Det er for mange fristende å si at alt var bedre før. Også her i Gyldendal. Julen er nå engang en nostalgisk tid, og det er lett å la seg begeistre over «gamle dager». Så la oss spasere nedover den nostalgiske stien, og ta en titt på Gyldendals julekatalog anno 1936:
På side 14 kan vi lese at Odd Hølaas «har utgitt en fengslende bok om negerproblemet i De forente stater» etter et besøk til Atlanta, Georgia. Der «avla han et besøk i det portrummet hvor verdens eneste lille negerdagblad redigeres.» Videre lesing bekrefter at det norske selvtilfredse selvbildet var godt forankret lenge før Gro Harlem Brundtlands proklamasjon på 90-tallet om at det var typisk norsk å være god:
«Hølaas er internasjonalt kjent for sin deltagelse i humanitære spørsmål, og han er en trofast venn av farvede folkeslag og spesielt tar han modig del i kampen for den amerikanske negergruppes velferd. Utvilsomt vil hans besøk ha en ganske særlig betydning.» Odd Hølaas’ Nederst ved bordet kostet kr. 6.50 da den ble publisert.
På side 15 omtales den store internasjonale romankonkurransen der tre norske finalister fikk bokavtaler med Gyldendal (Karl Holter, Haakon Bugge Mahrt, og Arthur Omre), og Holters Skinnbrevet gikk av med den norske seieren.
Det hører med til historien at Karl Holter var en kjent skuespiller på Centralteateret og Det norske teateret i 25 år før Skinnbrevet ble utgitt. Fem år etter bokdebuten meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Han ble dømt som landssviker etter krigen og sonet drøyt tre år som tvangsarbeider. Likevel utga han fire romaner på 40- og 50-tallet. Mest kjent fra denne tiden er Frontkjempere (1951), en skildring av opplevelser ved Leningradfronten.
Enda mer fantastisk er historien om Arthur Omre, som nesten nådde til topps i Gyldendals romankonkurranse med den hardkokte thrilleren Flukten. Hans skrivekarriere begynte da han nærmet seg 50 år! Før det var han best kjent som Arthur Antonisen, smugler, tyv, svindler og voldskriminell som hadde fått flere dommer mot seg. Flukten ble forresten kåret i Dagbladet som den femte beste kriminalromanen gjennom tidene i 2009. Forfatteren bekrefter at den er «bygget over faktiske hendelser» på side 23 i katalogen. Han ble etter hvert også kjent som oversetter av Steinbeck og Hemingway og var en svært produktiv forfatter av både romaner og novellesamlinger – over 25 i alt før hans død i 1967.
Det er verdt å merke seg at selv om flere kvinnelige forfattere blir presentert i julekatalogen, bærer tekstene om dem preg av, gudskjelov, fordums holdninger:
«Denne glade unge damen er Lalli Løvland, som har skrevet Slekten Bonde, en farverik og spennende roman fra Sørlandet i gammel tid.» og «Årets roman for helt unge damer er skrevet av Ulla Meyer, den smilende unge damen på dette billedet.»
På humresiden kan jeg nevne at den da avdøde, populære og ekstremt produktive krimforfatteren Edgar Wallace (175 romaner!) presenteres med følgende tekst om en leser som klagde til ham «Jeg blev sittende og lese i en bok av Dem og glemte klokken … så kom jeg for sent på kontoret og fikk sparken på flekken. Hvad skal jeg gjøre?» Wallace svarte: Her er den nyeste boken min. Les den, så husker De ikke at De har fått sparken!»
Selvtillit er tingen, med andre ord.
Og dermed tillater jeg å komme med følgende boktips fra årets Gyldendalkatalog:
Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar, er uten tvil årets debuntantbok. Der finner man innhold som både er vittig og viktig – i svært elegant språkdrakt.
Nøkken av Nathan Hill. En pageturner av en roman, og en Charles Dickens for vår tid. Bonus med norskreferansene!
Silkeveiene, en ny verdenshistorie, av Peter Frankopan. Denne boken er for oss som elsker lange linjer i historien, og som ikke blir provosert av at Europa blir framstilt som en parrantes i Asias lange og til dels svært siviliserte historie. Sakprosa på sitt beste.
Jeg ønsker mine kollegaer en riktig god jul. Nyt dagene, ta vare på menneskene rundt dere. Gjør mest mulig av det dere har lyst til, og minst mulig av det dere føler at dere må!
Arne