Tirsdag denne uka var mange av oss samlet i Ibsenhallen for å takke av Geir Mork som konsernsjef. Det var et øyeblikk med historisk sus, hvor John Tørres blant annet snakket om Geirs store betydning som lagleder, bransjestrateg og økonom. I løpet av 25 år har han ledet Gyldendal fra forlag til bokkonsern, med innfusjonering av Universitetsforlaget, oppkjøp og utvikling av ARK og bygging av Gyldendalhuset som viktige milepæler.
I dagens lille innlegg vil jeg stoppe opp ved Geirs innsats som forlegger. Hvis man bare leser Geirs karriere fra avisoverskriftene, er det lett at konsernsjefen skygger for litteraten. Men det var som litterat han ble hentet til forlaget under Nils Kåre Jacobsen den gangen i 1990. Han hadde da skrevet doktoravhandling om Arne Garborg og siktet seg inn på en karriere på universitetet, men ble altså headhuntet til Gyldendal i stedet.
Som forlegger er Geir først og fremst kjent som et intellektuelt kraftsenter. Han har vært tungt involvert i biografiene om Heyerdahl, Thorvald Stoltenberg og Gro Harlem Brundtland, og han har hatt en nøkkelrolle i forfatterskapene til Kjartan Fløgstad, Herbjørg Wassmo, Ari Behn, Karsten Alnæs og Henrik Langeland, for bare å nevne noen.
Og den kanskje viktigste rollen har han spilt som leder av Gyldendals legatstyre, som deler ut Gyldendalprisen og Sultprisen. Her har han lest det meste av det som kommer, og vært med på å bygge kanon for moderne norsk skjønnlitteratur.
Spør man noen som har jobbet nært med Geir om bøkene, svarer nesten alle det samme som Kjartan Fløgstad skrev om ham i Klassekampen på 60-årsdagen: «Den beste lesaren eg har hatt».
Jeg har også hatt Geir som leser i forskjellige sammenhenger, og kan bekrefte tre ting (som vanlig) om det: Han er en ekstremt rask leser, han er svært kunnskapsrik, og han har en uvanlig bredde i lesningen sin.
Geir interesserer seg for alt fra lokalhistorie via tung profesjonslitteratur til skjønnlitteratur, og han har en intens tilstedeværelse i sitt møte med forfatterne. I tillegg har han en evne til å sette ord på og løfte fram kvaliteter i en tekst som forfatteren ikke engang har sett selv. Hvis jeg så (også som vanlig) kan tilføye en fjerde egenskap, så må det være hans evne til å vise sin begeistring og nysgjerrighet for det mennesket som står bak teksten.
Det som slår meg når jeg de siste par årene har blitt enda nærmere kjent med Geir her på Gyldendal, er at han må være den fremste eksponenten jeg vet om for noe som jeg vil kalle anvendt litteraturvitenskap. Geir bruker litteraturen som kilde til å forstå livet på en tydelig måte. I konkrete diskusjoner om for eksempel næringsutvikling, kan han finne på å bryte ut og si: «Hvis disse menneskene bare hadde lest Huset Buddenbrook, så ville de ha skjønt det.» Og slikt sier han ikke med det minste snev av litterær arroganse, men som en måte å bruke litteraturen i praksis på.
Det er med glede og spenning jeg ser fram til å ha Geir med oss som vår nye hovedkonsulent.
Ha en god helg alle sammen!