Hva har vi lært, og ikke lært, av #metoo?

#metoo har bidratt til å endre bevisstheten og normene i samfunnet knyttet til seksuell trakassering og maktmisbruk. Oppgjøret med en systematisk ukultur var helt nødvendig – det har alle historiene som har kommet frem i etterkant bevist, gang på gang.

Denne uken har debatten gått rundt seksuell trakassering og maktmisbruk i bokbransjen, med utgangspunkt i Agnes Ravatns kronikk fra forrige helg, der hun etterlyser et vern for forfattere. Det er opprørende lesning, og det ville vært naivt å tro at enkelte bransjer er skjermet fra dette problemet, selvsagt skjer det også i vår bransje.

Jeg er opptatt av at vi som forlag også har ansvar for å bidra til en trygg kultur og til å følge opp våre forfattere og andre som vi ikke har et direkte ansettelsesforhold til. Dersom noen blir utsatt for trakassering eller uønsket seksuell oppmerksomhet vil vi at de varsler om det – slik at vi kan sørge for riktig oppfølging i de riktige instansene. At dette gjelder for alle gyldendøler er en selvfølge. Det skal alltid være greit å si fra dersom man blir utsatt for seksuell trakassering, enten det er på arrangementer i vår regi eller i andre bransjesammenhenger. Det er nødvendig at vi i ledelsen blir kjent med de aktuelle sakene, slik at vi kan følge opp de det gjelder, og iverksette tiltak som kan bidra til å forhindre at liknende skjer igjen.

Etter #metoo i 2017 etablerte vi interne retningslinjer mot seksuell trakassering sammen med bransjeorganisasjonene, vi innlemmet temaet som en del av medarbeiderundersøkelsene våre og oppfordret folk til å si i fra dersom de opplevde noe ubehagelig på jobb. Spørsmålet vi nå må stille oss er: Var det nok? Svaret på det tror jeg er, nei. Det var ikke tilstrekkelig. Vi vet ikke nok om hvordan situasjonen faktisk er nå, spesielt ikke blant de vi ikke har et direkte ansettelsesforhold til. Forleggerforeningen og forfatterforeningene har i dag blitt enige om å gjennomføre kartleggingsundersøkelser, og resultatene og forslag til tiltak derfra vil vi selvsagt følge opp. I Gyldendal har vi også tatt kontakt med vår egen forfatterklubb for å diskutere hvordan vi kan arbeide sammen om eventuelt nye lokale tiltak.

Jeg tror det er riktig å erkjenne at vi ikke har vært flinke nok i det forebyggende arbeidet i årene som har gått siden #metoo ble en global grasrotkampanje mot maktmisbruk og uønsket seksuell oppmerksomhet. I retningslinjene står det: Organisasjonene vil jobbe løpende med forebygging og vil vurdere å utarbeide yrkesetiske retningslinjer tilpasset den enkelte organisasjon og virksomhet.

Her kan vi, og skal vi, gjøre mer. Gyldendal skal være en trygg og god arbeidsplass. For absolutt alle.

God helg,

Arne