I denne siste bloggposten før sommerferien ønsker jeg å løfte blikket utenfor huset, utenfor bransjen og langt utenfor landegrensa. For det som skjer i Istanbul nå til helgen burde være av interesse for alle Gyldendøler.
På søndag den 23. juni går 16 millioner Istanbulere til valgurnene for å stemme på byens borgermester. Igjen. For det opprinnelige valget i mars ble annullert av president Recep Tayyip Erdogan etter at «outsideren», Ekrem Imamoglu, vant en knepen seier over regjeringspartiets kandidat. Erdogan sa en gang at «den som vinner i Istanbul, vinner i Tyrkia». Han var selv borgermester i byen på 90-tallet, og har sittet både som Tyrkias statsminister (2003-2014) og president (2014 -d.d. ).
Valgvinneren, Imamoglu, har på sin side uttalt at «Istanbul-valget vil være avgjørende for Tyrkias fremtid som demokrati,» og det er her vi spisser ørene, dere.
For mens Norge topper presseorganisasjonen Reportere uten grensers ytringsfrihetsliste, er NATO-landet Tyrkia nummer 157 av 180. For Gyldendal er Tyrkia dessuten et land vi føler sterk litterær tilhørighet med: Vi er utgiveren av nobelprisvinneren Orhan Pamuk og forfatterne Asli Erdogan (til høsten kommer hennes debutroman for første gang i norsk oversettelse) og Ahmet Altan. De to sistnevnte ble begge fengslet for sine ytringer etter kuppforsøket i 2016, og Altan sitter fortsatt som fange.
I et land der 90 prosent av mediene styres av regjeringspartiet, AKP, er det vanskelig å drive valgkamp, og Imamoglu baserer seg derfor på sosiale medier og face-to-face møter med velgerne. Fordi dette er en omkamp, må han i tillegg overbevise folket om at det fortsatt er noen vits å stemme til tross for annulleringen tidligere i vår.
For 20 år siden var Istanbul en moderne, sekulær by hvor liberale, vestlige verdier stod høyt og hadde tiltagende vekstvilkår. Etter den tid har det gått i feil retning. Nå står demokratiet i Tyrkia på spill. Alle som er opptatt av ytringsfrihet, stemmerett og menneskerettigheter bør skjenke Istanbul en tanke denne helgen. Det som skjer der er viktig, ikke bare for tyrkerne.
God sankthanshelg,
Arne