En forlagsmedarbeider trykket på et ømt punkt i bokbransjen denne uken, og som flere andre ledere føler jeg meg både truffet og utfordret av Dilani Vamapahans kronikk, Like barn leker best, om representativitet (eller mangelen på dette) i norske forlag. Hun avslutter kronikken slik:

Jeg synes det er vanvittig ukomfortabelt å være den som tar denne debatten. Jeg skulle så inderlig ønske at en av dere som sitter på toppen, med større tyngde, mer pondus og lengre fartstid våget dere ut av komfortsonen og tok et oppgjør med bransjen og egne fordommer. Hvem av dere tar utfordringen?

Svarene fra Forleggerforeningen og mange i bransjen lot ikke vente på seg. Hittil har Gyldendal ved forlagsdirektør Anne Cathrine Knudsen, og hennes samtidige i Cappelen Damm, Aschehoug og Samlaget rukket opp hånda og bekreftet at vi samlet sett ikke har en bransje som speiler dagens Norge. Verken når det gjelder ansatte, eller forfattere og utgivelser.

Anne Cathrine satte kloke ord på dette tidligere i høst på GLs pressekonferanse og lansering av deres høstliste. Da sa hun: «Et forlag skal representere tiden man lever i, og et norsk forlag skal representere hele Norge. I lys av Black Lives Matter og den antirasistiske aktivismen som preget også norsk offentlighet i det siste halvåret, har vi måttet gå i oss selv: Gjør vi som forlag jobben vår i dette? Representer vi hele befolkningen, et helt land, godt nok? Svaret på dette er «nei». Vi kommer til kort.»

Som hun videre sa, så er det mange og sammensatte grunner til dette, men det hjelper ikke, vi representerer ikke bredt nok samfunnet vi er forlag for. Dette må vi gjøre noe med.

Akkurat nå kan vi alle bidra til å belyse utfordringen vi står overfor i Forleggerforeningens mangfoldundersøkelse. Resultatene fra undersøkelsen blir en del av kunnskapsgrunnlaget for det videre strategiarbeidet i foreningen og bransjen. Derfor er det viktig at så mange som mulig svarer på undersøkelsen slik at vi har et omfangsrikt underlag å jobbe ut fra.

Som det fremgår av undersøkelsen omfatter ordet mangfold mer enn etnisitet. Dette kan også være klasse, kjønn, funksjonsnivå, alder og seksuell orientering. Mangfold knyttes også til verdier og holdninger, utdanning og erfaring. Og det er her slaget står, kjære kollegaer.

Vi i Gyldendal har et uttalt mål om å bidra med innhold og tjenester som gir nytte og verdi til hele den norske befolkningen gjennom alle faser av livet. Og da kan vi ikke tillate oss verken å være så hvite at vi blendes, slik Maria Horvei skriver i siste utgave av Vinduet, eller snevre når det gjelder å gjenspeile vidt forskjellige livserfaringer, holdninger og virkeligheter.

Dilani Vamapahan påpeker at litteraturen spiller en viktig rolle for å bygge broer, øke kunnskap og nysgjerrighet. Og at bøker er en motgift mot fordommer, rotløshet, parallellsamfunn og usunne miljøer. Dette er et viktig poeng, og (dessverre) viktigere enn noen gang.

Gyldendal skal jobbe med å bli relevante for flere både i sammensetning og utgivelser, og i alle våre virksomheter. Vi må også etterstrebe større mangfold i ansettelser, i styrer og blant våre forfattere. Likestilling og mindre ulikheter er også blant FNs bærekraftsmål – og det er naturlige deler av vårt samfunnsoppdrag.

Og uansett hvor glad vi er i fine formuleringer, så er det altså sånn at handling sier mer enn ord.

Vi begynner derfor symbolsk med inngangspartiet vårt – der henger det nå nesten utelukkende bilder av hvite, aldrende menn. Det er som kjent de fire store, men jeg syns det er på tide at vi gir mer plass til Amalie Skram, Cora Sandel og ny kunst som representerer bredere. Fremover vil dere derfor se at det dukker opp nye bilder i kafeen. Det er kanskje et lite bidrag, men omgivelsene påvirker oss ubevisst.

Tørres minnet meg forleden på følgende; «Holdninger skaper handlinger. Og handlinger skaper kultur». På dette området har vi en jobb å gjøre. Første skritt er at dere alle svarer på undersøkelsen. Det vil gi oss innsikt som vi må ta med oss i det videre arbeidet. Dere vil høre mer om dette i tiden framover.

