Kjære alle
Denne gangen kommer det en «miniforelesning» som for mange kan oppfattes som noe kjedelig. Nå er dere forberedt – og relevant kunnskap mener jeg at det er.
Som vi alle vet, settes det i disse dager sluttstrek for årsoppgjøret 2015. Gjennom året følger vi med argusøyne utviklingen av omsetning, variable kostnader og faste kostnader. En linje i regnskapene våre som derimot får relativt lite oppmerksomhet, er «andre inntekter». Dette skyldes at vi i mindre grad selv kan påvirke disse inntektene, i hvert fall på kort sikt. Men de er viktige fordi vi ikke har noen direkte kostnader knyttet til disse inntektene. Uten «andre inntekter» ville derfor resultatet og lønnsomheten vår vært betydelig svakere.
«Andre inntekter» består i hovedsak av to hovedkategorier; lisensinntekter og det vi på dagligspråket kaller for «kopipenger». Mer presist er kopipenger det vi får som vederlag for at vi innenfor lovverkets regler tillater at det blir kopiert fra våre utgivelser. Og lovlig kopiering skjer i hovedsak gjennom Kopinor. Kopinor er rettighetsorganisasjonen for sekundærbruk av åndsverk i form av trykte utgivelser. Tilsvarende organisasjoner ivaretar rettigheter for musikk (TONO) og «levende lyd og bilder» (Norwaco).
Felles for rettighetsorganisasjonene er at de har sitt fundament i en paragraf i åndsverkloven betegnet som avtalelisensen. Denne gir hjemmel til kollektivt å innkreve vederlag fra brukere på vegne av sine opphavsrettsgrupper, og dette forenkler rettighetsklareringen dramatisk. Forleggerforeningen har ett medlem i Kopinor-styret, og de siste seks årene er det jeg som har hatt gleden av å inneha nestledervervet.
Kopinor forvalter årlig ca. 280 mill. kroner. Av disse formidles ca. 210 mill. kroner videre til norske opphaver- og utgiverorganisasjoner. På opphavssiden blir pengene kollektivt forvaltet og benyttet til utdeling av arbeidsstipender for forfattere. På utgiversiden blir midlene videreformidlet via bransjeforeningene til den enkelte utgiver.
Den vesentligste andelen av Kopinors årlige inntekter kommer fra kopibruken i undervisnings- og universitetsområdet. Og i all hovedsak er det som her kopieres faglitteratur. Derav følger at forlag med bred portefølje innenfor undervisning (bokgruppe 1.1 og 1.2) og høyere utdanning (bokgruppe 2.1 og 2.2) får den største andelen av kopiinntektene. Avgjørende for den eksakte fordelingen av forlagspotten er forlagenes markedsandel i de ulike bokgruppene. Den største mottakeren på opphaversiden er NFF (Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening), men også Grafill og Den norske Forfatterforening får en vesentlig andel av sine inntekter gjennom Kopinor.
Kopinors økonomiske og avtalemessige fundament ble etablert og utviklet i en tid da den teknologiske utviklingen fortsatt var dominert av stadig større og raskere kopimaskiner. Vår tids digitale delingskultur utfordrer dette på minst tre områder:
– Den digitale utviklingen åpner for nye muligheter for både tilgjengeliggjøring og distribusjon av åndsverk.
– Kopiering blir i økende grad erstattet av innskanning av materiale som distribueres digitalt. Dette gjør det vanskeligere både å identifisere kilde og omfanget av kopieringen
– Kopiering fra opphavsrettslig beskyttet materiale erstattes av andre kilder på nettet som ikke er rettighetsbelagt.
For å sikre at rettighetshavere fortsatt får sine rettmessige inntektsstrømmer også i vår digitale tid, har Kopinor vært aktive i to store prosjekter i det siste tiåret. Det ene er Bokhylla.no og det andre er BOLK.no
Bokhylla.no er en nettjeneste eid av Nasjonalbiblioteket som gir brukere med norske IP-adresser digital tilgang til alle bøker utgitt i Norge til og med år 2000. Det er Kopinor som har representert opphaver- og utgiverorganisasjonene i forhandlingene med Nasjonalbiblioteket. I 2017, når hele kulturarven er lagt inn i tjenesten, vil dette gi 15 mill. kroner årlig til norske rettighetshavere.
BOLK.no er en ny, nettbasert tjeneste som leverer digitale kompendier. Det innebærer at kursansvarlige på universiteter og høyskoler kan sette sammen og bestille digitale kompendier til hvert enkelt emne, og at studentene får materialet i form av filer uten kopisperre. BOLK har vært et krevende prosjekt for Kopinor. Men den tekniske løsningen er nå på plass, og det er gitt utvidede rettighetsfullmakter til både forfatter- og forlagssiden.
For Kopinor står 2016 i forhandlingenes tegn. Nye rammeavtaler skal framforhandles både for kommune-, universitets- og høyskolesektoren. For BOLK skal det inngås avtaler med enkeltuniversiteter og høyskoler. Bokhylla.no går inn i sitt siste år før en ny avtale eventuelt skal på plass i løpet av 2017.
Kopinors forvaltning av sekundærrettigheter er på alle måter et vesentlig bidrag til samfunnskontrakten og vårt kollektive avtalesystem. En bevaring og videreutvikling av denne delen av fundamentet vårt fordrer at vi både på forlags- og bransjenivå har klart for oss hvilken betydning denne litt perifere delen av bransjen vår har, men også hvilke utfordringer den stiller oss overfor.
Derfor denne litt tørre oppstart til helgen.
Riktig gode vinterdager, yr melder at det skal bli litt mildere og litt mer snø. Det lover godt.