Kjennetegnet på en levende kultur er at den tåler endring. Og kjennetegnet på et godt kulturprodukt er at det evner å være både konkret og allmenngyldig. Med Zeshan Shakars debutroman, Tante Ulrikkes vei og debattboken Skamløs av Amina Bile, Sofia Nesrine Srour og Nancy Herz gir vi to bidrag til det kulturelle fellesskapet som det er all grunn til å være stolt av.
Disse nye forfatterstemmene har vakt oppsikt hos kritikere, politikere og lesere. Og begge bøkene er et viktig bidrag til den store debatten om hvilket samfunn vi skal være. De tvinger oss til å se på oss selv med et nytt blikk. De utfordrer oss og gjør oss klokere.
Og la oss være enige. Det er på høy tid at mangfoldsbegrepet trer ut av festtalene og blir til levende, nye forfatterstemmer. Redaktørene i GBU forteller at de tok kontakt med Srour, Herz og Bile etter å ha lest kronikkene deres nettopp fordi de kommuniserte på en ny måte: de var mer konkrete og samtidig mer allmenngyldig. Både personlig og politisk. Dessuten åpnet de for andres syn i debatten.
GBU har forstått at dagens ungdom er samfunnsengasjerte i miljø- og sosialpolitikk og at bøkene våre bør reflektere dette. Dessuten har om lag 40 prosent av alle barn og unge i Oslo innvandrerbakgrunn. Skamløs er den spede begynnelsen på en ny sjanger – debattlitteratur for ungdom.
Begeistringen for Zeshan Shakars bok er også basert på forfatterens evne til å gi hovedpersonene, Jamal og Mo, unike fortellerstemmer. Tante Ulrikkes vei viser med all tydelighet hvordan språklige virkemidler kan drive frem handlingen i en roman. Den forteller om innvandrere, ja – men er urnorsk samtidslitteratur.
T.S. Eliot skrev «For fjorårets ord tilhørte fjorårets språk. Og før vi kan tale neste års språk, trenger vi neste års stemmer.»
Vi ønsker dem velkommen,
God helg
Arne