Om retten til eget bilde

Sist torsdag, etter formiddagens allmøte, fikk jeg en veldig interessant epost fra en kollega som jeg har lyst til å dele med dere.

Alle setter jo pris på engasjement hos sine medarbeidere, og jeg blir alltid glad når jeg får tilbakemeldinger på bloggen, eller andre kommunikasjonsutspill. Og denne gangen ble jeg også faglig utfordret. For Anne Stuhaug, bilderedaktør, GU Medieproduksjon, skrev en litt humoristisk respons til gyldendøler som ertet med å publisere bilder av meg i skjørt på sosiale medier. Der og da svarte jeg forsamlingen at jeg ikke kunne stoppe dem, selv om jeg ikke likte det. Det viser seg, juridisk sett, å være feil.

Annes skrev dette til meg: Jeg har rett og slett lyst til å bringe litt trøst til dagens stilige skjørtemodell sammen med et hjertesukk, nemlig paragraf 104 i Lov om opphavsrett (2018-versjonen. Tidligere var det paragraf 45 c) retten til eget bilde. Den gjelder også på sosiale medier, så nei, ingen publisering uten tillatelse fra den avbildede …

Hun skrev at hun hadde en mistanke om at bevisstheten rundt opphavsrett og personvern for bilder generelt sett er lavere enn det som er optimalt for et forlagshus. Derfor inviterte jeg henne til å vise oss de viktigste punktene i Åndsverkloven som man bør huske før man publiserer bilder på web eller på sosiale medier. Her er de:

  1. Retten til eget bilde. Fotografi som avbilder en person, kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede. (Her finnes det unntak, og bildebruk må avsjekkes mot disse. De står i § 104: Retten til eget bilde, i Lov om opphavsrett (Åndsverkloven, fra revisjon 2018).
  2. Retten til kreditering (§ 5 i samme lov). Ved fremstilling av eksemplar av åndsverk og når verket gjøres tilgjengelig for allmennheten, har opphaveren krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier såfremt navngivelse er praktisk mulig.
  3. Vernetiden får åndsverk (§ 11 i samme lov). Vernetiden for opphavsrett varer i opphaverens levetid og 70 år etterpå.

Vi lever av å forvalte rettigheter, og bør ha loven om opphavsrett i bakhuet til enhver tid. Jeg tror de fleste forbinder åndsverkloven mest med tekstrettigheter. Men vi publiserer mer og mer på digitale flater der visuelle åndsverk tar stor plass.

Anne representerer en liten gjeng med høyst kompetente bilderedaktører i 3. etasje, og jeg setter stor pris på at hun tok seg tid til å skrive til meg. Jeg håper andre fagfolk i huset følger hennes gode eksempel slik at vi hele tiden lærer av hverandre. Og jeg oppfordrer alle avdelingsledere som jobber med nettpublisering til å sette seg inn i lovverket om bildebruk.

Med ønske om en forbilledlig god helg,

Arne