Ikke alle jubileer er lystbetonte. I år er det tjue år siden drapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen. Det er trist å minnes, viktig å huske, og enda viktigere å trekke lærdom fra denne grusomme voldshendelsen mot et barn.
For selv om den offisielle historien til nå har vært at drapet på Benjamin Hermansen var helt tilfeldig, viser Anne Bitsch med sin bok Brorskapet at drapet var en politisk og ideologisk handling. Og at strukturer i det offentlige Norge la til rette for både gjerningen og vår snevre, kollektive forståelse av den.
Tjue år etter drapet på Benjamin har vi fortsatt ikke tatt et oppgjør med holdningene som førte til handlingene på Holmlia. Men heldigvis fungerer bøker som Brorskapet som et progressivt brilleglass: vi evner å se nærmere på detaljene, samtidig som vi ser helheten – og dermed nye sammenhenger og underliggende strukturer og mønstre.
Forfatteren har jobbet med denne boken i ti år og har blant annet gjennomgått tusenvis av saksdokumenter fra straffesaken, og det merkes. Men enda viktigere er researcharbeidet hun har foretatt seg ved å gå tettere inn på livene til både Benjamin og de tre ungdommene som var skyld i hans død den januarnatten i 2001.
Boken belyser en lang og sammenhengende systemsvikt fra politiet, rettsapparatet, omsorgsinstitusjoner og enkeltmennesker. Samlet sett utgjorde disse store og små bristene at et ideologisk motivert og planlagt mord ble ansett som en tragisk, men tilfeldig hendelse snarere enn en varslet katastrofe.
Både offentlige institusjoner og de som deltar i den offentlige debatten må ta innover seg det strukturelle som gir grobunn for rasisme, radikalisering og vold. Boken er et godt bidrag til vår kollektive hukommelse, men også brennende tidsaktuell. Den viser hvor viktig det er å hegne om ytringsfriheten og utvide meningskorridoren, samtidig som vi motarbeider hatefulle ytringer og konspirasjonsteorier. Enda viktigere blir det når vi innser at fellene både politiet, strafferetten og mediene gikk i for tjue år siden, er like lette å snuble i i dag:
Et helt politivesen skal nå granskes av myndighetene i USA på grunn av systemisk rasisme, og en hel generasjon annen- og tredjegenerasjons norske innvandrerungdom skriver for tiden om sine opplevelser av hverdagsrasisme i SiD i Aftenposten.
Jeg er stolt av Gyldendal og redaksjonene som bidro til at denne viktige boken ble til. Sakprosa som dette er et bidrag til en mer konstruktiv, mindre naiv debatt om rasisme og ekstremisme og hvilke strukturer som bidrar til å opprettholde disse.
God helg,
Arne