Vi må stå i uroen litt til

Den siste uka har vært et paradoks: Dette er den første uka der flere kom tilbake til Gyldendalhuset; det har vært mingling, store smil og mange gode formelle og uformelle samtaler. Kantina er åpen, kaffebaren har blitt flittig brukt og møterommene har vært fullbooket. Jeg kunne virkelig ta og føle på den kollektive gleden over å være sammen.

Likevel har smittetallene i Oslo og andre steder i landet aldri vært høyere, nye virus gjør sitt inntog nå som folk er mer sammen, og mange foreldre med skolebarn og -ungdom er bekymret. Siste fase av gjenåpningen blir stadig utsatt, helsemyndighetene er ikke fornøyd med smitteutviklingen og det går mot lokale tiltak for å stagge oppblomstringen.

Vi må, med andre ord, belage oss på å stå i uroen lengre enn vi hadde planlagt.

Dette er en utfordring både for den enkelte og for kollektivet. For alle har vi forskjellige hjemmesituasjoner, alle har vi forskjellige krav til de fysiske rammene rundt arbeidsdagen – og vi må derfor unngå fristelsen det er å lage et rammeverk myntet på ideen om at One-size-fits-all. For det gjør det definitivt ikke.

Men det er viktig at vi alle videreutvikler den kompetansen vi har opparbeidet i 18 måneder med muligheten til å jobbe fra der det passer best. I fremtiden vil vi alle, både individuelt og kollektivt, måtte finne gode løsninger der vi kombinerer arbeid og samvær i Gyldendalhuset med muligheten til å jobbe fra andre steder når det passer best.

Det pågående ombyggingsarbeidet byr også på utfordringer. Målet er at det skal gi mulighet for arbeidsfleksibilitet for fremtiden, men for mange oppleves det som begrensende og uoversiktlig akkurat nå. Her må vi også belage oss på å stå i uroen.

Som Gry påpekte for et par uker siden kommer omstillingen i Gyldendalhuset til å oppleves som en større utfordring enn da pandemien inntraff fordi det er mange individuelle og kollektive behov som skal hensyntas underveis. I mars i fjor var det bare ett budskap: jobb hjemmefra.

Men det kommer til å bli bra så lenge alle kommuniserer sine behov til sine ledere og så lenge ledelsen kommuniserer tydelig tilbake. Jeg akter selv å være lydhør og utvise tydelighet, så langt det er mulig.

Riktig god helg, alle sammen.

Det har vært en fryd å oppleve et yrende Gyldendalhus igjen denne uken.

Arne