Gyldendal uten plast?

En av de mange miljøproblemene vi faktisk kan gjøre noe med som enkeltmennesker, er å begrense vårt plastforbruk. Og jeg synes at vi i Gyldendal skal være vårt ansvar bevisst. Det trengs ikke mer enn god gammeldags skjerpings.

For det finnes gode miljøtiltak her på huset: Vi har en kantineleverandør som er ekstremt opptatt av å sørge for at vi spiser energirik kost laget på en miljøvennlig og bærekraftig måte med minimalt energiforbruk.

Dessuten er vi sertifisert som Miljøfyrtårn og plikter å følge opp rutinene med avfallssortering og –håndtering. Øivind Johansen er vår miljøagent i Gyldendalhuset, og jeg vet at han støtter meg når jeg minner om at vi har kildesortering i bakgården. Der har vi: papir, elektrisk avfall, hard plast, myk plast, trevirke, matavfall, glass/metall, returkartonger, brukte batterier og restavfall.

Men jeg er usikker på hvor bevisste vi er vårt forhold til plast i hverdagen. Derfor er boken Livet uten plast en betimelig og kjærkommen utgivelse fra Gyldendal livsstil, mat og drikke-redaksjonen. Vi var jo heldige som fikk hvert vårt eksemplar for et par uker siden, og jeg oppfordrer dere på det sterkeste til å la innholdet prege hverdagsvanene deres.

Noen av rådene i boka er svært enkle å implementere: Vi må slutte å kjøpe vann på flaske, og la være å bruke plastbestikk og engangskopper. Fellesinnsatsen når det gjelder sistnevnte bør kunne måles i antall pappkrus som brukes her på huset. Disse har jo et plastbelegg og havner i restavfallet. Mens papirforbruket har gått ned her på huset de siste årene, har forbruket av engangskrus skutt i været etter at kaffebaren åpnet, og vi forbruker ca. 1000 i uka. Dette må vi gjøre noe med. Våre gyldendalkrus i keramikk ble jo i sin tid bestilt ut fra et miljøhensyn, og jeg ønsker at vi alle bidrar til å ta disse i bruk. Jeg skal be Øivind holde øye med pappkrusomfanget i månedene fremover, og håper at en felles bevisstgjøring gir seg utslag i volum.

Hvert eneste år går det 8 millioner tonn plast ut i havet. Og hvis dette fortsetter, vil det være mer plast enn fisk i havet om 50 år. Nå som ferietiden nærmer seg, oppfordrer jeg alle gyldendøler som skal oppholde seg ved sjøen i sommer til å bruke minst én time på å plukke plast ved vannkanten. Alle monner drar!

Boken Livet uten plast belyser dessuten det grufulle faktum at vi faktisk uforvarende spiser mer og mer plast gjennom en del produkter og matvarer. Mikroplastforekomsten i hygieneprodukter, klær og andre forbruksvarer bør sette en støkk i oss alle og bidra til endring av innkjøpsvaner og hverdagslige rutiner. Og dersom man kjører mindre bil, fører dette også til lavere plastforbruk. Bildekk er nemlig også en kilde til mikroplast langs veiene og i naturen.

Jeg tror ikke på et liv fullstendig blottet for plast, men jeg har stor tro på en økt bevisstgjøring og en felles innsats for å bringe oss ut av plastkrisen vi står midt oppi.

God sankthanshelg,

Arne