Kjære kollegaer.
Noen ganger står vi bak en utgivelse som berører oss på en uvant måte. Joachim Førsands bok om Christine Koht er en slik utgivelse. Det skjer rett og slett noe magisk i møte med denne teksten, og jeg som leser blir sittende igjen med en følelse av forbløffelse.
Jeg forventet en bok der mediapersonligheten skulle fortelle som sine erfaringer som kreftpasient. Jeg forventet en bok som gjenspeilet den Christine Koht vi alle kjenner: fargerik, morsom, og litt over the top. Jeg forventet et godt stykke journalistisk håndverk av en stødig forfatter.
Men jeg forventet ikke å bli berørt langt inni kjernen av et heltemodig prosjekt. For Kohts bok er slett ingen vanlig kjendisbiografi om kreftsykdom, men heller en bok der vi som lesere er vitne til at et helt liv passeres i revy. For som Christine sier «Når livet kanskje skal ta slutt, så omfavner man hele livet, alle sidene ved det.» Og det krever en sårbarhet og åpenhet som de færreste av oss makter å dele med andre.
Jeg er derfor litt redd for at denne boken vil få oppmerksomhet på feil premisser. Dersom du liker å lese Se & Hør på tannlegekontoret har du mye å glede deg til, bevares. Men Christines villighet til å være helt åpen er prisverdig nettopp fordi den inviterer oss til å reflektere over egne liv i all sin herlighet og gru. Den oppfordrer til ærlighet, sårbarhet, og gir rom for dyp innsikt.
Forfatteren Førsand er også i høyeste grad tilstede i teksten, men han sørger for at fortellerstemmen definitivt er Christines egen. Her leser man med ørene.
GL har trykket opp et lite hefte med 50 sider fra Kohts bok, og disse kan hentes i første etasje i dag. Les den og bli en god ambassadør for denne beundringsverdige boka. Den fortjener å bli lest av mange.
God helg,
Arne