I dag har jeg lyst å rope hurra for Gyldendals skriveskole. Ikke hørt om den? Les om den i Aftenposten eller på våre egne webbsider. Dette er ikke et tiltak som umiddelbart vil øke omsetningen vår. Så hvorfor syns jeg likevel det er så viktig?
For å svare må jeg nesten bli litt filosofisk og spørre: Hva er et forlag? Det spissformulerte svaret kan være: ikke noe mer enn summen av de forfatterne vi har gitt ut. Det er derfor vi har kalt opp rommene våre etter Ibsen, Hamsun og Skram. Det er derfor vi har et Pamukrom med en plakett over de 58 nobelprisvinnerne vi har gitt ut. Og det er derfor Gyldendal uten sammenligning er det sterkeste forlagsnavnet i Norge.
Med vårt renommé kunne det vært fristende å lene seg tilbake og vente på at forfatterne kommer til oss. Men det vet vi er en dårlig strategi; vi får ikke flere manus i postkassa enn våre konkurrenter.
Det er derfor det er så flott at norskredaksjonen nå går aktivt ut for å rekruttere forfattere. At vi fortsatt har det sterkeste merkenavnet, bekreftes av responsen. Å si at Gyldendals skriveskole blir møtt med entusiasme, er nemlig et understatement. På GNFs Facebookside har saken fått spredning på 30 000, med 140 likerklikk og opp mot 50 delinger. Lenken til skriveskolen på gyldendal.no fikk mer enn 1600 klikk i løpet av den første helgen.
Vi lover et gratis og variert skrivetilbud til inntil 10 studenter/deltagere i løpet av et helt år. Det er klart slike nyheter blir møtt med begeistring og interesse fra både skrivende og lesende, fra forlagsbransjen og media.
– Man kan aldri slutte å jobbe for å få fatt i de gode debutantene, sa Trude Rønnestad til Aftenposten sist fredag.
Men hvilke andre fordeler kan vi hente ut av dette undervisningstilbudet?
For det første får vi brukt både ansatte og forfattere i et felles prosjekt som gagner alle. Forhåpentligvis blir skriveskolen utgangspunktet for flere unge debutanter med lange Gyldendal-forfatterskap fremfor seg.
Dessuten kan skriveskolen bidra til et enda sterkere litterært miljø hos oss. Forfattere som byr på egne skriveerfaringer, som stiller seg åpne til andres tekster og som bidrar til å forløse yngre talenter, vil kjenne et sterkere bånd til forlaget sitt, og til sine skrivende kollegaer.
I fremtidens konkurranse vil denne identitetsfølelsen være avgjørende for vår evne til å beholde etablerte forfattere og å tiltrekke oss de nye, viktige stemmene. Jeg ønsker «skoleledelsen» lykke til, og ser fram til å møte elevene i friminuttene.
God helg til dere alle!
Arne