God helg,

Arne

Etter mer enn 20 år i forlaget og nærmere 40 år i bransjen holder Bjarne Buset koken. På Facebook proklamerte han nylig at han endelig hadde fått drømmejobben. Og det sier litt for en som har vært tegneserieredaktør, bokklubb-redaktør og direktør, forlagssjef, informasjonssjef, og de siste årene, litterær agent for våre norske forfattere i utlandet.

Hans nyeste inkarnasjon er som redaktør for Gyldendals norske klassikere, der han skal løfte fram kulturarven vår for nye lesere. Vi tok en prat for å lodde stemningen:

Bjarne, du har fått en stillingstittel som kler en godt voksen mann! Jeg skjønner at du stortrives. Og jeg må tilføye at ditt arbeid de neste årene er en viktig del av vår rettighetsforvaltning. Gyldendals klassiske rettighetsbase er uten sidestykke i norsk forlagsbransje, og det er viktig at nye generasjoner får tilgang til alle de gode bøkene som ligger der.

Ja, nå etterlever jeg det Winston Churchill visstnok sa: Når det utkommer en ny bok, så les en gammel.

Kan du fortelle hva den nye jobben din går ut på?

Ja, kort sagt skal jeg sørge for at all verdifull klassisk norsk skjønnlitteratur både fins og syns. Nye formater som e-bok og print on demand gjør det mulig å gi bøkene evig liv med små kostnader. Jeg skriver nye forfattertekster og boktekster som presenterer disse klassiske verkene til dagens lesere, og Anja Ratikainen fra produksjon, skal sørge for nye omslag der det trengs.

Når det gjelder synlighet har jeg allerede begynt å utvikle  egne sider på gyldendal.no (her er det bare Bjørneboe som har noe særlig innhold foreløpig). I tillegg blir det viktig å bruke sosiale medier og å  samarbeide godt med andre institusjoner og forfatterselskaper. For eksempel skal vi lage en spesialutgave av Markens grøde illustrert av Håkon Gullvåg i samarbeid med Galleri Ismene i Trondheim i forbindelse med 100-års jubileet for Hamsuns Nobelpris nå i år.

Du har som sagt en fantastisk backlist å ta av. Hvordan prioriterer du?

Utgivelsesplanen prioriteres ut fra aktualitet og forfatterskapenes betydning, og Jens Bjørneboe fikk første prioritet fordi han ville vært 100 år 9. oktober. Da ble det laget en egen webside der bøker av og om Bjørneboe er beskrevet i tillegg til jubileumsarrangementer og annet fakta om forfatteren. Gyldendal gjenutgir både Haiene og Bestialitetens historie, i tillegg til artikkelsamlingen De menneskelige boliger og en Vinduet-utgave med Bjørneboe som cover-boy.

Det slår meg at de fleste av oss har viet våre yrkesliv til denne bransjen takket være våre norske klassikere. Med tanke på forrige ukes blogginnlegg må jeg påpeke at dette er jo også en svært bærekraftig del av forleggeriet. Kan du utdype litt?

Ja, for her spiller teknologi en viktig rolle, og gir denne delen av forleggeriet nye muligheter som ikke fantes før: nemlig muligheten til å videreforedle rettighetsbasen vår ved å velge mellom forskjellige formater ut fra kundebehov. På denne måten kan disse bøkene få evig liv.

Det er en bra start på en viktig jobb, Bjarne. Men nå må jeg spørre: har du talent for noe som du ikke får bruk for i Gyldendal?

Talent vet jeg ikke, men jeg betrakter meg selv som en rimelig kompetent baker. Men selv det kan man jo bruke i kollegiale sammenhenger. Gyldendal er, i større grad enn mange andre steder tror jeg, en arbeidsplass hvor man kan bruke hele seg.

Og har du en bokklassiker som du vil anbefale?

Karl Ove Knausgård har jo sagt at Fuglane er den beste norske romanen noen sinne. Men jeg mener Is-slottet er enda bedre. At det er mulig å skape noe så vondt og vakkert ved bare å stable ord ved siden av hverandre på en blank side …

Og med den sterke anbefalingen ønsker jeg dere en riktig god helg,

Arne

Kjære alle sammen – takk for i går. For en pangstart for Gyldendals satsing på bærekraft i alle våre virksomheter!

