For 30 år siden var norsk skole en helt annen institusjon enn i dag. GUs jobb var å selge papirbøker til en eneherskende lærer. Etter tre store skolereformer og en digital revolusjon er skolen i dag multimedial og GU tilbyr et mangfold av produkter og tjenester til et flerhodet brukertroll bestående av elever, lærere, skoleledere, skoleeiere, og kommune- og stortingspolitikere. En mann har fulgt GU gjennom alle disse årene: Nåværende forlagsdirektør Ulv Pedersen.
Den 27-år gamle typografen, som også den gangen minnet om Elvis Costello, ble ansatt som produksjonssjef av Per Christian Øiestad i 1986 og sto i samme stilling i 12 år før han etter hvert ble redaksjonssjef for grunnskoleredaksjonen i like mange år, og deretter forlagsdirektør for hele GU i 2010.
For 30 år siden var førsteklassinger sju år og skolefritidsordningen var i sin spede begynnelse. Det offentlige klasserommet var i realiteten et privat rom dominert av suverene lærere som var skolebokforleggernes eneste venn. Den eneste de trengte. GUs oppgave på 80- og tidlig 90-tallet var å understøttet lærerens undervisning basert på de tre K-ene: kritt, kateter og kladdebøker.
Ulv har sørget for at hans avdeling gikk fra å være en paste-up avdeling med fysiske bilder og voksmaskin til spaltesatsen, til å ta skrittet fullt inn i den digitale tidsalder. Tidligere kollegaer forteller om en stor pådriver når det gjaldt den teknologiske utviklingen i grafisk bransje. Og et like sterkt behov for å innføre gode arbeidsrutiner (noen som husker permen RUT?).
Gjennom tre store reformbølger (Hernes på 90-tallet, Kunnskapsløftet i 2006 og 2013) er GUs måte å tenke og jobbe på endret dramatisk. Skolen har blitt multimedial. I alle årene har undervisningsmarkedet vært et rufsete farvann ofte i utakt med politiske vinder. GU-skuta har derfor måttet manøvrere på et hav preget av kontinuerlig forandring og tvetydige signaler.
Men GU har vist seg å være et endringsvillige og -dyktige forlag. Ulv er en av mange som har bidratt til dette – ved å være evig nysgjerrig, stadig engasjert og fremoverlent i alle sine roller. For selv om medarbeidere opp gjennom årene har hatt behov for å «temme ulven» (direkte sitat, forresten), har han likevel alltid vært tydelig, åpen og raus som leder. Egenskaper som ikke blir mindre viktige når vi ser mot fremtiden.
Hører du, Ulv? Se opp for nye bølger …