Line, jeg vet at denne samtalen må gå kjapt, for du er småbarnsmor. Jeg skulle gjerne hatt bare småbarnsmødre ansatt jeg, for de er godt strukturert og sløser ikke med tid. Som ordtaket sier: Hvis du vil ha noe gjort, må du gå til noen som har det travelt.
Så la oss komme i gang. Jeg vet at du holder på med noe som ikke bare er spennende men også viktig, fordi det er litt nybrotts, men jeg tro selv ikke folk i GU har helt oversikt over hva det er, for ikke å snakke om resten av huset.
Så vidt jeg husker hadde du jobbet fem-seks år med norsk i grunnskolen da du sist sommer for åtte måneder siden fortalte meg at du hadde blitt utfordret til å begynne med noe annet, fordi GU luktet nye læreplaner og vi måtte tenke nytt. Jeg vet at det har noe å gjøre med utadrettet virksomhet og å sørge for at konseptene sitter som de skal. Men hva f… er det egentlig, dette nye?
Du, jeg ble bedt om å utforske muligheten for adaptive produkter i språkfagene, og så å utarbeide et forretningscase for dette. Utrolig spennende. Og så skulle vi starte et agilt prosjekt og jobbe med å utarbeide adaptive produkter.
Que? Agilt?
Ta det rolig. Agil er et bussword for tiden, men det er egentlig ikke så mystisk. Agil betyr fleksibel. Et fleksibelt prosjekt i GU betyr at vi setter sammen et tverrfaglig team med folk fra ulike avdelinger og fagområder som skal utføre en oppgave som langt på vei er ukjent. Deltakerne skal lene seg inn og være i en kaotisk utforskende periode i første omgang.
Lene seg inn, jeg vet ikke om jeg blir så mye roligere av det?
Jo da, dette er viktig. Det handler om å kjenne brukerne godt nok til å lage de riktige produktene. Så vi er ute og snakker med de som underviser og finner ut om arbeidshverdagen deres og hvordan vi kan hjelpe dem. Så kommer vi hjem og danner hypoteser og lager brukerhistorier og går ut igjen og tester dem på nytt. Slik nærmer vi oss noe som kan bli ikke bare et godt produkt, men et produkt som brukerne kan elske.
Ja, det lyder jo som musikk. Og produktene du jobber med er blant de store læreverkene i reformen som vi har ambisjoner for, så da blir jeg trygg og glad. Og det er altså du som er den agile prosjektlederen. Hvor har du lært det?
Jeg vet ikke om det kan læres på forhånd, man lærer mens man er i det. En prosjektleder må først og fremst ha tillit til de som er med. Du trenger ikke sitte på kompetansen selv, du må sette sammen teamet og stole på dem. Vi har så utrolig dyktige folk, flere av folka var med på Multi Smart Øving og jeg har andre som har erfaring fra lignende prosjekter, og selv har jeg vært lenge nok i Gyldendal til å kunne sette sammen laget på en god måte. Det er ekstremt moro.
Ja vel? Og nøyaktig hva er det som er så moro? Hvorfor ville du slippe alt fordi du hadde fått en fantastisk utfordring?
Jeg har veldig stor tro på produktene, at de kan komme ut i markedet med stor kraft og gjøre noe stort for Gyldendal. Jeg for min del får utvikle meg og lære nye ting hver dag, både av kollegaene mine i prosjektet, og av samtalene med lærere og elever. Og først og fremst er menneskene jeg jobber med fantastiske.
Sånn sett er vi alle heldige her i Gyldendal. Hva har du så lært? Hva kan du nå som du ikke kunne i mai 2016?
Å lage en kalkyle.
? Er det morsomt og, nå?
Ja. Jeg er litteraturviter i bånn, jeg har hatt lite med den økonomiske siden av forlaget å gjøre. Jeg er god på tekst og ukjent med tall. Ble bedt om å lage en skikkelig omfattende kalkyle, og fant ut at jeg plutselig virkelig forsto sammenhengen mellom investeringer og potensiell inntjening.
Standard spørsmål fra meg: Hva er din mest unyttige kompetanse?
Er det noe som er unyttig, da? Jeg er god til å seile. Og så strikker jeg, det er skikkelig unyttig. Nei forresten, det fins altfor mye rosa barneklær, jeg strikker i gult og grønt.
Hvis du hadde min jobb, hva ville du prioritert først?
Jeg tror det er mange fordeler ved å få spredd prosjektarbeidsformen på huset. Når man trekker folk ut av vanlige relasjoner og setter dem til å gjøre noe som er litt på siden, vil de først kunne gjøre en god jobb der, og så en enda bedre jobb når de kommer tilbake i linja. Gevinsten for kollektivet vil være at vi leverer enda mer treffsikre og innovative produkter, og at de ansatte vil utvikle seg.
Vakkert. Og hva har du på nattbordet?
Akkurat nå: Enkle, atonale stykker for barn. Jeg leser hele tiden, og veldig mye forskjellig.
Og hva leser du for barnet?
Datteren på 2 ½ er veldig opptatt av Carson Ellis-boka med ulike bilder av hjem, samt Animalium, som er bilder av dyr. Og hun er sykt opptatt av Egner.
Hva holder du på med om ti år? Eller i 2025, når Gyldendal fyller 100 år.
Jeg tror det kloke svaret er at det kan jeg ikke vite. Og det er jeg helt komfortabel med, forlaget vil se helt annerledes ut, vi har helt nye stillinger og gjør helt nye ting og leverer annerledes produkter.
Det tror jeg også, og jeg tror det er viktig at vi tror det.
At vi lener oss inn mot det…
OK. Jeg vet ikke helt hva det betyr, men det høres veldig riktig ut når du sier det. Og det er viktig å ha folk med din bakgrunn, som med begeistring lener seg inn mot det uvisse, for da kan vi få omsatt moteordet agilt til praksis og noe mer enn mote. Det handler vel til syvende og sist om at vi blir mer og mer opptatt av hva vi skaper som kollektiv, og at vi har rause definisjoner av kollektivet.
Takk for praten, Line.
Og riktig god fredag til alle.