De fleste har fått med seg at Hva Visste Hjemmefronten? er utgitt i revidert utgave som lanseres i dag. Denne utgivelsen har skapt en debatt som vil bli stående som en av de viktigste i dette tiåret.
Mange spør: Er vi ferdig med dette nå? Svaret er: Nei, heldigvis.
Jeg sier heldigvis fordi ordskiftet som har sitt utspring i denne utgivelsen, er et forbilledlig eksempel på hvordan en debatt kan føres i et opplyst samfunn. Det har resultert i ny grunnforskning, flere bokutgivelser, og ikke minst har denne debatten tydeliggjort behovet for enda mer forskning og skriving fra denne tiden i vår historie og forståelsen av jødenes skjebne i Norge under krigen.
Det har vært en svært slitsom, lærerik og, mener jeg, nødvendig prosess å ha vært gjennom. Siste ord er ikke sagt, men jeg tør hevde at denne prosessen er en berikelse for forlaget og for bransjen vår.
I den redigerte utgaven har vi rettet feil og gjort en grundig jobb med å gjennomgå all kritikk. Noen av disse feilene har vi og forfatteren også beklaget. Disse beklagelsene gjentas og spesifiseres i den nye utgaven.
Men det er vel så viktig å presisere at mye av det som er blitt utpekt som feil av kritikerne, dreier seg om tolkingen av et tidvis meget sparsommelig kildemateriale. Og her må partene fortsatt stå i det ubehaget det er å være uenig. Vi som forlag ønsker jo å gi ut bøker som skaper debatt og får frem uenigheter. Dette er jo noe av det aller viktigste vi som forlag kan bidra til.
Ressursbruken både fra forfatteren og mange i forlaget har vært formidabel i lange perioder over flere år. Det sier noe om enkeltmenneskers engasjement, men også noe om hvor alvorlig vi tar samfunnsoppdraget vårt. Det setter jeg stor pris på.
For Gyldendal er det essensen i vårt oppdrag å løfte frem slike stemmer som Michelet, som utfordrer den dominerende historieskrivingen og etablerte sannheter. For oss er det et helt sentralt prinsipp at ulike tolkninger av historien og samtiden må, og skal, stå selvstendig mot hverandre i offentligheten.
Det er et lite stykke litteraturhistorie at sakprosabøker om et smalt og uutforsket historisk felt har skapt en så intens offentlig interesse. Vi stiller oss bak Michelet og er stolte av at hun har valgt å utgi bøkene sine hos oss.
Så, kjære medarbeider, dersom du er interessert i historie og samfunnsdebatt – skaff deg alle bokbidragene i denne debatten.
God helg,
Arne