferien sin i hjemlandet.

Derfor er tiltak som helgens Norsk litteraturfestival og Hele Norge leser noe vi alle bør støtte og ta del i. Sistnevnte sparker i gang sommerkampanjen sin den 15. juni, og jeg benyttet anledningen denne uka til å snakke med kampanjeansvarlig Anne Gaathaug.

Hun er for tiden i dialog med hele boknorge; kjedene, forlag, bibliotek og bokklubbene – i håp om å få til aktiviteter på tvers av bransjen til glede for lesende nordmenn. Som jeg har nevnt før, finnes det knapt et land i verden der lesing har vært så viktig for nasjonsbyggingen som i Norge. Vi er et lesende folk, og dette må holdes i hevd for å sikre vår samfunnsstruktur og vår fremtid.

Sommerens kampanje har som mål å stimulere alle typer lesere, og denne koronasommeren ses på som en fin mulighet til å gjøre nettopp det. Selv sier Anne at hun tror folk har «runda Netflix» etter måneder med karantene og hjemmekontor, og er klare til å finne de gode fortellingene i bokhandelen nå. Måtte det gå troll i ord!

Hun påstår at ved å mobilisere de kommersielle aktørene mot et felles mål om mer lesing flytter vi fjell. Ja, så la oss være med på denne fjellflyttingen. Alle vi som jobber i forlag er ambassadører for den gode leseropplevelsen og kan spre budskapet ved å være med i Hele Norge leser, dele kampanjen i sosiale medier når den dukker opp i feeden på Facebook og Instagram og, ikke minst, snakke om bøkene vi leser til enhver tid.

Ordet «dugnad» er vi alle lei av for tiden, så jeg sier heller at alle gyldendøler skal være med på lesefesten i alle dens former denne sommeren.

God helg,

Arne

Kjære alle sammen

Under sitt innlegg på Kompetansefredag på frigjøringsdagen i forrige uke tok Ingar Sletten Kolloen kraftig avstand fra bruken av krigsretorikk og -analogier om vår nåværende situasjon. Det var befriende å høre. Den type sammenligning har tatt litt av – også i mediene.

For til tross for høy arbeidsledighet, svak oljepris og en uhyre krevende situasjon for bedrifter, sektorer og enkeltmennesker i utsatte grupper, så har de aller fleste i Norge også de to siste månedene levd fullverdige liv med mat på bordet, et helsetilbud i verdensklasse, og fulle juridiske og politiske rettigheter. Men at dette har påvirket og berørt oss – og at denne opplevelsen er noe som vi vil bære med oss videre, det er helt sikkert.

Derfor tillater jeg meg denne uken å reflektere over hva jeg har lært siden 10. mars da vi stengte dørene og alle oss 400 gyldendøler måtte jobbe hjemmefra. Læring og refleksjon er noe vi alle kan dra nytte av, både kollektivt og som enkeltmennesker. Og som alt annet i livet består slik lærdom av både små og store innsikter som vi tar med oss videre.

Det jeg har lært kan summeres i 10 punkter:

