Kjære dere,
Som noen av dere vet så trives jeg best innenlands i ferien, og mitt favorittland er Innlandet. Jeg kan være enda mer spesifikk; min trivsel er positivt korrelert med avstanden til Jotunheimen. Jo nærmere jeg er de høye fjella, dess bedre har jeg det. Grunnen til det er ikke mere mystisk enn at da er jeg sammen med de folka som er meg nærmest og jeg får sammen med dem eller alene, gjort det jeg «alltid» har gjort i sommerferien, samt kanskje realisert noe jeg har tenkt på eller drømt om lenge. Det handler som oftest om en fjelltopp som skal bestiges. Familien og den norske fjellheimen er basisoppskriften på en vellykket sommer for meg.
Men i år skal jeg faktisk også en tur til utlandet, nærmere bestemt til det mystiske og mytiske Rogaland. Jeg er forberedt på sterke inntrykk, og at jeg til og med kan bli utfordret i min overbevisning om at Innlandet er best.
Det er selvfølgelig ikke av helt fri vilje jeg gir meg i kast med et så utfordrende reiseprosjekt. Årsaken er at Åse (kjæresten min de siste 44 årene!) har funnet ut at hun og jeg igjen skal bli hundeiere. En strihåra dachsvalp som blir åtte uker neste torsdag skal hentes og bli med oss tilbake til Innlandet. Han skal hete Øystein. Jeg er spent. Jeg har bare hatt store hunder før, så også «imagemessig» blir dette en utfordring. Jeg håper, og tror, at det blir fint for oss alle tre.
Dette er hverken en oppfordring om å velge bestemte feriedestinasjoner eller om å kjøpe hund, men en liten påminnelse om at ferien skal brukes til noe annet enn Gyldendal og jobbtenkning. Noe som både gir rekreasjon, avkobling og ny energi. Hva som gir det må dere selv finne ut av. Det er nå dere har sjansen.
Vi sees til høsten. Den blir heller ikke kjedelig. Det garanterer jeg. Neste blogg kommer 13.august.
Alt godt,
Arne