Mandag denne uken presenterte kulturministeren og Nasjonalbiblioteket en krisepakke til brukere av bibliotek over hele landet. Pakken, på 20 mill. kroner skal sørge for et best mulig digitalt tilbud mens bibliotekene er koronastengt. Bibliotekene vil få støtte til innkjøp av flere e-bøker, til formidling og arrangementer på digitale plattformer.
I tillegg vil alle skoler, elever og studenter få tilgang til hele Nasjonalbibliotekets digitale samling av pliktavlevert materiale fram til sommeren. Og det er så å si absolutt alt som er publisert! Etter lov om avleveringsplikt heter det at «alle dokumenter som er gjort allment tilgjengelig i Norge pliktavleveres til Nasjonalbiblioteket, uavhengig av hvilket medium de blir gitt ut på». Inntil nå har dette materiale bare vært åpent for forskere, men nå får studenter og elever tilgang til alle pliktavleverte bøker når de skriver oppgaver og eksamener. Gjennom Kopinor, vil bokbransjen motta kr. 1 mill. i måneden frem til utgangen av juni for dette tiltaket.
Vi skal selvfølgelig være svært takknemlige for slike omfattende løsninger som er et resultat av et imponerende politisk koordineringsarbeid fra våre bransjeorganisasjoner. Men det blir stadig tydeligere at bokbransjen vil få ytterligere behov for stimulering og hjelp fra det offentlige i denne vanskelige tiden.
Mange er fristet til å tro at hele Norge ligger nå på ryggen og leser bøker, og at bokbransjen feirer gode dager. Det finnes lyspunkter i bokhandelen, men denne holdningen må justeres, for det er mange utfordringer.
Selv om netthandelen og digitale bøker nå går bra, så kompenserer ikke det for tapt omsetning i fysisk butikk. Med nedgang i fysisk boksalg er en viktig del av vår verdikjede i ferd med å stoppe opp. Dessuten føler vi et stort ansvar for alle som står bak oss i verdikjeden: forfattere og andre premissgivende leverandører.
Derfor ønsker vi at Kulturdepartementet øker rammene for innkjøpsordningene på allmenfeltet slik at flere titler kan kjøpes inn eller støttes.
På kunnskapsfeltet har vi gått foran med et godt eksempel og åpnet våre digitale læremidler for å hjelpe lærere og elever med hjemmeskolesituasjonen de befinner seg i. Det er selvfølgelig hyggelig å kunne bidra positivt i en krise, men Kunnskapsdepartementet, Udir og kommune-Norge er nødt til å ta innover seg hvilke kostnader vi påtar oss ved å gjøre nettopp dette. Jeg synes ikke det er urimelig å foreslå en ad hoc-basert tiltakspakke for undervisningsforlagene.
De akademiske forlagene bidrar også kraftig ved å foreta en omfattende digitalisering av pensum, og vi ønsker en bedre dialog med myndighetene om premissene rundt dette arbeidet.
Den norske Forleggerforeningen har brukt de siste dagene på å beskrive bransjesituasjonen i all sin kompleksitet, og sendte ut dette brevet til Kulturdepartementet i går. Og midt i denne mildt sagt spennende perioden er Heidi Arnesen Austlid ansatt som ny administrerende direktør. Hun kommer fra jobben som administrerende direktør i IKT-Norge og har lang og bred erfaring fra teknologisektoren, kunnskapssektoren og bransjeorganisasjon. Jeg, og mange i GU, har allerede hatt gleden av å samarbeide med henne i flere år. Jeg kjenner henne som uredd, samarbeidsvillig, og en som evner å få i stand gode kompromisser. Selv om hun ikke begynner før sommeren er overstått, er jeg overbevist om at hun vil bidra til at bokbransjen blir enda bedre rustet for utfordringene som venter.
Det er håpløst, og vi gir oss ikke, skrev Jan Erik Vold i Nyttårsdiktet fra 1969. Jeg stiller meg bak pågangsmotet og kraften i denne strofen, og satser på at myndighetene svarer med strakstiltak etter innspill fra vår bransjeforening.
God hjemmehelg,
Arne