At nesten 400 medarbeidere brukte mesteparten av arbeidsdagen i går på å lære om, og utveksle ideer rundt det mangfoldigbegrepet bærekraft, sier noe om hvor viktig denne strategiske prioriteringen er for oss alle.

Det var lærerikt å høre Amar Bokhari fortelle om bærekraftig global entreprenørselskap; Karin Afeef som beskrev prosjektene vi støtter i vårt partnerskap med Røde Kors; Per Espen Stoknes som ga oss et sammendrag fra boka Grønn vekst og en sunn økonomi for det 21. århundre; Jørgen Walderhaug Jensen fra Salaby som fortalte om samarbeidspartnere for læring; Astrid Roppen som informerte om bærekraftig matproduksjon fra vår egen kantineleverandør, Dugurd; bærekraftseventyrere Jørgensen & Pedersen som loset oss gjennom gruppearbeid og quiz; og ikke minst rørende toner fra trioen No. 4 og fantastiske Musti, som representerer generasjonen som er next.

Det er tre kritiske grunner til at vi må være opptatt av bærekraft i alt vi gjør:

1. Enhver seriøs kommersiell aktør i Norge forventes å ha en bærekraftstrategi. Vårt forhold til våre kunder, våre brukere, våre forfattere, og våre samarbeidspartnere er avhengig av det.
2. Alle barn som begynner i første klasse i år vil, takket være fagfornyelsens krav om bærekraft som tverrfaglig tema, ved endt skolegang ha dyp kjennskap om bærekraftig utvikling. Temaet rommer problemstillinger knyttet til miljø og klima, fattigdom og fordeling av ressurser, konflikter, helse, likestilling, demografi og utdanning. Som kunnskapsformidler må vi sørge for at barn i Norge er godt rustet med de aller beste læremidlene til å bli gode samfunnsborgere.
3. Et bredt og mangfoldig samfunnsengasjement ligger i DNA-et til Gyldendal og alle vi som jobber her. Det er i seg selv motiverende å jobbe mot et bærekraftig ideal. For vi skal ikke bare levere litteratur, kunnskap og underholdning i dag – vi skal levere i lang tid fremover. Å se mot horisonten er ikke bare bra for øynene, men bra for vår holdning og vårt perspektiv.

Vi brukte mye tid i går på å lære om FNs 17 bærekraftmål mot 2030. Og vi tok de første skrittene mot å operasjonalisere målene for vår virksomhet. Jeg gleder meg til å fortsette på denne veien sammen med dere. Det kjennes viktig og riktig.

God helg,

Arne

Helt siden 2013 har Gyldendal bidratt med gratis læremidler til digital leksehjelp til Røde Kors, der elever ved ungdomsskole og videregående skole får gratis hjelp til skolearbeid etter skoletid via en digital portal. Enkelte gyldendøler stilte selv som frivillig leksehjelper etter samarbeidet ble inngått. Siden den gang har vi holdt kontakt, og Røde Kors bidro blant annet på Edtech Hackathon i 2019

Men det er først nå at Gyldendal inngår en langsiktig avtale med Røde kors der forlaget forplikter seg til å bidra årlig til følgende formål: digital leksehjelp, norsktrening for innvandrere og digitale ferdigheter for de som er med i det som kalles «nettverk etter soning», som handler om å komme tilbake til samfunnet etter endt soning.  Alle disse formålene passer godt inn i våre egne verdier der formidling av kunnskap, fremming av det norske språk, og forebygging av utenforskap står sentralt.

Røde kors har sammen med sine samarbeidspartnere i næringslivet jobbet med å møte de humanitære behovene vi ser i samfunnet og skape bærekraftige humanitære aktiviteter. Denne samarbeidsavtalen er derfor også et kjærkomment bidrag inn i vår langsiktig strategi når det gjelder bærekraft – og et frampek mot temaet for dagen den 8. oktober på Gyldendal festival.

Jeg signerte samarbeidsavtalen med Karin Afeef fra Røde Kors sist fredag, og jeg gleder meg til å planlegge og implementere gode, nyttige samarbeidsprosjekter. Jeg ser frem til å diskutere dette nærmere med virksomhetene og finne ulike måter og områder der vi kan samarbeide med Røde kors.  Vi har inngått en langsiktig avtale og jeg forutsetter vekst i våre bidrag framover etter hvert som vi definerer nye mål. Først og fremst på organisasjonsnivå ved at vi bidrar med ressurser, men også ved å tilrettelegge slik at alle gyldendøler kan bidra aktivt privat.

