Sist uke lanserte jeg et konsept her på bloggen som jeg kalte «Kryss fingrene for…». Her kommer enda et konsept: «Hva f… jobber du med?» En idé om å presentere medarbeidere som alle skjønner gjør en sentral jobb her på huset, uten at vi vet helt nøyaktig hva de holder på med. Litt i sjangeren «hva bruker vi egentlig leveren til?»
Som prøvekanin velger jeg meg Anne Heidenreich, som sitter noen plasser bortenfor meg her i tredje etasje, og som jeg derfor hilser muntert på hver dag. Jeg vet jo at hun er rettighetsredaktør. Men hva driver hun med, egentlig?
Anne, vi vet at du jobber med rettigheter og at du antakelig kan mer om opphavsrett enn selv de som jobber med jus i forlagene. Men, når du kommer på jobb, hva setter du deg ned med da, er det organiserte prosjekter knyttet til utgivelser og forfatterskap som ligger og venter i en kø, eller er det mer at folk ramler innom?
Du, det er faktisk ganske kaotisk, det er begrenset hvor mye jeg styrer arbeidsdagen selv. Folk kommer med avtalene sine og lurer på ting, og jeg kan enten gi dem svar på rappen, eller jeg graver meg ned og finner løsninger etter beste evne. Ofte er det behov for tilleggsavtaler. Det morsomme er at jeg får jobbe med fryktelig mye forskjellig, men med jus som fellesnevner da.
Det startet med GU, gjorde det ikke? Med alle de digitale produktene og tjenestene og nye forretningsmodeller som vi ikke hadde verken regler eller systemer for å håndtere? Er det fortsatt mest dem du jobber for?
Nei, dette har virkelig ballet på seg, nå jobber jeg nesten like mye for alle forlagene. Før digitaliseringen trengte jo ikke forlagene spesialkompetanse på dette, svært mye var regulert av kollektive standardavtaler. I dag er alle ting nye, feltet for avtaler og kontrakter er radikalt forandret.
Du er jo ikke jurist i utgangspunktet, hvorfor syns du denne jobben er morsom, og hvilke personlige egenskaper føler du at du får brukt?
Folk tenker kanskje ikke på det, men jeg jobber helt i kjernen av det vi driver med. Uten rettigheter, ikke noe forlag. Det gir også mulighet for å forstå hva vi driver med for å vite hvilke rettigheter vi trenger å sikre. Personlig tror jeg at jeg har utviklet en spesiell evne til å grave meg ned. Man må orke å tenke og lese, og til slutt utvikler man nesten paranoide trekk. Jeg blir sittende og se på en setning i en kontrakt og spørre meg: hvordan kan denne setningen misforstås? Jus er språk, og det syns jeg er kjempegøy. Ting har helt spesifikk betydning, jeg liker å skrive og lese, og jeg tenker best når jeg skriver.
Tenk deg at du hadde min jobb i stedet, hva ville du prioritert da, fra det ståstedet du har nå?
Måtte gud forby… Men siden du spør: De fleste syns nok det er litt slitsomt og ubehagelig å passe på rettighetene. Derfor er det en utfordring å få folk til å skjønne verdien av å ha alt på stell. Litt som å lære seg å pusse tenner hver dag. Vi lever i en verden der det stort sett går bra, men når det skjærer seg, så skjærer det seg så ettertrykkelig, og da går det på både penger og anseelse løs.
Hva har du på nattbordet?
Hehe, tro det eller ei, men jeg leser i øyeblikket alt om og av William Blake, han er kjempefascinerende. Hvordan kom jeg på det? Fordi sønnen min leverte en bachelor om Blake, og jeg ble fascinert. Blake var opptatt av kreativitet og ånd, fravær av dette kan være betydelig i vår tid. Han var billedkunstner og forfatter og opphavsmann og trykker, og gæern på et vis, men et utrolig spennende univers – som jeg også graver meg ned i.
Og hva er din mest unyttige kompetanse?
Å, da vet jeg hva du tenker på, at jeg egentlig er utdannet ballettpedagog? Det skulle man tro var temmelig unyttig i denne jobben. Men jeg tror man kan dra nytte av alt man har gjort her i livet. Når jeg hjelper noen å sette sammen en formålstjenlig kontrakt, er det ikke helt ulikt ballettpedagogen som spør seg: hvorfor får ikke danseren opp det beinet? Forresten studerte jeg faktisk jus mens jeg søkte på balletthøyskolen.
Tre punkter til slutt fra meg om betydningen av Annes jobb:
1. Vår bransje har vært preget av forutsigbarhet, det blir det mindre av, derfor blir rettighetssikring viktigere og viktigere.
2. Det er i fredstid og med venner, når vi ikke er i konflikt, at vi må lage gode avtaler.
3. Vi er heldige som har Anne, for det er helt avgjørende for vår virksomhet at vi har noen med hennes kompetanse som syns dette er morsomt og intuitivt skjønner betydningen av det.
Ha en god fredag alle sammen!