Denne uken ville jeg ta en prat med en av GAs mest markante, og lovpriste, redaktører. Mange viktige forfattere kommer til Gyldendal på grunn av henne, og hun er derfor blitt en del av merkevaren vår når det gjelder sykepleierforleggeriet.
Randi, du har jobbet i Gyldendal Akademisk i 12 år, men før det var du 12 år som høgskolelektor og 14 år som klinisk sykepleier på barneavdelingen ved Ullevål sykehus. Hvorfor landet du til slutt i forlagsbransjen?
Selv om jeg jobber i forlag opplever jeg veldig sterkt at jeg fortsatt jobber med faget mitt. Sykepleierfaget er drivkraften i alt jeg gjør, jeg griper det bare an fra forskjellige ståsteder. Det er viktig for meg å være fagperson i redaktørjobben.
Du er dessuten forfatter i tillegg. Når jeg googler deg dukker boken Pediatri og pediatrisk sykepleie opp. Synd at den er utgitt hos et annet forlag. Men navnet ditt står jo også på forsiden av gyldendalutgivelsene Klinisk Sykepleie, bind 1 og 2. Si meg hvordan påvirker din rolle som forfatter ditt arbeid som redaktør?
Jeg har i hvert fall stor respekt for hvor tidkrevende det er å skrive fagbøker. De aller fleste forfattere hos oss har full jobb i tillegg, og de bruker mye av sin og familiens fritid på formidling av faget sitt. Innholdet i fagbøkene må være forståelig, konsist, inspirerende og sant. Sistnevnte skal man ikke kimse av – alt skal jo sjekkes og dobbelsjekkes – slik at så å si hvert avsnitt i en læreboktekst gjennomgår opptil flere arbeidsrunder. Og så må teorispråket og praksisspråket være forenlig.
Som redaktør skal jeg opptre faglig kritisk men personlig støttende overfor hver forfatter. Det er både en glede og en utfordring.
Ja, redaktørgjerningen er en underlig reise der man skal både gi gass og bremse samtidig. Men du etterlever tydeligvis de kvalitetskravene du stiller til andre. Det synes både på bøkene du er med på å skape og ditt renommé. Kan du si noe om hva du jobber med for tiden?
En av verkene vi jobber med nå er Psykiatrisk sykepleie. Slike store verk står og faller på hvorvidt vi lykkes i å sy sammen teori og praksis. Å sørge for at sykepleierperspektivet – det å ivareta pasientenes grunnleggende behov og å gi omsorg – gjennomsyrer verket er vanskeligere enn man skulle tro. Dette fordi vi også må ha med deler fra mange andre fag i bøkene våre. Å ivareta sykepleierperspektivet er et gjennomgående arbeid som må inn i hvert kapittel, og ikke minst i eksemplifiseringen.
Og det er noe av det som er mest spennende i jobben min, for da får jeg virkelig jobbet sykepleierfaglig: å lage gode eksempler og fininnstille perspektivet sammen med forfatterne.
Det slår meg nå at det er et element av taus kunnskap i både sykepleiegjerningen og redaktørgjerningen. Det handler om intuisjon, erfaring, noe litt utenfor språket, men likevel helt forståelig for de som utøver profesjonen.
Vel, jeg har jo viet meg til faktisk å sette ord på alt og bruker mye tid på det. Men jeg skjønner hva du mener.
Dersom du skulle gi 2 råd til ferske redaktører hva ville det vært?
Av erfaring ville jeg begynne med det litt kjedelige: få gode arbeidsvaner, jobb ekstremt systematisk, og lag et system som fungerer for deg. Dersom man jobber med store verk er det helt avgjørende med omhyggelig orden.
Deretter vil jeg oppfordre alle til å glede seg over samarbeidet med forfattere. Vær ydmyk og interessert – det er mye å lære hver dag.
Har du kompetanse som du ikke får brukt i Gyldendalhuset?
Jeg er faktisk god til holde selskaper. Jeg har stor glede over mat, sans for logistikk, og liker veldig godt å servere andre.
Og siste boken lest?
Isabel Allendes Den japanske elskeren. Den likte jeg godt, og jeg pleier å gi bøker videre til noen som kan ha glede av den.
Takk for praten, Randi! Jeg ønsker deg – og alle gyldendøler – en riktig god aprilhelg,
Arne