Noen ganger formidles et følelsesmessig komplekst budskap best av enkle, litt naive typer. I den anledning velger jeg fjøsnissen Nystumoen fra Kjell Aukrusts mikrounivers i Alvdal:
«Uka før jul var en angstens tid. I lufta lå noe fjøsnissen venta på. Ofte stoppa han opp og lydde, og like sikkert som julekvelden kom skøtte. Da reiv Nystumoen topplua av og blotta hue. Så stod han i snøfokke’ og mintes en firbent venn med flesk på.»*
Aukrust klarte så fint å formidle det vemodige i det humoristiske, og det triste i gleden. På onsdagens allmøte innledet jeg med en påminnelse om det som skjer utenfor landegrensa, og det kan da være betimelig å ønske dere en jul preget av refleksjon: da blir samværet med familien litt varmere, maten litt mer smakfull og gleden over høytiden litt større.
Tusen takk for en flott innsats i 2018. Jeg gleder meg til å se hver og en av dere på nyåret.
God jul!
Arne
*«Like før jul» i Hilsen Solan og Nystumoen (1973)