Samarbeidet gir oss mulighet til å nå nye målgrupper, og kan også ses som et ledd i større mangfold og bedre representativitet i våre virksomheter og i våre utgivelser. Og så håper jeg at det etter hvert vil påvirke vår tenkning og våre holdninger til bærekraftbegrepet over tid.

Dersom noen allerede nå har tanker og ideer til dette samarbeidet – ta kontakt med meg!

Med ønske om en god helg,

Arne

Det er ikke så veldig lenge siden at sikkerhet var ensbetydende med lås og sikring. Nå er sikkerhetsbegrepet blitt utvidet ettersom store deler av våre verdier er digitale. Derfor er det betimelig med en strukturert innsats rundt alle former for sikkerhet i Gyldendal, slik at vi minsker sjansen for å bli utsatt for et omfattende IT-angrep som Stortinget ble for noen uker siden.

Trygve Solli, du er ansvarlig for disse tiltakene. Kan du forklare situasjonen slik at alle gyldendøler vet hva vi har i vente på denne fronten?

Fordi trusselbildet blir stadig mer krevende, og vår digitale eksponering øker fra år til år er det viktig å redusere risikoen for angrep. Og mens vi alltid har hatt løpende tiltak, har vi nå satt i gang et nytt system for sikkerhet med utgangspunkt i risikoanalyse utarbeidet sammen med Atea og BDO. Vi har gjennomgått alle våre systemer for å avdekke sårbarhet, og det blir iverksatt tiltak som reduserer sannsynligheten for angrep og som vil redusere omfang av potensiell skade.

Og hvordan vil en vanlig medarbeider merke dette?

Det er utarbeidet en ny sikkerhetspolicy for hele konsernet som hver ansatt må sette seg inn i. Dette gjelder også den nye brukerinstruksen. Alle ansatte skal gjennomgå et e-læringskurs slik at vi kollektivt får en bevissthet rundt vår informasjonspolicy, brukerinstruks og generell IT- sikkerhet.

Jeg var jo selv utsatt for et angrep for halvannet år siden. Min arbeidskonto ble hacket, og de sørget for at all min korrespondanse med en medarbeider i en fortrolig stilling ble lagt i en egen mappe som kun ble besvart av hackerne. I ytterste konsekvens kunne det medført betydelig økonomisk svindel.

Ja, jeg husker jo det. Dette var en direkte foranledning til at vi innførte to-faktor autentisering ved innlogging utenfor Gyldendalhuset. Det må hele tiden arbeides med IT-sikkerhet opp mot et krevende og skiftende trusselbilde.

Kan du nevne tre ting som alle medarbeidere bør være påpasselig med?

Generelt er det viktig å ikke klikke på lenker eller åpne filer som ser pussige ut, eller som ikke er forventende, selv om de tilsynelatende kommer fra folk du kjenner. La tvilen seire i slike situasjoner. Deretter er det viktig å alltid bruke adgangskort når du kommer inn i Gyldendalhuset slik at alle er identifisert og registrert til enhver tid og når man ser fremmede på vei inn kobberdøra. Spør pent om hvem de skal møte og om de trenger hjelp. Man kommer langt med litt vennligsinnet skepsis.

Og til slutt, ber jeg alle om å ha sikkerhetsfokus, sikkerhet bør ligge som en ryggmargsrefleks i alt vårt arbeid. Dette vil vi forsøke å nære med kampanjer og andre tiltak i tiden fremover.

Ja, for en solid sikkerhetsinstruks skal ikke føre til bekymring, tvert imot skal det bidra til at vi kan forbli et tilgjengelig og åpent miljø for mennesker, ideer og stadig nyere teknologi. Derfor bør vi alle se frem til den nye sikkerhetspolicyen.

Riktig god helg,

Arne

Det har vist seg å være et merkelig reformår for den norske skolen, og mye tyder på at grunnskolen utsetter mye av innkjøpene til Fagfornyelsen til 2021 på grunn av korona og den økte digitaliseringstakten. Men hos den videregående skolen er det aktivitet, og det er all grunn til å være optimistisk fremover. Derfor slo jeg av en prat med May Lisbeth Dahl, Gyldendals mangeårige redaksjonssjef for VGS.

May Lisbeth, fortell litt om hvordan det står til i din del undervisningsforleggeriet.

Vi har lansert 40 nye titler til Fagfornyelsen. Bøker, heldigitale læreverk og digitale ressurser. Det har vært inspirerende og krevende, men det har gitt resultater. 70 % frontlist-salg er en god pekepinn på at vi er godt i gang.

