Dagen i dag er en merkedag for oss alle i Gyldendal. Hvorfor akkurat denne dagen er så spesiell, skal jeg komme tilbake til. Men la meg begynne med å fortelle litt om bakgrunnen for påstanden:
Vi har nå vært gjennom en sommer som støtter opp om en bekymringsfull antakelse for bransjen: at lesing i aldersgruppene under 50 er i ferd med å gå nedover.
Men vi snakker jo om et høyt nivå sett med internasjonalt blikk, så vi trenger ikke engste oss altfor mye. Norge har en stor gruppe med storlesere. Og disse leser mye, men siste halvårs statistikk tyder på at storleserne leser mindre. Vi i Gyldendal har gjort det veldig bra i sommer, men vi må oppfatte disse signalene, og ta dem på alvor, slik at vi kan agere og snu denne trenden før den blir dramatisk.
Forleggerforeningen slår fast i leserundersøkelsen 2018 at «Vi merker oss at i tillegg til at omtale er en viktig motivasjon for å lese, er omtalene styrende for hvilke bøker som blir kjøpt.» Hele 31 prosent vurderte omtaler og anbefalinger fra familie og venner som en viktig informasjonskilde for valg av den siste boken de leste.
Derfor bør vi alle være vårt ansvar bevisst! Alle i Gyldendal bør anbefale minst én bok til sine nærmeste i løpet av høsten. Helst flere, bevares. For å parafrasere Anne Cathrine Knutsens tale ved GLs pressekonferanse i forrige uke, fastslår jeg at for forlagsfolk er ordet Bokhøst et enda finere ord enn både sommersol og silkeføre.
Denne bokhøsten må vi alle anbefale en bok til folk vi bryr oss om. Og fordi jeg bryr meg om alle som jobber i dette huset, og ønsker dem en fremragende leseopplevelse, vil jeg gjerne starte denne felles satsingen ved å konstatere at jeg har hatt min største leseropplevelse på 10 år denne sommeren. Ja, kanskje til og med siden juni 1982, da jeg henrykt leste Speil av Jan Kjærstad.
I sommer har jeg blitt heftig begeistret av å lese forhåndseksemplaret av Søsterklokkene av Lars Mytting. Dette overflødighetshornet av en roman har så mange positive egenskaper at det er vanskelig å oppsummere, men jeg gjør et forsøk:
Den er usedvanlig godt skrevet, inneholder en unik kjærlighetshistorie med trekantdrama, har så mange vakre beskrivelser av geografisk og kroppslig tilstedeværelse at man blir sittende og måpe, og er til syvende og sist en episk fortelling om utviklingen av Norge. Lars Mytting har, etter min mening, levert et modig stykke arbeid og han går langt utenfor tematikken man forventer fra en mannlig forfatter.
Og denne boken, kjære kollegaer, blir lansert i dag på Ringebu bibliotek. Derfor er fredag 24 august en merkedag!
Som en helt subjektiv leser håper jeg at så mange som mulig kaster seg over denne boken. Men aller viktigst er det at vi alle er vårt ansvar bevisst som bokfolk. Gå ut og framsnakk en bok du er glad i. Valgene er mange på vår framragende høstliste.
God bokhøst!
Arne