Språket vårt er grunnleggende for vår identitet og fellesskapsfølelse. Vi tenker og føler og drømmer på norsk. Men som Aslak Sira Myhre påpekte under Brageprisutdelingen er språket vårt under press.
Det er gått sju-åtte år siden Statoil, unnskyld, Equinor, opplyste at de som norskeid statlig selskap ikke lenger ville bruke norsk språk med sine norske leverandører. Siden den tid har flere norske bedrifter gått over til å konsekvent bruke engelsk som arbeidsspråk. Samtidig skjer det en anglifiseringen av norsk akademia – og det begrenser seg ikke til navnet på urbane universiteter her på Østlandet. Mer og mer av undervisningen og forskningen foregår på engelsk.
I tillegg ser vi at digitaliseringen av alle typer innhold fra underholdning til kunnskapsfeltene fremelsker det engelske språk. Og alt dette, vil jeg hevde, skjer uten nevneverdig problematisering fra norske myndigheter. Og dette synes jeg, oppriktig talt, de bør være mer opptatt av.
Men alt er ikke håpløst. Vi har fått en ny, norsk kulturmelding som er ambisiøs på vegne av norsk kultur. Og som kulturministeren har påpekt, har det aldri vært en tid i verdenshistorien der flere utenfor Norges grenser har lært seg norsk. Likevel peker altså trenden i næringslivet og i utdanningsinstitusjonene i motsatt retning.
Denne sammenstillingen av lovord på vegne av den norske kulturen og varsling om en generell språkdreining skjedde samme kveld som vår egen Helene Uri vant Brageprisen for en bok som omhandler, ja, nettopp, språk. Hvem sa hva beviser ettertrykkelig at språket gjør noe med oss på alle plan: også hvordan vi tenker, føler og drømmer.
Språk er kulturbærer nummer én, og kanskje det viktigste bidrag til et norsk fellesskap. Ikke med nasjonalistisk fortegn, men som en kvalitet i seg selv. Språket vårt skal fremstå som inkluderende, og må utvikle seg i takt med folket som bruker det. Ikke minst er evnen og viljen til å bruke det norske språk et bidrag til vårt demokrati.
Derfor vil jeg, i denne travle opptakten til jul, påpeke at vi sammen gjør en viktig jobb: At våre utgivelser og tjenester legger grunnlaget for vår identitet, bygger fellesskap, og bidrar til vår evne til å reflektere. I ytterste konsekvens sikrer det medborgerskap og den enkeltes evne til å bestemme over eget liv.
God adventshelg,
Arne