Gratulerer med salget til videregående, forklar?

Vi har truffet riktig i utviklingsarbeidet vårt, og at vi har levert gode, nye læremidler. Noe som overrasker oss er det store Smartbok-salget, og det er nytt av året. Jeg tolker det dithen at ønsket om å ta det digitale spranget er tilstede.

Videre ser vi at det er store forskjeller fra skole til skole når det gjelder hvilke fag de prioriterer å kjøpe inn læremidler til. Vi ser også at enkelte fag har høyere prioritet det første innkjøpsåret.

Interessant, hvilke fag kjøpes inn i år – og hva betyr det for oss?

Mye tyder på at matematikk og naturfag prioriteres i år. I disse fagene har vi satset helt nytt, og brukt flere år på å utvikle nye konsepter for å imøtekomme kravene til fagfornyelsen. Realfagsatsningen har truffet godt og vi har tatt store markedsandeler på disse fagene. Men dette gjelder ikke bare realfagene. Vi har satset like hardt innenfor norsk, engelsk og samfunnskunnskap.

En del av satsningen vår har også vært å gi yrkesfagelevene relevante læremidler. Og det betyr at dersom du tar elektrofag, eller helse- og oppvekstfag, får du en mattebok spesialtilpasset ditt utdanningsprogram. Det er vi det eneste forlaget som gjør.

Et bevis på at hardt arbeid lønner seg! Er det noe annet som bidrar til optimisme hos deg med tanke på årets reform?

Jeg må også si at jeg er dypt imponert over markedsarbeidet for disse nye læremidlene som ble utført i en svært krevende tid. Vi måtte jo avlyse kurs over hele Norge, snu oss rundt og holde digitale kurs og -skolebesøk i stedet. Og det viser seg at disse har vært svært vellykkede.

Mottakelsen i markedet gir oss også godfølelsen på at vi har lykkes med å levere læremidler som svarer på Fagfornyelsen. Det er klart at det gir inspirasjon til videre satsning.

Da er det bare å rope et stort hurra for alle involverte, og ønske dere lykke til med fortsettelsen. For arbeid med fagfornyelsen er ikke en sprint, men heller et maratonløp.

Jo, takk. Og dersom du tar med alle de digitale komponentene, vil jeg si at det ligner en ultramaraton!

Godt at dere har utholdenhet, May Lisbeth.

God høsthelg til alle,

Arne

Kjære kollegaer.

Noen ganger står vi bak en utgivelse som berører oss på en uvant måte. Joachim Førsands bok om Christine Koht er en slik utgivelse. Det skjer rett og slett noe magisk i møte med denne teksten, og jeg som leser blir sittende igjen med en følelse av forbløffelse.

Jeg forventet en bok der mediapersonligheten skulle fortelle som sine erfaringer som kreftpasient. Jeg forventet en bok som gjenspeilet den Christine Koht vi alle kjenner: fargerik, morsom, og litt over the top. Jeg forventet et godt stykke journalistisk håndverk av en stødig forfatter.

Men jeg forventet ikke å bli berørt langt inni kjernen av et heltemodig prosjekt. For Kohts bok er slett ingen vanlig kjendisbiografi om kreftsykdom, men heller en bok der vi som lesere er vitne til at et helt liv passeres i revy. For som Christine sier «Når livet kanskje skal ta slutt, så omfavner man hele livet, alle sidene ved det.» Og det krever en sårbarhet og åpenhet som de færreste av oss makter å dele med andre.

Jeg er derfor litt redd for at denne boken vil få oppmerksomhet på feil premisser. Dersom du liker å lese Se & Hør på tannlegekontoret har du mye å glede deg til, bevares. Men Christines villighet til å være helt åpen er prisverdig nettopp fordi den inviterer oss til å reflektere over egne liv i all sin herlighet og gru. Den oppfordrer til ærlighet, sårbarhet, og gir rom for dyp innsikt.

Forfatteren Førsand er også i høyeste grad tilstede i teksten, men han sørger for at fortellerstemmen definitivt er Christines egen. Her leser man med ørene.

GL har trykket opp et lite hefte med 50 sider fra Kohts bok, og disse kan hentes i første etasje i dag. Les den og bli en god ambassadør for denne beundringsverdige boka. Den fortjener å bli lest av mange.

