Strategi som balansekunst

Historie er viktig. Hewlett Packards garasje og Gyldendals Danskehus (Danskehuset til høyre).

Hva er strategi? Det fins hundrevis av definisjoner, fra Michael Porters «strategi er å velge hva du ikke vil gjøre» til Peter Druckers «strategi er hyllevare, gjennomføring er kunst». Mer spøkefulle definisjoner sier at «det er ikke nok å lykkes, andre må også mislykkes». Uansett hva det er, er jeg overbevist om at det lønner seg å ha en plan for hvor du vil, om det så er til toppen av Norges høyeste fjell. Derfor er mitt favorittsitat om strategi ett av de eldste og enkleste i boka, fra den kinesiske generalen Sun Tzu (ca 500 f.Kr): «Ethvert slag vinnes før det kjempes.»

Man kan selvsagt lykkes uten en plan også. Som farbror Melker sier i Vi på Saltkråkan: «Även en blind höna kan finna et korn.» Teknologiselskapet Hewlett Packard ble startet i en garasje i Palo Alto i 1939 av to elektroingeniører som ikke hadde noen klarere plan enn at de ville prøve å få til noe sammen. De slo kron og mynt om selskapet skulle hete Packard Hewlett eller omvendt, og så testet de ut et utall produkter inntil de traff markedet med sin første suksess: lydoscillatoren HP200A. I dag er de nummer 38 på Forbes liste over verdens mest verdifulle selskaper.

Bokhandleren Søren Gyldendal derimot (uten sammenligning for øvrig) hadde en veldig klar plan da det ble innført trykkefrihet i Danmark i 1790: han ville starte forlag. Det førte blant annet fram til gullalderen i norsk litteratur i siste halvdel av 1800-tallet. Og Harald Grieg hadde en like klar plan da Gyldendal ble norsk i 1925: forlaget skulle fornyes og revitaliseres, noe han lyktes med til de grader.

Uten forkleinelse verken for Søren eller Harald vil jeg hevde at utfordringene nå i 2016 er betydelig større enn da: Verden er mer kompleks, konkurransen er sterkere og landskapet vi orienterer oss i endrer seg raskere enn noen gang. Megatrendene knyttet til internett, mobiltelefoner, virtual reality, kunstig intelligens og de verdensomspennende GAFA-selskapene (Google, Apple, Facebook, Amazon) gjør at vi må vente oss enda større endringer i de ti årene vi har foran oss enn de ti vi har lagt bak oss.

I en slik situasjon tror jeg ikke det holder å lene seg på bare en av profetene jeg har sitert over. Her må vi nok både vinne slaget på forhånd (Sun Tzu) og lykkes med et kunststykke av gjennomføring i neste omgang (Drucker).

Man kan få høydeskrekk av mindre. Men da er det betryggende å vite hva vi som gyldendøler har i ryggsekken. Vi bærer med oss et merkenavn, en historie, en kultur og en oppmagasinert kompetanse som gir oss et unikt utgangspunkt for å lykkes. Samtidig gjelder det å ikke pakke sekken for tungt, vi må passe på at tradisjonen ikke tynger oss og hindrer oss i å gå nye veier.

Det er denne balansekunsten vi forsøker å styre gjennom strategiprosessen dere har fått presentert i Hamsunsalen denne uka. Og det er all grunn til å se optimistisk på fremtiden vår. Jeg tror folk kommer til å lese mer, utdanne seg mer, bruke våre produkter og tjenester mer enn noen gang tidligere. Kunsten er å fornye seg i takt med kundeønsker som endrer seg i stadig høyere tempo.

Eller som Tom Waits sier: «You have to keep busy. After all, no dog’s ever pissed on a moving car».

Arne.