Mangfold som en del av DNA-et

Oxlo – Oslo extra large er et kommunalt tiltak som arbeider for integrering og mangfold i hovedstaden. Onsdag denne uka arrangerte de frokostseminar og ville ha noen til å snakke om «forlag som kunnskap- og kulturbærere». Hva var mer naturlig enn å spørre Gyldendal?

Nå er det nok uansett slik at Gyldendal har det sterkeste merkenavnet i forlagsbransjen – vi er såkalt «top of mind» hvis du spør folk om de vet navnet på et forlag. Men Oxlo-arrangørene tenkte også på oss fordi de kjente til to bøker vi har gitt ut med flerkulturell tematikk – Iffit Quereshis Oslofolk og Josef Yohannes sin tegneserie The Urban Legend.

At forlag tenker bevisst på integrering og mangfold bør ikke overraske noen – vi har det så å si i DNA-et vårt. I årsrapporten til Gyldendalkonsernet er det for eksempel formulert slik: «I lys av selskapets formål og forretningsområde framstår det som svært naturlig og sentralt å arbeide aktivt for å fremme ytringsfrihet og mangfold av meninger, kulturer og politiske oppfatninger».

Men det er festtalene. Hvordan står det så til i praksis, lever vi disse verdiene i vår daglige forleggergjerning? Det bør man jo ta noen stikkprøver på før man skal ut og holde foredrag for offentligheten. Lage seg et lite «mangfoldsregnskap» så å si.

Og selv om vi helt sikkert både kunne og burde vært bedre, er det ikke vanskelig å få øye på mangfoldet på utgivelseslistene våre. Det mest opplagte er kanskje oversatt skjønnlitteratur, der Gyldendal har en lang og stolt tradisjon for å løfte fram stemmer fra alle verdenshjørner, med redaktører som Sigurd Hoel, Gordon Hølmebakk, Janneken Øverland og nå Cathrine Bakke Bolin.

Men Barne- og Ungdomsredaksjonen er også svært bevisst på denne problematikken. Josef Yohannes er allerede nevnt, i tillegg fortalte intranettet nylig om Skamløs-jentene, som har fått Fritt ords pris for modig debattkultur og skal gi ut bok hos oss til høsten. Sakprosaredaksjonen har bøker med lignende tematikk under planlegging, og norsk skjønnlitteratur har hele tre debutanter på gang i år og neste år med flerkulturell bakgrunn.

Når jeg skriver dette, ser jeg at det låter som om vi tenker mangfold som en form for kvotering eller blåkors. Men det er jo heldigvis en naturlig del av forretningsdriften vår: vi har en lesende målgruppe som er opptatt av de samme temaene. Norsksredaksjonen leter ikke lenger etter den store innvandrerromanen, det er blitt en del av mainstream. Oslo Extra Large har utfordret oss til å signere på et «business charter» med noen slagord som sier dette ganske godt: «Mangfold er en ressurs, åpenhet skaper muligheter, diskriminering er dårlig økonomi».

At vi faktisk lever dette blir enda tydeligere hvis vi flytter fokuset over på undervisningsfeltet. Det at vi får flere og flere her i landet med annet språk og kultur, er jo virkelig en stor mulighet for oss, særlig slik vi er posisjonert med digitale løsninger. Digitaliseringen gir mulighet til enkelt å tilpasse innholdet vårt til ulik språk- og kulturbakgrunn.

40 % av de som begynner i første klasse i Oslo i dag har fremmedspråklig bakgrunn, og vår ambisjon er å være best på å legge til rette for hvert enkelt individs unike behov. Salaby kan med få tastetrykk oversettes til andre språk. Store deler av innholdet er allerede ferdig oversatt og spilt inn med tale på en rekke språk, fra polsk via somalisk til tigrinja (Etiopia).

Vi ser i tillegg store muligheter i adaptiv læring. Det utnytter vi for eksempel i nysatsingen Min norsk, som sikter på opplæring av voksne innvandrere ved personlig tilrettelagte læringsløp. Folk har ulike bakgrunner og ulike måter å lære på. Noen leser ikke godt men hører, noen skriver ikke, men snakker. Med våre løsninger blir ikke progresjonen på innlæringen begrenset av slike ting.

På undervisningsfeltet har vi derfor ganske enkelt en ambisjon om å være best på integrering. Med Oslo som laboratorium utvikler vi læremidler for bedre læring for alle i samfunnet. Hvis vi ikke treffer Oslo, treffer vi ikke markedet.

Derfor er det heldigvis ikke noe problem for Gyldendal å slutte seg til slagordet til Oxlo Business Charter: «Diskriminering er dårlig økonomi».

God helg, alle sammen!

Arne