God helg,

Arne

Vi intensiverer arbeidet rundt GDPR i disse dager, og ingen er mer glad for det enn vårt personvernombud, Ragne Hansmoen. Hun klarer å snakke om sikkerhet og personvern på en slik måte at jeg blir både entusiastisk, stolt og takknemlig på vegne av Gyldendal. Se selv:

Hei Ragne. Jeg skjønner at du har hatt nok å henge fingrene i siden du kom tilbake fra foreldrepermisjon på forsommeren. Kan du si noe om hvorfor vi setter i gang med revidering og oppdatering av GDPR nå?

Det er gått to år siden Gyldendal – og alle andre virksomheter – satt i gang det omfattende arbeidet det var å tilfredsstille kravene som lå i den nye personvernforordningen, GDPR (General Data Protection Regulation) for Europa og Norge. Men ingenting er statisk; lovverket endrer seg og Gyldendal er i stadig utvikling, både organisatorisk og teknologisk. Derfor er tiden inne for å brette opp ermene og sørge for at våre sikkerhets- og personvernsrutiner er i overensstemmelse med eksterne krav og interne arbeidsprosesser.

Hva er hovedbudskapet ditt som personvernombud?

Det må være at personvern er et ansvar som alle har, og at bevissthet rundt dette arbeidet ikke er forbeholdt meg selv og en håndfull ledere. Alle som er i kontakt med personopplysninger i sin arbeidshverdag må sørge for at disse håndteres riktig.

Og hva er en personopplysning?

Personopplysninger er alle opplysninger og vurderinger som kan knyttes til enkeltpersoner, sånn som navn, adresse, telefonnummer, e-post og fødselsnummer. Og Gyldendal har mange personopplysninger i kundedata, brukerdata, forfatterdata, osv. Det er viktig at vi forvalter våre personopplysninger riktig – i hele livsløpet fra innsamling til sletting. Vi er pålagt å ha et formål og et behandlingsgrunnlag for alle våre personopplysninger, og det er viktig at vi har gode rutiner og praksis.

Det må med andre ord ringe en bjelle når man er i nærheten av en personopplysning. Så hvordan sikrer vi god informasjon til alle, samt solide rutiner og god praksis fremover?

Vi har gitt GDPR-sidene i Sharepoint et ansiktsløft, og jeg oppfordrer alle å ta en titt der inne. Her er det mye oppklarende informasjon. Dessuten har vi etablert et personvernforum der alle virksomhetene har én kontaktperson, og der vi i fellesskap skal finne løsninger på praktiske utfordringer. Foruten meg består denne gruppen av Trond Setsaas fra ARK, Ida Charlotte Grændsen fra GA, Josefa Martorell fra GR, Vegard Østhagen fra GU, Pål Stokka fra GL og Morten Blixrud, systemansvarlig.

Dessuten skal vi kjøre et nytt e-læringskurs for alle ansatte i løpet av høsten. Dette blir en oppfriskning og en videreføring av kurset vi alle tok i 2018.

Da kan vi forberede oss på kompetanseheving i personvern fremover. Helt til slutt: Hva vil du si til dem som mener at GDPR er litt tørt og kjedelig?

Da vil jeg svare at personvern handler om menneskerettigheter. I ytterste konsekvens bidrar vi til å sikre menneskerettighetene til våre ansatte, våre forfattere, våre kunder og brukere. Og det er absolutt i overensstemmelse med Gyldendals verdigrunnlag. Sånn sett oppleves dette arbeidet som dypt meningsfylt.

Det var fint sagt, Ragne. Økt digitalisering bidrar jo til økt forvaltning av data til veldig mange enkeltmennesker, og vårt ansvar er å ikke ta rettighetene til disse for gitt. Det ville være å gå på akkord med våre egne, uttalte verdier.

Jeg ønsker deg, og resten av gruppa i personvernforumet lykke til med det videre arbeidet.

God helg,

Arne

I forrige uke tok jeg pulsen hos våre medarbeidere i GU som sto midt oppi tidenes mest spennende skolestart. Nå synes jeg det er på sin plass å lodde stemningen hos søsterforlaget, Gyldendal Akademisk, der semesterstarten også bærer preg av korona og Det digitale skiftet.

Anne Kathrine Aabel Vikanes, som markedssjef i GA står du midt oppi studiestart for høyere utdanning. Jeg antar at markedsavdelingen merker trykket både fra bokhandlere, forelesere og studenter nå. Kan du si noe om hvordan dette året skiller seg ut fra andre når det gjelder studieestart?

