For en måneds tid siden skrev jeg at bærekraft blir et viktig element i Gyldendals strategiske arbeid i tiden fremover. Derfor er det viktig at vi virkelig tar innover oss hva FNs 17 bærekraftmål mot 2030 går ut på, og hvordan vi, både individuelt og i fellesskap, kan bidra for å nå disse. Du skal derfor ikke bli overrasket om henvisninger til bærekraft og eventuelt presentasjon av enkelte mål dukker opp som tema i denne bloggen. I dag har jeg av svært aktuelle grunner behov for å bruke dagens tekst til å reflektere rundt bærekraftmål nr. 10: Mindre ulikhet.
I en del sammenhenger har vi alle en tendens til å likestille eller forveksle fattigdom og ulikhet. Selv om det er en sammenheng mellom disse to begrepene betegner de ulike samfunnsmessige prosesser og tilstander. I et globalt perspektiv er fattigdom en absolutt størrelse, dvs. en materiell grense for levekår, mens ulikhet er en beskrivelse for relative forskjeller. Ut fra FNs målestokk gir det for eksempel god mening å hevde at Norge ikke har fattigdom selv om man med rette kan hevde at forskjellene har økt også i vårt land de siste 20 årene. Ulikhet dreier også om mer en å redusere materielle forskjeller, nemlig å øke folks mulighet til å realisere sine drømmer, få tilfredsstilt sine behov og brukt sine ressurser selv om de har forskjellige forutsetninger. I tillegg til å sikre myndiggjøring og fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status, bidrar en reduksjon av ulikhet til langsiktig økonomisk utvikling og politisk stabilitet. Voksende ulikhet vil på sikt bidra til det motsatte. Den nåværende situasjonen i verdens eldste demokrati, altså USA, er for meg et aktuelt og skremmende eksempel på konsekvensene av nettopp langvarig og systemisk ulikhet.
Så hva er vår rolle i å bekjempe ulikhet?
Primært må vi fortsette å utgi tekster i alle sjangre som på ulikt vis belyser ulike fasetter av ulikhetens ansikt, og viktigst er det at vi bidrar til at kommende generasjoner får et mer selvrefleksivt forhold til grunnleggende ulikheter i det samfunnet de er en del av.
For det andre må vi, slik jeg før har skrevet, feie for egen dør og sørge for et enda større mangfold av forfatterstemmer og medarbeidere i Gyldendalhuset. Vårt forpliktende og langsiktig samarbeid med Røde kors håper jeg også både vil være bevissthetsutvidende og føre til handling i alle deler av vår organisasjon.
Dessuten håper jeg vi i Gyldendal i økende grad vil bidra til tverrfaglige samarbeidsprosjekter. Et eksempel er neste ukes Oslo Edtech Hackathon som går av stabelen i digital koronavennlig utgave den 12-13 november. Der blir deltakerne utfordret til å ta utgangspunkt i en utsatt gruppe og utforme et konsept som gjør at hverdagen deres blir enklere og terskelen for å delta i samfunnet lavere, enten det er på skolen, under studiene eller i arbeidslivet. Fellesnevneren er at løsningene bruker teknologi og ivaretar et fokus på læring, utvikling og inkludering. I år kobles dette arrangementet til Digieduhack 2020, med mer enn 60 verdensomspennende arrangementer som foregår samtidig.
«Å komme sammen er begynnelsen, å holde sammen er framgang, å arbeide sammen er suksess,» sa Henry Ford. Mitt ønske er at vårt bevisste arbeid for å bekjempe ulikhet vil både styrke vårt samfunnsoppdrag, men også styrke vårt samhold.
God helg,
Arne