1. Jeg har lært hvor viktig det er å bryte rutiner. Det fremmer effektiviteten og får tiden samtidig til å gå langsommere. Det bidrar i seg selv til refleksjon.
2. Jeg har lært at det å jobbe på Gyldendalhuset er en viktig kilde til min motivasjon og inspirasjon: å treffe kollegaer man ikke har sett på noen dager; slå av en prat om et prosjekt i forbifarten; høre latter og begeistring fra andre deler av huset; møte Øivind i trappa. Alt dette var uvurderlige kilder til arbeidsglede som jeg og mange med meg tok for gitt. Det gir assosiasjoner til diktet Förlusten av Stig Johansson: «Alla dessa dagar som kom och gick / inte visste jag att de var livet«
3. Jeg har lært at man er veldig produktiv på hjemmekontor. Det går lite tid til small talk og det er lett å være målrettet, lett å styre både tanker og tid. (Ja, om man ikke skal passe barn samtidig da)
4. Jeg har lært at gyldendølers indre motivasjon for jobben dere gjør er den viktigste ressursen vi har.
5. Jeg har lært at kreative prosesser lettere tar av i fysisk tilstedeværende grupper om man ikke er godt trent på digitale samhandlingsverktøy.
6. Jeg har erfart at våren er veldig annerledes i mai enn i mars. Det blir gradvis grønnere, lysere og mer fuglekvitter. Å kunne følge med på denne utviklingen på nært hold fra dag til dag har vært en liten gave.
7. Jeg har lært at en spredt organisasjon på hjemmekontorer får en enda mer utadrettet holdning til kunder, brukere og verden enn en organisasjon omkranset av betong.
8. Jeg har erfart at kultur FAKTISK spiser strategi til frokost – det har dere bevist.
9. Jeg har lært at Gyldendals strategi for digitalisering som ble knesatt i 2010 har vært helt avgjørende for den posisjonen vi har i dag.
10. Jeg har erfart at jeg savner dere, alle sammen.

Ha en riktig god 17. mai-helg!

Arne

Det sies at man skal sitte stille i båten når det er stormkast. Heldigvis viser Gyldendal at frisk bris i koronatider også byr på anledning til å stå opp mot bølgene. Et eksempel på dette er debututgivelsen til Alexander Kielland Krag Dette blir mellom oss. For i tillegg til å lansere boken på tradisjonelt vis som papir-, lyd- og e-bok, velger GBU også å lansere boken på Instagram.

Som Kaisa i GBU fortalte oss på livesendingen før påske så er målet med den utradisjonelle lanseringen å treffe målgruppen (ungdom mellom 15-25 år) der den er. Boken har fått en egen visuell identitet, bestående av filmer, bilder og et helt eget musikalsk soundtrack og det håpes at hashtagen #DBMO slår an. Se for deg situasjonen der du skal fortelle noen at ja, nettopp «dette blir mellom oss» – og i stedet for å si det hele, så sier du bare «men du, dbmo». Det er hvert fall det de ambisiøse hodene bak dette prosjektet drømmer om å få til.

For meg er det hvert fall umulig å ikke bli begeistret av dette. Her utvises det stor vilje til å prøve noe nytt og annerledes. Det er selvfølgelig knyttet stor spenning til hvorvidt det vil slå an salgsmessig. Men for meg er hvordan vi klarer å utnytte læringspotensialet i dette prosjektet  et viktigere suksessparameter enn de rene salgstallene. Og her er det lærdommen å hente for alle deler av huset og jeg tror faktisk at alle våre virksomheter vil trekke lærdom fra denne satsingen.

For det er jammen ikke få som bidrar positivt til å sjøsette denne debutromanen. GU skal bistå med undervisningsopplegg for elever på ungdomskolen og i videregående, og det legges opp til bokbad til bruk for skoler, lærere og formidlere. ARK bidrar til å tenke nytt rundt hvordan man både skal klare å selge bøker og lansere historien i sin helhet på Instagram. Og selvfølgelig arbeides det for fullt med nyhetsbrev, blogginnlegg, poster på Instagram og Facebook og pressearbeid.Startskuddet for lanseringen går den 6. mai. Dersom du og din avdeling er redd for å miste en kilde til læring og mener dere har noe å bidra med så oppfordrer jeg til å ta kontakt med Kristin Holt Gjøvaag i GL marked. Hun kan henvise videre eller gi deg mer informasjon om dette spennende prosjektet.

Og husk å følge @dbmo_2020 på Instagram (se under!)

God helg!

Arne

Det er alltid en utfordring å være nyansatt i en bedrift. Men å være nyansatt midt i en pandemi der alle jobber hjemmefra må være i overkant spennende. Derfor fikk jeg lyst til å snakke med vår ferske jussredaktør, Lisbeth Sefaniassen Eide, om hvordan hun har opplevd disse første arbeidsukene i Gyldendal.