Hittil har vi merket at studentadferden har endret seg fordi studiehverdagen har endret seg. I stedet for å samle seg i forelesningssaler på høgskoler og universiteter sitter veldig mange hver for seg og får undervisning via digitale kanaler. Mange «studerer» f. eks. i Bergen, men befinner seg i hjemkommunen. Dermed ser vi både en økt etterspørsel etter digitale læremidler, men foreløpig også noe økt etterspørsel og salg i bokhandelen.

Hvorfor økt salg i bokhandelen?

Vi tror at den digitale undervisningen gjør at studentene føler at de vil støtte seg på pensum i større grad. Særlig førsteårsstudentene vil gjerne skaffe seg alle pensumbøkene på en gang nå. Disse blir ofte solgt som pensumpakker. Av samme grunn merker vi større etterspørsel etter både digitale og papirbaserte arbeidsbøker. Jeg tror det kan gi en følelse av trygghet for hjemmebaserte studenter.

Økning i antall studieplasser kan kanskje også resultere i økt salg?

Jo, men det er for tidlig å si. Vi må uansett jobbe tett med kunder og samarbeidspartnere, og kontinuerlig innarbeide våre læreverk på pensum ved ulike institusjoner over hele landet, og innenfor mange ulike fag og utdanninger. Og vi må til enhver tid vise at vi er relevante for studentene i konkurranse med stadig nye aktører. Vi får fortsatt forespørsler etter vurderingseksemplarer av våre bøker, så det kan virke som om mange er sent ute med å beslutte pensum. Vi har ukentlige salgs- og omsetningsmøter, og god innsikt i hvilke bøker blir tatt med på pensumlister.

Ja, dere er jo midt i svevet nå. Og jeg vet at det ligger mye godt og hardt arbeid bak årets bøker. Ikke minst har dere stått i deres egen «fagfornyelse» der mange læreverk er blitt revidert i henhold til nye, nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene.

Det stemmer at vi har mange nye og svært viktige titler i år, som en konsekvens av RETHOS. Redaktører, tekst og produksjon har jobbet iherdig gjennom våren og sommeren for få disse bøkene klare for skolestart, og markedsansvarlige har sørget for riktig og målrettet arbeid på bøkenes vegne ut til kundene.

Så ja, vi er midt i svevet, og jeg er en forsiktig optimist.  Det skal bli spennende å se hvordan koronasituasjonen og studentenes endret adferd påvirker markedet vårt på lengre sikt.

Det er jammen jeg også, Anne Kathrine! Takk for praten. Jeg vet at dere tester ut nye læringsressurser som er rettet mot studenter i de neste ukene, så jeg gleder meg til neste gang vi snakker sammen.

God helg,

Arne

Skolene over det ganske land har åpnet sine dører, og denne årlige begivenheten oppleves som inni hampen spennende her i Gyldendal for tiden. Utviklingen av digitale og analoge læremidler har vært en kolossal ressursinvestering de siste fem årene.

For alle oss som ikke jobber i undervisningforleggeriet kan det være godt med litt innsikt i hvordan denne begivenheten oppleves i 3. etasje. Derfor ba jeg Hanne-Mari Bennett, forlagssjef for kunder og kommunikasjon, om å gi oss en stemningsrapport fra GU denne uka. Jeg håper dere blir like imponert som meg av å lese hennes beskrivelser.

Hei Hanne-Mari! Jeg skjønner at det er stor aktivitet i alle avdelinger. Kan du si noe om hvordan det oppleves?

Jeg tror jeg snakker for alle i GU når jeg sier at nå er det crazy days på gang! I alle redaksjoner, innholdsteam og avdelinger jobbes det nå på spreng med å levere på fagfornyelsen. I episenteret, aka kundesenteret i 2. etg, koker det skikkelig nå. Men: Vår nye leder, Mirja Weston, har allerede hendene fast på rattet – og styrer imponerende stilsikkert i stormen.

Jeg er også innmari imponert over alles evne til å være gode mot hverandre, være den kollegaen vi alle ønsker oss når det stormer, og beholde roen rimelig godt i en svært, svært hektisk hverdag. Stian Kristoffersen ba meg hilse og si at det er et helt vanvittig trøkk, men at han fortsatt koser seg på jobb! Bare denne uken har vi langt over 2000 henvendelser. Kom gjerne innom for å kjenne kundepulsen slå! 

