Er det noen her på huset som ikke har fått med seg at nobelprisvinneren Orhan Pamuk var på besøk i Oslo i forrige uke? I så fall har du kommet inn kobberdøra med lukkede øyne, unngått Danskehuset, ikke sett NRK, ikke lest aviser og unngått sosiale medier.
Forut for denne begivenhetsrike uken ligger mye omstendelig arbeid som startet allerede før jul. Ikke minst har det vært mange smidighetsøvelser underveis i samarbeid med kuratorer, agenter, pressefolk, filmskapere og ledelsen på Litteraturhuset og Kulturhistorisk museum, som alle ville ha sin del av nobelprisvinneren. Og midt oppi dette står en hardt presset og svært ettertraktet forfatter. Hans dager i Oslo var et imponerende langdistanseløp med svært få rastepauser fra morgen til kveld. Det var mottagelser, filmvisninger, boklanseringer, kunstutstillinger, middager, foredrag og utallige intervjurunder med pressen.
Hatten av for Cathrine Bakke Bolin, Kim Daniel Lindegaard, Anne Louise Morseth-Nordbryhn, og salg- og markedsavdelingen som sørget for at Oslo-besøket forløp uten problemer. Æresgjesten selv fortalte at han bar på varme og nostalgiske minner fra sin første tur til Oslo da han besøkte den sagnomsuste Gordon Hølmebakk i 1991. På den tiden var Hølmebakk en av de aller første utenlandske forleggerne som valgte å oversette den unge tyrkiske forfatteren. Mye er blitt sagt om Hølmebakks beveggrunner for sine akkvisisjoner i de 40 årene han var ansvarlig for oversatt skjønnlitteratur i Gyldendal. Men jeg synes Tom Lotherington er inne på noe i artikkelen han skrev i Norsk biografisk leksikon:
«At litteraturen i sitt mangfold av umålbare virkninger også skal gi forstand på tilværelsen, må ha vært et kriterium i Hølmebakks repertoarvalg»
Og heldigvis! kan vi trygt konstatere på 26 års avstand. Norske lesere har dermed fått gleden av å følge Pamuks forfatterskap gjennom 14 innbundne litterære reiser. For mens 38-åringen hadde utgitt bare tre bøker i hjemlandet da han satt ved et stille bord med Hølmebakk på Theatercafeen i 1991, er dagens Orhan Pamuk en internasjonal superstjerne som tar Oslo og Medie-Norge med storm.
I Gyldendalhuset tok vi imot 70 inviterte gjester til mottagelse sist tirsdag, og mer enn 500 kjøpte billetter til Litteraturhuset for å høre ham i samtale med Helge Jordheim på onsdag. Mange har allerede sett utstillingen The Art of Fiction på Historisk museum, som er et samarbeid med den Pamuk-eide Uskyldighetens museum i Istanbul. Utstillingen ble åpnet av Jonas Gahr Støre.
Men aller best, synes jeg, var boklunsjen i Hamsunsalen med Bernt Brendemoen der alle i Gyldendalhuset var velkomne til en liten innføring i Pamuks litterære univers. For de av oss som ikke har redaksjonelle stillinger, er det blant annet slike anledninger som gjør at Gyldendalhuset er en attraktiv arbeidsplass: vi får større innsikt – og får bekreftet at litteraturen i sitt mangfold av umålbare virkninger faktisk gir oss forstand på tilværelsen.
God helg og god pinse!
Arne