Lisbeth, du har en imponerende karriere bak deg selv om du så vidt har rukket å bli 33 år. Du kom til oss 1. mars fra OBOS eiendomsforvaltning der du var juridisk rådgiver. Og før det var du advokat for Hammervoll Pind og advokatfullmektig ved Sandvika advokatkontor. Hvordan opplevde du overgangen til forlagsbransjen?

Jeg var jo heldig å få sju hele arbeidsdager i Gyldendalhuset før vi ble sendt hjem, og fikk dermed møte mange av mine nye kollegaer ansikt til ansikt. Men selv om jeg, og de to andre nyansatte redaktørene i min avdeling i Gyldendal Akademisk, fikk en del opplæring de første dagene, har vi likevel hatt behov for ytterligere opplæring via Teams. Vår redaksjonssjef, Vibeke Høegh-Omdal, har virkelig vært til stor hjelp med tilrettelegging og oppfølging.

Kan du si noe om hva du har lært så langt?

Jeg synes jeg lærer noe nytt hver eneste dag, jeg. Vi var jo tre nyansatte jussredaktører som startet i forrige måned, og vi har hatt glede av å utveksle erfaringer og hjelpe hverandre. Vi er blitt et eget team i Teams.

For min del blir det veldig mye «learning by doing». Jeg jobber både med allerede antatte manus mot innspurten til semesterstart, og vurderer nye prosjekter til akkvisisjon. Det har vært en bratt læringskurve å sette seg inn i forlagsbransjen, samtidig som jeg føler at min bakgrunn er til hjelp når det gjelder å få øye på nye rettsområder som er relevante for studenter og profesjonen. Jeg hadde ansvar for traineeordningen for jusstudenter ved advokatkontorene der jeg jobbet.

Det virker som om du får god bruk for kompetansen din! Kan du fortelle litt mer om hvordan du jobber hjemmefra med prosjektene dine? Og kanskje nevne et prosjekt som opptar deg mye for tiden?

Som sagt er Teams nyttig når det gjelder møter og opplæring, men det fungerer også utmerket når det gjelder dokumentdeling. På denne måten kan flere av oss jobbe med samme prosjekt. Nå for tiden jobber jeg mest med revideringen av Lærerbok i Merverdiavgift som skal ferdigstilles til høsten. Det er spennende å samarbeide både med våre forfattere og samtidig bli kjent med Gyldendals tekstavdeling fra hjemmekontoret.

Det virker nesten som om du står midt i en videreutvikling av redaktørrollen. Tradisjonelt har den vært preget av soloprosjekter der hver redaktør kommuniserer med «sine» forfattere. Du beskriver en mer kollaborativ arbeidsmåte som har vokst frem i disse ukene. Hvordan tror du koronaepidemien har påvirket høyere utdanning?

Jeg har snakket med noen studenter og fått inntrykk av at utdanningsinstitusjonene har snudd seg rundt i raskt tempo når det gjelder å tilby alternative, digitale løsninger. Jeg har inntrykk av at de aller fleste får nok bistand til å gjennomføre studieløpet, og at de føler seg forberedt til eksamen.

Jeg er imponert over din offensivitet og vilje, Lisbeth. Enhver nyansatt bidrar jo med et friskt blikk på våre arbeidsmetoder og vi har alle godt av å lytte til deg og andre nye gyldendøler. Til slutt må jeg nesten spørre deg: Har du noen talenter du ikke får bruk for i din nye jobb som jussredaktør?

Jeg er faktisk veldig glad i å danse. Spesielt salsadansing.

Da kan jeg glede deg ved å fortelle at det finnes en gruppe i Gyldendal Litteratur som også bruker tid på salsadansing. Forhåpentligvis får du møte både de og resten av dine kollegaer i Gyldendalhuset in real life om ikke alt for lenge.

 Takk for innsatsen så langt. God helg,

 Arne