Mediene er urettferdige. I forrige uke fikk norske forlag to gull og to bronse i konkurransen om Europas beste læreverk uten å bli omtalt med en setning i riksmediene. Samtidig flommet avissidene over med debatt om diverse romanfigurers eventuelle rot i virkeligheten.
Som vår egen Ulv sier til Bok 365, der han står med sine to diplomer i fanget – gull til Enter 8 og bronse til Salaby: «Hvis dette hadde vært en utdeling for romaner, ville vi vært på forsiden av alle aviser.»
Hvis det er noen trøst, er det flere enn skolebokforfatterne som føler at de kommer i skyggen av de skjønnlitterære. Litt sånn halvt hemmelig, uten de store oppslagene i media foreløpig, arrangerer Faglitterær forfatterforening Norsk Sakprosafestival på Litteraturhuset nå på lørdag, under det lett ironiske mottoet «velkommen til virkeligheten.» Underforstått: det er tross alt deres virkelighet som er den virkelige.
Samtidig, litt lenger ned i gata fra Litteraturhuset, på Kunstnernes Hus, arrangeres enda en festival, for en sjanger som dessverre ligger enda mer i skyggen: Oslo internasjonale poesifestival.
Derfor vil jeg gjerne denne oktoberfredagen slå et slag for lyrikken: hvor lenge er det siden du leste et dikt for deg selv eller din kjære? Det er en praktisk sjanger, den kan nytes til frokost, på trikken eller på sengekanten, og den kan ofte gi like dype innsikter som en roman. Og den kan til og med synges. De tar fullstendig feil de som mener det er problematisk å gi Nobelprisen til Dylan. Lyrikk betyr jo opprinnelig sang til lyre, slik sett peker Nobelprisen bare tilbake til litteraturens opprinnelse.
Få av dagens forfattere bærer denne arven bedre enn vår egen Jan Erik Vold, som både har gjendiktet og snakke-sunget Dylan gjennom en hel mannsalder. På lørdag kan du møte ham i samtale på Oslo Poesifestival. Og uansett skal du få et dikt av ham her og nå, fra samlingen Sirkel, sirkel fra 1979:
Veien fra usagt
Gi
tål, gi
tid
– ikke la ordene
vikle seg
inn i ordene, de andre
ordene, uråd
å vikle
seg ut av
igjen – gi heller tiden den tiden som trengs
til å
få det sagt – kort
eller
lenge. En dag har det usagte
sagt
seg selv.
Og om du syns at alle i forlagsledelsen ser ekstra travle og fraværende ut for tiden, så har du rett i det. Grunnen til dette er selvfølgelig strategi, budsjett og langtidsplaner. En kommentar til dette arbeidet kommer neste uke.
Nyt helgen!
Arne