Jeg pleier å være ambisiøs når det gjelder sommerplanleggingen: Jeg har lange lister over alle turene jeg skal ta, alle vennene jeg skal se, og ikke minst, alle bøkene jeg skal lese.
Heldigvis resulterer ikke dette i frustrasjon over alt jeg ikke får gjort innen ferieukene er omme. Disse listene brukes heller som en mental à la carte-meny: jeg velger og vraker ut ifra gjeldende omstendigheter, vær og humør. Jeg blir derfor alltid glad for det jeg har rukket over – og opplevelsene jeg sitter igjen med.
Men jeg begynner som sagt med å legge lista høyt, og vil gjerne lese disse bøkene i sommer:
Jan Erik Volds biografi om Gunvor Hofmo heter Venn, jeg har våket. Boken er utgitt i anledning hundreårsdagen til et av Norges aller største diktere, og handler om et forfatterskap og en livsskjebne.
Olga Tokarczuks roman Daghus, natthus har fått super kritikk, og jeg gleder meg til å fordype meg i fortellingene om menneskene som bor i småbyen Nowa Ruda.
Min begeistring for tursøstrene Hege og Stine Schultz Heireng har ikke blitt mindre etter at jeg har lest Norges beste turklassikere. Boken har bidratt til at min turliste har økt i omfang – og denne sommeren skal den føre meg utenfor Jotunheimen for første gang på lenge. Gi den i gave og bruk den selv!
Nerden i meg må også fôres i sommer, og jeg har tenkt å fordype meg i alle bøkene som bidrar til å høyne debatten om jødenes skjebne i Norge under krigen. Her snakker vi om Hva visste hjemmefronten, motboka, motboka til motboka, og Marte Michelets Tilsvar. Å stå i en slik frisk og viktig debatt er et privilegium for en forlegger. Felles for alle forfatterne er deres umettelige behov for å forstå og å formidle – slik at vi kollektivt blir både klokere og mer reflektert.
Sommeren vil også preges av et par nylanseringer, og jeg stiller meg først i køen for å lese disse to: Pappa var nesten på Woodstock av Ane Barmen og Cecilie Engers Det hvite kartet. Begge kommer i løpet av juli.
Førstnevnte er en roman av debutanten som vant Brageprisen i 2019, og som nå oppfyller ønsket til Anne Cathrine Straume i NRK som ba om «Flere bøker, takk!». Sistnevnte er vår alles favoritt når det gjelder å levendegjøre historiske personer i romanform. Årets bok er fra slutten av 1880-tallet der Bertha Torgersen og Hanna Brummenæs, ikledd herrehatt og frakk, brøytet seg inn i mannsdominerte stillinger på Karmøy og holdt kjærligheten skjult for omverdenen. Det høres ut som en norsk versjon av engelske Anne Lister!
Jeg vil også anbefale alle småbarnsforeldre og -besteforeldre å fordype seg i det fantastiske utvalget av illustrerte bøker fra GBU-redaksjonen. Toåringen Hedwig sørger for at Bestefar er velbevandret i utgivelseslistene som, i sitt omfang og variasjon, gjør meg optimistisk på de unge lesernes vegne.
Til slutt vil jeg virkelig anbefale Vinduets jubileumsnummer. Dette dypdykket i vår tids litteraturdebatt og -historie er rett og slett et skattkammer for alle bokelskere. I tillegg er det en vakker, svært vakker publikasjon.
God lesesommer!
Arne