I salgsavdelingen er det innbitt jobbing, bakoversveis og sylskarpt fokus på våre omsetningsmål. Vi rundet i forrige uke 50 000 solgte lisenser på Skolestudio, og vi øker fortsatt på både Salaby og SmartBok.

Kan du fortelle litt om hvordan denne skolereformen skiller seg fra de foregående?

Altså – hvor mye tid har du? Det er ingen tvil om at denne skolestarten for mange er digital. Vi har som alle vet nye plattformer og heldigitale produkter som skal ut i markedet for aller første gang. Det er utrolig mye spenning knyttet til dette. Kravet om universell utforming av digitale læremidler trer samtidig i kraft ved nyttår, og gjør at deler av vår eksisterende portefølje må fornyes, mens andre deler må saneres og rulles inn fra markedet.

Høres nok ut, ikke sant? Men det er mer: For å gi våre brukere en mer effektiv lisenshåndtering, har vi også rullet ut en ny versjon av vårt lisenshåndteringssystem – samtidig som vi topper dette med at vi for første gang selger våre digitale læremidler via forhandler. Og jeg er ikke ferdig: Like før sommerferien, sammen med resten av GNF, migrerte vi alle våre markedssider på gyldendal til vårt nye publiseringssystem.  Og apropos publisering: Vårt publiseringssystem for digitalt redaksjonelt innhold er også helt nytt.

Jeg tror ikke jeg kan komme på noen prosesser som er like som i fjor høst på den digitale arenaen. Det lages, selges, kjøpes og distribueres læremidler på nye måter. Takk og lov for at rutinene våre knyttet til papirbok-produksjon og salg fortsatt er solide og gjenkjennbare.

Mye skal klaffe både hos Gyldendal og ute i skolenorge akkurat nå. Hva knyttes det størst spenning til i disse dager? 

Det er naturlig å starte med korona-situasjonen. Den gjør minst to ting: Kjøp av læremidler er svært forsinket for grunnskolen sin del, og vi ser at den bransjemessige omsetningen i dette segmentet hittil ligger langt lavere enn forventet. I tillegg får vi tilsynelatende en brattere digitaliseringskurve i grunnskolen enn først antatt. Frykten for hjemmeskole uten digitale læremidler er påtakelig. Vi ser også at flere skoler som er nokså digitalt umodne nå er på arenaen, og de trenger naturligvis mer og annen type hjelp. Vi har styrket teamet vårt med to nye digitalpedagoger som holder kurs, og det er jeg glad for. Å være en partner for læring handler først og fremst om tiden etter at salget er signert.

Har det oppstått noen overraskelser – enten positive eller negative – som du vil nevne? 

Jeg må jo trekke frem videregående skole – hvor omsetningen i markedet viser kraftig økning og en helt annen virkelighet enn for grunnskolen. Det merket vi i grunnen godt før sommeren, det var mye mer fart i dette segmentet. Og det ser ut til at vi lykkes stort med flere av våre satsinger i videregående skole – og tar betydelige jafs i markedsandeler.

Vi ser også flere sentrale anskaffelser i grunnskolen, både i form av anbud, direktesalg og forhandlersalg. Ikke så overraskende, kanskje, men det utfordrer oss på en rekke områder.

På minussiden … vel, vi er vel alle overrasket over hvor lav vannstanden er på grunnskolen. Det å drive hjemmeundervisning med 7-åringer, er noe helt annet enn for 17-åringer. Og tydeligvis har grunnskolene kommet veldig sent inn i vurderingen av nye læremidler.

Det skal bli rått spennende å følge utviklingen denne høsten, som jeg tror vil korrespondere en hel del med smittesituasjonen i landet og fokuset skolene klarer å ha på nye læremidler til fagfornyelsen. Og går vi inn i tider med hjemmeskole i enkelte kommuner, setter det utvilsomt stort preg på virksomheten vår i GU.

Til slutt: Hvem skulle du ha spandert en pils på som jobber rompa av seg akkurat nå?

Hele GU! Denne skolestarten møter vi som et lag – og jeg ville selvsagt hatt med hver eneste én som jobber i GU! Alle står på som fanken og bidrar med krum nakke til at vi ikke bare kommer oss gjennom dette, men at vi får skapt læring og verdi for hele skole-Norge.

Takk for at du tok deg tid midt i en svært travel periode, Hanne-Mari. Jeg tror jeg har resten av Gyldendal bak meg når jeg ber deg viderebringe heiarop og lykkeønsker for resten av høsten til alle dine medarbeidere.

Riktig god helg,

Arne