For to uker siden skrøt jeg av Gyldendalhuset her i bloggen og snakket om hvor viktig det er at vi kan arrangere ting i eget hus. Det betyr selvfølgelig ikke at vi aldri skal reise bort. Fremmede omgivelser kan gi både konsentrasjon og nye perspektiver, derfor har lederne i Gyldendal denne uka vært halvannen dag på seminar.
For andre år på rad la vi seminaret til Støtvig hotell, som ligger idyllisk til i sjøkanten på Larkollen. Det tar ikke lange tiden å reise dit, men det byr på omgivelser som løfter deg ut av hverdagen og gir deg en horisont å feste blikket på. Og det var det som var formålet denne gangen, å heve blikket mot omverden og framtiden.
Konkrete forlagsstrategier skal vi ikke lage før til høsten, timene på Støtvig brukte vi til de første forberedelsene. Vi hadde to hovedmålsetninger for samlingen:
- At vi skulle bli klokere på hvordan vår verden ser ut – i dag og i de kommende årene. Hva som er de viktigste endringsdriverne, og hvilke virkninger de kan ha for de ulike forlagene.
- At vi skulle ha gode diskusjoner om hva som er forlagets posisjon, hva som er våre styrker og våre svakheter.
Vi hadde innledninger om «rikets tilstand» fra meg selv og ledergruppen og John Tørres, og eksternt innlegg fra framtidsforsker Ståle Økland. På grunnlag av dette ble det jobbet i grupper og utarbeidet en SWOT-analyse (Styrker, svakheter, muligheter og trusler) for hvert enkelt forlag og for GNF som helhet.
Men seminaret besto selvsagt ikke bare av alvor, jeg fikk i løpet av kvelden nok en gang oppleve dette uhyre sjarmerende trekket ved gyldendalkulturen: Voksne mennesker som elsker å leke sammen. Jeg skal vokte meg vel for å oute konkrete personer, men det ble både bowlet og trukket tau med så stor iver at folk våknet dagen etter med både tauprolaps og bowlingarm.
Dette blogginnlegget er verken tid eller sted til å presentere resultatene av seminaret, men en trepunkts oppsummering fra min side er det alltid plass til:
- Som Ståle Økland sa: Framtiden kommer, men i feil rekkefølge. En litt flåsete setning kanskje, men jeg syns det er et godt uttrykk for å si at vi må være forberedt på overraskelser.
- Det er når utviklingen skjer i sprang at vi virkelig utfordres. Et tidligere eksempel på dette var i 2005 da bokklubbene mistet privilegiene sine og bokhandelen mistet skolebokomsetningen samtidig. Hva blir det neste «sjokket» vi kan vente oss?
- Endringstakten øker. Vi kommer til å se enda større endringer i bransjen i årene framover enn vi har sett de siste ti årene. Det blir altså enda mer utfordrende.
Grunn til å deppe for det? Slett ikke, vi tror at framtiden er full av muligheter. Og uansett er det eneste vi har å stole på oss selv og gyldendalkulturen, som vi aldri må ta for gitt, men bruke og videreutvikle i møtet med stadig nye utfordringer.
Ha en god fredag!
Arne