Man må bli god og sliten for å komme i bedre form. Men det er forskjell på godsliten og vondsliten. I disse dager viser Gyldendal en enorm glede over fysisk utfoldelse og samarbeid, men la meg dra denne metaforen litt lengre: til måten vi jobber på – og hvordan vi skal komme i bedre form gjennom målrettet slit.
Jeg kan forstå at alt dette pratet om utvikling og endring, om innovasjon og transformasjon bidrar til følelsen av å være sliten. Kan vi ikke bli ferdig med dette slik at vi får jobbet, liksom?
Den enkle sannheten er at vi aldri blir ferdige. Den gamle metoden der vi mobiliserte, endret, og deretter stabiliserte er avleggs. Stabilisering er ikke et mål for vår virksomhet. Derimot skal vi med glede oppsøke endring – og bli i stadig bedre form til å takle det. Da blir man godsliten.
Den dårlige måten å være sliten på er som oftest et resultat av jobbing uten hensikt. Men dersom vi jobber målrettet og bruker energien vår på å bli bedre sammen, prestere sammen, da blir man sliten på en god måte. Vi må bli mindre opptatt av egenprestasjoner og mer opptatt av hva vi får til i fellesskap.
Holmenkollstafetten er et konkret eksempel på dette. Og til helgen stiller Norges sprekeste forlag med to lag i vårens vakreste eventyr. Jeg ønsker harer og skilpadder lykke til, i tillegg til våre søsterlag i ARK!
Og apropos samarbeid – jeg stakk innom gyldendalhuset sist lørdag og ble nesten rørt til tårer. Ikke bare av synet av hundrevis av begeistrede småunger og fremtidige lesere, men av å se Eva, Kristin, Astrid, og ikke minst Mona og Terje, som sammen sørget for nok et strålende arrangement på alles fridag. Snakk om å blø for trøya!
God helg,
Arne