Du er husets eneste fullblodsitaliener. I tillegg til det er du firebarnsfar i Bærum. Og her på huset er du kjent som en av grunnleggerne av Salaby. Det er jo du som visualiserer alles ideer i det etter hvert så kjente universet. Og så er du «pappaen» til skolens mest kjente karakter, sirkusdirektør Salami. Hvordan har du hatt det her i Gyldendal?
Det har vært en utrolig fin reise. Det startet, utrolig nok, allerede i 1999. Den første gangen jeg gikk gjennom dørene her – dette var jo i det gamle bygget med alle korridorene og de bortgjemte kontorene – gikk jeg meg nesten vill på vei til intervjuet. Jeg ble ansatt av en liten gjeng på tre stykker som skulle stå for den digitale satsingen i Gyldendal. Hans Christian (Almendingen, red.anm.) og jeg er jo begge her fortsatt. Vi begynte med produksjon av CD-Rom, det hippeste man kunne lage på den tiden.
På den tiden drev Gyldendal hundre prosent med bokproduksjon. Og nå ser undervisningsforleggeriet mot et femti-femti forhold allerede om et par år. Jeg føler meg virkelig privilegert som har fått være med i denne utviklingen i Gyldendal.
Etter hvert ble Salaby mitt hjem her i huset. Vi visste jo ikke at Salaby skulle bli så stort da vi begynte med arbeidet. Men jeg fikk en aha-opplevelse da vi for første gang inviterte skoleelever på besøk til en Hamsunsal pyntet som et sirkustelt. Vi hadde hyret inn en skuespiller til å spille rollen som sirkusdirektør Salami, og han var vanvittig populær hos barna allerede fra første stund.
Du har jo en litt annen jobb enn de fleste som jobber her i huset. Hvordan er din arbeidsdag?
Første del av dagen er viet til redaksjonell jobbing, mens resten av dagen handler om visuell utvikling på prosjektbasis. I disse dager jobber vi med et større prosjekt for Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) som omhandler voldsforebygging i skole og barnehage. Der håndterer vi vanskelige temaer og muliggjør kommunikasjon med barn rundt dette. Det andre prosjektet vi jobber med for tiden er årets TV aksjon, som omhandler Kirkens Bymisjon, og Salaby julekalender. Disse er spennende prosjekter som kommer i tillegg til den vanlige jobben med Salaby. Der inngår både papir- og digitalbaserte produkter. Alt må jo visualiseres.
Jeg må bare spørre – hvor henter du inspirasjon til illustrasjonene dine fra?
Min oppvekst var i 70-tallets Italia, der vi hadde våre egne tradisjoner for illustrasjon og animasjon. Det er ikke til å komme forbi at mye av mitt arbeid preges av impulsene fra barn- og ungdomstiden. Men jeg henter også inspirasjon fra togturen til Bærum hver dag. Der kan man daglig se mange morsomme karakterer! Noen av dem havner i en illustrasjon eller animasjon i Salaby-universet i løpet av et par-tre timer.
Tegner du for hånd?
Jeg begynner alltid å skisse med blyant og papir. Men alt vi produserer i Salaby er heldigitalt. Dette er avgjørende for å arbeide i et slikt tempo vi gjør. Det er jo en veldig dynamisk avdeling jeg jobber i. Veien fra ide til publisering via redaksjon og produksjon tar innimellom bare et par uker.
Hva er din favorittfigur i Salaby-universet?
Det er jo selvfølgelig Salami, som jeg fikk skape fra grunnen av. Han lever sitt eget liv. Han er en herlig blanding av egoisme og selvgodhet, ispedd varme og omsorg. Han vil gjerne fremstå som suveren, men blir veldig glad når andre hjelper ham.
Det er fristende å spørre om du har noen forbilder til Salami her i huset, men det skal jeg ikke gjøre…
Hva tenker du at resten av huset kan lære av Salaby?
Vi står jo veldig sentralt i det visuelle skiftet. Og sånn sett vi føler oss i takt med tiden – verden har jo blitt mye mer visuell, og alle har hodene sine ned i en eller annen skjerm. Hvis resten av huset skulle lære noe av oss måtte det være måten vi presenterer produktene våre på.
Nå skal Salaby feire 10-års jubileum til høsten. Hvor er Salaby om 10 år, tror du?
Jeg har alltid tenkt at Salaby har internasjonal appell. Og det ville være hyggelig om enda flere land tok det i bruk. Og da tenker jeg ikke bare på Italia!
Og så må vi over til standardspørsmålet: Hva er din fremste kompetanse som du ikke får brukt her på huset?
Jeg er en ivrig tennisspiller, og spiller på Holmen. Men i gamle dager var vi en liten gjeng som spilte bordtennis her på huset. Jeg skulle ønske at vi fikk mulighet til å spille bordtennis her igjen.
Det skulle faktisk jeg òg. Dette må vi undersøke.
Hvilken bok leser du for tiden?
Jeg har begynt på Tante Ulrikkes vei. Det er hyggelig å lese en norsk bok der en av hovedkarakterene snakker like gebrokkent norsk som meg!
Du er jo blant dem som beriker vårt miljø i kraft av den kompetansen du har, Stefano, og at du hver dag minner oss på at verden blir mer og mer visuell. Denne erkjennelsen må vi omfavne. Verden er ikke like teksttung som den en gang var. Dessuten sprer du glede og vi ser spor etter deg hver dag – Salaby er jo over alt. Jeg er veldig glad for at du har holdt ut med Gyldendal i snart 20 år. Takk for praten.
God helg!
Arne